|
FFI-FOKUS
Softwaredefinert radio - et paradigmeskifte i radioteknologi?
FFI-FOKUS 2/2010
Forfatter: Leif Hanssen
Det er i dag bred enighet om at framtidige radioløsninger vil bli basert på softwaredefinert radio (SDR). Spørsmålet er hvilken utforming det vil få, og når det vil være kostnadseffektivt å ta i bruk for det norske Forsvaret. Uansett innebærer SDR både spennende muligheter og organisatoriske utfordringer.
FFI_FOKUS_2-2010 (pdf)
Til toppen
Framtidig teknologi i Hærens stridskjøretøy - muligheter og utfordringer
FFI-FOKUS 1/2010
Forfattere: Einar Østevold og Marius Halsør
Ny teknologi gir nye muligheter for å forbedre ytelsen på stridskjøretøy. Men vekt- og plassproblemer gjør at det må inngås kompromisser. Samtidig er det ønskelig at morgendagens kjøretøy skal kunne løse flest mulig ulike oppgaver. Hvordan skal disse utfordringene møtes og hvordan blir framtiden for Norges stridskjøretøy?
FFI-FOKUS_1-2010 (pdf)
Til toppen
Forsvarsplanlegging
FFI-FOKUS 2/2008
Forfattere: Sigurd Glærum og Alf Christian Hennum
FFIs metode for forsvarsplanlegging gir beslutningstakerne eksplisitte valg i
avveiningen mellom ambisjon, økonomi og styrkestruktur. Den tydeliggjør også
konsekvensene av disse valgene.
FFI-FOKUS_2-2008 (pdf)
Til toppen
Jihadism online
FFI-FOCUS 1/2008
Authors: Hanna Rogan and Anne Stenersen
To say that the Internet has replaced al-Qaida training camps in Afghanistan is an exaggeration. Yet, the Internet can be seen as the glue that keeps a now decentralised movement together.
FFI-FOCUS 1/2008 (pdf)
Til toppen
Forsvar koster
FFI-FOKUS 1/2007
Forfattere: Espen Berg-Knutsen, Per Kristian Johansen og Sverre Kvalvik
Siden 1990 har de årlige bevilgningene til Forsvaret vært forholdsvis stabile.
Samtidig er Forsvaret blitt betydelig mindre. Hva skyldes dette paradokset?
FFI-FOKUS-1-07 (pdf)
Til toppen
Beskyttelse mot kjemiske stridsmidler
FFI-FOKUS 3/2004
Forfattere - Bjørn Arne Johnsen, Pål Aas, Monica Endregard og Hans Christian Gran.
Flere effektive midler mot kjemiske stridsmidler er tilgjengelige, men dessverre ikke gode nok. Nye må utvikles for å oppnå bedre beskyttelse av sivile og militært personell.
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har landets fremste kompetanse innen beskyttelse mot kjemiske stridsmidler. FFI-FOKUS 3/2004 gir et innblikk i instituttets forskning på dette området.
FFI-FOKUS 3/2004 er laget på engelsk i forbindelse med det andre Norwegian International Defence Seminar (NIDS), 12-13 oktober 2004.
Several effective countermeasures against chemical warfare agents are available. Unfortunately present measures are not sufficient. More effective countermeasures must be developed to enable better protection of civilians and military personnel.
The use of chemical warfare agents in international
conflicts or by terrorists against civilians
is considered as a realistic threat. Several
effective countermeasures against chemical
warfare agents are available. This includes
protective suits, respiratory protection, detection
and decontamination equipment and
medical protection.
Medical and emergency personnel as well as military NBC units should be sufficiently equipped and have regular training in handling situations where such agents may have been used.
Since present measures are not sufficient. More effective countermeasures must be developed to enable better protection of civilians and military personnel. FFI's objective is to improve existing and develop new countermeasures against chemical weapons.
FFI is a national centre for research in protection against nuclear, radiological, biological weapons – and the centre for research in centre for research in countermeasures against chemical weapons.
