|
|
|
Fakta om Forsvaret, produsert av Forsvarets mediesenter.
Kontakt oss: fms.kontakt@mil.no
- ABCAtomic, Biological, Chemical (kjernefysisk, biologisk, kjemisk)
- ABMAnti-ballistic missile (rakettvernmissil)
- ACEEuropakommandoen i NATO
- ACLANTAtlanterhavskommandoen i NATO
- ACOAllied Command Operations
- ACTAllied Command Transformation
- AETAgency Establishment Team
- AEWAirborne Early Warning (fly som brukes til tidlig varsling)
- AFCENTAllied Forces Central Europe (Sentralkommandoen i Europa)
- AFNORTHNATOs nordkommando
- AFNORTH-WESTAllied Forces Northwestern Europe
- AFSOUTHAllied Forces Southern Europe (Sørkommandoen i Europa)
- AGSAlliance Ground Surveillance
- AIRNORTH-WESTPSC for Air Forces, Northwestern Europe
- ALCMAir-launched cruise missile (kryssermissil som leveres fra fly)
- AMEC-avtalenArctic Military Environmental Cooperation
- AMFAllied Command Europe Mobile Force (Den raske innsatsstyrken (brannkorpset) i NATO)
- AMRAAMAdvanced Medium Range Air-to-Air Missile (avansert luft-til-luft-missil med middels rekkevidde) - siden 1995 har Norge brukt dette som et bakke-til-luft missil i det norskproduserte luftvernsystemet NASAMS.
- ARBCAtom-/kjernefysiske, radiologiske, biologiske og kjemiske stridsmidler
- ARGUSForsvarets omstillingsprogram
- ARRCAce Rapid Reaction Corps
- ARSAir Control Centre, Recognized air picture production centre and Sensor fusion post
- ASBMAir-to-surface-ballistic-missile
- ASMAir-to-surface-missile
- ASOCAir Support Operation Center
- ASRAAMAdvanced short-range air-to-air missile (avansert luft-til-luft missil med kort rekkevidde)
- ASTAvgangsstimulerende tiltak
- ASWAnti-submarine warfare (anti-ubåt krigføring)
- ATS/NAlliert treningssenter nord
- ATS/SAlliert treningssenter sør
- AUVAutonom undervannsfarkost
- AWACSAirborne Warning and Control System (luftbårent varslings- og kontrollsystem)
- BALTAPBaltic Approaches (i NATOs kommando for Østersjø-områdene)
- BALTBATBaltic Peacekeeping Battalion (Fellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner)
- BALTDEFCOLBaltic Defence College (Fellesbaltisk stabsskole)
- BALTNETBaltic Communication Network (Fellesbaltisk kontroll- og luftovervåkningssystem)
- BALTRATFellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner
- BALTRONBaltic Squadron (Fellesbaltisk mineryddingsskvadron)
- BALTSEABaltic Security Assistance Group
- BFOBefalets Fellesorganisasjon
- BrigBrigade
- BSBefalsskole
- BTUBefalstiltaksutvalget
- C 3Consultation, Command and Control (Konsultasjon, kommando og kontroll)
- CAOCCombined Air Operation Centre
- CCISCommand, Control and Information System (Kommando-, kontroll- og informasjonssystem)
- CDConference on Disarmament (Nedrustningskonferansen)
- CDEConcept Development and Expermimentation
- CFEConventional Forces in Europe (avtale om konvensjonelle styrker i Europa)
- CFSPCommon Foreign and Security Policy
- CHESSChemical Health and Environment Safety System
- CIMICCivilian Military Cooperation (sivilt-militært samarbeid)
- CJTFCombined Joint Task Force (Flernasjonal innsatsstyrke satt sammen fra flere forsvarsgrener - i Nato)
- CMXKrisehåndteringsøvelse i NATO
- CNADConference of National Armaments Directors
- CNOComputer Network Operations
- CNOTGCommander Norwegian Task Group
- COBCollocated Operating Bases (forhåndsklargjorte flystasjoner)
- COECentres of Excellence
- COMAOComposite Air Operations
- COSSForsvarets kystovervåkningssystem
- CPCheck Point, kontrollpost
- CRCold Response (navn på vinterøvelse)
- CRCControl and Reporting Centre
- CSARCombat Search and Rescue (Oppdage, lokalisere, identifisere og hente ut nedskutte flybesetningsmedlemmer og isolert militært personell i nød, innenfor et operasjonsteater, i krise og krig.)
- CSBMConfidence and Security Building Measures (tillits- og sikkerhetsskapende tiltak)
- CSS-bataljonenCombat support service-bataljonen
- CTGCommandor Task Group
- CTUCommanding Task Unit
- CWOCold Weather Operations
- DCIDefence Capability Initiative
- DCJTFDeployable Combined Joint Task Force (Mobil flernasjonal innsatsstyrke satt sammen fra flere forsvarsgrener - i Nato)
- DFSDet frivillige Skyttervesen
- DFSSjøforsvarets dykker- og froskemannskole
- DKDistriktskommando
- DKTDistriktskommando Trøndelag
- DIFDriftsenhet i Forsvaret
- DPCDefence Planning Committee (Forsvarsplanleggingskomiteen i NATO)
- DSBDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (tidligere Direktoratet for sivilt beredskap).
