Forsiden Aktuelt Forskningsenheter Forskning/prosjekter Publikasjoner Presse Om FFI Verksted Kontakt oss
 
Forsvaret.no : Fellesinstitusjoner : Forsvarets forskningsinstitutt : Om FFI

Om FFI
ledige stillinger


Postadresse:
Forsvarets forskningsinstitutt
Postboks 25
2027 Kjeller

Besøksadresse Kjeller:
Instituttveien 20

Telefon: 63 80 70 00
Militær tlf: 0505 7000
Telefaks: 63 80 71 15

Besøksadresse Horten:
Karljohansvern
Telefon Horten: 33 03 38 00

E-post FFI
E-post INFO
E-post Nettredaktør
 

Forkortelser
  • ABCAtomic, Biological, Chemical (kjernefysisk, biologisk, kjemisk)
  • ABMAnti-ballistic missile (rakettvernmissil)
  • ACEEuropakommandoen i NATO
  • ACLANTAtlanterhavskommandoen i NATO
  • ACOAllied Command Operations
  • ACTAllied Command Transformation
  • AETAgency Establishment Team
  • AEWAirborne Early Warning (fly som brukes til tidlig varsling)
  • AFCENTAllied Forces Central Europe (Sentralkommandoen i Europa)
  • AFNORTHNATOs nordkommando
  • AFNORTH-WESTAllied Forces Northwestern Europe
  • AFSOUTHAllied Forces Southern Europe (Sørkommandoen i Europa)
  • AGSAlliance Ground Surveillance
  • AIRNORTH-WESTPSC for Air Forces, Northwestern Europe
  • ALCMAir-launched cruise missile (kryssermissil som leveres fra fly)
  • AMEC-avtalenArctic Military Environmental Cooperation
  • AMFAllied Command Europe Mobile Force (Den raske innsatsstyrken (brannkorpset) i NATO)
  • AMRAAMAdvanced Medium Range Air-to-Air Missile (avansert luft-til-luft-missil med middels rekkevidde) - siden 1995 har Norge brukt dette som et bakke-til-luft missil i det norskproduserte luftvernsystemet NASAMS.
  • ARBCAtom-/kjernefysiske, radiologiske, biologiske og kjemiske stridsmidler
  • ARGUSForsvarets omstillingsprogram
  • ARRCAce Rapid Reaction Corps
  • ARSAir Control Centre, Recognized air picture production centre and Sensor fusion post
  • ASBMAir-to-surface-ballistic-missile
  • ASMAir-to-surface-missile
  • ASOCAir Support Operation Center
  • ASRAAMAdvanced short-range air-to-air missile (avansert luft-til-luft missil med kort rekkevidde)
  • ASTAvgangsstimulerende tiltak
  • ASWAnti-submarine warfare (anti-ubåt krigføring)
  • ATS/NAlliert treningssenter nord
  • ATS/SAlliert treningssenter sør
  • AUVAutonom undervannsfarkost
  • AWACSAirborne Warning and Control System (luftbårent varslings- og kontrollsystem)
  • BALTAPBaltic Approaches (i NATOs kommando for Østersjø-områdene)
  • BALTBATBaltic Peacekeeping Battalion (Fellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner)
  • BALTDEFCOLBaltic Defence College (Fellesbaltisk stabsskole)
  • BALTNETBaltic Communication Network (Fellesbaltisk kontroll- og luftovervåkningssystem)
  • BALTRATFellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner
  • BALTRONBaltic Squadron (Fellesbaltisk mineryddingsskvadron)
  • BALTSEABaltic Security Assistance Group
  • BFOBefalets Fellesorganisasjon
  • BrigBrigade
  • BSBefalsskole
  • BTUBefalstiltaksutvalget
  • C 3Consultation, Command and Control (Konsultasjon, kommando og kontroll)
  • CAOCCombined Air Operation Centre
  • CCISCommand, Control and Information System (Kommando-, kontroll- og informasjonssystem)
  • CDConference on Disarmament (Nedrustningskonferansen)
  • CDEConcept Development and Expermimentation
  • CFEConventional Forces in Europe (avtale om konvensjonelle styrker i Europa)
  • CFSPCommon Foreign and Security Policy
  • CHESSChemical Health and Environment Safety System
  • CIMICCivilian Military Cooperation (sivilt-militært samarbeid)
  • CJTFCombined Joint Task Force (Flernasjonal innsatsstyrke satt sammen fra flere forsvarsgrener - i Nato)
  • CMXKrisehåndteringsøvelse i NATO
  • CNADConference of National Armaments Directors
  • CNOComputer Network Operations
  • CNOTGCommander Norwegian Task Group
  • COBCollocated Operating Bases (forhåndsklargjorte flystasjoner)
  • COECentres of Excellence
  • COMAOComposite Air Operations
  • COSSForsvarets kystovervåkningssystem
  • CPCheck Point, kontrollpost
  • CRCold Response (navn på vinterøvelse)
  • CRCControl and Reporting Centre
  • CSARCombat Search and Rescue (Oppdage, lokalisere, identifisere og hente ut nedskutte flybesetningsmedlemmer og isolert militært personell i nød, innenfor et operasjonsteater, i krise og krig.)
  • CSBMConfidence and Security Building Measures (tillits- og sikkerhetsskapende tiltak)
  • CSS-bataljonenCombat support service-bataljonen
  • CTGCommandor Task Group
  • CTUCommanding Task Unit
  • CWOCold Weather Operations
  • DCIDefence Capability Initiative
  • DCJTFDeployable Combined Joint Task Force (Mobil flernasjonal innsatsstyrke satt sammen fra flere forsvarsgrener - i Nato)
  • DFSDet frivillige Skyttervesen
  • DFSSjøforsvarets dykker- og froskemannskole
  • DKDistriktskommando
  • DKTDistriktskommando Trøndelag
  • DIFDriftsenhet i Forsvaret
  • DPCDefence Planning Committee (Forsvarsplanleggingskomiteen i NATO)
  • DSBDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (tidligere Direktoratet for sivilt beredskap).
  • EAPCEuro-Atlantic Partnership Council (Det euro-atlantiske partnerskapsråd)
  • EBAEiendom, bygg og anlegg
  • EDUSEtatens direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer til Forsvarsstaben)
  • EEAWEuropean Expeditionary Air Wing
  • EKElektronisk krigføring
  • EODExplosive Ordnance Disposal
  • EPAFEuropean Participating Air Forces (flysamarbeid)
  • ESDIEuropean Security and Defence Identity Europeisk dikkerhets- og forsvarsidentitet)
  • EMKDen europeiske menneskerettighetskonvensjon
  • EMDDen europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg
  • ENOEtter nærmere ordre
  • ERKEksplosivryddekommando
  • ESDPEuropean Security- and Defence Policy
  • EUDen europeiske union
  • EUCLIDEuropean Collaborative Long Term Initiative in Defence (teknologiprogram VEU)
  • EURO-CORPSEuropean Corps
  • EWEarly warning (tidlig varsling)
  • FAAForsvarets arkivadministrasjon (Lillehammer)
  • FABCForsvarets ABC-skole
  • FAESForsvarets ammunisjon og EOD-skole
  • FAKTForsvarets avdeling for kultur og tradisjon
  • FAWEUForces Answerable to WEU (Styrker innmeldt til Den vesteuropeiske union)
  • FBForsvarsbygg
  • FBOTForsvarets boligtjeneste
  • FBTForsvarets bygningstjeneste
  • FDForsvarsdepartementet
  • FDIForsvarsdistrikt
  • FDNForsvarets digitale (sambands-)nett
  • FDUSForsvarssjefen direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer direkte til forsvarssjefen)
  • FFIForsvarets forskningsinstitutt
  • FFLForsvarets farmasøytiske laboratorium
  • FFRForsvarets forskningspolitiske råd
  • FHSForsvarets høyskole
  • FIFFelles integrert forvaltningssystem
  • FIHForsvarets ingeniørhøgskole
  • FISForsvarets informasjonssystem
  • FISBASISFelles informasjonssystem for Forsvaret
  • FISTForsvarets innsatsstyrke (enten for Hær, Sjø eller Luft)
  • FKDFForsvarets konsept- og doktrineforum
  • FKKISForsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og informasjonssystemer (på Jørstadmoen, Lillehammer).
  • FKLForsvarets kompetansesenter logistikk (på Sessvollmoen).
  • FKNForsvarskommando Nord-Norge
  • FKSForsvarskommando Sør-Norge
  • FKVForsvarets kompetansesenter vognførerutdanning
  • FLAForsvarets lønnsadministrasjon (i Harstad)
  • FLOForsvarets logistikkorganisasjon
  • FLO/IKTForsvarets logistikkorganisasjon, divisjon for informasjons- og kommunikasjonstjenester
  • FLSKForsvarets logistikkskole
  • FLYSTNFlystasjon
  • FMGTForsvarets militærgeografiske tjeneste
  • FMKNForsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge
  • FMOForsvarets militære organisasjon
  • FMPAForsvarets militærpolitiavdeling
  • FMSForsvarets mediesenter
  • FMUForsvarsmuseet
  • FNDe forente nasjoner
  • FNIFridtjof Nansens Institutt
  • FOForsvarets overkommando (erstattet av Forsvarsstaben)
  • FOBIDForsvarets Oversikt over Bestemmelser, Instrukser og Direktiver
  • FOCFull Operational Capability
  • FOHForsvarets operative hovedkvarter
  • FOHKFellesoperativt hovedkvarter (i Stavanger)
  • FOKIVForsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet
  • FOLForsvarets operative ledelse, en fellesbetegnelse for øverste ledelse av Forsvarets operative virksomhet. Består av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger, samt det underlagte hovedkvarteret Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) i Bodø.
  • FOPVFellesoperativt planverk. Sammen med forsvarssjefens strategiske direktiv for operasjoner er FOPV grunnlag for utvikling av et nasjonalt fellesoperativt planverk.
  • FOSFelles opptak og seleksjon
  • FOUForskning og utvikling
  • FPDSForsvarets programvare og digitalnettsenter
  • FPFForsvarets Pensjonistforbund
  • FPUForsvarspolitisk utvalg
  • FRAForsvarets regnskapsadministrasjon (i Bergen)
  • FrGForsvarets relokalisering Gardermoen
  • FRJDen føderale republikken Jugoslavia
  • FRMForsvarets rekrutterings- og mediesenter (ble fra oktober 2002 erstattet av FMS, Forsvarets mediesenter)
  • FROGFree rocket over ground (sovjetisk bakke-til-bakkerakett)
  • FSForsvarsstudie
  • FSAForsvarets sikkerhetsavdeling
  • FSANForsvarets sanitet
  • FSESForsvarets skole i etterretning og sikkerhet
  • FSJForsvarssjefen
  • FSJ MFU 03Forsvarssjefens militærfaglige utredning 2003
  • FSKForsvarets spesialkommando
  • FSSForsvarets skolesenter
  • FSTForsvarsstaben
  • FSTLForsvarets sivile tjenestemenns landsforbund. Nå heter det Personellforbundet
  • FTDForsvarets tele- og datatjeneste, nå er tjenesten organisert i FLO/IKT
  • FOSTForsvarets sikkerhetstjeneste
  • FUDForsvarets utfasingsdatabase
  • FUSPFelles utenriks- og sikkerhetspolitikk
  • FYROMFormer Yugoslavian Republic of Macedonia
  • GBADOCGround Based Air Defence Operation Center
  • GBUGrunnleggende befalsutdanning
  • GIGeneralinspektør
  • GIHGeneralinspektøren for Hæren
  • GIHVGeneralinspektøren for Heimevernet
  • GILGeneralinspektøren for Luftforsvaret
  • GISGeneralinspektøren for Sjøforsvaret. (Kan også stå for Geografiske informasjonssystemer i forbindelse med Forsvarets militærgeografiske tjeneste)
  • GOUGrunnleggende offisersutdanning
  • GSVGarnisonen i Sør-Varanger
  • HELHoldninger, etikk og ledelse
  • HFKHærens forsyningskommando (erstattet av virksomheten i Forsvarets logistikkorganisasjon)
  • HFLYSTNHovedflystasjon
  • HJKHærens jegerkommando
  • HMKGHans Majestet Kongens Garde
  • HOPHelhetlig omstillingsplan
  • HRSHurtig reaksjonsstyrke
  • HSHorisontal samhandel
  • HSTYHærens styrker
  • HVHeimevernet
  • IAEAInternational Atomic Energy Agency (Det internasjonale atomenergibyrå)
  • ICAOCInterim Combined Air Operation Centre
  • ICBMInter-continental Ballistic Missile (Interkontinental ballistisk missil)
  • ICCInternational Criminal Court (internasjonale straffedomstol)
  • ICJInternational Court of Justice i Haag
  • IFSInstitutt for forsvarsstudier
  • IISSInternational Institute for Strategic Studies (Det internasjonale instituttet for strategiske studier)
  • IKTInformasjons- og kommunikasjonsteknologi
  • IKVIndre Kystvakt
  • IMSInternational Military Staff (Den internasjonale militære staben i NATO)
  • IRFImmediate Reaction Forces (NATOs styrker for innsetting på kort varsel)
  • ISInternational Staff (NATOs sivile sekretariat)
  • ISInformasjonssystemer
  • ISAFInternational Security Assistance Force (i Afghanistan)
  • ISLIntegrert strategisk ledelse (begrepet er nå erstattet med den strategiske ledelsen i Forsvaret)
  • ISTARIntelligence, Surveilance, Target Acquisition and Reconnaissance (etterretning, overvåkning, målvalg og oppklaring)
  • ITInformasjonsteknologi
  • JALLCJoint Analysis and Lessons Learned Centre
  • JSFJoint Strike Fighter
  • JMCJoint Military Commission, det internasjonale nærværet i Sudan
  • JWCJoint Warfare Centre, Natos treningssenter i Stavanger
  • K&VKontroll & varsling
  • KAKystartilleri
  • KAMPUKSKampvåpenets utdannings- og kompetansesenter
  • KFBKvinners Frivillige Beredskap
  • KFORKosovo Force
  • KKISKommando, kontroll og informasjonssystemer
  • KMNBKabul Multinational Brigade
  • KNEKonferansen om nedrusting i Europa
  • KNMKongelige norske marine
  • KOLKrigsskoleutdannede offiserers landsforening
  • KOPKrigsoppsettingsplaner
  • KSKrigsskole
  • KVKystvakten
  • KYPKystmeldepost (Sjøheimevernet)
  • LDKNLandsdelskommando Nord-Norge (Reitan ved Bodø)
  • LDKSLandsdelskommando Sør-Norge (i Trondheim)
  • LFLandforsvar
  • LFKLuftforsvarets forsyningskommando (erstattet av virksomheten i Forsvarets logistikkorganisasjon)
  • LKVSLuftforsvarets kontroll- og varslingsskole
  • LOGSTRATLogistikkstrategi
  • LOGUKSLogistikkvåpenets utdannings- og kompetansesenter
  • LOSLuftovervåkning og stridsledelse
  • LSTNLuftforsvarsstasjon
  • LTFLandsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret
  • LUHVLuftheimevernet
  • LUKSLuftforsvarets utdannings- og kompetansesenter
  • MAPMembership action plan
  • MCMFORMEDMine Counter Measures Force Mediterranean (Natos mineryddestyrke i Middelhavet).
  • MCMFORNORTHMine Counter Measures Force North (Natos mineryddestyrke i nordlige farvann).
  • MDMilitærdistrikt
  • MEBMarine Expeditionary Brigade (marineekspedisjonsbrigade)
  • MFOMultinational Force and Observers (Den internasjonale fredsstyrken i Sinai)
  • MFUMilitærfaglig utredning (forsvarssjefens militærfaglige utredning)
  • MIRVMultiple independently-targetable reentry vehicle (flermåls uavhengig styrbare missilstridshoder)
  • MJKMarinejegerkommandoen
  • MLRSMultilaunch rocket system
  • MNCMajor NATO Command
  • MONUAFNs observatørmisjon i Angola (tidligere en del av UNAVEMIII)
  • MoUMemorandum of Understanding (rammeavtale)
  • MPmilitærpoliti
  • MRBMMedium-range ballistic missile (ballistiske mellomdistansemissil)
  • MSCMajor Subordinate Command
  • MTAMaritime Patrol Aircraft
  • MTBMissiltorpedobåt
  • MUKSMilitærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (lokalisert til Sessvollmoen)
  • NACNorth Atlantic Council (Det nord-atlantiske råd)
  • NACCNorth Atlantic Cooperation Council (Det nord-atlantiske samarbeidsråd)
  • NAEWNATO airborne early warning (NATOs luftbårne varslingssystem)
  • NALLADSNorwegian Low Level Air Defence Systems
  • NALMEBNorway Air Landed Marine Expeditionary Brigade (amerikanske styrker som har forhåndslager i Norge)
  • NAMSANATO Materiel Supply Agency (NATOs organ for materiellforsyninger)
  • NASAMSNorwegian Advanced Surface-to-Air Missile System
  • NATONorth Atlantic Treaty Organisation (Den nord-atlantiske traktats organisasjon)
  • NAUNATO Accounting Units
  • NAVNORTH-WESTPSC for Naval Forces, Northwestern Europe
  • NBFNettverksbasert Forsvar
  • NCCNational Contingent Commander (nasjonal kontingentsjef)
  • NCFNATO Composite Force
  • NCRSNATO Crises Response System
  • NEAFCDen nordøst-atlantiske fiskerikommisjon
  • NFFNorges Forsvarsforening
  • NGONon-Governmental Organisations
  • NILUNordic Integrated Logistics Unit (Nordisk logistikkenhet, Kabul, Afghanistan)
  • NLFNorges Lotteforbund
  • NOAHNorwegian Adapted Hawk
  • NOBLENorwegian Battle Lab and Experimentation
  • NOFNorges Offisersforbund
  • NONDCThe Norwegian National Defence College, Forsvarets høyskole
  • NORCCISNorwegian Command, Control and Information System (Norsk automatisk kommandokontroll- og informasjonssystem)
  • NOR-DACNordic Armaments cooperation
  • NORDCAPSNordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support
  • NORDPOLBRIGNordisk polsk brigade i SFOR
  • NORTaC-C2ISNorwegian Tactical and Combat Command and Controle System
  • NORMANSNorwegian Modular Arctic Network Soldier
  • NORTFNorwegian Task Force (norsk styrke i Kosovo)
  • NOUNorges offentlige utredninger
  • NPTNon-Proliferation Treaty (Ikke-spredningsavtalen)
  • NRFNato Response Force (Natos reaksjonsstyrke)
  • NROFNorske Reserveoffiserers Forbund
  • NSM1) Nasjonal sikkerhetsmyndighet (tidligere sikkerhetstjenesten) 2) Nye sjømålsmissiler
  • NSRSNato Submarine Rescue System
  • NSTNuclear and Space Arms Talk (forhandlinger om rom- og atomvåpen)
  • NUCNATO-Ukraina Commision
  • NUPINorsk Utenrikspolitisk Institutt
  • OEFOperation Enduring Freedom (i Afghanistan)
  • OMSOslo Militære Samfund
  • OPObservation Point, observasjonspost
  • OPL/FOppsetningsplan/fred (i fredstid)
  • OPPOffentlig privat partnerskap, samlebegrep for OPS, konkuranseutsetting og bortsetting)
  • OPSOffentlig privat samarbeid. I forbindelse med operativ virksomhet: Ops-rom = operasjonsrom, int.ops = internasjonale operasjoner
  • OSSEOrganisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
  • PARPPlanning and Review Process
  • PCCPrague Capabilities Commitment
  • PfPPartnership for Peace (Partnerskap for fred)
  • PIOPresse- og informasjonsoffiser
  • PJCPermanent Joint Council (Det permanente samarbeidsråd mellom NATO og Russland)
  • PODPersonell, operasjoner og drift (avdeling i Forsvarsstaben) Fra 22. aug -05 nytt navn: PØS.
  • POCPoint of Contact
  • PRIOPeace Research Institute, Oslo (Fredsforskningsinstituttet)
  • PRTProvincial Reconstruction Team (internasjonale avdelinger under ISAF i Afghanistan).
  • PSCPrincipal Subordinate Command
  • PSC NORTHPrincipal Subordinate Command North
  • PØSPersonell, økonomi og styringsstaben
  • QRFQuick Reaction Force (Hurtig utrykningsstyrke)
  • RACRegional Area Command (Regionalt ISAF-hovedkvarter, Afghanistan)
  • RAC-NRegional Area Command - North (Regionalt ISAF-hovedkvarter for nordområdene i Afghanistan)
  • RCRegional Command (Regional kommando)
  • RFFRammefordelingsforslag
  • ROForsvarets ressursorganisasjon
  • RRFRapid Reaction Force (NATOs styrker for rask utrykning)
  • RoERules of Engagement (nasjonale regler for deltakelse i operasjoner)
  • RRPRapid Reinforcement Plan (SACEURs plan for rask forsterkning)
  • RSFRegional støttefunksjon
  • SACSupreme Allied Commander
  • SACEURSupreme Allied Commander Europe (Øverstkommanderende for de allierte stridskreftene i Europa)
  • SACLANTSupreme Allied Commander Atlantic (Øverstkommanderende for de allierte stridskreftene i Atlanterhavsområdet)
  • SACTSupreme Allied Command, Transformation
  • SALTStrategic Arms Limitation Talks (forhandlinger om reduksjoner av strategiske våpen)
  • SAMSurface-to-air missile (bakke-/overflate-til-luft missil)
  • SARSearch and rescue
  • SBUKSUtdannings- og kompetansesenter for Hærens Samband
  • SCANCOYScandinavian Company (FYROM)
  • SCCSealift Coordination Centre
  • SCGSpecial Consultative Group (Den spesielle rådgivende gruppe)
  • SCNEStrategic Command Northern Europe
  • SDSjøforsvarsdistrikt
  • SDIStrategic Defense Initiative (det strategiske forsvarsinitiativ)
  • SFORStabilisation Force (Den NATO-ledede fredsstyrken i Bosnia-Hercegovina)
  • SHAPESupreme Headquarters Allied Powers Europe (hovedkvarteret for de allierte stridskreftene i Europa)
  • SHIRBRIGUN Stand-by Forces High Readiness Brigade (beredskapsstyrke for FN)
  • SHVSjøheimevernet
  • SIBOStrid i bebygd område
  • SLBMSubmarine-launched ballistic missile (ballistisk missil som leveres fra u-båt)
  • SLCMSea-launched cruice missile (kryssermissil som leveres fra utskytningsenhet til sjøs)
  • SLOCSea-lines of communication (sjøverts forbindelseslinjer over Atlanterhavet)
  • SOFSpecial Operations Forces
  • SOPStandard Operating Procedure
  • SRBSenior Resource Board
  • SRBMShort-range ballistic missile (ballistisk kortdistansemissil)
  • SRINFShort-range intermediate nuclear forces (mellomdistanse kjernefysiske styrker med kort rekkevidde)
  • SSBNBallistic missile nuclear submarine (atomdrevet u-båt utstyrt med interkontinentale ballistiske missiler)
  • SSMSurface-to-surface missile (bakke-til-bakkemissil)
  • SSNSubmarine, nuclear (atomdrevet u-båt)
  • STANAV-FOR-LANTStanding Naval Force Atlantic
  • ST MELDStortingsmelding
  • ST PRPStortingsproposisjon
  • STARTStrategic Arms Reduction Talks (forhandlinger om reduksjon av strategiske våpen)
  • STOLShort take-off and landing (dvs. flytype som kan bruke kort rullebane)
  • STSJStabssjef
  • STYFOR(Virksomhet,- styring og organisering av materiellforvaltningen i Forsvaret)
  • SØRSkyte-, øvings- og regionfelt
  • TADKOMTaktisk, digitalt kommunikasjonssystem
  • TBSTaktisk Båtskvadron
  • TEFTheatre Enabling Force (Klargjøringsstyrke som forbereder infrastruktur i leirområder)
  • TMBNTelemark bataljon
  • TMOTillitsmannsordningen i Forsvaret
  • TOTEXTotalforsvarsøvelsen
  • TRADOKTransformasjons- og doktrinekommandoen (i Hæren)
  • TTFTelemark Task Force (i Afghanistan)
  • TVDTeatr Vojennyk Dejstvij (russ: geografisk avdelte strategiske operasjonsteater)
  • UAVUnmanned Aerial Vehicle, ubemannet luftfarkost
  • UKSUtdannings- og kompetansesenter
  • UNIFILUnited Nations Interim Forces in Lebanon
  • UNMOPUnited Nations Mission of Observers in Prevlaka (FNs observatørmisjon i Prevlaka i Det tidligere Jugoslavia)
  • UNPREDEPUnited Nations Preventive Deployment Force (Makedonia)
  • UNPROFORUnited Nations Protection Force (Bosnia-Hercegovina) (FNs fredsopprettende styrke i Bosnia-Hercegovina)
  • UNTAESUnited Nations Transitional Administration for Eastern Slavonia, Baranja and Western Sirmium
  • UNTSOUnited Nations Truce Supervision Organization (FNs organisasjon for våpenstillstandsovervåkning i Midtøsten)
  • USKUtskrevet (befal)
  • USMCUS Marine Corps (Det amerikanske marinekorpset)
  • UVBUndervannsbåt
  • VABVernepliktig akademisk befal (rulleføres av Forsvarets sanitet. Saniteten trenger i hovedsak leger som vernepliktig akademisk befal, men ordningen gjelder også tannleger, prester, psykologer, farmasøyter og veterinærer.
  • VEUDen vest-europeiske union
  • VPVVernepliktsverket
  • VTOL"Vertical take-off and landing" (dvs flytype som kan ta av og lande vertikalt, uten rullebane)
  • WEAGWestern European Armaments Group
  • WPWarszawapakten (oppløst i 1991)
  • ØKNØverstkommanderende i Nord-Norge
  • ØKSØverstkommanderende i Sør-Norge