FFI-FOCUS-3-Chemical Weapons (pdf)
Til toppen
FFI-FOKUS - forsvarsfaglig tidsskrift
FFI-FOKUS er FFIs tidsskrift for forsvarsfaglige emner. Tidsskriftet presenterer temaer fra hele bredden av FFIs forskning - alt fra forsvarsplanlegging til militærteknologiske forhold.
Tidsskriftet kommer ut med 6-8 nummer pr år. En trykket versjon blir sendt til miljøer i Forsvaret, vår nasjonale ledelse, industrien, media og skoleverket. Samtidig blir det lagt ut en oppsummering av hvert FFI-FOKUS på disse sidene - ved hver oppsummering er det vedlagt en elektronisk pdf-versjon av tidsskriftet.
Har du spørsmål om FFI-FOKUS ?
Ta kontakt med oss via epost, fokus@ffi.no
Til toppen
Ukraina etter Oransjerevolusjonen
FFI-FOKUS 1/2005
Forfattere: Tor Bukkvoll
Viktor Jusjtsjenkos ed til parlamentet den 23. januar markerte den endelige seieren for den ukrainske Oransjerevolusjonen. Etter ti år med manipulering, valgfusk og korrupsjon under Leonid Kutsjma, nektet befolkningen å fi nne seg i dette lenger. Det var de uventet massive demonstrasjonene i Kiev og andre byer som til slutt tvang Kutsjmas halvautoritære regime i kne.
FFI-FOKUS-1-05 (pdf)
Til toppen
Elektronikkens betydning
FFI-FOKUS 4/2006
Forfattere: Leif Hanssen og Jakob Gakkestad
Militær slagkraft har tradisjonelt vært et spørsmål om krutt og stål. I dag handler teknologisk overlegenhet om antall transistorer og evnen til å anvende dem.
FFI-FOKUSnr4-06-NETT (pdf)
Til toppen
Medisiner mot nervegasser
FFI-FOKUS 3/2006
Forfatter: Pål Aas
Kjemiske stridsmidler er en reell trussel, både mot norske soldater i utlandet og mot mål i Norge. FFI er med på å utvikle effektive medisinske motmidler.
FFI-FOKUS-3-06-NETT (pdf)
Til toppen
Forsvar mot ballistiske missiler
FFI-FOKUS 2/2006
Forfattere - Halvor Bjordal og Kirsten Kvernsveen
Hvordan treffe en kule med en kule? Teknologiske framskritt muliggjør en ny generasjon forsvarsystemer mot ballistiske missiler.
I kjølvannet av den kalde krigen er ballistiske missiler og teknologi spredt til stadig flere nasjoner. I de senere års internasjonale operasjoner har ballistiske missiler representert en trussel mot amerikanske og allierte styrker, og dermed også norske styrker i utlandet.
Gjennom vårt medlemsskap i Nato støtter Norge Natos utvikling av forsvar mot ballistiske missiler. Norsk militært personell deltar i internasjonale øvelser, hvor deltakerne øver i et simulert miljø der angripende missiler og forsvarssystemer er skapt av datamaskiner.
"Nato Modeling and Simulation Group" er et samarbeide mellom Nato-nasjoner innen utvikling av forsvarssystemer mot ballistiske missiler. FFI deltar ved å bygge en datamodell som skal brukes for å studere kommando- og kontrollprosessene.
FFI-FOKUS 2/2006: Forsvar mot ballistiske missiler
Til toppen
Moderne ammunisjon
FFI-FOKUS 1/2006
Forfattere - Hege Jødahl og Halvor Ajer
Våpensystemene får stadig større presisjon og avanserte funksjoner, denne utviklingen ser vi også hos granater.
Våpen og ammunisjon som Forsvaret benytter skal kunne brukes mot mange forskjellige måltyper, for eksempel stridsvogn, fartøy, lett kjøretøy, helikopter, missil, bygninger og fiendlige soldater. For å oppnå ønsket virkning i målet, og for å gjøre minst mulig skade utenfor målet, lages det ammunisjon for forskjellige måltyper.
Moderne våpenplattformer og mulighet for styring av granaten fører til bedre treffsannsynlighet, og dermed behov for færre skudd for å slå ut målet.