- EAPCEuro-Atlantic Partnership Council (Det euro-atlantiske partnerskapsråd)
- EBAEiendom, bygg og anlegg
- EDUSEtatens direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer til Forsvarsstaben)
- EEAWEuropean Expeditionary Air Wing
- EKElektronisk krigføring
- EODExplosive Ordnance Disposal
- EPAFEuropean Participating Air Forces (flysamarbeid)
- ESDIEuropean Security and Defence Identity Europeisk dikkerhets- og forsvarsidentitet)
- EMKDen europeiske menneskerettighetskonvensjon
- EMDDen europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg
- ENOEtter nærmere ordre
- ERKEksplosivryddekommando
- ESDPEuropean Security- and Defence Policy
- EUDen europeiske union
- EUCLIDEuropean Collaborative Long Term Initiative in Defence (teknologiprogram VEU)
- EURO-CORPSEuropean Corps
- EWEarly warning (tidlig varsling)
- FAAForsvarets arkivadministrasjon (Lillehammer)
- FABCForsvarets ABC-skole
- FAESForsvarets ammunisjon og EOD-skole
- FAKTForsvarets avdeling for kultur og tradisjon
- FAWEUForces Answerable to WEU (Styrker innmeldt til Den vesteuropeiske union)
- FBForsvarsbygg
- FBOTForsvarets boligtjeneste
- FBTForsvarets bygningstjeneste
- FDForsvarsdepartementet
- FDIForsvarsdistrikt
- FDNForsvarets digitale (sambands-)nett
- FDUSForsvarssjefen direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer direkte til forsvarssjefen)
- FFIForsvarets forskningsinstitutt
- FFLForsvarets farmasøytiske laboratorium
- FFRForsvarets forskningspolitiske råd
- FHSForsvarets høyskole
- FIFFelles integrert forvaltningssystem
- FIHForsvarets ingeniørhøgskole
- FISForsvarets informasjonssystem
- FISBASISFelles informasjonssystem for Forsvaret
- FISTForsvarets innsatsstyrke (enten for Hær, Sjø eller Luft)
- FKDFForsvarets konsept- og doktrineforum
- FKKISForsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og informasjonssystemer (på Jørstadmoen, Lillehammer).
- FKLForsvarets kompetansesenter logistikk (på Sessvollmoen).
- FKNForsvarskommando Nord-Norge
- FKSForsvarskommando Sør-Norge
- FKVForsvarets kompetansesenter vognførerutdanning
- FLAForsvarets lønnsadministrasjon (i Harstad)
- FLOForsvarets logistikkorganisasjon
- FLO/IKTForsvarets logistikkorganisasjon, divisjon for informasjons- og kommunikasjonstjenester
- FLSKForsvarets logistikkskole
- FLYSTNFlystasjon
- FMGTForsvarets militærgeografiske tjeneste
- FMKNForsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge
- FMOForsvarets militære organisasjon
- FMPAForsvarets militærpolitiavdeling
- FMSForsvarets mediesenter
- FMUForsvarsmuseet
- FNDe forente nasjoner
- FNIFridtjof Nansens Institutt
- FOForsvarets overkommando (erstattet av Forsvarsstaben)
- FOBIDForsvarets Oversikt over Bestemmelser, Instrukser og Direktiver
- FOCFull Operational Capability
- FOHForsvarets operative hovedkvarter
- FOHKFellesoperativt hovedkvarter (i Stavanger)
- FOKIVForsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet
- FOLForsvarets operative ledelse, en fellesbetegnelse for øverste ledelse av Forsvarets operative virksomhet. Består av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger, samt det underlagte hovedkvarteret Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) i Bodø.
- FOPVFellesoperativt planverk. Sammen med forsvarssjefens strategiske direktiv for operasjoner er FOPV grunnlag for utvikling av et nasjonalt fellesoperativt planverk.
- FOSFelles opptak og seleksjon
- FOUForskning og utvikling
- FPDSForsvarets programvare og digitalnettsenter
- FPFForsvarets Pensjonistforbund
- FPUForsvarspolitisk utvalg
- FRAForsvarets regnskapsadministrasjon (i Bergen)
- FrGForsvarets relokalisering Gardermoen
- FRJDen føderale republikken Jugoslavia
- FRMForsvarets rekrutterings- og mediesenter (ble fra oktober 2002 erstattet av FMS, Forsvarets mediesenter)
- FROGFree rocket over ground (sovjetisk bakke-til-bakkerakett)
- FSForsvarsstudie
- FSAForsvarets sikkerhetsavdeling
- FSANForsvarets sanitet
- FSESForsvarets skole i etterretning og sikkerhet
- FSJForsvarssjefen
- FSJ MFU 03Forsvarssjefens militærfaglige utredning 2003
- FSKForsvarets spesialkommando
- FSSForsvarets skolesenter
- FSTForsvarsstaben
- FSTLForsvarets sivile tjenestemenns landsforbund. Nå heter det Personellforbundet
- FTDForsvarets tele- og datatjeneste, nå er tjenesten organisert i FLO/IKT
- FOSTForsvarets sikkerhetstjeneste
- FUDForsvarets utfasingsdatabase
- FUSPFelles utenriks- og sikkerhetspolitikk
- FYROMFormer Yugoslavian Republic of Macedonia
- GBADOCGround Based Air Defence Operation Center
- GBUGrunnleggende befalsutdanning
- GIGeneralinspektør
- GIHGeneralinspektøren for Hæren
- GIHVGeneralinspektøren for Heimevernet
- GILGeneralinspektøren for Luftforsvaret
