Forsiden Informasjon Utdanningsmuligheter Bestille informasjon Elektronisk søknad Multimedia
 
Forsvaret.no : Fellesinstitusjoner : Forsvarets mediesenter : Utdanning i Forsvaret : Utdanningsmuligheter : Befalsskole : Luftforsvarets befalsskole

Utdanningsmuligheter
Utskrevet befalskurs
Befalsskole
Hærens Befalsskole
Befalsskolen for Sjøforsvaret
Luftforsvarets befalsskole
Heimevernets befalsskole
Befalsskolen for etterretning og språk
Forsvarets tekniske befalsskole
Forsvarets ingeniørhøgskole
Befalsskolen for informasjonssystemer i Forsvaret
Krigsskole
Lærlingbefal (LB)
Lærling kontrakt (LK)
Luftforsvarets flygeskole
Spesialstyrkene
Lærefagoversikt


Telefon: 03003
Telefaks: 23 09 51 40
Send e-post

Bli oppringt av respons-
senteret - send SAMTALE til 1980

Ønsker du å registrere deg, endre eller slettes fra Forsvarets utdanningsbase? Trykk her.


 

Forkortelser
  • ABCAtomic, Biological, Chemical (kjernefysisk, biologisk, kjemisk)
  • ABMAnti-ballistic missile (rakettvernmissil)
  • ACEEuropakommandoen i NATO
  • ACLANTAtlanterhavskommandoen i NATO
  • ACOAllied Command Operations
  • ACTAllied Command Transformation
  • AETAgency Establishment Team
  • AEWAirborne Early Warning (fly som brukes til tidlig varsling)
  • AFCENTAllied Forces Central Europe (Sentralkommandoen i Europa)
  • AFNORTHNATOs nordkommando
  • AFNORTH-WESTAllied Forces Northwestern Europe
  • AFSOUTHAllied Forces Southern Europe (Sørkommandoen i Europa)
  • AGSAlliance Ground Surveillance
  • AIRNORTH-WESTPSC for Air Forces, Northwestern Europe
  • ALCMAir-launched cruise missile (kryssermissil som leveres fra fly)
  • AMEC-avtalenArctic Military Environmental Cooperation
  • AMFAllied Command Europe Mobile Force (Den raske innsatsstyrken (brannkorpset) i NATO)
  • AMRAAMAdvanced Medium Range Air-to-Air Missile (avansert luft-til-luft-missil med middels rekkevidde) - siden 1995 har Norge brukt dette som et bakke-til-luft missil i det norskproduserte luftvernsystemet NASAMS.
  • ARBCAtom-/kjernefysiske, radiologiske, biologiske og kjemiske stridsmidler
  • ARGUSForsvarets omstillingsprogram
  • ARRCAce Rapid Reaction Corps
  • ARSAir Control Centre, Recognized air picture production centre and Sensor fusion post
  • ASBMAir-to-surface-ballistic-missile
  • ASMAir-to-surface-missile
  • ASOCAir Support Operation Center
  • ASRAAMAdvanced short-range air-to-air missile (avansert luft-til-luft missil med kort rekkevidde)
  • ASTAvgangsstimulerende tiltak
  • ASWAnti-submarine warfare (anti-ubåt krigføring)
  • ATS/NAlliert treningssenter nord
  • ATS/SAlliert treningssenter sør
  • AUVAutonom undervannsfarkost
  • AWACSAirborne Warning and Control System (luftbårent varslings- og kontrollsystem)
  • BALTAPBaltic Approaches (i NATOs kommando for Østersjø-områdene)
  • BALTBATBaltic Peacekeeping Battalion (Fellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner)
  • BALTDEFCOLBaltic Defence College (Fellesbaltisk stabsskole)
  • BALTNETBaltic Communication Network (Fellesbaltisk kontroll- og luftovervåkningssystem)
  • BALTRATFellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner
  • BALTRONBaltic Squadron (Fellesbaltisk mineryddingsskvadron)
  • BALTSEABaltic Security Assistance Group
  • BFOBefalets Fellesorganisasjon
  • BrigBrigade
  • BSBefalsskole
  • BTUBefalstiltaksutvalget
  • C 3Consultation, Command and Control (Konsultasjon, kommando og kontroll)
  • CAOCCombined Air Operation Centre
  • CCISCommand, Control and Information System (Kommando-, kontroll- og informasjonssystem)
  • CDConference on Disarmament (Nedrustningskonferansen)
  • CDEConcept Development and Expermimentation
  • CFEConventional Forces in Europe (avtale om konvensjonelle styrker i Europa)
  • CFSPCommon Foreign and Security Policy
  • CHESSChemical Health and Environment Safety System
  • CIMICCivilian Military Cooperation (sivilt-militært samarbeid)
  • CJTFCombined Joint Task Force (Flernasjonal innsatsstyrke satt sammen fra flere forsvarsgrener - i Nato)
  • CMXKrisehåndteringsøvelse i NATO
  • CNADConference of National Armaments Directors
  • CNOComputer Network Operations
  • CNOTGCommander Norwegian Task Group
  • COBCollocated Operating Bases (forhåndsklargjorte flystasjoner)
  • COECentres of Excellence
  • COMAOComposite Air Operations
  • COSSForsvarets kystovervåkningssystem
  • CPCheck Point, kontrollpost
  • CRCold Response (navn på vinterøvelse)
  • CRCControl and Reporting Centre
  • CSARCombat Search and Rescue (Oppdage, lokalisere, identifisere og hente ut nedskutte flybesetningsmedlemmer og isolert militært personell i nød, innenfor et operasjonsteater, i krise og krig.)
