ABCAtomic, Biological, Chemical (kjernefysisk, biologisk, kjemisk)
ABMAnti-ballistic missile (rakettvernmissil)
ACEEuropakommandoen i NATO
ACLANTAtlanterhavskommandoen i NATO
ACOAllied Command Operations
ACTAllied Command Transformation
AETAgency Establishment Team
AEWAirborne Early Warning (fly som brukes til tidlig varsling)
AFCENTAllied Forces Central Europe (Sentralkommandoen i Europa)
AFNORTHNATOs nordkommando
AFNORTH-WESTAllied Forces Northwestern Europe
AFSOUTHAllied Forces Southern Europe (Sørkommandoen i Europa)
AGSAlliance Ground Surveillance
AIRNORTH-WESTPSC for Air Forces, Northwestern Europe
ALCMAir-launched cruise missile (kryssermissil som leveres fra fly)
AMEC-avtalenArctic Military Environmental Cooperation
AMFAllied Command Europe Mobile Force (Den raske innsatsstyrken (brannkorpset) i NATO)
AMRAAMAdvanced Medium Range Air-to-Air Missile (avansert luft-til-luft-missil med middels rekkevidde) - siden 1995 har Norge brukt dette som et bakke-til-luft missil i det norskproduserte luftvernsystemet NASAMS.
ARBCAtom-/kjernefysiske, radiologiske, biologiske og kjemiske stridsmidler
ARGUSForsvarets omstillingsprogram
ARRCAce Rapid Reaction Corps
ARSAir Control Centre, Recognized air picture production centre and Sensor fusion post
ASBMAir-to-surface-ballistic-missile
ASMAir-to-surface-missile
ASOCAir Support Operation Center
ASRAAMAdvanced short-range air-to-air missile (avansert luft-til-luft missil med kort rekkevidde)
ASTAvgangsstimulerende tiltak
ASWAnti-submarine warfare (anti-ubåt krigføring)
ATS/NAlliert treningssenter nord
ATS/SAlliert treningssenter sør
AUVAutonom undervannsfarkost
AWACSAirborne Warning and Control System (luftbårent varslings- og kontrollsystem)
BALTAPBaltic Approaches (i NATOs kommando for Østersjø-områdene)
BALTBATBaltic Peacekeeping Battalion (Fellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner)
BALTDEFCOLBaltic Defence College (Fellesbaltisk stabsskole)
BALTNETBaltic Communication Network (Fellesbaltisk kontroll- og luftovervåkningssystem)
BALTRATFellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner
CSARCombat Search and Rescue (Oppdage, lokalisere, identifisere og hente ut nedskutte flybesetningsmedlemmer og isolert militært personell i nød, innenfor et operasjonsteater, i krise og krig.)
CSBMConfidence and Security Building Measures (tillits- og sikkerhetsskapende tiltak)
CSS-bataljonenCombat support service-bataljonen
CTGCommandor Task Group
CTUCommanding Task Unit
CWOCold Weather Operations
DCIDefence Capability Initiative
DCJTFDeployable Combined Joint Task Force (Mobil flernasjonal innsatsstyrke satt sammen fra flere forsvarsgrener - i Nato)
DFSDet frivillige Skyttervesen
DFSSjøforsvarets dykker- og froskemannskole
DKDistriktskommando
DKTDistriktskommando Trøndelag
DIFDriftsenhet i Forsvaret
DPCDefence Planning Committee (Forsvarsplanleggingskomiteen i NATO)
DSBDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (tidligere Direktoratet for sivilt beredskap).