- GISGeneralinspektøren for Sjøforsvaret. (Kan også stå for Geografiske informasjonssystemer i forbindelse med Forsvarets militærgeografiske tjeneste)
- GOUGrunnleggende offisersutdanning
- GSVGarnisonen i Sør-Varanger
- HELHoldninger, etikk og ledelse
- HFKHærens forsyningskommando (erstattet av virksomheten i Forsvarets logistikkorganisasjon)
- HFLYSTNHovedflystasjon
- HJKHærens jegerkommando
- HMKGHans Majestet Kongens Garde
- HOPHelhetlig omstillingsplan
- HRSHurtig reaksjonsstyrke
- HSHorisontal samhandel
- HSTYHærens styrker
- HVHeimevernet
- IAEAInternational Atomic Energy Agency (Det internasjonale atomenergibyrå)
- ICAOCInterim Combined Air Operation Centre
- ICBMInter-continental Ballistic Missile (Interkontinental ballistisk missil)
- ICCInternational Criminal Court (internasjonale straffedomstol)
- ICJInternational Court of Justice i Haag
- IFSInstitutt for forsvarsstudier
- IISSInternational Institute for Strategic Studies (Det internasjonale instituttet for strategiske studier)
- IKTInformasjons- og kommunikasjonsteknologi
- IKVIndre Kystvakt
- IMSInternational Military Staff (Den internasjonale militære staben i NATO)
- IRFImmediate Reaction Forces (NATOs styrker for innsetting på kort varsel)
- ISInternational Staff (NATOs sivile sekretariat)
- ISInformasjonssystemer
- ISAFInternational Security Assistance Force (i Afghanistan)
- ISLIntegrert strategisk ledelse (begrepet er nå erstattet med den strategiske ledelsen i Forsvaret)
- ISTARIntelligence, Surveilance, Target Acquisition and Reconnaissance (etterretning, overvåkning, målvalg og oppklaring)
- ITInformasjonsteknologi
- JALLCJoint Analysis and Lessons Learned Centre
- JSFJoint Strike Fighter
- JMCJoint Military Commission, det internasjonale nærværet i Sudan
- JWCJoint Warfare Centre, Natos treningssenter i Stavanger
- K&VKontroll & varsling
- KAKystartilleri
- KAMPUKSKampvåpenets utdannings- og kompetansesenter
- KFBKvinners Frivillige Beredskap
- KFORKosovo Force
- KKISKommando, kontroll og informasjonssystemer
- KMNBKabul Multinational Brigade
- KNEKonferansen om nedrusting i Europa
- KNMKongelige norske marine
- KOLKrigsskoleutdannede offiserers landsforening
- KOPKrigsoppsettingsplaner
- KSKrigsskole
- KVKystvakten
- KYPKystmeldepost (Sjøheimevernet)
- LDKNLandsdelskommando Nord-Norge (Reitan ved Bodø)
- LDKSLandsdelskommando Sør-Norge (i Trondheim)
- LFLandforsvar
- LFKLuftforsvarets forsyningskommando (erstattet av virksomheten i Forsvarets logistikkorganisasjon)
- LKVSLuftforsvarets kontroll- og varslingsskole
- LOGSTRATLogistikkstrategi
- LOGUKSLogistikkvåpenets utdannings- og kompetansesenter
- LOSLuftovervåkning og stridsledelse
- LSTNLuftforsvarsstasjon
- LTFLandsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret
- LUHVLuftheimevernet
- LUKSLuftforsvarets utdannings- og kompetansesenter
- MAPMembership action plan
- MCMFORMEDMine Counter Measures Force Mediterranean (Natos mineryddestyrke i Middelhavet).
- MCMFORNORTHMine Counter Measures Force North (Natos mineryddestyrke i nordlige farvann).
- MDMilitærdistrikt
- MEBMarine Expeditionary Brigade (marineekspedisjonsbrigade)
- MFOMultinational Force and Observers (Den internasjonale fredsstyrken i Sinai)
- MFUMilitærfaglig utredning (forsvarssjefens militærfaglige utredning)
- MIRVMultiple independently-targetable reentry vehicle (flermåls uavhengig styrbare missilstridshoder)
- MJKMarinejegerkommandoen
- MLRSMultilaunch rocket system
- MNCMajor NATO Command
- MONUAFNs observatørmisjon i Angola (tidligere en del av UNAVEMIII)
- MoUMemorandum of Understanding (rammeavtale)
- MPmilitærpoliti
- MRBMMedium-range ballistic missile (ballistiske mellomdistansemissil)
- MSCMajor Subordinate Command
- MTAMaritime Patrol Aircraft
- MTBMissiltorpedobåt
- MUKSMilitærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (lokalisert til Sessvollmoen)
- NACNorth Atlantic Council (Det nord-atlantiske råd)
- NACCNorth Atlantic Cooperation Council (Det nord-atlantiske samarbeidsråd)
- NAEWNATO airborne early warning (NATOs luftbårne varslingssystem)
- NALLADSNorwegian Low Level Air Defence Systems
- NALMEBNorway Air Landed Marine Expeditionary Brigade (amerikanske styrker som har forhåndslager i Norge)
- NAMSANATO Materiel Supply Agency (NATOs organ for materiellforsyninger)
- NASAMSNorwegian Advanced Surface-to-Air Missile System
- NATONorth Atlantic Treaty Organisation (Den nord-atlantiske traktats organisasjon)
- NAUNATO Accounting Units
- NAVNORTH-WESTPSC for Naval Forces, Northwestern Europe
- NBFNettverksbasert Forsvar
- NCCNational Contingent Commander (nasjonal kontingentsjef)
- NCFNATO Composite Force
- NCRSNATO Crises Response System
- NEAFCDen nordøst-atlantiske fiskerikommisjon
- NFFNorges Forsvarsforening