Ny teknologi og miniatyrisering har imidlertid ført til mer fleksibel (smartere) ammunisjon og derfor behov for færre ammunisjonstyper. Smart ammunisjon programmeres elektronisk i forhold til hva som er målet - programmeringen kan gjøres under lading, under utskyting, eller etter utskyting.
FFI utfører sårbarhetsberegninger for å se på virkningen av forskjellige ammunisjonstyper mot ulike typer mål. Den enorme regnekraften i dagens datamaskiner gjør at vi i mye større grad enn før kan bruke avanserte modelleringer og simuleringer til ammunisjonsstudier. Vi jobber også med å løse utfordringer ved programmering av smart ammunisjon.
FFI-FOKUS 1/2006: Moderne ammunisjon
Til toppen
Turbulensens hemmeligheter utfordrer forskere
FFI-FOKUS 2/2004
Forfattere - Bjørn Anders Pettersson Reif og Jan Olav Langseth
I nesten 200 år har forskere forsøkt å løse de matematiske uttrykkene som beskriver de turbulente virvlene som så ofte kan sees i vann og luft – uten helt å lykkes. Det er imidlertid grunn til optimisme: Vi har fått et verdifullt redskap i kraftige datamaskiner.
Når en ubåt beveger seg gjennom vann oppstår det turbulens langs skroget. Dette skaper støy, vibrasjoner og friksjon som kan ha operasjonell betydning. Turbulens er ikke mindre betydningsfull for fly.
Den tilsynelatende kaotiske og uforutsigbare turbulente bevegelsen av væsker og gasser har fascinert mennesket i mange hundre år.
Viktig kunnskap
Forsvarets systemer er i stor grad utsatt for påvirkning fra strømmende vann, luft eller gass. Kjennskap til strømningseffektene er derfor viktig. Turbulensfysikk og modellering, utviklingen av numeriske metoder, og avansert bruk av datamaskiner danner kjernen i FFIs virksomhet innenfor strømningstekniske studier.
Turbulensforskning ved FFI
Noen av aktivitetene hos oss er, eller har vært, å studere luftboblers oppførsel under vann i forbindelse med mineryddingssystemer, beregning av spredning av gasser i luft, og hvordan detonasjonsbølger i forbindelse med eksplosjoner beveger seg innendørs og utendørs, strømningsskapte vibrasjoner på ubåter og fly, grunnleggende studier av tyngdebølger i atmosfæren og i sjøen, ikke-akustisk deteksjon av ubåter, turbulensgenerert hydroakustisk støy på tauede og skrogmonterte sensorer, og påvirkning av virvler fra fly i tettbebygde strøk.
Til tross for tilgang til enormt kraftige superdatamaskiner er vi i dag ikke i stand til å løse de eksakte turbulenslikningene for praktiske problemer, men det er ikke tvil om at datautviklingen har muliggjort store framskritt innenfor turbulensforskningen de siste tiårene. Det er spesielt progresjonen innenfor turbulensfysikk som gjør oss i stand til å forenkle disse ligningene og så formulere modeller som kan brukes til å løse til dels meget kompliserte praktiske strømningstekniske problemer for Forsvaret og samfunnet for øvrig.
I denne utgaven av FFI-FOKUS forsøker forskerne å gi et innblikk i dette krevende men spennende forskningsfeltet.
Fokus2-04 (pdf)
Til toppen
FFI-FOKUS om Svalbard og russisk sikkerhetstenkning
FFI FOKUS 1/2004
Forfatter - Kristian Åtland
Norske verne- og reguleringstiltak på og rundt Svalbard, blir av russiske politikere, byråkrater og militære gjerne tolket som skjulte forsøk på å ”presse russerne bort fra Svalbard”. Hvorfor tolker russerne tiltakene slik? Og hvorfor havner disse spørsmålene så ofte på Russlands sikkerhetspolitiske agenda? Dette er spørsmål forsker Kristian Åtland forsøker å besvare i siste utgave av FFI-FOKUS 1.04 ”Når gruvedrift blir sikkerhetspolitikk”.
Etter den kalde krigen har de overordnede prioriteringene i russisk Svalbard-politikk i realiteten endret seg lite. Politikkens sentrale siktemål er å sikre fortsatt russisk nærvær på øygruppen. Nærværet skal dels ivareta egne økonomiske interesser. Dels er russerne der for å kunne forvisse seg om at øygruppens demilitariserte status blir opprettholdt.