Om FFI

Administrerende direktør

En jenteinvasjon

Etiske retningslinjer ved FFI

Ett institutt - helhetlig kompetanse

FFI

FFIs historie

FFIs organisasjon - tilknytning og som forvaltningsorgan

FFIs overordnede strategi

FFIs strategi og verdier

FFI er på pallen igjen !

FFI tilbyr interessante oppgåver!

FFI - populært blant it-studenter

Formål og oppgåver

Forskingsplan 2009-2012

Forsvarets forskningsforum

Forsvarets forskningspolitiske råd

Førstegongsteneste på FFI?

Instituttstaben

Kjempegøy på FFI!

Ledige stillinger ved FFI og masteroppgaver

Master- eller doktorgradsoppgåver ved FFI

Milepelar i FFIs historie

Norges mest attraktive offentlige arbeidsplass

Oppnevning, sammensetning og funksjonstid for styret

Opprinnelsen

Planenheten

Samarbeid

Statistikk over våre ansatte i 2008

Styrets forhold til Forsvarets forskningspolitiske råd

Styrets medlemmer 2007 - 2010

Styrets oppgaver

Årsrapporten 2007

Årsrapporten 2008

Administrerende direktør

Administrerende direktør Paul Narum ble utnevnt til Forsvarets forskningsinstitutts øverste leder av Kongen i Statsråd i november 2001. Funksjonstiden er seks år med anledning til fornyelse én gang.

Administrerende direktør leder FFIs administrasjon og legger planer for virksomheten. Han er ansvarlig for at planer og forhold som krever styrebehandling blir forelagt styret. Han er videre ansvarlig for at administrasjonen setter i verk de vedtak som er truffet av styret.

Administrerende direktør utøver Instituttets rådgivende funksjon overfor Forsvarets politiske og militære ledelse.

Administrerende direktør Paul Narum,
tlf 63 80 71 01



Til toppen

En jenteinvasjon
Sommeren 2006 søkte rekordmange studenter om sommerjobb på FFI. Blant de heldige som fikk jobb var et rekordhøyt antall jenter.


Klargjøring: Cathinka Halle fester sensorer på dagens forsøksperson, Håvard Torpe. Begge er NTNU-studenter som har fått åtte ukers sommerjobb på FFI.

Av Rune Sævik

530 studenter søkte på 53 sommerjobber hos Forsvarets forskningsinstitutt i 2006. Det var ny rekord, dessuten var 40 prosent av sommerstudentene jenter. Også det var rekord for FFI, der bare 14 prosent av fast ansatte forskere og ingeniører er kvinner.

– Svært gledelig, konstaterer førstekonsulent Elin Bakke i FFIs personalkontor.
FFI rekrutterer nemlig flest studenter fra realfagene, og der er jenteandelen blant studentene langt under 40 prosent.

– Så hvordan forklarer dere denne rekorden?
– Vi har bevisst forsøkt å rekruttere jenter. Men en vel så viktig årsak er karakternivået. Jentene får de beste karakterene nå for tiden, og vi vil ha de beste, sier Bakke.

Tester uniformer
Nede i en kjeller på eh... ja, nettopp Kjeller, er en av jentene i gang med et nytt forsøk. Cathinka Halle er nylig ferdig med tredje år av bioteknologi-studiet på NTNU. I sommer jobber hun for FFIs avdeling Beskyttelse, og skal blant annet teste egenskapene til forskjellige uniformer.