  • CSBMConfidence and Security Building Measures (tillits- og sikkerhetsskapende tiltak)
  • CSS-bataljonenCombat support service-bataljonen
  • CTGCommandor Task Group
  • CTUCommanding Task Unit
  • CWOCold Weather Operations
  • DCIDefence Capability Initiative
  • DCJTFDeployable Combined Joint Task Force (Mobil flernasjonal innsatsstyrke satt sammen fra flere forsvarsgrener - i Nato)
  • DFSDet frivillige Skyttervesen
  • DFSSjøforsvarets dykker- og froskemannskole
  • DKDistriktskommando
  • DKTDistriktskommando Trøndelag
  • DIFDriftsenhet i Forsvaret
  • DPCDefence Planning Committee (Forsvarsplanleggingskomiteen i NATO)
  • DSBDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (tidligere Direktoratet for sivilt beredskap).
  • EAPCEuro-Atlantic Partnership Council (Det euro-atlantiske partnerskapsråd)
  • EBAEiendom, bygg og anlegg
  • EDUSEtatens direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer til Forsvarsstaben)
  • EEAWEuropean Expeditionary Air Wing
  • EKElektronisk krigføring
  • EODExplosive Ordnance Disposal
  • EPAFEuropean Participating Air Forces (flysamarbeid)
  • ESDIEuropean Security and Defence Identity Europeisk dikkerhets- og forsvarsidentitet)
  • EMKDen europeiske menneskerettighetskonvensjon
  • EMDDen europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg
  • ENOEtter nærmere ordre
  • ERKEksplosivryddekommando
  • ESDPEuropean Security- and Defence Policy
  • EUDen europeiske union
  • EUCLIDEuropean Collaborative Long Term Initiative in Defence (teknologiprogram VEU)
  • EURO-CORPSEuropean Corps
  • EWEarly warning (tidlig varsling)
  • FAAForsvarets arkivadministrasjon (Lillehammer)
  • FABCForsvarets ABC-skole
  • FAESForsvarets ammunisjon og EOD-skole
  • FAKTForsvarets avdeling for kultur og tradisjon
  • FAWEUForces Answerable to WEU (Styrker innmeldt til Den vesteuropeiske union)
  • FBForsvarsbygg
  • FBOTForsvarets boligtjeneste
  • FBTForsvarets bygningstjeneste
  • FDForsvarsdepartementet
  • FDIForsvarsdistrikt
  • FDNForsvarets digitale (sambands-)nett
  • FDUSForsvarssjefen direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer direkte til forsvarssjefen)
  • FFIForsvarets forskningsinstitutt
  • FFLForsvarets farmasøytiske laboratorium
  • FFRForsvarets forskningspolitiske råd
  • FHSForsvarets høyskole
  • FIFFelles integrert forvaltningssystem
  • FIHForsvarets ingeniørhøgskole
  • FISForsvarets informasjonssystem
  • FISBASISFelles informasjonssystem for Forsvaret
  • FISTForsvarets innsatsstyrke (enten for Hær, Sjø eller Luft)
  • FKDFForsvarets konsept- og doktrineforum
  • FKKISForsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og informasjonssystemer (på Jørstadmoen, Lillehammer).