Mange av de sentrale beslutningstakerne i Moskva frykter at Svalbard skal bli brukt som utgangspunkt for etterretningsvirksomhet, eller at øygruppen skal gi Norge og Nato en militær fordel i en eventuell krigs- eller krisesituasjon. Russernes fysiske nærvær på Svalbard gir sannsynligvis landet en følelse av trygghet, i den forstand at man bedre kan kontrollere Norges og andre lands etterlevelse av Svalbardtraktaten.
Naboskap med utfordringer
Det norsk-russiske naboskapet på Svalbard byr på betydelige utfordringer for begge parter. Dette vil trolig være situasjonen i lang tid fremover. Selv om den kalde krigen for lengst er over, kan det virke som om russisk Svalbard-politikk i det store og hele fortsatt er et produkt av sikkerhetspolitiske overlegninger. Næringsvirksomheten på Svalbard og den norske myndighetsutøvelsen på og rundt øygruppen er ytterst følsomme spørsmål. Erfaringsmessig har disse spørsmålene lett for å bli ”sikkerhetisert”.
Tjent med lavt spenningsnivå i Arktis
Russlands tolkning av Svalbardtraktaten er ikke alltid sammenfallende med Norges. Miljøvernhensyn kan ikke sies å ha den samme prioritet i Russland som i Norge. Godt naboskap forutsetter imidlertid ikke at man har sammenfallende syn på alle spørsmål, men at man evner å finne konstruktive løsninger på de konfliktene som måtte oppstå. Russland har, som Norge, mye å vinne på å være varsomme i egen atferd og bidra til å opprettholde et lavt spenningsnivå i Arktis, skriver forsker Kristian Åtland i FFI-FOKUS 1.04 – første utgave av FFIs tidsskrift for forsvarsfaglige emner i år.
Fokus1-04 (pdf)
Til toppen
Fremtidens ubåt i nye roller
FFI FOKUS 6/2003
Forfattere - Stig Lødøen og Robert H McDonald
Bildet av undervannsbåten som en "ensom ulv" er i ferd med å forandre seg. Den konvensjonelle ubåten kan bli et fleksibelt og nyttig element i det framtidige forsvaret, takket være løsninger som forener ny teknologi med tradisjonelle egenskaper.
Dette skriver forskerne Stig Lødøen og Robert H. Mcdonald i denne utgaven av FFI FOKUS.
Undervannsbåtens historiske rolle er velkjent. Ubåten har unike egenskaper. Den er meget vanskelige å oppdage. Den har stor utholdenhet, rekkevidde og mobilitet. Den er et effektivt våpen. Ubåten har gjort det mulig for små nasjoner å utfordre større nasjoners herredømme til havs.
Den ensomme
Konvensjonelle (ikke atomdrevne) undervannsbåter i Norge har i flere tiår vært synonymt med invasjonsforsvar. Ubåten ble oppfattet som den ensomme ulven. Den opererte alene, skjult, og uten samvirke med andre enheter. Ubåtene skulle på egen hånd kunne stoppe en invasjonsstyrke, med tungvektstorpedoer.
De nye mulighetene
I dag er denne tankegangen forlatt. Undervannsbåter kan i dag egne seg like godt til en rekke andre militære oppgaver. Eksempler er spesialoperasjoner, minekrigføring, etterretningsoperasjoner og angrep mot land.
Når det norske Forsvaret nå endrer seg, gis det også nye muligheter til å utnytte ubåtens potensial. Ubåtens unike egenskaper gjør at den kan utføre en rekke nye operasjonstyper, ofte som eneste element. Dette inkluderer operasjoner i et nettverksbasert forsvar (NbF). Ubåten kan utstyres med ny og forholdsvis billig teknologi.
Forsvaret i endring
Utviklingen de siste årene har ført med seg store endringer i sikkerhetspolitiske utfordringer, målsettinger for Forsvaret, prioriteringer når det gjelder Forsvarets oppgaver og teknologisk utvikling. Utviklingen har ført til et behov for å transformere Forsvaret, blant annet i retning av et nettverkbasert forsvar, større vekt på internasjonale operasjoner og nye operative konsepter. Nettverkbasert forsvar går i korthet ut på å organisere, utruste og trene Forsvaret slik at man raskest mulig får tilstrekkelig informasjonsbevissthet.