– Jeg ville ha en faglig relevant sommerjobb, og med mitt studium er det ikke så mange relevante sommerjobber å søke, derfor ble det FFI, forteller Halle. Hun fester sensorer og ledninger på dagens testperson: Håvard Torpe, medstudent fra NTNU.

– Hvordan trives du i jobben da?
– Bra så langt. Miljøet her på FFI ligner ganske mye på et typisk universitetsmiljø, slik jeg kjenner det fra før. For eksempel er kleskoden ganske avslappet, sier Cathinka Halle.


Grillfest: Personalsjef på FFI, Solveig Holter, arrangerer introduksjonsdag og grillfest for sommerstudentene.

Ingen sommerlukking
Forskningen ved FFI stopper ikke opp, selv om de ansatte tar ferie. På FFI er det lang tradisjon for å gi studenter sommerjobb, og for å kaste dem ut på dypt vann. Studentene får ansvar og viktige oppgaver med en gang.

I en annen bygning på Kjeller sitter Trond Bergh Nilssen og programmerer. Han er ferdig med tredje året på teknisk fysikk på NTNU, og i sommer skal han jobbe for et prosjekt som undersøker hvordan store vindmøller påvirker radarsystemer.
– Dette er den første sommerjobben jeg har hatt som gir meg faglig utbytte. Dessuten har de gitt meg mye ansvar, mer enn jeg trodde jeg ville få. Det passer meg bra, sier Nilssen.

Kamp om de beste
FFI bruker sommerstudentordningen aktivt for å rekruttere dyktige studenter. Sommerjobb er ofte springbrett til masteroppgave og eventuell senere jobb ved instituttet. Dessuten har kampen om de beste hodene hardnet til de siste årene. Det merkes særlig i fagfelt som it og realfag – fag som FFI rekrutterer mange studenter fra.

Personalsjef ved FFI Solveig Holter håper sommerstudentene kan bli gode ambassadører for FFI ved studiestedene. – Det betyr at vi må evne å gi dem interessante oppgaver og innlemmer dem i det gode miljøet som vi har på Kjeller og i Horten, sier hun.


Kappestrid: FFI forsøker å ta godt vare på sommerstudentene sine, blant annet med sosiale aktiviteter. Her avgjøres en av dagens konkurranser: støvelkasting.



Til toppen

Etiske retningslinjer ved FFI

-Hensikten med å ha etiske retningslinjer er å fremme god og riktig atferd i henhold til gjeldende regler og retningslinjer.

Det er Paul Narum, administrerende direktør ved FFI, som sier dette om instituttets tiltak for å ivareta etisk riktige holdninger.

- FFIs etiske retningslinjer (pdf)

etikk ved ffi
Etikk ved FFI
-Våre retningslinjer skal være relevante og konkrete, og handler om etiske utfordringer og dilemmaer som vi på FFI kan komme ut for.

Under utformingen av retningslinjene ble det brukt mye tid på å hente innspill, blant andre fra en utvidet ledergruppe og arbeidstakerorganisasjonene - dette har lagt grunnlaget for innholdet i retningslinjene.

Eksempler fra disse diskusjonene finnes i dilemmatreningsheftet "...over streken?".

Dette er et diskusjonsopplegg for å skape engasjement. Praktisk dilemmatrening skal supplere regler og retningslinjer. Ved å diskutere relevante utfordringer og dilemmaer med andre i organisasjonen kan vi øke vår egen kunnskap og bevissthet, samtidig som vi skaper en god arena for å ta opp egne utfordringer.

Bevissthet rundt holdninger og etisk refleksjon skal være del av den enkeltes atferd i det daglige virke.

Treningsheftet kan brukes av små eller større grupper. Det er selve diskusjonen som skal bidra til økt kunnskap og bevissthet. Ved å ta opp konkrete dilemmaer som kan oppstå i arbeidssituasjoner ved FFI, kan vi skape trygghet og åpenhet i organisasjonen. Det kan være diskusjoner om hva som er utenfor eller innenfor regelverket.

På den måten kan vi skape interesse for å sette seg inn i de etiske grunnreglene og våre egne etiske retningslinjer - tenke over om våre handlinger tåler dagens lys, eller om vi har forhold som vi helst ønsker å skjule.

Etisk bevissthet sikrer tillit
-Vi må sikre kvalitet, objektivitet og etterprøvbarhet i det arbeidet vi utfører - både i forskningen og i administrative oppgaver. Etisk bevissthet i forskningen bidrar til å sikre oss tillit hos oppdragsgiverne og styrker vår integritet og upartiskhet.

Generell etisk trygghet fremmer også et godt arbeidsmiljø.

De etiske retningslinjene tar for seg etikk internt ved FFI, forholdet til oppdragsgivere og samarbeidspartnere, forholdet til samfunnet og etikk i hverdagen.

Varslingsplakaten
-Varslingsplakaten beskriver rettigheter og plikter knyttet til varslig.

Enhver har plikt til å varsle om kriminelle forhold, eller om forhold der liv og helse er i fare. Vi oppfordrer også til å varsle om andre kritikkverdige forhold.

Det er viktig å poengtere at den som varsler på ingen måte skal straffes for dette. Den som varsler har krav på tilbakemelding om sakens gang, og det som varsles om skal håndteres på en objektiv og saklig måte.

Varslingsplakaten gir oss retningslinjer for hvordan vi skal foreta varslingen og hvem vi kan varsle til. Jeg vil understreke at det alltid er klokt å ta opp forholdene på lavest mulig nivå i organisasjonen. Men dersom forholdene ikke blir løst, eller den ansatte synes at han eller hun ikke blir tatt alvorlig, er det mulig å varsle videre oppover i varslingspyramiden.

Til slutt vil jeg understreke at etikkretningslinjene våre og etikkarbeidet vårt er en viktig del av FFIs profilering som forskningsinstitutt både internt så vel som eksternt, sier administrerende direktør Paul Narum.


Til toppen

Ett institutt - helhetlig kompetanse
Knapt noe forskningsinstitutt i Norge spenner over et så bredt faglig spekter som FFI. Kanskje det er derfor vi er en av drømmearbeidsplassene hos teknologistudentene ?
Vi har et utfordrende og uformelt fagmiljø med gode utviklingsmuligheter og spennende oppgaver. Arbeidet innebærer aktiv kontakt med Forsvaret, industrien, og andre forskningsinstitusjoner i inn- og utland.

Som forskningsinstitutt har vi stadig behov for å øke kunnskapen vår på nye områder, og flere av våre ansatte får derfor mulighet til å utvide eller bygge videre på sin opprinnelige kompetanse. Vi legger forholdene til rette for relevant formell videreutdanning (intern prosjektlederutvikling, dr gradsstudier, utenlandsopphold, og liknende), og har et nært samarbeide med NTNU, Universitetet i Oslo, og Universitetsstudiene på Kjeller (UniK).

FFI på Topp 50-listen!
Hvert år spør Norway Graduate Survey teknologi- og økonomistudenter hvor de helst vil jobbe. Forsvarets forskningsinstitutt har blitt rangert blant de mest attraktive arbeidsplassene, i konkurranse med børsnoterte selskaper som Statoil og Hydro.

- "Norges mest attraktive offentlige arbeidsplass" (2007)
- "FFI populær blant it-studenter" (2006)
- "FFI er på pallen igjen!" (2005)
- "FFI er blant de tre mest populære arbeidsplassene" (2004)
- "FFI på Top 10-listen blant populære arbeidsplasser" (2003)


Hvem finner du på FFI?
Hos oss kan du være nyutdannet eller erfaren, men vi legger uansett vekt på at medarbeiderne er selvstendige og ansvarsbevisste, med vilje til initiativ. Tidligere kjennskap til Forsvaret er ingen betingelse, men interesse og forståelse for forsvarsfaglige problemstillinger er selvfølgelig en fordel.

Forskningsarbeidet foregår i prosjekter og grupper, så du må like å se deg selv som en del av et team. Et forskningsinstitutt som FFI må praktisere en dynamisk kompetanseforvaltning for å løse de oppgavene vi til enhver tid står overfor. Dette krever at vi utnytter våre våre medarbeideres kunnskap og kompetanse på en fleksibel måte. Mange av forskerne og ingeniørene våre jobber derfor ofte i prosjekter på tvers av avdelingsgrensene.

Våre teknisk-/vitenskapelige stillinger rekrutterer en stor andel ansatte fra tradisjonelt mannsdominerte fag, men vi har en stadig stigende kvinneandel.

Vi ønsker i størst mulig grad å gjenspeile mangfoldet i befolkningen, og det er et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning - og vi ønsker å rekruttere flere personer med innvandrerbakgrunn.

Hva slags kompetanse?
FFI setter kunnskap i høysetet, og våre medarbeidere må ha relevant faglig bakgrunn med gode resultater. Relevant forskerbakgrunn er utdanning fra universitet/høgskole (siv ing, siv øk, cand scient, dr, osv). Relevant ingeniørbakgrunn er utdanning fra høgskole eller tilsvarende.

Våre forskningsprosjekter dekker et bredt spekter av fagområder; matematikk, fysikk, informasjonsteknologi, kjemi, biologi, medisin, psykologi, statsvitenskap, historie og økonomi.

FFI gjennomfører hovedsakelig analyser og utviklingsprosjekter for Forsvaret, men virksomheten omfatter også sivilt rettede prosjekter.

Forskningsformidling og -kommunikasjon er et satsingsområde ved FFI - både internt, og eksternt i forhold til media og oppdragsgivere. Derfor vektlegger vi gode kommunikasjons- og formidlingsegenskaper hos våre medarbeidere, samt god muntlig og skriftlig framstillingsevne (norsk/engelsk).

Hva kan vi tilby ?
Vi har 37,5 timers arbeidsuke med utvidet fleksibel arbeidstid og sommertid (mai-sept.), bedriftshytte på fjellet og ved sjøen, barnehageplasser, og egen bedriftshelsetjeneste. Vi har flere faglige og sosiale grupper, blant annet et aktivt bedriftsidrettslag.

Som ansatt hos oss får du automatisk medlemskap i Statens pensjonskasse som gir gode betingelser og tilbud.

Vi har også andre gode låne-/forsikringstilbud.

Vi kan tilby konkurransedyktig lønnsnivå, med individuell avlønning innenfor Statens regulativ. Lønnstrinn er oppgitt i de enkelte stillingsannonser. Gjeldende satser finner du i Statens Lønnsregulativ. Sikkerhetsklarering
I henhold til gjeldende bestemmelser krever vi sikkerhetsklarering av aktuelle kandidater før eventuell ansettelse.

Annonsering av ledige stillinger
Vi annonserer våre ledige stillinger blant annet i dagpressen, relevante fagtidsskrifter og i Norsk Lysningsblad.


Til toppen

FFI
Skapende - Drivende - Vidsynt - Ansvarlig
FFI ligger på Kjeller ved Lillestrøm, 25 km utenfor Oslo. Instituttet har også en forskningsenhet på Karljohansvern i Horten.

I Kjellerområdet arbeider rundt 2400 mennesker, ved en rekke forskningsinstitutter, tekniske etablissementer, høyskoler og universiteter.

FFI er et tverrfaglig institutt som representerer fagene matematikk, fysikk, informasjonsteknologi, kjemi, biologi, medisin, psykologi, statsvitenskap og økonomi. Instituttet er i aktivt samarbeid med ledende institusjoner i inn- og utland.

"Vi gjør kunnskap og idéer til et effektivt forsvar"

I tillegg til å gjøre en innsats innen moderne høyteknologi, yter FFI et betydelig bidrag til Forsvarets langtidsplanlegging. Instituttet gjennomfører hovedsakelig analyser og utviklingsprosjekter for Forsvarets behov, men har også sivilt rettede prosjekter.



Til toppen

FFIs historie
Forord


Ved FFIs 50-årsjubileum i 1996 fikk Olav Njølstad og Olav Wicken, da ved Institutt for forsvarsstudier, i oppdrag å skrive FFIs historie for de første 25 år. Oppdraget tok spesielt sikte på å belyse instituttets rolle i en nasjonal sammenheng, i forhold til teknologiutvikling, industripolitikk og, med årene, forsvarsplanlegging. Kildematerialet var først og fremst FFIs arkiv med instituttets korrespondanse og møtereferater fra styrende organer, samt offentlige dokumenter av ulike slag, og Egil Eriksens og Eigil Strømsøes samlede fremstilling av prosjektaktivitetene ved instituttet. Oppdraget ble løst på en utmerket måte ved utgivelsen av boken "Kunnskap som våpen". Den har i høy grad bidratt til å gi instituttet som helhet og dets tidlige ledere en velfortjent heder.

Imidlertid var det tidlig klart at oppdraget som ble gitt til Njølstad og Wicken ikke ville gi rom for nevneverdig omtale av selve gjennomføringen av instituttets prosjekter. Hvordan oppstod ideene som ledet til prosjektene? Hva var forutsetningene for gjennomføringen? Hvem stod for den, og hvilke utfordringer møtte de underveis? Med andre ord, vi savner vitnefaste nedtegnelser fra det ”indre liv” i instituttet som frembrakte de resultatene som berømmes i nasjonalt perspektiv. Dette har vi bedt prosjektledere og prosjektmedarbeidere å fortelle om.

Hvordan skulle det gjenstående arbeidet legges an? Etter nøye vurdering har vi satset på en serie historiske hefter som hvert dekker et begrenset prosjekt eller fagområde. Det er flere fordeler ved denne løsningen: Arbeidene kan utgis etter hvert som de blir ferdige, og det krever ikke meget å utgi en forbedret utgave dersom feil eller mangler skulle bli påpekt.

Prosjektet har en risiko. Jo bedre vi lykkes med å få frem de viktige bidragene og bidragsyterne, desto kjedeligere blir det med de mangler som allikevel ikke unngås. Også med tanke på oppretting av slike mangler er hefteformen enklest.

Oppslutningen om dette prosjektet har vært meget stor, og mange tidligere og nåvær-ende medarbeidere har bidratt. De er nevnt som kilder for de enkelte heftene hvor deres bidrag befinner seg.

Instituttets uten sammenligning største og teknologisk bredeste prosjektområde har vært utviklingen av sjømålsraketter. Den første Penguin-raketten ble i sin helhet utviklet av instituttet, og systemarbeider og kritiske deler er utviklet for de påfølgende versjoner av Penguin og NSM (Nytt SjømålsMissil). En samlet historisk fremstilling av denne virksomheten er i arbeid i regi av Kongsberg Defence & Aerospace. Vi har valgt å avvente den før vi tar stilling til om det er aktuelt å utgi et supplement innenfor denne hefteserien.