  • FKLForsvarets kompetansesenter logistikk (på Sessvollmoen).
  • FKNForsvarskommando Nord-Norge
  • FKSForsvarskommando Sør-Norge
  • FKVForsvarets kompetansesenter vognførerutdanning
  • FLAForsvarets lønnsadministrasjon (i Harstad)
  • FLOForsvarets logistikkorganisasjon
  • FLO/IKTForsvarets logistikkorganisasjon, divisjon for informasjons- og kommunikasjonstjenester
  • FLSKForsvarets logistikkskole
  • FLYSTNFlystasjon
  • FMGTForsvarets militærgeografiske tjeneste
  • FMKNForsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge
  • FMOForsvarets militære organisasjon
  • FMPAForsvarets militærpolitiavdeling
  • FMSForsvarets mediesenter
  • FMUForsvarsmuseet
  • FNDe forente nasjoner
  • FNIFridtjof Nansens Institutt
  • FOForsvarets overkommando (erstattet av Forsvarsstaben)
  • FOBIDForsvarets Oversikt over Bestemmelser, Instrukser og Direktiver
  • FOCFull Operational Capability
  • FOHForsvarets operative hovedkvarter
  • FOHKFellesoperativt hovedkvarter (i Stavanger)
  • FOKIVForsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet
  • FOLForsvarets operative ledelse, en fellesbetegnelse for øverste ledelse av Forsvarets operative virksomhet. Består av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger, samt det underlagte hovedkvarteret Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) i Bodø.
  • FOPVFellesoperativt planverk. Sammen med forsvarssjefens strategiske direktiv for operasjoner er FOPV grunnlag for utvikling av et nasjonalt fellesoperativt planverk.
  • FOSFelles opptak og seleksjon
  • FOUForskning og utvikling
  • FPDSForsvarets programvare og digitalnettsenter
  • FPFForsvarets Pensjonistforbund
  • FPUForsvarspolitisk utvalg
  • FRAForsvarets regnskapsadministrasjon (i Bergen)
  • FrGForsvarets relokalisering Gardermoen
  • FRJDen føderale republikken Jugoslavia
  • FRMForsvarets rekrutterings- og mediesenter (ble fra oktober 2002 erstattet av FMS, Forsvarets mediesenter)
  • FROGFree rocket over ground (sovjetisk bakke-til-bakkerakett)
  • FSForsvarsstudie
  • FSAForsvarets sikkerhetsavdeling
  • FSANForsvarets sanitet
  • FSESForsvarets skole i etterretning og sikkerhet
  • FSJForsvarssjefen
  • FSJ MFU 03Forsvarssjefens militærfaglige utredning 2003
  • FSKForsvarets spesialkommando
  • FSSForsvarets skolesenter
  • FSTForsvarsstaben
  • FSTLForsvarets sivile tjenestemenns landsforbund. Nå heter det Personellforbundet
  • FTDForsvarets tele- og datatjeneste, nå er tjenesten organisert i FLO/IKT
  • FOSTForsvarets sikkerhetstjeneste
  • FUDForsvarets utfasingsdatabase
  • FUSPFelles utenriks- og sikkerhetspolitikk
  • FYROMFormer Yugoslavian Republic of Macedonia
  • GBADOCGround Based Air Defence Operation Center
  • GBUGrunnleggende befalsutdanning
  • GIGeneralinspektør
  • GIHGeneralinspektøren for Hæren
  • GIHVGeneralinspektøren for Heimevernet
  • GILGeneralinspektøren for Luftforsvaret
  • GISGeneralinspektøren for Sjøforsvaret. (Kan også stå for Geografiske informasjonssystemer i forbindelse med Forsvarets militærgeografiske tjeneste)