Studiene av ubåtens oppgaver
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har sett nærmere på hvilke oppgaver norske undervannsbåter kan påta seg, og hvilke typer operasjoner de kan gjennomføre i fremtiden. FFI har analysert hvilke kapasiteter undervannsbåtene må beholde og hvilke nye det er nødvendig å forberede undervannsbåtene for. Det er denne studien forfatterne har som utgangspunkt for denne artikkelen i FFI FOKUS.
FFI FOKUS 6/2003; Fremtidens ubåt i nye roller (pdf)
Til toppen
Telekommunikasjon i et nettverksbasert forsvar
FFI FOKUS 5/2003
Forfattere - Torleiv Maseng og Knut Øvsthus
Sivile løsninger må tilpasses militære behov. Forsvaret har en utfordring. Mangelen på tekniske løsninger begrenser bruken av IT-systemer. Nå skal Forsvaret knyttes sammen til ett nett.
Utfordringen blir å forsøke å tilpasse morgendagens sivile, Internett-baserte løsninger til Forsvarets behov. Om dette skriver forskningssjef Torleiv Maseng og forsker Knut Øvsthus i denne utgaven av FFI FOKUS.
De siste 20 årene har tele- og IT-ekspertene hatt oppmerksomheten rettet mot det sivile markedet. Store ressurser er brukt på å utvikle datanett og mobilkommunikasjon.
Den økonomiske gevinsten av arbeidet var lenge formidabel. Men så sprakk IT-boblen. Nettoperatørene skjønte plutselig at de måtte ta hensyn til hva markedet var villig til å betale for, ikke bare hva ingeniørene kunne lage. Nå innser mange at det ikke nødvendigvis er teknologien som avgjør suksessen, men om man kan tilpasse seg markedets behov.
Spesielle tilpasninger
I Forsvaret er problemet et annet. Her er det mangelen på tekniske løsninger som begrenser bruken av IT-systemer. Forsvarets utfordring er derfor å tilpasse morgendagens sivile Internett-baserte løsninger til et nett som knytter Forsvaret sammen. Dette nettet skal gjøre det mulig å operere på en raskere og mer effektiv måte. Det er dette som kalles et nettverksbasert forsvar (NbF). Det er mye å velge mellom av sivil teknologi. Men vi trenger spesielle tilpasninger, fordi det militære og det sivile har forskjellige behov og ulik historikk.
Internett er et eksempel på en teknologi som ble utviklet for militære bruk. Teknologien fikk et enormt gjennomslag i det sivile markedet. Sivile løsninger skummet fløten av militær utvikling frem til 1980-årene. Nå mener mange at militære systemer bør kunne skumme fløten av sivile løsninger. Hvordan kan de sivile løsningene tilpasses militære behov?
Hyllevare eller militær produktutvikling ?
Datamaskiner og mobiltelefoner blir stadig mer avanserte. Utstyret faller i pris og blir enklere å bruke. Apparatene får stadig flere tjenester (Internett, e-post, WAP, MMS og mer). Det er nærliggende å tro at Forsvaret kan klare seg med å kjøpe slikt utstyr over disk.
Men slik er det ikke. Militært utstyr må kunne overleve selv om flere enheter blir satt ut av spill. Vi kan ikke tillate det som for eksempel skjedde våren 2003, da NetComs mobilsystem ble lammet i flere timer på grunn av regnvann i en telefonsentral. Eller det som skjedde da en gravemaskin ødela en kabel og satte telefonene på Sørlandet ut av drift. Det man i det sivile samfunn kaller telekommunikasjon, er i Forsvaret kalt samband. På flere områder er systemene helt forskjellige.