- NGONon-Governmental Organisations
- NILUNordic Integrated Logistics Unit (Nordisk logistikkenhet, Kabul, Afghanistan)
- NLFNorges Lotteforbund
- NOAHNorwegian Adapted Hawk
- NOBLENorwegian Battle Lab and Experimentation
- NOFNorges Offisersforbund
- NONDCThe Norwegian National Defence College, Forsvarets høyskole
- NORCCISNorwegian Command, Control and Information System (Norsk automatisk kommandokontroll- og informasjonssystem)
- NOR-DACNordic Armaments cooperation
- NORDCAPSNordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support
- NORDPOLBRIGNordisk polsk brigade i SFOR
- NORTaC-C2ISNorwegian Tactical and Combat Command and Controle System
- NORMANSNorwegian Modular Arctic Network Soldier
- NORTFNorwegian Task Force (norsk styrke i Kosovo)
- NOUNorges offentlige utredninger
- NPTNon-Proliferation Treaty (Ikke-spredningsavtalen)
- NRFNato Response Force (Natos reaksjonsstyrke)
- NROFNorske Reserveoffiserers Forbund
- NSM1) Nasjonal sikkerhetsmyndighet (tidligere sikkerhetstjenesten) 2) Nye sjømålsmissiler
- NSRSNato Submarine Rescue System
- NSTNuclear and Space Arms Talk (forhandlinger om rom- og atomvåpen)
- NUCNATO-Ukraina Commision
- NUPINorsk Utenrikspolitisk Institutt
- OEFOperation Enduring Freedom (i Afghanistan)
- OMSOslo Militære Samfund
- OPObservation Point, observasjonspost
- OPL/FOppsetningsplan/fred (i fredstid)
- OPPOffentlig privat partnerskap, samlebegrep for OPS, konkuranseutsetting og bortsetting)
- OPSOffentlig privat samarbeid. I forbindelse med operativ virksomhet: Ops-rom = operasjonsrom, int.ops = internasjonale operasjoner
- OSSEOrganisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
- PARPPlanning and Review Process
- PCCPrague Capabilities Commitment
- PfPPartnership for Peace (Partnerskap for fred)
- PIOPresse- og informasjonsoffiser
- PJCPermanent Joint Council (Det permanente samarbeidsråd mellom NATO og Russland)
- PODPersonell, operasjoner og drift (avdeling i Forsvarsstaben) Fra 22. aug -05 nytt navn: PØS.
- POCPoint of Contact
- PRIOPeace Research Institute, Oslo (Fredsforskningsinstituttet)
- PRTProvincial Reconstruction Team (internasjonale avdelinger under ISAF i Afghanistan).
- PSCPrincipal Subordinate Command
- PSC NORTHPrincipal Subordinate Command North
- PØSPersonell, økonomi og styringsstaben
- QRFQuick Reaction Force (Hurtig utrykningsstyrke)
- RACRegional Area Command (Regionalt ISAF-hovedkvarter, Afghanistan)
- RAC-NRegional Area Command - North (Regionalt ISAF-hovedkvarter for nordområdene i Afghanistan)
- RCRegional Command (Regional kommando)
- RFFRammefordelingsforslag
- ROForsvarets ressursorganisasjon
- RRFRapid Reaction Force (NATOs styrker for rask utrykning)
- RoERules of Engagement (nasjonale regler for deltakelse i operasjoner)
- RRPRapid Reinforcement Plan (SACEURs plan for rask forsterkning)
- RSFRegional støttefunksjon
- SACSupreme Allied Commander
- SACEURSupreme Allied Commander Europe (Øverstkommanderende for de allierte stridskreftene i Europa)
- SACLANTSupreme Allied Commander Atlantic (Øverstkommanderende for de allierte stridskreftene i Atlanterhavsområdet)
- SACTSupreme Allied Command, Transformation
- SALTStrategic Arms Limitation Talks (forhandlinger om reduksjoner av strategiske våpen)
- SAMSurface-to-air missile (bakke-/overflate-til-luft missil)
- SARSearch and rescue
- SBUKSUtdannings- og kompetansesenter for Hærens Samband
- SCANCOYScandinavian Company (FYROM)
- SCCSealift Coordination Centre
- SCGSpecial Consultative Group (Den spesielle rådgivende gruppe)
- SCNEStrategic Command Northern Europe
- SDSjøforsvarsdistrikt
- SDIStrategic Defense Initiative (det strategiske forsvarsinitiativ)
- SFORStabilisation Force (Den NATO-ledede fredsstyrken i Bosnia-Hercegovina)
- SHAPESupreme Headquarters Allied Powers Europe (hovedkvarteret for de allierte stridskreftene i Europa)
- SHIRBRIGUN Stand-by Forces High Readiness Brigade (beredskapsstyrke for FN)
- SHVSjøheimevernet
- SIBOStrid i bebygd område
- SLBMSubmarine-launched ballistic missile (ballistisk missil som leveres fra u-båt)
- SLCMSea-launched cruice missile (kryssermissil som leveres fra utskytningsenhet til sjøs)
- SLOCSea-lines of communication (sjøverts forbindelseslinjer over Atlanterhavet)
- SOFSpecial Operations Forces
- SOPStandard Operating Procedure
- SRBSenior Resource Board
- SRBMShort-range ballistic missile (ballistisk kortdistansemissil)
- SRINFShort-range intermediate nuclear forces (mellomdistanse kjernefysiske styrker med kort rekkevidde)
- SSBNBallistic missile nuclear submarine (atomdrevet u-båt utstyrt med interkontinentale ballistiske missiler)
- SSMSurface-to-surface missile (bakke-til-bakkemissil)
- SSNSubmarine, nuclear (atomdrevet u-båt)