Erling Skogen er redaktør for det samlede prosjektet. Han har nedlagt et betydelig arbeid i bearbeiding av tekstene og fremskaffing og redigering av billedmaterialet.

Kjeller 1. mars 2003

Nils Holme



Historiehefte nr. 1:
FFIs etablering på Kjeller og utviklingen fram til 1996
Les hele heftet (pdf-fil)

Historiehefte nr. 2:
Terne - et anti ubåtvåpen
Les hele heftet (pdf-fil)

Historiehefte nr. 3:
Datateknologi
Les hele heftet (pdf-fil)

Historiehefte nr. 4:
Radiolinjer
Les hele heftet (pdf-fil)

Historiehefte nr. 5:
Virkninger av kjernevåpen
Les hele heftet (pdf-fil)

Historiehefte nr. 6:
Spredning av stridsgasser
Kamuflasje

Les hele heftet (pdf-fil)

Historiehefte nr. 7:
Ildledning og navigasjon
Les hele heftet (pdf-fil)

Historiehefte nr. 8:
Luftvern og sårbarhet av flystasjoner
Olje, gass og norsk sikkerhet

Les hele heftet (pdf-fil)

Historiehefte nr. 9:
Billedbehandling og mønstergjenkjenning
Les hele heftet (pdf-fil)

Historiehefte nr. 10:
Noen spesielle teknologiområder
Les hele heftet (pdf-fil)

Historiehefte nr. 11:
Elektrooptikk
Les hele heftet (pdf-fil)

Historiehefte nr. 12:
Nærhetsbrannrør for 81 mm bombekastergranat
Les hele heftet (pdf-fil)

Historiehefte nr. 13:
HUGIN - Utvikling av autonome undervannsfarkoster
ved FFI

Les hele heftet (pdf-fil)


Historiehefte nr. 14:
Bioenergi
Teltovn M 94 - flytende brensel
Hermes og Jeeves

Les hele heftet (pdf-fil)

Historiehefte nr. 15:
Batteriteknologi
Les hele heftet (pdf-fil)


Historiehefte nr. 16:
Kommunikasjon
Les hele heftet (pdf-fil)


Historiehefte nr. 17:
Fellesverkstedets utvikling 1953-2003
Les hele heftet (pdf-fil)


Historiehefte nr. 18:
Nevrobiologi
Strålingsbiologi

Les hele heftet (pdf-fil)


Historiehefte nr. 19:
Ionosfæreforskning
Les hele heftet (pdf-fil)


Historiehefte nr. 20:
Satellittovervåking
Les hele heftet (pdf-fil)


Historiehefte nr. 21:
"Vindtunnelen"
Undervannsakustikk
Registrerende bunnstasjon
Les hele heftet (pdf-fil)

Historiehefte nr. 22:
Penguin - en målsøkende rakett mot skip
Les hele heftet (pdf-fil)




Til toppen

FFIs organisasjon - tilknytning og som forvaltningsorgan


Organisasjonskart

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er et statlig forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet (FD). FFI er unntatt fra Stortingets bevilgningsreglements bestemmelser om bruttobudsjettering og skal nettobudsjettere.

Styret er FFIs øverste organ og er ansvarlig for Instituttets virksomhet. Den daglige virksomheten ledes av administrerende direktør. FFI er organisert i fem forskningsavdelinger, en planenhet og en instituttstab med administrative og forvaltningsmessige fellesfunksjoner. I forskningsmessige forhold rådfører FFI seg med Forsvarets forskningspolitiske råd.

I samarbeid med Forsvaret behandles de enkelte prosjekter i Forsvarets forskningsforum. Kontakten med Forsvaret styrkes ytterligere ved årlige møter med FD, forsvarsgrenene og Forsvarsstaben. Her fremlegges Forsvarets behov for forskning og utvikling og FFIs forslag til prosjekter.

Administrerende direktør

Etter forslag fra styret og innstilling fra FD, beskikker av Kongen i Statsråd administrerende direktør med funksjonstid 6 år. Det gis anledning til fornyet beskikkelse en gang. Lønnen fastsettes av departementet etter forslag fra styret.

Administrerende direktør leder FFIs administrasjon og legger planer for virksomheten. Han eller hun er ansvarlig for at planer og forhold som med rimelighet krever slik behandling, forelegges styret, og er videre ansvarlig for at administrasjonen setter i verk de vedtak som er truffet av styret. Administrerende direktør utøver Instituttets rådgivende funksjon overfor Forsvarets politiske og militære ledelse.

FFIs status og fullmakter

FFIs forvaltningsstatus innebærer at:

  • FFI oppretter selvstendig budsjett og regnskap. Budsjett og regnskap skal følge budsjettåret for statsregnskapet. Regnskapet revideres av Riksrevisjonen.
  • FFIs regnskap sendes Forsvarsdepartementet og Forsvarets forskningspolitiske råd
  • Inntekter føres uavkortet inn i virksomhetens bøker
  • FFI er underlagt Tjenestemannsloven
  • FFI har selvstendig ansvar for forvaltningen av egne ansatte, og tilpasser bemanningen og organisasjonen til taktisk oppdragsmengde under rammebetingelser gitt av FD. Tilbeordret befal forvaltes av Forsvaret.
Prinsipielle spørsmål som måtte oppstå i FFIs arbeid, og som er av en slik karakter at de krever en politisk avklaring, skal legges frem for FD.


Til toppen

FFIs overordnede strategi
FFis overordnede strategi er resultatet av en omfattende strategiprosess, 2007-2008, hvor alle ansatte ved FFI har vært involverte. Den redegjør blant annet for instituttets visjon og formål.
Formålet med FFIs virksomhet er å

  • bidra til et effektivt og relevant forsvar
  • bidra til teknologisk og industriell utvikling
  • bidra til samfunnets totale sikkerhet
  • være troverdig, nyskapende og nyttig


FFIs overordnede strategi (pdf)

Til toppen

FFIs strategi og verdier
FFI har gitt ut to nye hefter: ett om instituttets overordnede strategi og ett om FFIs verdigrunnlag.


FFIs strategiske målbilde.

Heftet om FFIs overordnede strategi kommer i kjølvannet av en omfattende strategiprosess som alle ansatte har vært involvert i, og det redegjør blant annet for instituttets visjon og formål.

Formålet med FFIs virksomhet er å:
  • bidra til et effektivt og relevant forsvar
  • bidra til teknologisk og industriell utvikling
  • bidra til samfunnets totale sikkerhet
  • være troverdig, nyskapende og nyttig

Ivareta Forsvarets behov
Som forskingsinstitutt skal vi bidra til et effektivt og relevant forsvar. Vi skal møte Forsvarets framtidige behov for forskning og utvikling gjennom solid fagkompetanse og bred forståelse for teknologiske og militærfaglige trender.

Våre strategiske råd til forsvarets øverste ledelse skal bidra til at de tar viktige og riktige beslutninger.

FFI skal levere forskning i alle faser av materiellets levetid for å redusere usikkerhet og heve kvaliteten på Forsvarets operative struktur og operasjoner. Vårt arbeid skal være tuftet på grundig forståelse for Forsvarets behov og godt samarbeid med oppdragsgivere.

Industriell utvikling
FFI skal bidra til teknologisk og industriell utvikling. Vi skal utvikle industrielt levedyktige produkter gjennom strategisk samarbeid med Forsvaret og industrien. Dermed vil vi fremme norsk forsvars- og sikkerhetsindustris kompetanse og konkurranseevne i forsvarsmarkedet, både nasjonalt og internasjonalt.

Der det er hensiktsmessig, skal vi også utnytte kompetansen vår i samarbeid med sivile industripartnere.

Samfunnssikkerhet
Instituttet skal bidra til samfunnets totale sikkerhet. Vi skal etablere oss som en sentral nasjonal aktør som leverer helhetlige råd om hvordan samfunnets totale sikkerhet best kan ivaretas. I tillegg skal vi være en attraktiv samarbeidspartner for andre aktører i Norge og Europa innen samfunnssikkerhet.

Nyskapende forskning
FFI skal levere troverdig, nyskapende og nyttig forskning. Vi skal levere nyskapende teknologiske løsninger som skaper merverdi for oppdragsgiverne våre. Dette skal vi oppnå gjennom utstrakt samarbeid med andre vitenskapelige forskningsmiljøer, tett dialog med brukerne og god balanse mellom langsiktig forskning, strategisk rådgivning, teknisk utvikling og forskningsbaserte konsulentoppdrag.

Tjenester og forskningsresultater av høy kvalitet og med internasjonal anerkjennelse innen utvalgte satsingsområder skal sikre troverdigheten vår.

Etisk bevissthet
Strategiprosessen har også medført arbeid for å øke de ansattes etiske bevissthet, slik at FFI forblir en etisk trygg og inkluderende arbeidsplass.

For våre oppdragsgivere og samfunnet skal vi være etisk bevisste og ansvarlige. Som leverandør av anvendt forsvars- og sikkerhetsforskning er FFI avhengig av å ha tillit og troverdighet. Dette krever etisk kvalitet i alt vårt arbeid, og forskning basert på anerkjente forskningsetiske prinsipper.

Vi skal ha høy etisk bevissthet rundt våre ulike roller som rådgiver for Forsvaret og politiske myndigheter, som uavhengig forskningsinstitutt og som industripartner.

For instituttets ansatte skal vi være en etisk trygg og inkluderende arbeidsplass.

Drive forskningen effektivt
Vi skal velge de rette forskningstemaene og bruke forskningsressursene våre riktig. Forskningen vår skal ta utgangspunkt i eksisterende kunnskap internt og eksternt, og styrkes gjennom utstrakt samarbeid, nasjonalt og internasjonalt. Instituttets tverrfaglige kompetanse skal bidra til innovativ forskning av høy faglig kvalitet og med stor nytteverdi for oppdragsgiverne våre.

Målrettet forskningsformidling
FFIs forskere skal publisere forskningen og kunnskapen sin både nasjonalt og internasjonalt, og utnytte alle relevante tilgjengelige kanaler.

Forskningsformidlingen skal rettes inn mot mottakerens behov og forutsetninger og slik sikre at forskningsresultatene blir tatt i bruk og kommer til nytte.

Drifte instituttet effektivt
Vi skal sikre ansvarlig drift av FFI gjennom bevisst strategisk styring og god økonomisk oppfølging av prosjektene. Støttefunksjonene bør være tilpasset brukernes behov slik at instituttets samlede ressurser blir utnyttet effektivt.

Krevende og attraktiv arbeidsplass
Vi skal rekruttere og beholde nødvendig kompetanse ved å tilby spennende og utfordrende karrieremuligheter i et nyskapende og inspirerende miljø.

Den enkelte ansatte skal stimuleres til faglig og personlig utvikling for å kunne realisere sitt fulle potensial som medarbeider på FFI.

Kontinuerlig kompetanseheving
For å møte instituttets behov for kompetanse og for å oppnå internasjonal anerkjennelse for forskningen vår, skal vi drive langsiktig utvikling og forvaltning av instituttets samlede kompetanse.

Et aktivt og inspirerende fagmiljø skal legge til rette for gode utviklingsmuligheter for initiativrike og kunnskapstørste medarbeidere.

Utvikle gode ledere
Ved langsiktig rekruttering og utvikling av lederkandidater skal vi sikre FFI motiverende og inspirerende ledere som evner å kommunisere klare mål, og som stiller krav og gir tilbakemelding til sine medarbeidere. Ledere ved FFI skal preges av faglig ansvarlighet, mellommenneskelig forståelse og drivende engasjement.

FFI har tidligere i år gitt ut en brosjyre om verdiene våre.

Verdiene
FFIs verdier; skapende, drivende, vidsynt og ansvarlig, er utdypet i et eget hefte.

– Dette er verdier som markerer de idealer og kvaliteter vi ønsker skal prege oss og våre relasjoner til andre, skriver administrerende direktør Paul Narum i det nye verdiheftet.

– Viktig for rekrutteringen
– Vi vet også at en organisasjons verdier spiller en rolle for mange nyutdannede når de søker jobb. En Universum-undersøkelse blant 5.327 norske studenter og unge yrkesaktive akademikere viser at valg av arbeidsgiver mer og mer styres av verdier, sier FFIs informasjons- og kommunikasjonssjef Anne-Lise Hammer.

– Én av fire studenter synes etikk er viktigst når de skal peke ut egenskaper hos sin idealarbeidsgiver. Det er viktig for dem at bedriften de er interessert i å jobbe i står for verdier som de selv kan identifisere seg med, sier Hammer.

Hun er stolt av de tre heftene FFI har publisert om FFIs verdigrunnlag, etiske retningslinjer og dilemmatrening.

– Til sammen er denne informasjonspakken et godt utgangspunkt for å vurdere FFI som arbeidsgiver og et godt sted å jobbe, sier Hammer.

– Hjelper oss å nå målene
– Verdiene våre støtter den strategiske kursen vi ved instituttet har satt oss, og vi trenger dem for å nå målene våre og innfri løftene vi har gitt til omverdenen, framholder Paul Narum.



FFIs_overordnede_strategi (pdf)

Til toppen

FFI er på pallen igjen !
- som i fjor; Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er blant de tre mest attraktive arbeidsplassene.


Plansjef Ragnvald Solstrand mottok prisen på vegne av FFI. Foto: Per Thrana

Norway Graduate Survay 2005 har spurt 2400 norske teknologi- og økonomistudenter hvor de helst vil jobbe - dette er tredje året Norges mest attraktive arbeidsgivere presenteres i et samarbeid mellom Universum Communications, Aftenposten og FINN.no.

Tilsvarende undersøkelser er utført hvert år siden 1997.





Statoil på første-, Hydro på andre-, og FFI på tredjeplass - IBM er ny på fjerdeplassen.

Carlo Duranto i Universum har sett en endring i hva studentene legger vekt på. For 2-3 år siden var det fritid og sikre jobber som var viktig - i fjor var det høy lønn og utfordrende arbeidsoppgaver som betydde mye. I år er andelen som vektlegger konkurransedyktig lønn halvert, og gode pensjonsavtaler er blitt en viktig faktor - noe som er et særnorsk fenomen.

Hvorfor FFI ?

Instituttet kan tilby både interessante og utfordrende arbeidsoppgaver, mulighet for doktorgradsstudier, et konkurransedyktig lønnsnivå og gode pensjonsavtaler.

Hvert år tar FFI inn et stort antall sommerstudenter som får jobbe i prosjekter innen sitt eget fagområde - disse er instituttets beste ambassadører.