NbF krever en ny organisasjon, tilpasset de nye mulighetene. Programvare og tjenester må skreddersys for den organisasjonen som skal betjenes. Samtidig må sambandet alltid være på plass. I denne artikkelen vil vi kun berøre sambandet i et norsk nettverksbasert forsvar
NbF-grid-prosjektet på FFI
Forsvarets forskningsinstitutt har fått i oppdrag å produsere forskningsresultater som skal hjelpe med å realisere et samband i et nettverksbasert forsvar, også kalt NbF-grid-prosjektet. Etter hvert som resultatene blir klare, vil det bli lettere for Forsvaret å gjøre de riktige investeringene, frigjøre driftsutgifter på gammelt utstyr, og forhindre at Forsvaret bruker penger på blindspor, skriver de to forfatterne.
Telekommunikasjon i et nettverksbasert forsvar: Sivile løsninger må tilpasses militære behov (pdf)
Til toppen
Hvordan styre informasjon i et nettverksbasert forsvar
FFI FOKUS 4/2003
Forfattere - Ole-Erik Hedenstad og Karsten Bråthen
Målet med nettverksbasert forsvar er å oppnå økt stridseffekt. Økt deling av informasjon mellom militære enheter er et sentralt virkemiddel for å oppnå dette.
Om hvilke utfordringer Forsvaret får - og hvordan disse kan løses, skriver forskerne Ole-Erik Hedenstad og Karsten Bråthen i denne utgaven av FFI FOKUS.
Eksperimentering står sentralt
Forsvaret er i startgropa med å utvikle en infostruktur for et nettverksbasert forsvar (NbF). Det finnes gode overordende dokumenter som setter kursen, men Forsvaret har fortsatt en jobb å gjøre. Det gjelder å finne riktig ambisjonsnivå og konkretisere krav til infostrukturens egenskaper. Forsvaret satser blant annet på eksperimentering, for å komme videre i utviklingen av NbF.
Et prosjekt ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) arbeider med fremtidens infostruktur i et laboratorium. I første omgang legger prosjektet vekt på oppbygging av situasjonsoversikt i informasjonsdomenet.
Prosjektet har en arbeidsform basert på flere trinn:
-
Første trinn er å konkretisere hvilke egenskaper fremtidens infostruktur bør ha
-
Andre trinn er å utvikle løsninger for egenskapene og legge dem inn i infostrukturen på laboratoriet
-
Tredje trinn er å teste ut egenskapene og løsningene
I FFI-prosjektet har forskerne identifisert flere sentrale egenskaper ved fremtidens infostruktur. I dette FFI FOKUS blir disse egenskapene beskrevet. Videre diskuterer de to forfatterne utfordringer forbundet med å utvikle fremtidens infostruktur.
FFI FOKUS 4/2003; Hvordan styre informasjon i et nettverksbasert forsvar (pdf)
Til toppen
Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning
FFI FOKUS 3/2003
Forfatter - Vidar S Andersen
For å overvåke havområdene utenfor norskekysten kan en nasjonal småsatellitt være veldig anvendelig. Forskningssjef Vidar Andersen begrunner i denne utgaven av FFI FOKUS hvorfor FFI har foreslått en slik løsning.
Det er ikke nok å holde oversikten over kystlinja og i "smult farvann" de nærmeste sjømilene langs land.
Norge forpliktet
Norge er en stormakt til havs fordi vi har en lang kystlinje. Norge har forpliktet seg til å overvåke et havområde som er sju ganger større enn fastlands-Norge, blant annet for å
- holde overoppsyn med fiskeriene
- militær, forsvarsnødvendig overvåkning
- kyst- og havtrafikk i viktige områder
- være i miljøberedskap
- håndheve Schengen-avtalen
- ha anti-terrorberedskap og antiterror-tiltak klar
- holde overoppsyn med havområdene i Nord
- ivareta betingelser i Svalbardtraktaten
Samle og samordne
For den som vil holde overoppsyn med norske kyststrøk og havområder er det to utfordringer å holde styr på.
Den første er å samle inn informasjon på den mest økonomisk og teknologisk effektive måten. Den andre er å samordne og tilrettelegge informasjonen slik at den kommer til praktisk nytte for de som skal ha den.
Det er flere måter å hente inn slik informasjon på. Mange fordeler taler for å satse på en nasjonal småsatellitt. Uansett vil det teknologisk avanserte "oversynet" fra rommet virke sammen med punktovervåkning via sensorer som ligger fast, er ombord i fartøyer, i fly, eller i helikopter.