- STANAV-FOR-LANTStanding Naval Force Atlantic
- ST MELDStortingsmelding
- ST PRPStortingsproposisjon
- STARTStrategic Arms Reduction Talks (forhandlinger om reduksjon av strategiske våpen)
- STOLShort take-off and landing (dvs. flytype som kan bruke kort rullebane)
- STSJStabssjef
- STYFOR(Virksomhet,- styring og organisering av materiellforvaltningen i Forsvaret)
- SØRSkyte-, øvings- og regionfelt
- TADKOMTaktisk, digitalt kommunikasjonssystem
- TBSTaktisk Båtskvadron
- TEFTheatre Enabling Force (Klargjøringsstyrke som forbereder infrastruktur i leirområder)
- TMBNTelemark bataljon
- TMOTillitsmannsordningen i Forsvaret
- TOTEXTotalforsvarsøvelsen
- TRADOKTransformasjons- og doktrinekommandoen (i Hæren)
- TTFTelemark Task Force (i Afghanistan)
- TVDTeatr Vojennyk Dejstvij (russ: geografisk avdelte strategiske operasjonsteater)
- UAVUnmanned Aerial Vehicle, ubemannet luftfarkost
- UKSUtdannings- og kompetansesenter
- UNIFILUnited Nations Interim Forces in Lebanon
- UNMOPUnited Nations Mission of Observers in Prevlaka (FNs observatørmisjon i Prevlaka i Det tidligere Jugoslavia)
- UNPREDEPUnited Nations Preventive Deployment Force (Makedonia)
- UNPROFORUnited Nations Protection Force (Bosnia-Hercegovina) (FNs fredsopprettende styrke i Bosnia-Hercegovina)
- UNTAESUnited Nations Transitional Administration for Eastern Slavonia, Baranja and Western Sirmium
- UNTSOUnited Nations Truce Supervision Organization (FNs organisasjon for våpenstillstandsovervåkning i Midtøsten)
- USKUtskrevet (befal)
- USMCUS Marine Corps (Det amerikanske marinekorpset)
- UVBUndervannsbåt
- VABVernepliktig akademisk befal (rulleføres av Forsvarets sanitet. Saniteten trenger i hovedsak leger som vernepliktig akademisk befal, men ordningen gjelder også tannleger, prester, psykologer, farmasøyter og veterinærer.
- VEUDen vest-europeiske union
- VPVVernepliktsverket
- VTOL"Vertical take-off and landing" (dvs flytype som kan ta av og lande vertikalt, uten rullebane)
- WEAGWestern European Armaments Group
- WPWarszawapakten (oppløst i 1991)
- ØKNØverstkommanderende i Nord-Norge
- ØKSØverstkommanderende i Sør-Norge
|
|
|
|
|
|
Om Forsvaret
Forsvarets visuelle profil
Forsvaret har en visuell profil som skal benyttes. Denne kalles Forsvarets visuelle profil.
Har du spørsmål vedrørende Forsvarets visuelle profil, ta kontakt med profilforvalter Jon Barth Ofstad på telefon 23093306 eller mobil 957 41 523.
Forsvarets heraldiske våpen
Forsvarets heraldiske våpen består av riksvåpenet på to krysslagte sverd. Både riksløven og sverdene er gamle heraldiske symboler. Norges riksvåpen består av et rødt skjold med opprett løve som har krone på hodet. I fremlabbene holder løven en gullskjeftet sølvøks. Oppå skjoldet er det satt en kongekrone med bøyler. Motivet i skjoldet (skjoldfiguren) blir ofte kalt Den norske løve. Det norske riksåpenet er ett av de eldste i Europa. Opprinnelig var det personvåpen for kongene av Sverre-ætten, og det utviklet seg etter hvert til å bli Norges riksvåpen.
Hovedregel om bruk
Utenriksdepartementets bestemmelser om bruk av riksvåpenet skal følges:
- Riksvåpenet skal vanligvis stå øverst til venstre eller øverst midtstilt i forhold til teksten.
- Overkant av tekst eller grafiske elementer skal alltid være plassert under underkant av kronen eller lavere.
Når tekst følger rett etter våpenet, er det regler for avstand mellom våpen og tekst.
Forsvarets heraldiske våpen skal ikke modifiseres eller justeres. Fargene i det heraldiske våpenet er bestemt og skal ikke endres.
Forsvarets logo
Forsvarets merke består av Forsvarets heraldiske våpen og navnetrekk som vist på denne siden. Merket skal brukes i alle formelle sammenhenger der Forsvaret er avsender. Minste tillatte størrelse for Forsvarets merke er 2,5 mm i høyde med bokstaver i versaler som vist her.
Avtale mellom Forsvaret og ekstern leverandør om bruk m.v. av
Forsvarets visuelle profil
(dot)
Forsvarets heraldiske våpen (zip)
Forsvarets logo - norsk og engelsk versjon (zip)
Til toppen
Maler til stillingsannonser
Her finner du annonsemaler for Forsvarets driftsavdelinger, DIFer, klargjort for bruk i aviser og andre trykkmedier. Forsvarets øvrige avdelinger skal bruke malen til den DIFen de er underlagt.
Stillingsannonser representerer ofte det første møte med Forsvaret. Derfor er det viktig at annonsene er utformet i tråd med Forsvarets visuelle profil. For å unngå feil og frustrasjoner i forbindelse med utforming av annonser har vi valgt å legge ut komplette maler for alle driftsenheter (DIFer) i Forsvaret.
Malene er klar til bruk med Indesign (CS 3 +) med ferdig oppsatt avdelingsnavn og riktige avdelingsvise farger på annonserammene. Forsvaret bruker fonten Myriad Pro som følger med CS-pakken til Adobe.