EAPCEuro-Atlantic Partnership Council (Det euro-atlantiske partnerskapsråd)
EBAEiendom, bygg og anlegg
EDUSEtatens direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer til Forsvarsstaben)
EEAWEuropean Expeditionary Air Wing
EKElektronisk krigføring
EODExplosive Ordnance Disposal
EPAFEuropean Participating Air Forces (flysamarbeid)
ESDIEuropean Security and Defence Identity Europeisk dikkerhets- og forsvarsidentitet)
EMKDen europeiske menneskerettighetskonvensjon
EMDDen europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg
ENOEtter nærmere ordre
ERKEksplosivryddekommando
ESDPEuropean Security- and Defence Policy
EUDen europeiske union
EUCLIDEuropean Collaborative Long Term Initiative in Defence (teknologiprogram VEU)
EURO-CORPSEuropean Corps
EWEarly warning (tidlig varsling)
FAAForsvarets arkivadministrasjon (Lillehammer)
FABCForsvarets ABC-skole
FAESForsvarets ammunisjon og EOD-skole
FAKTForsvarets avdeling for kultur og tradisjon
FAWEUForces Answerable to WEU (Styrker innmeldt til Den vesteuropeiske union)
FBForsvarsbygg
FBOTForsvarets boligtjeneste
FBTForsvarets bygningstjeneste
FDForsvarsdepartementet
FDIForsvarsdistrikt
FDNForsvarets digitale (sambands-)nett
FDUSForsvarssjefen direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer direkte til forsvarssjefen)
FFIForsvarets forskningsinstitutt
FFLForsvarets farmasøytiske laboratorium
FFRForsvarets forskningspolitiske råd
FHSForsvarets høyskole
FIFFelles integrert forvaltningssystem
FIHForsvarets ingeniørhøgskole
FISForsvarets informasjonssystem
FISBASISFelles informasjonssystem for Forsvaret
FISTForsvarets innsatsstyrke (enten for Hær, Sjø eller Luft)
FKDFForsvarets konsept- og doktrineforum
FKKISForsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og informasjonssystemer (på Jørstadmoen, Lillehammer).
FLO/IKTForsvarets logistikkorganisasjon, divisjon for informasjons- og kommunikasjonstjenester
FLSKForsvarets logistikkskole
FLYSTNFlystasjon
FMGTForsvarets militærgeografiske tjeneste
FMKNForsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge
FMOForsvarets militære organisasjon
FMPAForsvarets militærpolitiavdeling
FMSForsvarets mediesenter
FMUForsvarsmuseet
FNDe forente nasjoner
FNIFridtjof Nansens Institutt
FOForsvarets overkommando (erstattet av Forsvarsstaben)
FOBIDForsvarets Oversikt over Bestemmelser, Instrukser og Direktiver
FOCFull Operational Capability
FOHForsvarets operative hovedkvarter
FOHKFellesoperativt hovedkvarter (i Stavanger)
FOKIVForsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet
FOLForsvarets operative ledelse, en fellesbetegnelse for øverste ledelse av Forsvarets operative virksomhet. Består av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger, samt det underlagte hovedkvarteret Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) i Bodø.
FOPVFellesoperativt planverk. Sammen med forsvarssjefens strategiske direktiv for operasjoner er FOPV grunnlag for utvikling av et nasjonalt fellesoperativt planverk.
FOSFelles opptak og seleksjon
FOUForskning og utvikling
FPDSForsvarets programvare og digitalnettsenter
FPFForsvarets Pensjonistforbund
FPUForsvarspolitisk utvalg
FRAForsvarets regnskapsadministrasjon (i Bergen)
FrGForsvarets relokalisering Gardermoen
FRJDen føderale republikken Jugoslavia
FRMForsvarets rekrutterings- og mediesenter (ble fra oktober 2002 erstattet av FMS, Forsvarets mediesenter)
FROGFree rocket over ground (sovjetisk bakke-til-bakkerakett)
UNMOPUnited Nations Mission of Observers in Prevlaka (FNs observatørmisjon i Prevlaka i Det tidligere Jugoslavia)
UNPREDEPUnited Nations Preventive Deployment Force (Makedonia)
UNPROFORUnited Nations Protection Force (Bosnia-Hercegovina) (FNs fredsopprettende styrke i Bosnia-Hercegovina)
UNTAESUnited Nations Transitional Administration for Eastern Slavonia, Baranja and Western Sirmium
UNTSOUnited Nations Truce Supervision Organization (FNs organisasjon for våpenstillstandsovervåkning i Midtøsten)
USKUtskrevet (befal)
USMCUS Marine Corps (Det amerikanske marinekorpset)
UVBUndervannsbåt
VABVernepliktig akademisk befal (rulleføres av Forsvarets sanitet. Saniteten trenger i hovedsak leger som vernepliktig akademisk befal, men ordningen gjelder også tannleger, prester, psykologer, farmasøyter og veterinærer.
VEUDen vest-europeiske union
VPVVernepliktsverket
VTOL"Vertical take-off and landing" (dvs flytype som kan ta av og lande vertikalt, uten rullebane)
Forsvarssjefens dekorasjonssystem
Forsvarssjefens målsetning er at Forsvarets personell skal gis heder og påskjønnelse på lik linje med andre etaters personell.