Å samordne og tilrettelegge informasjonen er heller ikke så lett, når det er mange som trenger overvåkningsinformasjon;
Forsvarsdepartementet
Utenriksdepartementet
Justisdepartementet
Fiskeridepartementet og
Miljøverndepartementet
har alle oppgaver som fordrer overvåkning av Norges kyst- og havområder.
Felles, men ledet av Forsvaret
Forsvaret er den største brukeren av slik informasjon. Forsvarsdepartementet tok i februar initiativ til en tverrdepartemental gruppe som skal utrede oppgavene for en sivil/militær bildeoppbyggingssentral. Vidar Andersen peker på at dette åpner for å etablere et samarbeid om kyst- og havovervåkning med småsatellitt, slik som FFI har foreslått.
FFI FOKUS nr 3/2003 distribueres til abonnentene, og er tilgjengelig for nedlastning fra www.ffi.no, i løpet av uke 23.
FFI FOKUS 3/2003;
Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning (pdf)
Til toppen
Varmesøkende missiler - det nye terrorvåpenet
FFI FOKUS 2/2003
Forfatter - Harald Hovland
Overraskelsesmomentet er avgjørende for at skulderavfyrte bakke-til-luft-missiler skal ramme. God forståelse for hva den såkalte MANPAD-trusselen består i kan redde liv, skriver forsker Harald Hovland i mars-utgaven av FFI FOKUS.
MANPAD er forkortelse for Man Portable Air Defence System. Skulderavfyrte, varmesøkende missiler i gale hender er en ny trussel mot sivile og militære fly. Varmesøkende missiler ble først brukt av amerikanske jagerfly mot kinesiske jagerfly under Koreakrigen. Siden da har mye skjedd både med teknologi og krig. Nye missilmodeller møtes av nye typer narrebluss og jammere for å få missilene ut av kurs.
Våpenkappløp
Kenya, 28 november 2002: Al-Qaida avfyrer to SA-7 missiler mot et israelsk charterfly kort etter avgang. Skulderavfyrte, varmesøkende missiler i gale hender er nytt terrorvåpen som setter liv og fly i fare.
SA-7-missiler har blant annet blitt brukt i Vietnam, mot israelske jagerfly, i trefninger på grensen mellom Thailand og Kambodsja, i Sentral-Amerika, i konflikter i det sørlige Afrika, samt mot sovjetiske krigsfly i Afghanistan. Hovland viser at skaden disse rakettene gjorde varierte kraftig fra konflikt til konflikt. Forklaringen er at når "målskiven" er forberedt på slike angrep kan effektive mottiltak treffes.
SA-7-missilene er nå erstattet av mer moderne missiler, av typene Stinger, Mistral og SA-18. De er ideelle våpen for terror, og praktiske og tilgjengelige for mindre terrorgrupper. Det er svært vanskelig å eliminere trusselen. Mottiltakene tar form av et våpenkappløp der nye typer narrebluss, og jammere blir utviklet som mottiltak mot nye rakettmodeller.
Bakke til luft
Fly og helikoptre, enten de er sivile eller militære, er sårbare for angrep rett etter at de har tatt av. Militært listes det fem typer trusler i luften:
- gevær og artilleriild
- panserbrytende raketter
- radarstyrte missiler
- operatørstyrte missiler
- varmesøkende missiler
Typiske MANPADS veier ca 10-20 kg og er halvannen til to meter lange. De er enkle i bruk, lar seg transporteres over lange avstander og omsettes på svartebørs til priser på noen hundre tusen kroner.
FFI FOKUS nr 2 2003, Varmesøkende missiler - det nye terrorvåpenet (pdf)
Til toppen
Presidentens dilemma
FFI FOKUS 1/2003
Forfatter - Tore Nyhamar
President George W Bush er øverstkommanderende for verdens mektigste militære makt - men kan Bush bruke denne makten som han vil ?