Har du spørsmål vedrørende bruk av malene og Forsvarets visuelle profil, ta kontakt med Jon Barth Ofstad på telefon 23093306 eller 95741523 eller Alex Chan på telefon 23093743.
VIKTIG: Det er kun Forsvarets driftsavdelinger (DIFer) som kan bruke eget avdelingsnavn i headeren, alle andre avdelinger skal bruke malen til den DIFen de er underlagt:
Annonsemal for Forsvarets personelltjenester (FPT) (zip)
Annonsemal for Generalinspektøren i Hæren (GIH) (zip)
Annonsemal for Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV) (zip)
Annonsemal for Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) (zip)
Annonsemal for Generalinspektøren for Sjøforsvaret (GIS) (zip)
Annonsemal for Hæren (H) (zip)
Annonsemal for Heimevernet (HV) (zip)
Annonsemal for Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) (zip)
Annonsemal for Luftforsvaret (L) (zip)
Annonsemal for LOS-programmet i Forsvaret (LOS) (zip)
Annonsemal for Sjøforsvaret (S) (zip)
Annonsemal for Vernepliktsverket (VPV) (zip)
Annonsemal for Forsvarets regnskapsadministrasjon (FRA) (zip)
Annonsemal for Forsvarets sanitet (FSAN) (zip)
Annonsemal for Forsvarsstaben (FST) (zip)
Annonsemal for Etteretningstjenesten (E) (zip)
Annonsemal for Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) (zip)
Annonsemal for Forsvarets høgskole (FHS) (zip)
Annonsemal for Forsvarets lønnsadministrasjon (FLA) (zip)
Annonsemal for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) (zip)
Annonsemal for Forsvarets mediesenter (FMS) (zip)
Annonsemal for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) (zip)
Annonsemal for Feltprestkorpset (FPK) (zip)
Annonsemal for Forsvarets sikkerhetsavdeling (zip)
Til toppen
Forsvaret for en ny tid
Omstillingen har skapt et moderne og fleksibelt forsvar. Det nye Forsvaret er tilpasset de oppgavene det skal løse og ligge innenfor en realistisk budsjettramme.
Regjeringens prioriteringer for langtidsplanen 2009- 2012 er særlig knyttet til Nordområdene som strategisk og langsiktig satsningsområdet, hvor Forsvaret skal bidra til å ivareta suverenitet, forebygge konflikt og sikre stabilitet.
Verneplikten er et fundament for Forsvarets virksomhet og det er derfor innført sesjonsplikt for kvinner. I langtidsplanen framheves også nødvendig tilpasning og modernisering av Forsvaret.
Andre viktige hovedprioriteringer i langtidsplanen for 2009- 2012 kan du lese om i
Forsvarets langtidsplan 2009-2012
Til toppen
Organisering
Organisasjonen Forsvaret har en militær og en politisk/administrativ oppbygging.
Forsvarsdepartementet (FD)
FD er en politisk/administrativ institusjon. Forsvarsdepartementet er derfor både en del av det politiske styringsapparatet og en del av forvaltningssystemet.
Statsråden er medlem av regjeringen og departementets øverste leder. Direkte underlagt statsråden er statssekretæren. Departementets øverste faste embetsmann er departementsråden.
Forsvarssjefen utøver sin rolle som forsvarsministerens øverste militære rådgiver og forsvarssjefens strategiske funskjoner er integrert i departementet.
Departementet er inndelt i fem avdelinger og har totalt rundt 300 ansatte. Det er både sivile og militære på alle nivåer i departementet.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
er et direktorat administrativt underlagt Forsvarsdepartementet, og er det utøvende organ for forebyggende sikkerhet i henholdsvis sivil og militær sektor. NSM skal bidra til å sikre vitale objekter og informasjon mot sikkerhetstruende virksomhet, det vil si spionasje, sabotasje eller terrorhandlinger.
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet og har til formål å drive forskning og utvikling for Forsvarets behov. FFI skal være rådgiver for Forsvarets politiske og militære ledelse i faglige spørsmål innenfor instituttets arbeidsområde.
Forsvarsbygg (FB)
er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Primæroppgavene er planlegging, utbygging, forvaltning, utleie og salg av Forsvarets eiendommer.
Virksomheten har Forsvaret som største og viktigste kunde, men er ikke en del av Forsvaret.
Etaten Forsvaret
Forsvarsstaben (FST)
skal, på forsvarssjefens vegne, ivareta ansvaret for å gjennomføre oppdrag, påse at beslutninger følges opp og ivareta det daglige arbeidsgiveransvaret for personellet i Forsvarets militære organisasjon. I 2009 ble Generalinspektørene organisert utfor Forsvarsstaben som et underliggende nivå. De har gjennomføringsansvaret for styrkeproduksjonen i sine forsvarsgrener.
Forsvarsstaben har lokaler på Akershus festning i Oslo.
Forsvarets operative hovedkvarter (FOH)
ble opprettet 1. augsut 2009 og er det primære stabselement for å lede Forsvarets operative virksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. FOH planlegger og leder hovedtyngden av Forsvarets øvelser og operasjoner. Hovedkvarteret ligger på Reitan i Bodø.
Til toppen
Oppgaver
Forsvaret skal bidra til å oppfylle Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske mål. Forsvarets oppgaver er delt inn i nasjonale oppgaver, oppgaver som løses i samarbeid med allierte/andre og andre oppgaver.
Nasjonale oppgaver:
Å sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåkning og etteretning
Å håndheve norsk suverenitet
Å ivareta norsk myndighetsutøvelse på avgrensede områder
Å forebygge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser i Norge.