I tillegg skal de særegne og situasjonsbetingede forhold som Forsvarets personell kan utsettes for i sin tjeneste tas hensyn til og gis oppmerksomhet. Spesielt skal oppmerksomheten rettes mot innsats som reduserer/motvirker fare for tap av soldaters liv og som øker avdelingens sikkerhet.
For at alle avdelinger og alt personell skal sikres en mest mulig rettferdig og ensartet behandling har Forsvarssjefen opprettet to instanser for å ivareta dette.
Forsvarssjefens dekorasjonsråd (FDR)
Dette er en videreføring av Forsvarssjefens medaljeråd og er et rådgivende organ for Forsvarssjefen i spørsmål vedrørende dekorasjoner/fortjenstordener. Rådet består av en representant fra hver forsvarsgren og HV samt leder og sekretær.
Rådet består av:
Leder: Sjef for Forsvarets veteranadministrasjon (FVA)
Hæren: Oberstløytnant Jon Arne Fossen
Sjøforsvaret: Kommandørkaptein Arild Breistein
Luftforsvaret: Oberstløytnant Heidi Gaustad.
Heimevernet: Oberstløytnant Terje Kristoffersen
Sekretær/rådgiver dekorasjoner: Einar Wilhelm Damsleth
Forsvarsgrenene og HV skal ha oppnevnt en varamann.
Rådet skal behandle:
Alle saker vedrørende forslag om tildeling og dekorering av forsvarets sivile og militære personell og saker vedrørende heraldikk, overordnede retningslinjer for emblemer og uniformsspørsmål. Behandle og gi råd i andre dekorasjonssaker som forelegges, bæretillatelser, rangering av medaljer og dekorasjoner, innstiftelse av nye dekorasjoner, statutter og bestemmelser. Rådets tilrådninger sendes Forsvarssjefen for avgjørelse.
Saker det ikke oppnås enighet om skal forelegges Forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd for videre behandling.
Forsvarsjefens stridsdekorasjonsråd (FSDR)
FSDR er rådgivende organ for Forsvarssjefen vedrørende innstillinger til stridsdekorasjoner og saker/søknader/forslag som det ikke oppnås enighet om i FDR.
Det er utarbeidet egen medaljematrise og retningslinjer for valg av utmerkelse til de som deltar i direkte eller indirekte kamphandlinger.
Stridsdekorasjonsrådet består av:
Leder: generalmajor Johan Brun
Generalinspektøren for Hæren
Generalinspektøren for Sjøforsvaret
Generalinspektøren for Luftforsvaret
Generaladvokaten
Leder av hjemmefrontmuseet
Sekretær: sjef for FVA
Rådet skal:
Behandle forslag om tildeling av Forsvarets stridsdekorasjoner. FSDRs tilrådninger sendes Forsvarssjefen for avgjørelse. Dersom Forsvarssjefen er enig i rådets forslag om tildeling av Krigskorset med sverd eller St Olavsmedaljen med ekegren, fremmer FSDR forslaget til Forsvarsdepartementet.
FSDR behandler også saker det ikke er oppnådd enighet om i Forsvarssjefens dekorasjonsråd.
FDR og FSDR sekretariatene:
På Forsvarssjefens vegne har disse ansvar for administrasjon, tilrettelegging og gjennomføring av arrangementer og seremonier (samarbeider med FAKT og forsvarsgrenenes AFA). I de tilfeller ansvaret for tildeling av dekorasjoner er delegert til tjenestegjørende avdeling, begrenses sekretariatets ansvar til råd og veiledning i den hensikt å oppnå en tilnærmet ensartet gjennomføring av arrangementer og seremonier.
Sekretariatet inngår i Forsvarets veteranadministrasjon, FVA.
Tildeling av medaljer
Her er en oversikt over medaljene og hvordan gå frem for å foreslå tildeling.