De amerikanske militære og amerikansk opinion begrenser på ulikt vis hans handlefrihet. De militære ønsker frihet til å bruke avgjørende makt hvis makt først skal brukes. Amerikansk opinion ønsker allierte og FNs støtte. Presidentens dilemma blir hvem han skal ta mest hensyn til - de militære eller opinionen.
Den amerikanske debatten om Irak viser hvor vanskelig det er å forene militære og sivile hensyn. Artikkelen diskuterer denne problemstillingen, og peker på at USAs indre debatt også har klare føringer for målene i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.
FFI Fokus nr 1 2003;
Presidentens dilemma (pdf)
Til toppen
Utvidelse av EU og NATO - To sider av samme sak?
Fokus nr 2/2002. Forfatter - Bjørn Olav Knutsen
Artikkelen beskriver bakgrunnen for utvidelsesprosessene i EU og NATO, og diskuterer om dette kan betraktes som gjensidig utfyllende eller konkurrerende prosesser.
De planlagte EU- og NATO-utvidelsene får stor betydning for europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk. De to utvidelsesprosessene angir likevel forskjellige perspektiver på organiseringen av Europa i årene fremover. NATO-utvidelsen gir et perspektiv på europeisk sikkerhet der USA er den ledende stat. EU-prosessen peker derimot i retning av et mer selvstendig Europa.
Er dette to sider av samme sak? Eller vil dette gi et spenningsforhold i europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk, spesielt for de land som søker medlemsskap i NATO og EU samtidig?
FFI FOKUS 2/2002 (pdf)
Til toppen
Fokus - nytt tidsskrift fra FFI
FFI lanserer nå Fokus, instituttets nye tidsskrift for forsvarsfaglige spørsmål. Les det første nummeret, med temaet "Russland og terrorismen".
Har du spørsmål om Fokus? Ta kontakt med oss via epost, fokus@ffi.no
Velkommen til Fokus
FFIs adm direktør, Paul Narum. Foto: FFI
I FFIs nye tidsskrift, Fokus, vil vi presentere tema fra hele bredden av instituttets forskning - alt fra forsvarsplanlegging til militærteknologiske tema.
Målsettingen med Fokus er å opplyse om, vekke interesse for og skape debatt rundt FFIs mange forskningsområder. Målgruppene for tidsskriftet er Forsvaret, industrien, sivile institusjoner, utdanningssteder og samfunnet forøvrig. Tidsskriftet vil få egen nummerering og skal utgis jevnlig. Stoffet som presenteres kan også leses våre nettsider.
FFIs forskning konsentrerer seg særlig om de utfordringer Forsvaret står overfor i årene som kommer, når det gjelder teknologisk utvikling, trusselbildet og behov for organisatoriske endringer. Fokus kan forhåpentligvis bidra til å spre viktig og informativ kunnskap om dette. Tidsskriftet er gratis, og vil få en bred distribusjon i og utenfor Forsvaret.
Jeg håper at Fokus kan gi deg ny innsikt og øke interessen for de problemstillingene FFI arbeider med
Velkommen som leser av Fokus.
Paul Narum, administererende direktør FFI
"1 av 1 FFI-direktører leser Fokus". Paul Narum studerer førstenummeret. Foto: FFI
Til toppen
Russland og terrorismen
Fokus nr 1/2002. Forfatter - Anders Kjølberg
Artikkelen tar for seg Russlands styrkede posisjon internasjonalt som følge av kampen mot internasjonal terrorisme. Men mener USA og Russland det samme med begrepet "internasjonal terrorisme"?
Sammendrag
Kampen mot internasjonal terrorisme har endret internasjonal politikk. Russland er et av de land som har tjent mest på dette. Den russiske ledelsen har kommet i en situasjon hvor trusselen fra internasjonal terrorisme, trusselen den lenge har påpekt som sentral, står øverst på den politiske dagsorden. Samtidig har Russlands betydning
for USA, og dermed også for NATO, blitt understreket gang på
gang.
Litt forenklet kan man si at USAs kamp mot internasjonal terrorisme har ført til at Russland ikke lenger er "marginalisert", men på nytt har blitt en stormakt. Men mener de to landene det samme med begrepet "internasjonal terrorisme"? Er interessene i denne kampen så sammenfallende som partene gir inntrykk av?
Til toppen
|
|