Oppgaver som løses i samarbeid med allierte og evt. andre:
Å bidra til et kollektivt forsvar av Norge og øvrige deler av Nato mot trusler, anslag og angrep, inkludert bruk av masseødeleggelsesvåpen
Å bidra til flernasjonal krisehåndtering, herunder flernasjonale fredsoperasjoner
Andre oppgaver
Å bidra med militær støtte til diplomati og til å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen
Å bidra til ivaretakelse av samfunnsikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver
Til toppen
Nordisk samarbeid
De nordiske landene har godt etablerte strukturer for samarbeid på forsvarssiden, og forsvarssjefene har faste møter i nordisk og nordisk–baltisk sammenheng.
Nordcaps (Nordic Co-ordinated Arrangements for Military Peace Support) er et viktig instrument for å koordinere og samordne nordiske bidrag til fredsbevarende operasjoner.
Nordac (Nordic Armaments Cooperation) er et samarbeid mellom Norge, Sverige, Danmark og Finland om utvikling og anskaffelse av militært materiell og fremme samarbeid mellom nordisk forsvarsindustri.
Nordsup (Nordic Supportive Defence Structures) er en foreslått videreføring av mulighetsstudien som den norske og den svenske forsvarssjefen la frem sommeren 2008.
Mer informasjon finner du på Forsvarsdepartementets nettsider(ekstern side).
Til toppen
Struktur etter 2008
Den operative militære strukturen i Forsvaret etter omstillingen i perioden 2005 til 2008 har gitt synlige endringer i alle forsvarsgrenene.
Felles:
- 1 Fellesoperativt hovedkvarter
- 1 Landsdelskommando - Landsdelskommando Nord-Norge
- 12 Heimevernsdistrikter (justeres ned fra 18)
- Taktisk mobil land- og maritim kommando
- Forsvarets spesialstyrker*; Hærens jegerkommando*, Marinejegerkommando* og en Luftving* (6 bellhelikoptre)
- Felles ISTAR-enhet; modulbasert ISTAR-enhet*, Kystjegerkommando* og UAV-kapasitet
- Luftbåren bakkeovervåkning (fellesprosjekt i Nato)
- Heimevernet*; 50 000 + 33 000 (reserve), Innsatsstyrker, forsterkningsstyrker, oppfølgingsstyrker og en reserve
- Kapasitet for informasjonsoperasjoner
- Fleksible sanitetsmoduler
- ARBC-vern (atom, radiologisk, biologisk, kjemisk)
- Eksplosivryddeenhet
- Felles operativ KKIS-enhet (kommando-, kontroll- og informasjonssystemer)
- Sivil-militær koordineringsenhet (CIMIC-enhet)
- Deployerbar logistikkstøtte
- 2 mobiliseringsbataljoner vertslandsstøtte (logistikkstøtte aliierte forsterkninger)
Hærstyrker:
- 1 mekanisert infanteribrigade (Brigade Nord)
- 1 mekanisert infanteribataljon (Telemark bataljon, del av Brigade Nord)
- 1 mobiliserings mekanisert infanteribrigade (Brigade 6, erstatter Brigade 12 mens brigade 5 tas ut av strukturen)
- Taktisk mobil landkommando (6. divisjonskommando)
- Divisjon/korpsavdelinger; ISTAR-enhet, transportenhet, Drivstoffenhet, ARBC søke- og renseenhet, Maskin- og konstruksjonsenhet og Bro- og oversetningsenhet
- Hærens jegerkommando
- Landheimevern
- Grensevakt
- Hans Majestet Kongens Garde
Sjøforsvarsstyrker:
- 5 Fridtjof Nansen-klasse fregatter (Oslo-klassen utfases)
- 6 Skjold-klasse MTBer (Hauk-klassen utfases når Skjold innfases)
- 6 Ula-klasse undervannsbåter
- Minerydding; 6 fartøy Oksøy-/Alta-klasse minejakt og minesveip, Minedykkerkommando med støttefartøyet KNM Tyr (2 minerydderfartøy tas ut av strukturen)
- Kystjegerkommando
- Marinejegerkommando
- Takstisk maritim kommando
- Logistikk/støttekapasitet
- Sjøheimevern
- Kystvakt; 1 Svalbard-klasse og 3 Nordkapp-klasse
- Innleide kystvaktfartøy; Kystvakt Tromsø, Kystvakt Ålesund, 1 nytt fartøy samt 4 havgående fartøy
- Indre Kystvakt; inntil 10 innlede fartøy
- Slepebåtkapasitet
- Strategisk sjøtransport (fellesprosjekt i Nato basert på beredskapskontrakter med sivile rederier
Luftforsvarsstyrker:
- 48 (+9) F-16 kampfly
- Luftovervåkning og stridsledelse (LOS); ARS Sørreisa og ARS Mågerø
- Strategisk lufttransport/luft-til-luft tanking (felles prosjekter i Nato)
- Maritime overvåkningsfly; 4 P3C Orion og 2 P3N Orion
- EK-fly; 2 + 1 DA20 Jet Falcon
- Transportfly; C-130 hercules
- Luftvern (NASAMS); 1 deployerbart betteri og 1 mobilt batteri (øvrige NASAMS utfases)
- Luftving for spesialstyrkene (6 Bell helikoptre)
- Luftheimevern
- 12 Bell transporthelikoptre
- 6 NH 90 fregatthelikoptre
- Deployerbar basestøtte
- 12 sea King redningshelikoptre
- 8 Kystvakthelikoptre NH-90 (6 Lynx utfases)
Elementene merker med * er nevnt flere steder i oversikten
Lokalisering av Forsvarets baser (jpg)
Heimevernet - Distrikter og lokalisering (jpg)
Til toppen
Nøkkelbegreper om verneplikt
Førstegangstjeneste:
Førstegangstjeneste innebærer utdanning i de oppgaver og funksjoner som den vernepliktige skal kunne utføre i krise eller krig.