  • GOUGrunnleggende offisersutdanning
  • GSVGarnisonen i Sør-Varanger
  • HELHoldninger, etikk og ledelse
  • HFKHærens forsyningskommando (erstattet av virksomheten i Forsvarets logistikkorganisasjon)
  • HFLYSTNHovedflystasjon
  • HJKHærens jegerkommando
  • HMKGHans Majestet Kongens Garde
  • HOPHelhetlig omstillingsplan
  • HRSHurtig reaksjonsstyrke
  • HSHorisontal samhandel
  • HSTYHærens styrker
  • HVHeimevernet
  • IAEAInternational Atomic Energy Agency (Det internasjonale atomenergibyrå)
  • ICAOCInterim Combined Air Operation Centre
  • ICBMInter-continental Ballistic Missile (Interkontinental ballistisk missil)
  • ICCInternational Criminal Court (internasjonale straffedomstol)
  • ICJInternational Court of Justice i Haag
  • IFSInstitutt for forsvarsstudier
  • IISSInternational Institute for Strategic Studies (Det internasjonale instituttet for strategiske studier)
  • IKTInformasjons- og kommunikasjonsteknologi
  • IKVIndre Kystvakt
  • IMSInternational Military Staff (Den internasjonale militære staben i NATO)
  • IRFImmediate Reaction Forces (NATOs styrker for innsetting på kort varsel)
  • ISInternational Staff (NATOs sivile sekretariat)
  • ISInformasjonssystemer
  • ISAFInternational Security Assistance Force (i Afghanistan)
  • ISLIntegrert strategisk ledelse (begrepet er nå erstattet med den strategiske ledelsen i Forsvaret)
  • ISTARIntelligence, Surveilance, Target Acquisition and Reconnaissance (etterretning, overvåkning, målvalg og oppklaring)
  • ITInformasjonsteknologi
  • JALLCJoint Analysis and Lessons Learned Centre
  • JSFJoint Strike Fighter
  • JMCJoint Military Commission, det internasjonale nærværet i Sudan
  • JWCJoint Warfare Centre, Natos treningssenter i Stavanger
  • K&VKontroll & varsling
  • KAKystartilleri
  • KAMPUKSKampvåpenets utdannings- og kompetansesenter
  • KFBKvinners Frivillige Beredskap
  • KFORKosovo Force
  • KKISKommando, kontroll og informasjonssystemer
  • KMNBKabul Multinational Brigade
  • KNEKonferansen om nedrusting i Europa
  • KNMKongelige norske marine
  • KOLKrigsskoleutdannede offiserers landsforening
  • KOPKrigsoppsettingsplaner
  • KSKrigsskole
  • KVKystvakten
  • KYPKystmeldepost (Sjøheimevernet)
  • LDKNLandsdelskommando Nord-Norge (Reitan ved Bodø)
  • LDKSLandsdelskommando Sør-Norge (i Trondheim)
  • LFLandforsvar
  • LFKLuftforsvarets forsyningskommando (erstattet av virksomheten i Forsvarets logistikkorganisasjon)
  • LKVSLuftforsvarets kontroll- og varslingsskole
  • LOGSTRATLogistikkstrategi
  • LOGUKSLogistikkvåpenets utdannings- og kompetansesenter
  • LOSLuftovervåkning og stridsledelse
  • LSTNLuftforsvarsstasjon
  • LTFLandsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret
  • LUHVLuftheimevernet
  • LUKSLuftforsvarets utdannings- og kompetansesenter
  • MAPMembership action plan
  • MCMFORMEDMine Counter Measures Force Mediterranean (Natos mineryddestyrke i Middelhavet).
  • MCMFORNORTHMine Counter Measures Force North (Natos mineryddestyrke i nordlige farvann).