Forslag om tildeling av følgende dekorasjoner fremmes tjenestevei til Forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd:
Krigskorset med sverd (23. mai 1941) (Internett/Intranett) **
St. Olavsmedaljen med ekegren (6. februar 1942) (Internett/Intranett) **
Forsvarets medalje for edel dåd med laurbærgren (1. mai 1982) (Internett/Intranett) **
Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner med laurbærgren (Gull) (9. oktober 2000) (Internett/Intranett) **
Forsvarets innsatsmedalje (1. januar 1993) (Internett/Intranett) **
Militærkorset med sverd (15. juni 2007) (Internett/Intranett) **
Militærkorset (20. mai 2007) (Internett/Intranett) **
Forslag om tildeling av følgende dekorasjoner fremmes tjenestevei til Forsvarssjefens dekorasjonsråd:
Den kongelige norske St. Olavs orden (21. august 1847) )Internett/Intranett) *
Den kongelige norske fortjenstorden (14. juni 1985) (Internett/Intranett) **
Medaljen for edel dåd i gull (19. august 1885) (Internett/Intranett) *
Kongens fortjenstmedalje i gull (1. februar 1908) (Internett)/Intranett *
St. Olavsmedaljen (17. mars 1939) (Internett/Intranett) **
Krigsmedaljen (23. mai 1941) (Internett/Intranett) **
Forsvarets medalje for edel dåd (1. mai 1982) (Internett/Intranett) **
Medaljen for edel dåd i sølv (1. mai 1982) (Internett/Intranett) **
Medaljen for redningsdåd til sjøs (25. august 1978) (Internett/Intranett) *
Kongens fortjenstmedalje i sølv (1. februar 1908) (Internett/Intranett) *
Forsvarsmedaljen med laurbærgren (1. mai 1982) (Internett/Intranett) **
Deltagermedaljen 9. april 1940 - 8. mai 1945 (19. september 1945) (Internett/Intranett) **
Forsvarets medalje for sårede i strid (1. januar 2005) (Internett/Intranett) *
Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner med laurbærgren (9. oktober 2000) (Internett/Intranett) **
Operasjonsmedaljen (særlige tilfeller, se statuttene) (1. april 2005) (Internett/Intranett) **
Forsvarets medalje for falne i strid (1. januar 2005) (Internett
Intranett) **
*) Kan tildeles norske sivile og militære.
**) Kan tildeles norske og utenlandske sivile og militære.
***) Kan tildeles norske siviles eller militæres etterlatte.
Forsvarssjefen har delegert ansvaret til tjenestegjørende avdeling for å tildele alt sitt personell, sivile, befal og soldater, følgende dekorasjoner (jf. statuttene):
Slik søker du
Forslag om tildeling av en orden eller medalje fremmes tjenestevei til Forsvarets Veteranadministrasjon (FST P FVA).
Selve søknaden samt informasjon om hvilke opplysninger som skal være med i en søknad om de ulike medaljene finner du i pdf-dokumentene til høyre på denne siden:
Søknader sendes til:
- FST/P/FVA
Postmottak
2617 Lillehammer
Forsvaret@mil.no
Besøksadresse:
Forsvarets Veteranadministrasjon
Bygning 46/Akershus Festning
Oslo Mil/Akershus
0015 Oslo
Spørsmål omkring dekorasjoner, ordener og medaljer som benyttes i Forsvaret kan rettes til Forsvarets veteranadministrasjon (FVA).
For de som har avsluttet sitt tjenesteforhold til Forsvaret kan spørsmål rettes til FVA eller Vernepliktsverket.
Bl 0500 B Forslag om tildeling av dekorasjon (pdf)
Veiledning for utfylling av forslag om tildeling av dekorasjon (Bl 0500 B) (pdf)
Statutter for Forsvarets dekorasjoner
Statuttene er et vedlegg til direktiv for bruk og bæring av dekorasjoner, ordner og medaljer i Forsvaret, og du kan lese dem her.
Statuttene for Forsvarets medaljer utgitt i Forsvaret finner du i pdf-dokumentet til høyre på denne siden.
Statutter for Forsvarets ordener og medaljer (pdf)
Regler for bæring av dekorasjoner
Reglene er hentet fra direktiv for bruk og bæring av dekorasjoner, ordener og medaljer i Forsvaret.
Generelt
Alle ordener og medaljer skal ha statutter og grunnlaget for tildeling skal fremgå av disse. Av disse skal også fremgå hvordan den enkelte orden eller medalje skal bæres.
Dekorasjon i form av ordenstegn (ridder eller tilsvarende), medaljer eller merker i bånd bæres i henhold til statuttene, normalt høyt på venstre side av brystet.