I sommer skal 52 studenter jobbe på FFI, 39 % av disse er jenter.


Til toppen

FFI tilbyr interessante oppgåver!
Forsvarets forskingsinstitutt er ein sivil forskingsinstitusjon knytt til Forsvarsdepartementet. Vi er 685 tilsette, hvor 467 er forskarar og ingeniørar som utviklar teknologi og kunnskap for å gjere Norge betre i stand til å ha eit tidsriktig og effektivt forsvar.
Instituttet er tverrfagleg. Det dekker fag som matematikk, fysikk, informasjonsteknologi, kjemi, biologi, medisin, psykologi, statsvitskap og økonomi. FFI gjennomfører hovudsakleg analysar og utviklingsprosjekt for Forsvaret. Verksemda omfattar likevel også sivilt retta prosjekt.

Vi har prosjekt innafor

  • akustikk/vannakustikk
  • biokjemi/molekylærbiologi
  • bruksretta matematikk
  • datagrafikk og modellering
  • elektronikk/hardware nærprogrammering
  • elektrooptikk/laserfysikk
  • fysiologi
  • geoakustikk og hydroakustikk
  • halvleiarfysikk
  • informatikk
  • miljøkjemi
  • nanoteknologi
  • navigasjon
  • systemteknikk
  • operasjonsanalyse
  • organisk/uorganisk kjemi og kjernekjemi
  • radar
  • radiokommunikasjon og telematikk
  • romfysikk
  • signalanalyse/bildebehandling
  • sonar
  • teknisk fysikk og mekanikk
  • teknisk kybernetikk
  • toksikologi
  • tryggleikspolitikk
  • undervannsteknologi
  • økonomi og strategi

Ønsker du meir presis informasjon om kva vi gjer innafor desse områda? Kontakt FFIs personalkontor.

Kven kan søke?
Studentar på høgare utdanningsnivå kan søke. Oppgåvene er tilpassa forventa kunnskaps- og erfaringsverdi, eller litt høgare. Kjennskap til Forsvaret er ikkje naudsynt.

Les om jenteinvasjonen i 2006

Kva vi tilbyr, og kvar
Vi tilbyr interessante arbeidsoppgåver, vanligvis i ti veker. Av desse er to uløna ferie. Jobben har timeløn etter Statens lønsregulativ innafor lønstrinn 23-33 (frå kr 134 til kr 153 i timen) avhengig av utdanning og kor langt du er komen i studiet. Om sommaren er arbeidstida sju timar per dag. Arbeidsstaden er på Kjeller ved Lillestrøm, eller på FFIs eining ved Karljohansvern i Horten.

Søknaden
Vi må ha søknaden din seinast 1. mars!

Den tidlege fristen skuldast mellom anna arbeidet med tryggingsklarering. Aktuelle kandidatar vil få tilsendt ein blankett for personopplysningar, som du fyller ut og returnerer.

Send søknaden direkte fra www.ffi.no/jobb

Søknaden skal merkast med referansenummer 2009/01513. Legg ved CV og attesterte vitnemål/karakterutskrifter frå høgskole eller universitet. Fortel gjerne kort om hobbyar og fritidsinteresser. Ønsker du å jobbe innafor eit spesielt fagfelt, må du opplyse om det.

I slutten av april vil du få vite om du har fått sommarjobb. Søknadspapira blir ikkje returnerte.


Forsvarets forskningsinstitutt
Personalkontoret
Postboks 25
2027 Kjeller

Telefon 63 80 71 20/21

Sommerjobb ved FFI




Til toppen

FFI - populært blant it-studenter
Dersom it-studenter skal jobbe i offentlig sektor, er det FFI de helst vil jobbe for.
Konsulentselskapet Universum har publisert sin årlige Graduate Survey, en undersøkelse som viser hvordan nyutdannede rangerer ulike arbeidsgivere. FFI havnet i år på sjetteplass i it-studentenes rangering, bak Microsoft, Sun Microsystems, IBM, Telenor og Fast.

Med andre ord er FFI den arbeidsgiveren i offentlig sektor som IT-studentene rangerer som mest attraktiv.

Blant teknologistudentene rangeres FFI på femteplass, etter å ha innkassert tredjeplassen året før. I denne kategorien vant Statoil - akkurat som i fjor og årene før.

Konsulentselskapet Universum jobber i flere europeiske land, samt USA, med merkevarebygging for arbeidsgivere som vil tiltrekke seg dyktige studenter.



Til toppen

Formål og oppgåver

Forsvarets forskingsinstitutt har som formål å drive forsking og utvikling for Forsvarets behov. FFI skal vere rådgjevar for Forsvarets politiske og militære leiing, i faglege spørsmål innafor instituttets arbeidsområde.

Spesielt skal FFI halde seg orientert om trekk ved den vitskapelege og militærtekniske utviklinga, trekk som kan påverke føresetnadene for tryggingspolitikken eller forsvarsplanlegginga. FFI skal ta dei naudsynte initiativa for at slik innsikt blir formidla til Forsvarets politiske og militære leiing.

FFI skal

  • FFI skal, gjennom eiga forsking og i samarbeid med andre nasjonale og internasjonale forskingsmiljø, halde seg á jour med den alminnelege så vel som militærvitskaplege og teknologiske utviklinga. Vi skal vurdere følgjene for Forsvaret.
  • FFI skal halde seg underretta om gjeldande planar og vurderingar for Forsvarets struktur og større materiellkjøp. Vi skal gi råd og medverke til at den løpande handsaminga og gjennomføringa av hovudelementa i desse planene kan skje med støtte av instituttets faglege innsikt.
  • FFI skal utforske norske naturmessige særpreg og andre tilhøve som er grunnleggande for landets forsvar. Vi skal gi råd om korleis militærtekniske nyvinningar kan brukast under desse tilhøva.
  • FFI skal bidra til industriell og teknologisk utvikling i Norge, i den grad det kan sameinast med instituttets formål. Under dette skal FFI påta seg materiellutviklingsoppdrag for Forsvaret, og oppgåver for sivile styresmakter, industri og næringsliv på område av sams interesse.
  • Vi skal samarbeide med landets øvrige vitskapelege institusjonar, i den grad det er rasjonelt og når tryggingsmessige høve tillét det.



Til toppen

Forskingsplan 2009-2012
FFI har gitt ut forskingsplan for fireårsperioden 2009 – 2012. Planen gir instituttet eit solid grunnlag for å føre krevjande og sentrale forskingsoppgåver vidare.
Etter å ha auka bemanninga nokre år, stabiliserer vi no forskingskapasiteten og held fram med ei planramme på 440 forskar- og ingeniørårsverk per år.

Etterspurnaden er framleis størst innan dei tradisjonelle forskingsområda. I forskingsplanen for 2009-2012 har vi likevel prioritert ein del nyskapande prosjekt med sikte på å møte viktige framtidige behov og for å gi instituttet eit breiare og stødigare fundament for å møte endringar.

Oppdatert strategi
Gjennom ein omfattande intern prosess har vi det siste året konkretisert og forankra den overordna strategien til instituttet. Grunnsteinane er framleis måla vi har om å vere Forsvarets sentrale forskingsinstitusjon og å medverke til eit effektivt og relevant forsvar gjennom truverdig, nyskapande og nyttig forsking.
I tillegg vil vi medverke til den totale tryggleiken i samfunnet og til teknologisk og industriell utvikling. For å lukkast med dette, må vi drive forskinga effektivt og formidle forskingsresultata slik at dei kjem fullt ut til nytte for oppdragsgjevarane.

Strategiprosessen har og ført til initiativ for å styrke kompetanseutviklinga og leiarutviklinga på instituttet.

Til grunn for alt vi gjer, skal det ligge eit solid etisk medvit og ansvarskjensle.

Stor etterspurnad
Sjølv om etterspurnaden etter forskinga vår er stor, er det teikn som tyder på noko større usikkerheit om Forsvaret sin evne til å finansiere all den forskinga det er behov for.

For å møte denne usikkerheita, har vi i forskingsplanen lagt inn ein betydeleg del relevante prosjektmoglegheiter som kan kompensere for moglege reduksjonar i finansieringa av dei tradisjonelle kjerneaktivitetane våre.

Dette er ei utvikling som vi, saman med oppdragsgjevarane våre, vil følgje nøye med på, slik at vi kan justere forskingsinnhald og forskingskapasitet i rett tid.

Del I av forskingsplanen for perioden 2009–2012 er meint for ein brei lesarkrins, og gir eit kort samandrag av strategien vår og den planlagde forskinga.

Del II blir gitt ut som ein eigen gradert rapport (FFI-rapport 2008/01844). Den gir ei langt meir detaljert framstilling, og vil bli nytta i den interne styringa av forskinga og i dialogen med hovudoppdragsgjevarane.

Paul Narum, administrerande direktør


FFIs forskningsplan 2009-2012 (pdf)

Til toppen

Forsvarets forskningsforum
Forsvarets forskningsforum (F3) skal behandle forslag til nye prosjekter, prosjektendringer og prosjektsluttmeldinger fremlagt av at Forsvarets forskningsinstitutt.
F3 skal sikre at prosjektene er i tråd med de styringssignalene som gis av Forsvarets forskningspolitiske råd, samt iht Forsvarets kort- og langsiktige behov for forsknings- og utviklingsstøtte. I tillegg skal F3 bidra til koordinering av slik støtte internt i Forsvaret og sikre at forskningsresultatene formidles til Forsvaret.

F3 skal videre sikre at FFIs prosjekter er i tråd med instituttets strategiske plan for vitenskapelig virksomhet. Dersom foreslåtte prosjekter ikke er reflektert i FFIs planverk, skal dette endres ved prioriteringer utført i dialogen mellom Forsvaret og FFI.

F3 er sammensatt av representanter fra Forsvarsdepartementet, FFI, Forsvarets militære organisasjon og Forsvarsbygg.

F3 ledes av Sjefen for avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i Forsvarsdepartementet og administrerende direktør ved FFI, og utgjør sammen rådets besluttende myndighet.



Til toppen

Forsvarets forskningspolitiske råd
Forsvarets forskningspolitiske råd (FFR) er oppnevnt av Forsvarsdepartementet (FD). Rådets formann skal holde ledelsen i FD løpende orientert om områdets virksomhet.
FFR er et rådgivende organ i forskningspolitiske spørsmål av betydning for forsvars- og sikkerhetspolitikken, herunder spesielt med grunnlag i den vitenskapelige og militærtekniske utvikling.

FFRs hovedformål er å vurdere og gi råd om Forsvarets behov for forskning, herunder å gi anvisninger slik at forsknings-virksomheten er koordinert med de militære syn og behov.

I denne sammenheng er det en målsetting å bidra til

  • en strategisk innretting av forsknings- og utviklingsvirksomheten i Forsvaret
  • en samordning av Forsvarets forskningsvirksomhet med liknende virksomhet i sivil sektor
  • en kosteffektiv innretting og utnytting av forskning i Forsvaret
FFR skal gi sine vurderinger av
  • hvilke forskningsområder som bør ha interesse for Forsvaret
  • hvordan Forsvaret kan oppnå aktiv og målrettet bruk av forskning
I sine vurderinger skal FFR også
  • gi støtte til Forsvarsdepartementets sektoransvar for forskning og utvikling, herunder ansvaret for FFI
  • gi støtte til FFI i deres utforming av forskningsstrategiske planer og innretting av virksomheten
  • evaluere forskningsvirksomhetens resultater i forhold til uttrykte mål
Rådets medlemmer oppnevnes av Forsvarsdepartementet etter innstilling fra Forsvarssjefen og Norges forskningsråd. Administrerende direktør for FFI oppnevnes som medlem gjennom sin funksjon.


Til toppen

Førstegongsteneste på FFI?
Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) er ein sivil forskingsinstitusjon knytt til Forsvarsdepartementet. Departementet har bestemt at eit visst utval soldatar med spesiell kompetanse kan få høve til å avtene førstegongstenesta si hos oss. Dei soldatane som blir tekne ut, blir beordra til instituttet etter gjennomgått rekruttskole.
Litt om oss
FFI har 666 medarbeidarar, hvor 454 er forskarar og ingeniørar som utviklar teknologi og kunnskap. Vi skal gjere Norge i stand til å ha eit tidsriktig og effektivt forsvar. Instituttet er tverrfagleg og dekker dei fleste ingeniør- og universitetsfag. Mange av dei tilsette har gjort førstegongtenesta si ved instituttet. Dessuten utfører mange av studentane hovudfags- og doktorgradsarbeidet sitt her.

FFI samarbeider med leiande institusjonar og industri i inn- og utland. Vi gjennomfører hovudsakleg analysar og utviklingsprosjekt for å dekke Forsvarets behov. Likevel kan einskilde sivilt retta prosjekt også stå på programmet.

Kven kan søke?
Stort sett soldatar med høgare vitskapleg utdanning. Men vi vurderer også dei som har yrkesfagbrev innafor verkstadteknikk.

Kvar finn du oss?
Arbeidsstaden under tenesta er anten på Kjeller ved Lillestrøm, eller i Horten. Tenesta byr på interessante og krevjande oppgåver. Så langt det kan sameinast med instituttets behov, vil FFI forsøke å disponere soldatane i samsvar med den einskildes bakgrunn og interesser.

Aktuelle fagområde
FFI er eit tverrfagleg institutt. Det dekker fag som matematikk, fysikk, informasjonsteknologi, kjemi, biologi, medisin, psykologi, statsvitskap og økonomi.

Vi har prosjekt innafor

  • akustikk/vannakustikk
  • biokjemi/molekylærbiologi
  • bruksretta matematikk
  • datagrafikk og modellering
  • elektronikk/hardware nærprogrammering
  • elektrooptikk/laserfysikk
  • fysiologi
  • geoakustikk og hydroakustikk
  • halvleiarfysikk
  • informatikk
  • miljøkjemi
  • nanoteknologi
  • navigasjon
  • systemteknikk
  • operasjonsanalyse
  • organisk/uorganisk kjemi og kjernekjemi
  • radar
  • radiokommunikasjon og telematikk
  • romfysikk
  • signalanalyse/bildebehandling
  • sonar
  • teknisk fysikk og mekanikk
  • teknisk kybernetikk
  • toksikologi
  • tryggleikspolitikk
  • undervannsteknologi
  • økonomi og strategi
Andre prosjekt omfattar
  • tekniske, militære og juridiske fagområder knytte til forvaltingsleiing og organisering
  • logistikk
  • materiellplanlegging og innkjøp
  • internasjonalt materiellsamarbeid og gjenkjøp

Prototypverkstaden
FFIs mekaniske verkstader har prosjekt innafor fagområda
  • maskin/mekanikk
  • konstruksjon, FEM-analysar og styrkeutrekning
  • verkstadteknikk


Dersom du ønsker meir presis informasjon om kva vi gjer innafor desse områda, kontakt FFIs personalkontor.