  • MDMilitærdistrikt
  • MEBMarine Expeditionary Brigade (marineekspedisjonsbrigade)
  • MFOMultinational Force and Observers (Den internasjonale fredsstyrken i Sinai)
  • MFUMilitærfaglig utredning (forsvarssjefens militærfaglige utredning)
  • MIRVMultiple independently-targetable reentry vehicle (flermåls uavhengig styrbare missilstridshoder)
  • MJKMarinejegerkommandoen
  • MLRSMultilaunch rocket system
  • MNCMajor NATO Command
  • MONUAFNs observatørmisjon i Angola (tidligere en del av UNAVEMIII)
  • MoUMemorandum of Understanding (rammeavtale)
  • MPmilitærpoliti
  • MRBMMedium-range ballistic missile (ballistiske mellomdistansemissil)
  • MSCMajor Subordinate Command
  • MTAMaritime Patrol Aircraft
  • MTBMissiltorpedobåt
  • MUKSMilitærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (lokalisert til Sessvollmoen)
  • NACNorth Atlantic Council (Det nord-atlantiske råd)
  • NACCNorth Atlantic Cooperation Council (Det nord-atlantiske samarbeidsråd)
  • NAEWNATO airborne early warning (NATOs luftbårne varslingssystem)
  • NALLADSNorwegian Low Level Air Defence Systems
  • NALMEBNorway Air Landed Marine Expeditionary Brigade (amerikanske styrker som har forhåndslager i Norge)
  • NAMSANATO Materiel Supply Agency (NATOs organ for materiellforsyninger)
  • NASAMSNorwegian Advanced Surface-to-Air Missile System
  • NATONorth Atlantic Treaty Organisation (Den nord-atlantiske traktats organisasjon)
  • NAUNATO Accounting Units
  • NAVNORTH-WESTPSC for Naval Forces, Northwestern Europe
  • NBFNettverksbasert Forsvar
  • NCCNational Contingent Commander (nasjonal kontingentsjef)
  • NCFNATO Composite Force
  • NCRSNATO Crises Response System
  • NEAFCDen nordøst-atlantiske fiskerikommisjon
  • NFFNorges Forsvarsforening
  • NGONon-Governmental Organisations
  • NILUNordic Integrated Logistics Unit (Nordisk logistikkenhet, Kabul, Afghanistan)
  • NLFNorges Lotteforbund
  • NOAHNorwegian Adapted Hawk
  • NOBLENorwegian Battle Lab and Experimentation
  • NOFNorges Offisersforbund
  • NONDCThe Norwegian National Defence College, Forsvarets høyskole
  • NORCCISNorwegian Command, Control and Information System (Norsk automatisk kommandokontroll- og informasjonssystem)
  • NOR-DACNordic Armaments cooperation
  • NORDCAPSNordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support
  • NORDPOLBRIGNordisk polsk brigade i SFOR
  • NORTaC-C2ISNorwegian Tactical and Combat Command and Controle System
  • NORMANSNorwegian Modular Arctic Network Soldier
  • NORTFNorwegian Task Force (norsk styrke i Kosovo)
  • NOUNorges offentlige utredninger
  • NPTNon-Proliferation Treaty (Ikke-spredningsavtalen)
  • NRFNato Response Force (Natos reaksjonsstyrke)
  • NROFNorske Reserveoffiserers Forbund
  • NSM1) Nasjonal sikkerhetsmyndighet (tidligere sikkerhetstjenesten) 2) Nye sjømålsmissiler
  • NSRSNato Submarine Rescue System
  • NSTNuclear and Space Arms Talk (forhandlinger om rom- og atomvåpen)
  • NUCNATO-Ukraina Commision
  • NUPINorsk Utenrikspolitisk Institutt
  • OEFOperation Enduring Freedom (i Afghanistan)
  • OMSOslo Militære Samfund
  • OPObservation Point, observasjonspost
  • OPL/FOppsetningsplan/fred (i fredstid)
  • OPPOffentlig privat partnerskap, samlebegrep for OPS, konkuranseutsetting og bortsetting)
  • OPSOffentlig privat samarbeid. I forbindelse med operativ virksomhet: Ops-rom = operasjonsrom, int.ops = internasjonale operasjoner
  • OSSEOrganisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
  • PARPPlanning and Review Process
  • PCCPrague Capabilities Commitment
  • PfPPartnership for Peace (Partnerskap for fred)
  • PIOPresse- og informasjonsoffiser
  • PJCPermanent Joint Council (Det permanente samarbeidsråd mellom NATO og Russland)
  • PODPersonell, operasjoner og drift (avdeling i Forsvarsstaben) Fra 22. aug -05 nytt navn: PØS.
  • POCPoint of Contact
  • PRIOPeace Research Institute, Oslo (Fredsforskningsinstituttet)
  • PRTProvincial Reconstruction Team (internasjonale avdelinger under ISAF i Afghanistan).