Plikt til å bære dekorasjoner
For dekorasjoner gitt av H.M. Kongen er det kutyme at disse skal bæres i møte med H.M. Kongen, når Kongehuset er representert, ved alle offisielle arrangementer eller når dette er tilsagt. Øvrige dekorasjoner kan bæres.
Dekorasjonene kan på eget ønske og initiativ bæres ved alle offentlige arrangementer og høytidsdager, også private arrangementer som jubileer, brylluper, konfirmasjoner osv.
Dekorasjoner med flere valører
Er man tildelt en dekorasjon og senere blir tildelt samme dekorasjon med høyere valør, bæres bare den sist tildelte.
Unntatt fra regelen om at bare høyeste valør kan bæres, er Deres Majesteter Kongen og Dronningen og Deres Kongelige Høyheter Kronprinsen og Kronprinsessen som normalt bærer de kongelige norske ridderordenenes høyeste (storkors) og laveste (ridder) grad samtidig.
Unntatt fra denne regel er også Forsvarsmedaljen hvor Forsvarsmedaljen med laurbærgren og den ordinære Forsvarsmedaljen er definert som to forskjellige medaljer. Disse kan derfor bæres samtidig. Samme regel gjelder også Politimedaljen og Sivilforsvarsmedaljen.
Ridderkors og medaljer
Ridderkors og medaljer bæres ved siden av hverandre i beskrevet rekkefølge på brystet.
Ferdighetsmerker
Fra 1. januar 2008 er det ikke lengre tillatt for stadig tjenestegjørende å bære medaljer for ferdighetsmerker på uniform. Fra samme dato er det innført et fellesbånd (båndstripe) for skyting og et fellesbånd (båndstripe) for feltsport.
Ferdighetsmerker bæres iht. gjeldende bestemmelser. Utenlandske ferdighetsmerker bæres ikke. Forsvarets personellsystem oppdateres fortløpende for de som tilfredsstiller kravene til de forskjellige merker (vedlegg 6 og 7) i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser.
Rett til å bære dekorasjoner
Bare de dekorasjoner en selv er tildelt kan bæres.
Tjenestegjørende personell
Tjenestegjørende personell bærer til uniform bare de dekorasjoner som til enhver tid er godkjent til bruk (med eventuelle overgangsbestemmelser) av Forsvarssjef.
Ikke tjenestegjørende personell (pensjonister og reservebefal)
Ikke tjenestegjørende personell bærer den uniform og de dekorasjoner, ordener, medaljer og ferdighetsmerker, i den rekkefølge som var gjeldende ved fratreden.
Bruk av store og små dekorasjoner, båndstriper
Store og små dekorasjoner og båndstriper bæres i samsvar med gjeldende uniformsreglement. Store (originaler) og små dekorasjoner (miniatyrer) skal ikke blandes eller bæres samtidig. Unntatt herfra er Kommandørkors som alltid bæres stort.
Dekorasjoner som er arvet
I Norge er det ikke kutyme for, og det ansees for ukorrekt å bære dekorasjoner gitt til slektsledd. Kun de dekorasjoner som en selv er tildelt kan bæres.
Post Mortem
Dekorasjoner kan kun utdeles Post Mortem til pårørende når dette er hjemlet i statuttene.
Tilbakekallelse av dekorasjoner, ordener og medaljer
En dekorasjon, orden eller medalje kan, om dette er angitt i statuttene, tilbakekalles dersom innehaveren viser seg uverdig til fortsatt å inneha den mottatte dekorasjon. Vedtak om slik tilbakekallelse skal fattes av den instans som i vedkommende statutter er gitt slik myndighet.
Bestemmelser for overrekkelse av dekorasjoner
De generelle bestemmelsene vedrørende overrekkelse av dekorasjoner er et vedlegg til direktiv for bruk og bæring av dekorasjoner, ordner og medaljer i Forsvaret. Les dem her.
Du finner bestemmelsene i pdf-dokumentet til høyre på denne siden.
Generelle bestemmelser vedrørende overrekkelse av dekorasjoner (pdf)
Distinksjoner
Hvor mange stjerner har en oberst, og hva heter løytnant på engelsk?
I dokumentet som er linket opp finner du en oversikt over de norske gradsnivåene med distinksjoner, pluss betegnelsene på engelsk, tysk og fransk.
Rang_og_distinksjoner (pdf)