Søknad
Søknad vedlagt kopi av vitnemål og attestar må sendast FFI seinast to månader før tenesta startar! Søknadspapira blir ikkje returnerte. Eige skjema får du ved å vende deg til FFI.
FFI vurderer søknadene og set opp preferanselista si. Den endelege avgjerda ligg hos dei einskilde forsvarsgreinene.
Du vil få svar gjennom rulleføraren din under rekruttskoleperioden.
Forsvarsgreinene regulerer fordelinga av personell til FFI i samsvar med eige mobiliseringsbehov og innafor dei rammene som Forsvarsdepartementet har bestemt.
Søknad merkt Søknadsblankett for førstegangstjeneste ved FFI og elektroniske vedlegg, sender du til jobb@ffi.no.

eller til postadressa
Forsvarets forskningsinstitutt
Personalkontoret
Postboks 25
2027 Kjeller

Telefon 63 80 71 20/21

FFI tileignar seg kunnskap og utviklar teknologi som gjer Norge i stand til å ha eit tidsriktig og effektivt forsvar.
Dette skjer med utgangspunkt i brei militærteknisk kompetanse. Vi har eit utviklande og inspirerande forskingsmiljø.
FFI driv med bruksretta forsking på avansert nivå innafor område av forsvarsmessig interesse. FFIs oppgåver er mellom anna
  • å gi råd med sikte på å støtte opp under Forsvarsdepartementet og Forsvaret i utviklinga av materiell- og investeringsprogram, og å støtte opp under transformasjon og rasjonell drift.
  • å følge med i den vitskaplege og militærtekniske utviklinga. Vi skal vurdere trekk ved utviklinga som kan påverke føresetnadene for forsvarsplanlegging på materiell- og teknologisida
  • å støtte opp under den øvste leiinga i Forsvaret, ved å framskaffe eit best mogleg grunnlag for avgjerder for Forsvarets vidare utvikling


Førstegangsteneste ved FFI (pdf)


Til toppen

Instituttstaben

Instituttstaben ved FFI legger til rette for at forskningsavdelingene skal kunne gjennomføre sine prosjekter så rasjonelt som mulig innenfor rammen av gjeldende regelverk, herunder spesielt gjennomføringen av en motiverende personalpolitikk.

Instituttstaben har ansvar for fellesfunksjoner som økonomi, innkjøp, arkiv, personal og lønn, felles IT-tjenester og IT-drift, informasjonsvirksomhet med bibliotek og alle publikasjonstjenester, samt Fellesverkstedet.

I tillegg koordinerer Staben oppfyllelsen av instituttets forvaltningsmessige forpliktelser, utarbeider instituttets årsrapport og følger opp instituttets kontrakter med andre institusjoner.

Stabssjef ved FFI er John-Mikal Størdal,
tlf. 63 80 71 02 (71 07)



Til toppen

Kjempegøy på FFI!
FFI har i sommer hatt besøk av unge forskerspirer. De kåret turen til Kjeller som ukens morsomste bedriftsbesøk.


Lagspill: FFI utvikler avansert simuleringsteknologi for Forsvaret. Det falt i smak hos skoleelevene. (Foto: Ellen Nordlie/FFI)

Av Rune Sævik

KJELLER: Barn og ungdommer fra Oslo-området fikk i sommer gå på sommerskole, der de blant annet kunne lære mer om naturfag. 10. og 17. august kom elever i alderen 12-15 til FFI på Kjeller for å se hva vi driver med her. Vi viste dem Battle Laben vår, den store datalaben der FFI blant annet utvikler svært avansert simuleringsteknologi.

Simuleringsteknologi, hva er nå det? Vel, det har litt til felles med å lage svært avanserte dataspill. Og forskerspirer eller ikke – barn og ungdommer lar seg lett rive med av sånt.

Vinn vinn-situasjon
Forskerspirene fikk prøve noen av simulatorene FFI jobber med, og i Battle Laben kan mange delta samtidig.
– Kjempegøy!
Det er den tilbakemeldingen vi har fått fra elevene, sier lærer ved sommerskolen Lena Gaarder.
Men forskerspirene hadde også sine kritiske innvendinger:
– Det var for lett å treffe menneskene. De var for store.
– Man burde ikke kunne kjøre gjennom trærne.
– Kult, men de må arbeide mer med det.
De unge, lovende fant også noen småfeil – feil som FFIs forskere ikke kjente til ennå. Nyttig for begge parter altså.

Gratis sommertilbud
Sommerskolen Oslo ble arrangert for første gang sommeren 2006. Den er et gratis tilbud til elever som ønsker å bruke noe av ferien til å forbedre seg, eller spesialisere seg i basisfag som norsk, matematikk, naturfag og engelsk. De får også fysisk aktivitet med på kjøpet, som for eksempel svømmekurs, ballspill og padling. Les mer ved å klikke på denne lenken.

– Ukens morsomste
Forskerfabrikken og Universitetet i Oslo hadde ansvaret for inspirasjonsuken i naturfag og kurs i informasjonsteknologi for de eldste elevene.
Forskerfabrikken er en ideell forening grunnlagt i 2002, for å skape et fritidstilbud til barn som er interesserte i forskning og teknologi. Les mer ved å klikke på denne lenken.

– Under evalueringen på slutten av uken, kom FFI ut som det morsomste besøket av alle, forteller Lena Gaarder.
– Vi på FFI hadde det morsomt vi også, selv om testingen av simulatoren nok var mer intens enn forventet, humrer forsker Svein Martiniussen.


Til toppen

Ledige stillinger ved FFI og masteroppgaver
Her kan du sende søknad direkte, ved å klikke på stillingannonsen i listen nedenfor. Husk å legge ved attester og vitnemål! (maks. 2MB)
Når du har sendt elektronisk søknad på en stilling hos oss blir du registrert som bruker og kan senere søke på flere stillinger med den samme brukerkontoen.

NB! Ufullstendig utfyllt søknadsskjema og søknader uten attester og vitnemål vanskeliggjør den videre saksbehandlingen, og vil derfor ikke bli behandlet. Se mer om dette nederst på siden.

Master/doktorgradsarbeid ved FFI
Se lenger ned på siden Aktuelle mastergradsoppgaver ved FFI i 2008/2009


Åpen søknad
Dersom du ikke finner en ledig stilling som passer ditt fagområde og dine kvalifikasjoner, kan du allikevel registrere deg som bruker og sende en åpen søknad. Da kommer du i vårt register over dem som er interesserte i å jobbe hos oss.

For å sende åpen søknad går du til 'Åpen søknad' i stillingslisten og velger den stillingskategorien som passer deg.

Viktig!
- gjelder både for spesifikke søknader og åpne søknader

Det er viktig at du fyller ut søknadsskjemaet fullstendig - det gjelder også feltet for søknadstekst. Der skriver du selve søknadsteksten hvor du forteller om deg selv, og hva du kan tilby FFI. Vitnemål og attester legges ved.

Dersom du ikke har elektroniske versjoner av attester/vitnemål, kan du sende disse via vanlig post til adressen nedenfor.

Ufullstendig utfyllt søknadsskjema og søknader uten attester og vitnemål vanskeliggjør den videre saksbehandlingen, og vil derfor ikke bli behandlet. Vi forbeholder oss retten til å slette disse uten forhåndsvarsel. Papirkopier returneres ikke.

Forsvarets forskningsinstitutt
Personalkontoret
Postboks 25
2027 Kjeller



- Personopplysningsblankett
- Reiseregning

- Sikkerhetsklarering
- Security clearance



Til toppen

Master- eller doktorgradsoppgåver ved FFI
FFI legg tilhøva til rette for at du som kandidat/student kan arbeide med oppgåva di på instituttet. Vi oppfattar denne ordninga som eit pluss for det faglege miljøet vårt.


Aktuelle masteroppgåver ved FFI

- Aspiring nuclear weapons states
- Akustiske systemer: deteksjon av støylignende signaler, automatisk klassifisering av ekko, compressiv sampling, nærfelt geoakustisk inversjon
- Battle Management Language for simulering av militære operasjoner
- Distribuert simulering og tjenesteorientert arkitektur
- Distribuert simulering i web-baserte læringssystemer
- Dynamic frequency broker
- Estimering av rullvinkel til GPS-mottakere
- Flow Physics and Turbulence
- Formelle språk for modellering og simulering av militære enheter
- Genotyping av biologiske trusselstoffer
- Geolokalisering med LBI fra et fly
- Hyperspektral avbildning
- Identifisering av patogene bakterier i luft
- Karakterisering av patogene luftbårne bakterier ved bruk av en ex vivo fullblodmodell
- Kjemi
- Komponentbasert kampflysimulator for bruk i distribuert simulering
- Laserteknologi og lasereksiterte halvledermaterialer
- Materialkarakterisering ved hjelp av THz-spektroskopi
- Mobil taktisk kommunikasjon - fysisk lag
- Overlevelse av biologiske trusselstoffer på overflater
- Overlevelse av næringsmiddelpatogener på overflater
- Påvisning av biologiske trusselstoffer i miljøprøver
- Påvisning av Vibrio cholera i vannprøver
- Quadrotor helicopter for Communications
- QOS routing in tactical networks
- Reducing network overhead for bandwidth limited tactical MANETs
- Sensorteknologi
- Synthetic aperture sonar on the HUGIN autonomous underwater vehicle
- Transport protocols for Web Services in tactical networks
- Utvikling av analysemetoder for påvisning av Legionella i komplekse miljøprøver
- 2.5/3D-visualisering av distribuerte HLA-baserte simuleringer
- Visualizing available network topologies in tactical MANETs

Doktorgradskandidatar og masterstudentar kan arbeide med oppgåvene sine ved fleire norske forskingsinstitusjonar, ikkje berre dei ordinære høgare lærestadene. FFI er med i ei ordning for master- og doktorgradsoppgåver. Ordninga er etablert for å auke fagtilbodet til deg som kandidat/student. Krava til forskingsinstitusjonane som tek del i ei slik ordning, er at dei kan gi tilfredsstillande fagleg rettleiing. Dei må ha eit godt forskingsmiljø innafor det fagfeltet den einskilde har vald for oppgåva si.

Kva du bør vite
Vi tilrår at du først undersøkjer med universitetet/høgskolen din eller Universitetsstudiane på Kjeller (UniK) – www.unik.no – om dei har innmelde oppgåver som passar deg.

Du kan dessutan søkje direkte til FFI, kanskje du kan arbeide med di eiga oppgåve hos oss. Sett opp ein kortfatta søknad der du gjer greie for fagområdet og tema for oppgåva, og legg ved ein CV. Søknaden skal du merke "Master/doktor" og sende til:

Forsvarets forskningsinstitutt
Personalkontoret
Postboks 25
2027 Kjeller
eller som e-post med elektroniske vedlegg til jobb@ffi.no.
Dersom du allereie har ein kontaktperson hos oss, må du seie frå om det.

Alle som arbeider hos oss må tryggingsklarerast. Vi sender deg eit skjema for slik klarering. Sjølve klareringsprosessen tek fire til seks veker etter at vi har fått skjemaet frå deg. Du må også godta generelle administrative føresegner ved instituttet, mellom anna tryggingsreglane og tilstaderegistrering.

Det er universitetet/høgskolen som har den overordna leiinga for sjølve doktorgrads-/masteroppgåvearbeidet.

Godkjenning av eigen oppgåve
Du må lage eit forslag som mellom anna spesifiserer kva oppgåva di går ut på, korleis du planlegg å gjennomføre arbeidet og kven det er hos oss ved FFI som skal ha ansvaret for den daglege rettleiinga. Før sjølve arbeidet kan ta til, må opplegget og rettleiaren bli godkjent av leiinga ved FFI og universitetet/høgskolen din.

Handsaming av oppgåva
Rettleiaren ved FFI vil hjelpe deg med faglege spørsmål i samråd med kontaktpersonen som universitetet/høgskolen har oppnemnt. Universitet/høgskolen får kopi av framdriftsrappporten for arbeidet i dei tilfella der slike rapportar blir utarbeidde.

Kostnader
FFI vil vanlegvis ta kostnaden med apparat eller liknande som blir laga i samband med oppgåva.

FFI føreset at det er inngått ein avtale som er godkjent av kandidaten og lærestaden. For øvrig viser vi til dei retningslinene som universiteta/høgskolane har gitt.

Arbeid med masteroppgåver blir normalt ikkje honorert. Doktorgradskandidatar kan i spesielle tilfelle bli innvilga økonomisk støtte. Det blir vurdert i kvart einskild tilfelle.

Master- eller doktorgradsoppgave ved FFI

Simulation of underwater acoustic communication networks (pdf)

Til toppen

Milepelar i FFIs historie


1946

  • FFIA, Avdeling for asdic, ved Karljohansvern i Horten
  • FFIF, Avdeling for fysikk, ved Astrofysisk Institutt på Blindern
  • FFIK, Avdeling for kjemi, ved Norges Tekniske Høyskole i Trondheim
  • FFIT, Avdeling for telekommunikasjon og FFIR, Avdeling for radar – begge ved Chr.Michelsens Institutt i Bergen
Sekretariat for administrasjon og leiing blir plassert i Oslo

1947
FFIF og FFIK flyttar til Kjeller ved Lillestrøm
1949
FFIT flyttar frå Bergen til Kjeller
1952
FFIX, Avdeling for eksplosiv blir oppretta, ved at Seksjon 6 blir skilt ut frå FFIK. Den nye avdelinga får laboratorier i Dompa på Kjeller
1953
Fellesverkstaden blir bygd
1954
ABC-gruppen blir skilt ut frå FFIK, blir lagt til Sekretariatet og får laboratorier i Dompa
1959
Sekretariatet flyttar til Kjeller 2. mai. Systemgruppa blir oppretta og lagt til Sekretariatet som eit stabselement
1960
Sekretariatet blir omdøypt til Sentralstaben: FFIS FFIA blir omdøypt til FFIU, Avdeling for undervasskrigføring.
1961
FFITOX, Avdeling for toksikologi blir oppretta ved at ABC-gruppa får status som eiga avdeling.
1963
FFIE, Avdeling for elektronikk blir oppretta ved ei samanslåing av FFIT og FFIR
1964
FFIE flyttar til Kjeller
1970
FFIVM, Avdeling for våpen og materiell blir oppretta ved ei samanslåing av FFIX og FFIK CFFIF blir fusjonert med FFIVM, men ei lita gruppe blir integrert med FFITOX FFIU endrar namn til Avdeling for undervassforsvar, og FFITOX endrar namn til Avdeling for miljøtoksikologi
1984
FFISYS, Avdeling for systemanalyse, blir oppretta ved at Systemgruppa blir eiga avdeling
1990
Sentralstaben blir omdøypt til Instituttstaben – omgrepet FFIS blir vidareført
1995
FFI blir omgjort til statleg forvaltingsorgan under Forsvarsdepartementet, men med særskilde fullmakter.
1999
FFITOX, FFIU og FFIVM blir slått saman til ei avdeling: Avdeling for beskyttelse og materiell, FFIBM
2004
FFI blir omorganisert til fem avdelingar: Analyse, Leiingssystem, Land- og luftsystem, Maritime system og Beskyttelse. Samstundes blir Planeininga oppretta, for å nå målet om "eitt institutt". INFOeininga blir etablert for å fremme betre forskingsformidling.