Årsklasse:
Alle gutter som er født samme året danner en årsklasse i forhold til førstegangstjenesten.
Innrullering:
Ved innrullering blir hver person registrert i Vernepliktsverkets register/database. De fleste gutter blir normalt innrullert det året de fyller 17 år. Da blir informasjonen om de hentet fra Folkeregisteret.
Klassifisering:
For å gjøre en klassifisering, kaller Vernepliktsverket inn til sesjon. De fleste blir klassifisert det året de fyller 19 år. Klassifisering gjøres gjennom undersøkelser, prøver og vurderinger for fastsettelse av tjenestedyktighet og andre forutsetninger for tjeneste i Forsvaret og Totalforsvaret ellers. Det er bare de som blir erklært tjenestedyktig som blir vernepliktige.
Tjenestedyktig/ikke tjenestedyktig:
Om en person er tjenestedyktig eller ikke, avgjøres med bakgrunn i vedkommendes helsetilstand, både fysisk og psykisk.
Rekvisisjon:
Rekvisisjon er det antallet vernepliktige mannskaper som Forsvaret har fått i oppdrag å kalle inn hvert år. Grunnlaget for dette blir vedtatt av Stortinget i Stortingsproposisjon nr. 1.
Innkalling:
Basert på rekvisisjoner blir de vernepliktige kalt inn til førstegangstjeneste i Hæren, Luftforsvaret, Sjøforsvaret og Heimevernet.
Fremmøtedag:
Fremmøtedag er første dagen de vernepliktige møter ved tjenestegjørende avdeling.
Første utdanningsdag:
Den militære utdanningen begynner 5. dag etter fremmøtedagen.
Utdannet styrke:
Alle som har fullført førstegangstjenesten, og dermed kan disponeres i mobiliseringsforsvaret.
Mobiliseringsdisponering:
Etter avsluttet førstegangstjeneste blir de utdannede vernepliktige satt i en mobiliseringsstilling i Forsvarets krigsorganisasjon. Etter ønske overfører Vernepliktsverket også vernepliktige til den sivile delen av Totalforsvarets organisasjon.
Sivil verneplikt:
Vernepliktige som etter søknad blir fritatt fra militærtjeneste etter Lov om fritak for militærtjeneste av overbevisende grunner avtjener sivil verneplikt (siviltjeneste).
Til toppen
Vanlige spørsmål
Responssenteret i Forsvaret informerer om førstegangstjenesten og utdanning i Forsvaret. Her er noen av de vanligste spørsmålene.
Om å være kvinne i Forsvaret
Hvordan er de fysiske opptakskravene for jenter til befalsutdanning?
De fysiske opptaksprøvene for kvinner er stort sett lik som for menn, med noen forskjeller.
Dette er kravene for kvinner:
- 3000 meter løping på 14,30 minutter
- 5 kroppshevinger i bom
- 10 push-ups
- 20 sit-ups
Hva om man ikke klarer kravene på opptaket?
Hvis man ikke klarer kravene på opptak til befalsskolen, får man normalt ikke muligheten til å begynne på aspirantperioden. Dette varierer litt i forhold til antall søkere og hvor mye man mangler på en eller flere tester.
Hvordan bor man?
Man bor i leiren i kaserner som er beregnet for rekrutter eller befalsskoleelever. I disse er det rom beregnet på 4-6 personer av samme kjønn. Det er også atskilte dusjer og toaletter for kvinner og menn. Noen steder finnes det felles badstue med egne tider for kvinner og menn.
Hvordan spiser man?
Det er normalt egen messe for elever og de som er i førstegangstjeneste, hvor det serveres frokost og middag. Noen steder serveres også lunsj, hvis ikke må man smøre matpakke ved frokosten. Det er normalt en kantine eller messe i leiren som kan benyttes etter tjenestetid. Her kan man kjøpe mat, kioskvarer og se på TV.
Er tjenesten fysisk hard?
Dette varierer veldig fra hver avdeling. Sekken veier normalt rundt 25-35 kilo. Det er også veldig forskjellig hvor mye man må bære sekk, ut fra hvilken forsvarsgren og avdeling man tjenestegjør i. Men i løpet av befalsskolen må man regne med å bære sekk en del, spesielt under aspirantperioden. Ellers er det enkelte avdelinger som har større utfordringer med bæring av relativt tunge sekker under hele perioden. Dette gjelder blant annet for infanterister og jegere. Kvinner klarer seg vanligvis bra i disse avdelingene også, men man bør være fysisk forberedt.
Er det vanskelig å håndtere våpen?
Nei, dette er en treningssak. Et personlig våpen - AG3 - veier om lag fem kilo, er robust og driftssikkert. Våpen- og skyteopplæringen i Forsvaret er grundig, så man behøver ikke å kunne skyte før man kommer inn. Få har god kunnskap om våpen når de kommer inn i Forsvaret.
Er det kvinnelig befal ved avdelingene og skolene?
Både ja og nei. Det er kvinnelig befal ved mange avdelinger og skoler, men dessverre ikke alle. Dette skal ikke ha noe å si, men det kan være greit å få snakke med et befal i løpet av den første tiden man er inne.
Til toppen
|
|
|
|
|
Fakta om Forsvaret
Fakta om Forsvaret skal gi deg muligheten til å finne opplysningene du er interessert i.
Vanskelig å finne frem? Noe som mangler? Send e-post til: fms.kontakt@mil.no
|
|
|
|