Til toppen

Norges mest attraktive offentlige arbeidsplass
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er en av Norges mest attraktive arbeidsplasser for teknologer og it-utdannete.
Av Anne-Lise Hammer

I undersøkelser blant studenter og unge teknologer er FFI den offentlige institusjonen som år etter år kommer høyest på listen som drømmearbeidsplass. Instituttet blander seg også i tetkampen med de fremste og største arbeidsgiverne i privat sektor.

Ingeniørstudentenes drømmebedrifter 2007
(prosentandeler som ønsker å jobbe i denne bedriften)
  1. Statoil - 30,3 %
  2. Hydro - 20,6 %
  3. Aker Kværner - 19,3 %
  4. Sintef - 15,5 %
  5. Det Norske Veritas - 11,1 %
  6. Forsvarets forskningsinstitutt - 10,3 %

– Hva er hemmeligheten?

– Først og fremst forsøker vi å holde det vi lover over tid. Det må være konsistens i hvordan vi framstår og hvordan vi faktisk er. Knapt noe forskningsinstitutt i Norge spenner over et så bredt faglig spekter som FFI. Å rekruttere de riktige og dyktigste hodene er bare halve jobben. Vi skal holde på de beste også, svarer administrerende direktør Paul Narum.

80 nye forskere
– Det siste året har FFI ansatt nærmere 80 nye forskere. Dette setter sitt preg på aktiviteten ved hele instituttet. Den styrkingen som dette medfører setter oss i en positiv særstilling i å møte framtidens utfordringer, både internt i Forsvaret og blant forskningsinstituttene ellers i Norge. Samtidig har vi i 2006 hatt større produksjon av forskningsresultater enn noen gang før i vår historie, forteller Paul Narum

Han avviser at det er en enkel oppskrift. – Vi har lykkes i å ha en akseptabel avgang og har hatt velkvalifiserte søkere til de stillingene vi har utlyst. En gjennomgang viser at vi i fjor hadde snittkarakterer blant de nyansatte på samme nivå som årene før da vi bare ansatte henholdsvis 16 og 17 nye forskere, forteller Paul Narum.

Paul_Narum_studentbesøk
FFIs adm. direktør Paul Narum i samtale med en student under et besøk fra Universitetet i Oslo. (Foto: Rune Sævik/FFI)

– FFI har arbeidet lenge og målbevisst for å være i den situasjonen instituttet er. Hva legger dere først og fremst vekt på?

– Det er mange faktorer som spiller inn for å lykkes i rekrutteringskampen. Et viktig utgangspunkt er tilfredse medarbeidere. De er de beste ambassadørene ute på universiteter og høgskoler, i møte med potensielle nye medarbeidere som vi møter når vi profilerer oss på universiteter og høgskoler, eller rett og slett busser utvalgte og interesserte studenter fra UiO ut til oss på Kjeller for omvisning og foredrag. Vi får også direkte kontakt gjennom mastergrads- og doktorgradsoppgaver og -arbeider ved instituttet.

Sommerstudenter
FFI frister studenter med spennende sommerjobber hvert år for å knytte til seg framtidige forskere. Ordningen med sommerstudenter er unik og FFI bruker disse som et viktig strategisk virkemiddel for å knytte til seg dyktige studenter.

– Sommerjobb er ofte springbrett til mastergradsoppgavene og eventuell senere jobb ved instituttet. Hver sommer tar vi imot mellom 50 og 60 sommerstudenter. De utgjør godt over ti prosent av forskerne hos oss i sommerperioden. Her får de innenfor en prosjektramme jobbe med teoretiske utfordringer og bidra til å omsette teori i konkrete løsninger. Da får også potensielle nye, unge arbeidstakere i praksis se at FFI og Kjeller – og Horten – ikke ligger så langt unna Oslo, sier Narum.

Kommunikasjon, kommunikasjon og kommunikasjon
– Ja, for hva kan vi gjøre lokalt i Lillestrøm-regionen og på Romerike for å være attraktive i kampen om arbeidskraften?
– Viktigst for FFI er tre ting; utbygging av et godt veinett og offentlig transport i området og at området legges til rette for familier i etableringsfasen.

Det viser seg at overraskende mange av FFIs ansatte har valgt å bosette seg i Oslo. 186 av våre tilsammen 644 ansatte (571 jobber på Kjeller og 73 i Horten) bor i Oslo, 140 er bosatt i Skedsmo kommune og ca. samme antall i andre romerikskommuner, mens de resterende over 100 bor i resten av Akershus, Østfold og Vestfold. Noen bor også så langt unna som Ålesund, Trondheim og Hamar.

– Det kan være ulike grunner til denne spredningen. Den bekymringsfulle tilnærmingen er at boligprisene i Lillestrøm-området nærmer seg Oslo-priser. En positiv tilnærming kan være at utviklingen innen samferdselssektoren i området gjør det attraktivt å pendle, sier Narum.

Ungt og dynamisk
– Vi ser så langt positivt på utviklingen. Fordelen for oss er først og fremst god kommunikasjon til hovedoppdragsgivere og samarbeidspartnere. Spennende og utfordrende oppgaver for ansatte ved FFI innebærer aktiv kontakt med Forsvaret, industrien og andre forskningsinstitusjoner i inn- og utland.

Vi et ungt og dynamisk miljø. Snittalderen på forskerne hos oss er i underkant av 40 år og kvinneandelen er stigende. Det innebærer at mange er i etableringsfasen. Attraktive kunnskapsarbeidsplasser til ektefeller, et godt barnehagetilbud og billige boliger vil være et konkurransefortrinn både for området og for at vi skal fortsette å tiltrekke oss den beste arbeidskraften, avslutter administrerende direktør Paul Narum.

It-studentenes drømmebedrift 2007
  1. Microsoft - 32, 6 %
  2. Opera Software - 22,1 %
  3. Statoil - 19,5 %
  4. IBM - 19,3 %
  5. Nokia - 17,0 %
.... 15. Forsvarets forskningsinstitutt - 8,3 %


Fra tidligere Universum-undersøkelser Les ogsåInformasjonsavis fra Kunnskapsbyen Lillestrøm


Til toppen

Oppnevning, sammensetning og funksjonstid for styret

Forsvarsdepartementet oppnevner styret som består av styrets leder, nestleder og fem styremedlemmer for fire kalenderår. Styret skal sammensettes av personer med solid innsikt i forsvarspolitiske og forsknings- og forvaltningsfaglige spørsmål og med erfaring fra forretnings- og samfunnsmessig virksomhet, såvel fra privat som offentlig sektor. I Forsvarsdepartementets arbeider med sammensetning og innstilling til styrefunksjonen, innhentes råd fra Forsvarets forskningspolitiske råd. Varamedlemmer oppnevnes ikke.

De ansatte skal ha to representanter i styret. Disse innstilles overfor departementet, av og blant de ansatte. Medlemmene kan gjenoppnevnes, men ingen kan sitte sammenhengende i styret i mer enn to perioder. Dersom enkelte av styrets medlemmer trer ut av styret i funksjonsperioden, foretar departementet ny oppnevning for resten av perioden. Forsvarsdepartementet fastsetter styrets godtgjørelse.



Til toppen

Opprinnelsen

Forsvarets forskningsinstitutt har sine røtter i England under 2. verdenskrig, hvor norske vitenskapsmenn og teknologer tjenestegjorde i britiske forskningsinstitutter. De hadde nær kontakt med Norges politiske og militære ledelse i London.

Krigen viste at land med umoderne krigsmateriell ikke holder mål mot en teknologisk avansert krigsmakt. Derfor vokste erkjennelsen om at det frie Norge ville trenge et forskningsinstitutt for forsvarsformål.

11 april 1946 vedtok Stortinget opprettelsen av Forsvarets forskningsinstitutt. Det ble organisert etter britisk mønster, og ledet av forskere som hadde tjenestegjort i England under krigen.



Til toppen

Planenheten

FFI opprettet 1. januar 2004 en Planenhet som skal bidra til å nå målet om "Ett institutt".

Planenheten dekker følgende ansvarsområder:

Virksomhetsstyring
Oppgavene omfatter strategi- og organisasjonsutvikling i tillegg til oppfølging av mål- og resultatstyring. Gjennom å ta initiativ til og analysere behov for utvikling, forslå handlingsplaner og være pådriver for å gjennomføre og forankre nødvendige endringsprosesser, skal vi sikre at FFI stadig utvikler seg i tråd med behov og forventninger fra våre ansatte, oppdragsgivere og samarbeidspartnere.

Forskningsplanlegging
Forskningsplanen er grunnlag for beslutninger om instituttets bruk av tildelte basismidler og om markedsføring av eksternt finansierte prosjekter. Den består av en rullerende fireårs produksjonsplan med en langsiktig strategisk overbygning. Instituttet reviderer plandokumentene årlig og de blir fordelt eksternt.. Det er Planenhetens oppgave å sikre at markedsføring og innsalg av prosjekter overfor oppdragsgivere er godt koordinert. I tillegg holder Planenheten en løpende oppdatert oversikt over godkjente og planlagte aktiviteter for intern bruk.

Strategisk HR
Planenheten er ansvarlig for langsiktig og helhetlig kompetanseutvikling for alle instituttets ansatte. Den vesentligste delen av den faglige utviklingen ved instituttet vil skje i de løpende prosjektene i avdelingene, men en egen kompetanseorganisasjon skal bidra til at faglig utvikling også skjer utenfor prosjektene for å dekke et mer langsiktig behov for kompetanse. Planenheten har et spesielt ansvar for å identifisere nye langsiktige behov for kompetanse og kunnskapstårn, i henhold til de langsiktige strategiske planene for instituttets virksomhet.

Planenheten har også ansvaret for å utvikle instituttets lederkompetanse i henhold til mål. Gjennom bevisst å rekruttere, utvelge og utvikle ledere ved FFI i et målrettet og langsiktig perspektiv skal vi sikre at instituttet på alle nivåer har ledere som er preget av faglig ansvarlighet, mellommenneskelig forståelse og drivende engasjement. Dette arbeidet skjer i tett samarbeid med vår Personalavdeling og de ulike forskningsavdelingene.

Nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid
FFI har et utstrakt nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
Ansvarlig kontaktperson for dette er forskningssjef Jon Skjervold,
tlf. 63 80 72 05.

Leder for Planenheten er plansjef Hanne Marit Bjørk,
tlf. 63 80 77 82



Til toppen

Samarbeid

Forsvarets forskingsinstitutt har som del av strategien sin å legge stor vekt på samarbeid med nærståande institusjonar. Vi legg vekt på å utnytte potensialet som ligg i nære relasjonar og aktivt samarbeid med andre fagmiljø, både nasjonalt og internasjonalt.

Nasjonalt er det nære samarbeidet med fagmilitære miljø viktig. Samarbeidet sikrar instituttet naudsynt kompetanse om militære tilhøve, samstundes som Forsvaret får størst mogleg praktisk nytte av forskinga.

I praksis skjer samarbeidet gjennom ein uformell dialog knytt til dei løpande prosjekta. Det skjer også ved at offiserar frå militære fagmiljø arbeider i prosjekta. Instituttet samarbeidet med Forsvarets skolar, ved at vi tek del i undervisinga ved desse skolane.

Det er også nære faglege relasjonar mellom FFI og dei sivile vitskaplege og industrielle miljøa i Noreg. Formalisert samarbeid er i hovudsak knytt til utvikling av forsvarsmateriell. Når det syner seg at Forsvarets behov best kan dekkast ved nasjonal utvikling, er instituttets bruksretta forsking ofte eit avgjerande bidrag.

Eit viktig grunnlag for industrialisering er konseptanalysar og demonstrasjon av teknologiske alternativ. Slike kan visast gjennom FFIs laboratoriemodellar og prototypar. Denne typen oppgåver krev nært samarbeid med industrien, fram til produktet er operativt.

Internasjonalt samarbeid vil bli ein stadig viktigare del av all forsking. Spesielt for små land er det avgjerande å kunne supplere den nasjonale forskingskompetansen sin. Det kan vi gjere gjennom nære og aktive samarbeidsrelasjonar med forskingsmiljø i andre land. Slik kan vi sikre ei tilstrekkeleg breidd i forskinga. Føresetnaden for slik samarbeid er at vi sjølve kan bidra. Instituttet satsar på å gi bidrag med høg faglig kvalitet. Det gir dei beste sjansane til å kome inn i internasjonale fagnettverk og få tilgang til resultata frå andres arbeid.

Instituttet prioriterer internasjonalt samarbeid i følgjande fire samanhengar:

  • Under Nato Research and Technology Organization, der forskingsprosjekta ved FFI er knytte til fleirnasjonale samarbeidsprosjekt innafor alle dei sju underliggande forskingspanela.
  • Western Union Armaments Group, der Noreg gjennom FFI er aktiv deltakar i ei rekke av dei teknologi- og materialtilknytte forskingsaktivitetane som foregår.
  • Anglo-Netherlands–Norwegian Collaboration Project, som lenge har vore ei svært god ramme for effektivt og ubyråkratisk trilateralt samarbeid innafor forskinga.
  • Bilateralt samarbeid, der Noreg har bilaterale samarbeidsavtalar med ei rekke land. Spesielt viktig er samarbeidet med USA og dei såkalla Nordsjølanda: Danmark, Nederland, Storbritannia og Tyskland.


FFIs hovudverksemd ligg på Kjeller ved Lillestrøm, 20 kilometer nordaust for Oslo. Det er utvikla eit solid teknologisk forskingsmiljø på Kjeller, med FFI som hjørnestein. Her finst mellom anna Institutt for Energiteknikk, Norsk Institutt for Luftforsking, Scandpower AS og Universitetsstudia på Kjeller (UniK).

FFIs avdeling Marine system har ei eiga arbeidseining i Horten, om lag 90 kilometer sør for Oslo. Også her fins eit aktivt høgteknologisk miljø.

UniK er ei stifting (1987) som er bygd opp i samarbeid mellom Kjeller-institutta, Norges Tekniske Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim og Universitetet i Oslo. UniK har etter kvart etablert eit godt tilbod innafor bruksretta informasjonsteknologi for hovudfags- og doktorgradsstudentar. Dette gjeld vegleiing og undervisning i avanserte emne, samt gode og velutstyrte arbeids- og kontorplassar.



Til toppen

Statistikk over våre ansatte i 2008

Se også Årsrapport 2008

Statistikk
Ved utgangen av 2008 hadde instituttet 685 (27 % kvinner) fast ansatte og ansatte på engasjement.

- 467 i vitenskapelige stillinger (forskere, ingeniører, stipendiater), hvorav 18 % kvinner
- blant de vitenskapelige stillingene var det 87 prosjektledere, 11 av disse var kvinner
- 100 personer er ansatt i administrative støttestillinger (68 % kvinner), og 83 i tekniske støttestillinger (29 % kvinner)
- 10 ansatte med utenlandsk statborgerskap, to av disse har ikke-vestlig bakgrunn
- 27 ansatte der begge foreldrene er født i utlandet

Begynt - sluttet
Vi ansatte 64 personer, hvor 22 var kvinner. Blant disse var 44 vitenskapelig ansatte (forskere og ingeniører), 22 av dem var kvinner.

I 2008 sluttet 45 ansatte. Totalt ni gikk av med alders-, uføre- eller avtalefestet førtidspensjon. Tilsvarende tall i 2007 var henholdsvis 41 og åtte. Samlet avgang var 45, hvor 32 av disse var fra de vitenskapelige stillingene.

Rekruttering - sommerjobb
Som et hovedtiltak for å øke andelen kvinner blant de vitenskapelig ansatte, forsøker vi å rekruttere kvinnelige sommerstudenter. I 2008 var 30 % av søkerne til 51 sommerjobber kvinner - 16 (33 %) av disse fikk jobb.

Ordningen med sommerstudenter er unik, og vi bruker dette sommerjobbtilbudet som et strategisk virkemiddel for å knytte til seg dyktige studenter. Sommerjobb er ofte et springbrett til hovedfags- eller diplomoppgave, og eventuell senere jobb ved instituttet.

Likestilling
FFI praktiserer moderat kjønnskvotering ved ansettelser.

Primærvirksomheten, forskningsaktiviteten, rekrutterer en stor andel ansatte fra tradisjonelt mannsdominerte fag og har derfor en svært lav, men svakt stigende kvinneandel.

Blant de vitenskapelig ansatte (forskere og ingeniører) fordelt på alder og kjønn, utgjør kvinnene
37 % i aldersgruppen under 29 år,
20 % i aldersgruppen 30-39 år,
19 % i aldersgruppen 40-49,
6 % i aldersgruppen 50-59 og
3 % i aldersgruppen over 60 år.

Toppledelsen, som stort sett alle er rekruttert internt fra de vitenskapelig ansatte, er alle menn - to av åtte er under 50 år.

Doktorgrader
Blant de kvinnelige forskerne har 25 % doktorgrad, også 33 % av de mannlige forskerne har doktorgrad. Av to som er innvilget studiepermisjon er én kvinne - av de seks som oppholder seg i utlandet er én kvinne.

I støttevirksomheten er kjønnsfordelingen mer som en tradisjonell statlig arbeidsplass, og de administrative støttefunksjonene er dominert av kvinner. Andelen synker imidlertid noe.

Lønn
Kvinnelige forskere har i gjennomsnitt kroner 55.700,- mindre i årslønn enn sine mannlige forskerkollegaer. Gjennomsnittsalderen for de mannlige forskerne er 41 år og det er 6 år eldre enn for sine kvinnelige forskerkollegaer.

For ingeniørene har kvinnene i gjennomsnitt kroner 3.500,- mindre i årslønn enn sine mannlige kolleger, og de er i gjennomsnitt 4,6 år yngre (42,3 år). Blant forskere har mennene fortsatt hatt en større prosentvis gjennomsnittlig lønnsøkning enn kvinnene. Mens det er omvendt for ingeniørene.

Ved instituttet er det kun fire deltidsstillinger, to besatt av menn og to av kvinner.

Sykefravær
Gjennomsnittlig sykefravær i 2008 var 3,4 %. Vi legger vekt på forebyggende tiltak ved å tilstrebe et godt arbeidsmiljø og ved å utøve en bevisst personalpolitikk på dette området.

Vi har utarbeidet rutiner for oppfølging av den sykmeldte. Bedriftshelsetjenesten og personalkontoret gjør en funksjonsvurdering. I etterkant av dette, og i samarbeid med den sykmeldte og overordnede, lages en individuell oppfølgingsplan.



Til toppen

Styrets forhold til Forsvarets forskningspolitiske råd

Forsvarets forskningspolitiske råd (FFR) er Forsvarsdepartementets rådgivende organ i forskningspolitiske spørsmål. Styret mottar FFRs råd om FFIs forskningsstrategiske planer og prioriteringer og innhenter råd med hensyn til dimensjoneringen av basisbevilgningen.

Styret fatter sin beslutning på bakgrunn av disse råd, og eventuelle uoverensstemmelser mellom FFRs råd og anbefalinger fra Styret ved FFI tas opp i FDs styringsdialog med FFI. Styrets leder deltar i FFRs møter som observatør.



Til toppen

Styrets medlemmer 2007 - 2010


Johan C Løken

Spesialrådgiver Johan C Løken er styrets leder. Han driver egen næringsvirksomhet innen jord- og skogbruk, og rådgivende virksomhet innen næringspolitikk.


Jan Blom

Jan Blom er pensjonert generalmajor.


Erik Fosse

Erik Fosse er avdelingsoverlege ved Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet.


Kristin Pettersen

Kristin Ytterstad Pettersen er professor ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU.


Monica Endregard

Monica Endregard er de FFI-ansattes representant. Endregard er forsker ved Avdeling Beskyttelse.


Ulv Skafle

Ulv Skafle er de FFI-ansattes representant. Skafle er senioringeniør ved Avdeling Land- og luftsystemer.




Til toppen

Styrets oppgaver

Styret har ansvar for de løpende forvaltnings- og driftsoppgavene ved instituttet, herunder personellforvaltningen. Styret skal sørge for effektiv organisering og gjennomføring av den samlede virksomheten i samsvar med instituttets formål og hovedoppgaver, og den langsiktige innretting av instituttets virksomhet, som fastsatt av Forsvarsdepartementet (FD) etter råd fra Forsvarets forskningspolitiske råd i forskningspolitiske spørsmål.

Styret utarbeider FFIs årlige budsjett, fremmer forslag til basisbevilgningen overfor FD og avlegger regnskap og årsrapport til FD.



Til toppen

Årsrapporten 2007


Etterspurnaden etter FFIs tenester
held fram med å auke. Saman med
vellukka rekruttering har dette ført til at forskingsverksemda i 2007 har vore
større enn nokosinne. Aukinga kjem som
eit resultat av ei utvida rolle i Forsvaret, samstundes som etterspurnaden innan tradisjonelle område på instituttet held
seg på eit høgt nivå, skriv styret i FFIs årsrapport for 2007.

– Dette har sin grunn først og fremst i at Forsvaret har stått midt oppe i mange krevjande og viktige oppgåver der FFIs kunnskap og idear har vore avgjerande, skriv administrerande direktør Paul Narum i årsrapporten.

Auka forskingskapasitet
I dei seinaste åra har forskarkapasiteten på FFI vore for liten for tilfanget av prosjekt og oppdrag, men oppbemanninga i 2007 har skapt balanse i dette forholdet. Talet på vitskapeleg tilsette har auka frå 387 ved utgangen av 2005 til 433 ved utgangen av 2006 og vidare til 454 då fjoråret slutta.

– I ei tid med skarp konkurranse om dei beste hovuda, både nyutdanna og dei med arbeidserfaring, kjennest det trygt å sjå at tilgangen på godt kvalifiserte søkjarar har vore god – til tider litt overveldande. Dette vitnar om at FFI har eit solid omdømme for høg fagleg kvalitet og utfordrande oppgåver, påpeikar
Paul Narum.

Meir nøgde brukarar
FFI måler kor tilfredse brukarane er med gjennomføringa av prosjekta. Prosjekta ser ut til å ha innfridd forventningane noko betre i 2007 enn tidlegare. Når alle kriteria er samla, får den gjennomsnittlege brukartilfredsheita karakteren 5,21 (mot 4,75 i 2006).

Likestilling
FFIs primærverksemd, forskinga, rekrutterer ein stor del tilsette frå tradisjonelt mannsdominerte fag (realfag). Her er difor kvinnedelen låg, men han er stigande. FFI praktiserer moderat kjønnskvotering ved tilsettingar.

I 2007 har kvinnedelen av dei vitskapelege tilsette auka til 18 prosent.

Av dei kvinnelege forskarane har 23 prosent doktorgrad, medan 31 prosent av dei mannlege forskarane har doktorgrad.

Nynorsk i årsrapporten
Delar av årsrapporten for 2007 er – for første gong i FFIs historie – skrivne på nynorsk. Dette er gjort for at instituttet skal oppfylle krava i Mållova.

Ingen teikn til oppbremsing
Styret konkluderer med at FFI i 2007 har lukkast i å sameine vekst med ein styrka kompetanseplattform og aukande kvalitet. Tilgangen på oppdrag tilseier at det høge aktivitetsnivået kjem til å halde fram.

Nokre utvalde nøkkeltal:
  • I 2007 har omfanget på oppdragsforskinga fortsett å auke, og dette har ført til at samla driftsinntekt i 2007 var på 620 mill. kroner. Dette er ein auke på cirka 53 mill. (+ 9,3 prosent) samanlikna med 2006.

  • I underkant av åtte prosent av oppdragsinntektene kom frå offentlege og private institusjonar utanom Forsvaret. Dette er eit par prosent lågare enn i 2005 og 2006.

  • Dei samla driftskostnadene auka med cirka 10,5 prosent til 611,4 mill. kroner.

  • Resultatrekneskapen syner eit overskot på 9 mill. kroner etter finanspostar (13,9 mill. i 2006).

  • Etter vedtak i Forsvarets forskingsforum blei til saman 35 prosjekt starta opp i 2007. 18 blei formelt avslutta. Ved årsskiftet var 103 prosjekt i arbeid, noko som er ein tilvekst på 17 frå det føregåande årsskiftet.

  • I 2007 gav instituttet ut i alt 390 FFI-rapportar, -notat og -reiserapportar.

  • I tillegg vart det publisert 187 artiklar i eksterne publikasjonar, av dei var 64 publiserte i vitskapelege tidsskrift med fagfellevurdering. Dette er ein liten auke både av talet artiklar totalt og talet artiklar i tidsskrift med fagfellevurdering.

  • FFI, med stab og støttefunksjonar inkludert, hadde ved utgangen av året 666 fast tilsette og tilsette på engasjement. Dette er 32 fleire enn ved det førre årsskiftet. Til saman utgjorde dei 640 årsverk (mot 598 i 2006).

  • I alt har FFI 42 verksamme patent. Nokre av dei blir administrerte av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), andre av FFI sjølv. 31 av dei har status som norsk patent, 17 som amerikansk patent, 12 som Europa-patent, medan ni er registrerte i andre land.



Til toppen

Årsrapporten 2008






I 2008 leverte FFI mer forskning enn noen gang. Gjennom en krevende strategisk prosess satses det samtidig på å styrke ledelse og kompetanseutvikling samt å sikre en god innretning på forskningen.

– Perioden med stadige reduksjoner i Forsvaret kan nå være over, og vi går forhåpentligvis inn i en mer stabil økonomisk tid, konkluderer administrerende direktør Paul Narum i årsrapporten for 2008. Men det betyr ikke at endringstakten teknologisk eller i oppgavespekter blir mindre. Det vil kreve tilpasninger ved FFI.

Endringer
Styret understreker sin tilfredshet med at FFI i 2008 har lykkes i en krevende strategisk prosess for å styrke nettopp ledelse og kompetanseutvikling, samt å sikre målretting av den langsiktige forskningen. Samtidig som etterspørselen på de klassiske områdene holder seg på et høyt nivå, har instituttet også maktet å satse på nye områder og slik bekreftet sin rolle som Forsvarets sentrale forskningsenhet, heter det i rapporten.

De store endringene i Forsvarets organisasjon og operative struktur, krevende internasjonale operasjoner og en fortsatt rask teknologisk utvikling har gjort det nødvendig å avklare hvilke forskningsområder FFI må utvikle i tiden framover, heter det videre. Dette er helt avgjørende hvordan instituttet kan bidra til Forsvarets utvikling så kostnadseffektivt som mulig. Det innebærer både å gjøre de riktige tingene og å gjøre ting riktig.

Nye oppdrag
Særlig to nye prosjekter imøtekommer tidens nye utfordringer, heter det videre. Det gjelder FFIs operasjonsanalysestøtte gjennom å utsende forskere til det norskledede hovedkvarteret i Afghanistan i tillegg til forskningen på årskull med sikte på å styrke kvinneandelen i Forsvaret. Administrerende direktør Paul Narum mener slik nyorientering bidrar til at FFI fortsatt vil være blant de mest attraktive arbeidsplassene i Norge. - Selv i tider når realfag, det å arbeide i det offentlige eller det å forske står høyt i kurs hos de unge, har ikke FFI rekrutteringsproblemer, skriver Narum. Det er fordi vi arbeider med utfordrende og viktige problemstillinger som får stor betydning, ofte svært stor betydning.

Forsvarets forskningsinstitutt











*FFI har som resultatmål å gå i driftsbalanse. Et eventuelt overskudd blir årlig overført til opptjent egenkapital og vil komme Forsvaret til gode ved for eksempel senket timepris.





Til toppen



FFI

Skapende
Drivende
Vidsynt
Ansvarlig

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har til formål å drive forskning og utvikling for Forsvarets behov. FFI skal være rådgiver for Forsvarets politiske og militære ledelse i faglige spørsmål som er innen instituttets arbeidsområde.

"Vi gjør kunnskap og idéer til et effektivt forsvar"















Til orientering:
Feltet "Artikkelarkiv" nederst til høyre på FFIs internettsider viser til artikler lagt ut på Forsvarsnett - dvs. ikke artikler fra FFI.



Artikkelarkiv




Nostalgi i lufta 16.03.2010





Ønsker samlet styrkeproduksjon 16.03.2010





Suksesscamp 15.03.2010



Flere nyheter