  • PSCPrincipal Subordinate Command
  • PSC NORTHPrincipal Subordinate Command North
  • PØSPersonell, økonomi og styringsstaben
  • QRFQuick Reaction Force (Hurtig utrykningsstyrke)
  • RACRegional Area Command (Regionalt ISAF-hovedkvarter, Afghanistan)
  • RAC-NRegional Area Command - North (Regionalt ISAF-hovedkvarter for nordområdene i Afghanistan)
  • RCRegional Command (Regional kommando)
  • RFFRammefordelingsforslag
  • ROForsvarets ressursorganisasjon
  • RRFRapid Reaction Force (NATOs styrker for rask utrykning)
  • RoERules of Engagement (nasjonale regler for deltakelse i operasjoner)
  • RRPRapid Reinforcement Plan (SACEURs plan for rask forsterkning)
  • RSFRegional støttefunksjon
  • SACSupreme Allied Commander
  • SACEURSupreme Allied Commander Europe (Øverstkommanderende for de allierte stridskreftene i Europa)
  • SACLANTSupreme Allied Commander Atlantic (Øverstkommanderende for de allierte stridskreftene i Atlanterhavsområdet)
  • SACTSupreme Allied Command, Transformation
  • SALTStrategic Arms Limitation Talks (forhandlinger om reduksjoner av strategiske våpen)
  • SAMSurface-to-air missile (bakke-/overflate-til-luft missil)
  • SARSearch and rescue
  • SBUKSUtdannings- og kompetansesenter for Hærens Samband
  • SCANCOYScandinavian Company (FYROM)
  • SCCSealift Coordination Centre
  • SCGSpecial Consultative Group (Den spesielle rådgivende gruppe)
  • SCNEStrategic Command Northern Europe
  • SDSjøforsvarsdistrikt
  • SDIStrategic Defense Initiative (det strategiske forsvarsinitiativ)
  • SFORStabilisation Force (Den NATO-ledede fredsstyrken i Bosnia-Hercegovina)
  • SHAPESupreme Headquarters Allied Powers Europe (hovedkvarteret for de allierte stridskreftene i Europa)
  • SHIRBRIGUN Stand-by Forces High Readiness Brigade (beredskapsstyrke for FN)
  • SHVSjøheimevernet
  • SIBOStrid i bebygd område
  • SLBMSubmarine-launched ballistic missile (ballistisk missil som leveres fra u-båt)
  • SLCMSea-launched cruice missile (kryssermissil som leveres fra utskytningsenhet til sjøs)
  • SLOCSea-lines of communication (sjøverts forbindelseslinjer over Atlanterhavet)
  • SOFSpecial Operations Forces
  • SOPStandard Operating Procedure
  • SRBSenior Resource Board
  • SRBMShort-range ballistic missile (ballistisk kortdistansemissil)
  • SRINFShort-range intermediate nuclear forces (mellomdistanse kjernefysiske styrker med kort rekkevidde)
  • SSBNBallistic missile nuclear submarine (atomdrevet u-båt utstyrt med interkontinentale ballistiske missiler)
  • SSMSurface-to-surface missile (bakke-til-bakkemissil)
  • SSNSubmarine, nuclear (atomdrevet u-båt)
  • STANAV-FOR-LANTStanding Naval Force Atlantic
  • ST MELDStortingsmelding
  • ST PRPStortingsproposisjon
  • STARTStrategic Arms Reduction Talks (forhandlinger om reduksjon av strategiske våpen)
  • STOLShort take-off and landing (dvs. flytype som kan bruke kort rullebane)
  • STSJStabssjef
  • STYFOR(Virksomhet,- styring og organisering av materiellforvaltningen i Forsvaret)
  • SØRSkyte-, øvings- og regionfelt
  • TADKOMTaktisk, digitalt kommunikasjonssystem
  • TBSTaktisk Båtskvadron
  • TEFTheatre Enabling Force (Klargjøringsstyrke som forbereder infrastruktur i leirområder)
  • TMBNTelemark bataljon
  • TMOTillitsmannsordningen i Forsvaret
  • TOTEXTotalforsvarsøvelsen
  • TRADOKTransformasjons- og doktrinekommandoen (i Hæren)
  • TTFTelemark Task Force (i Afghanistan)
  • TVDTeatr Vojennyk Dejstvij (russ: geografisk avdelte strategiske operasjonsteater)
  • UAVUnmanned Aerial Vehicle, ubemannet luftfarkost
  • UKSUtdannings- og kompetansesenter
  • UNIFILUnited Nations Interim Forces in Lebanon
  • UNMOPUnited Nations Mission of Observers in Prevlaka (FNs observatørmisjon i Prevlaka i Det tidligere Jugoslavia)
  • UNPREDEPUnited Nations Preventive Deployment Force (Makedonia)
  • UNPROFORUnited Nations Protection Force (Bosnia-Hercegovina) (FNs fredsopprettende styrke i Bosnia-Hercegovina)
  • UNTAESUnited Nations Transitional Administration for Eastern Slavonia, Baranja and Western Sirmium
  • UNTSOUnited Nations Truce Supervision Organization (FNs organisasjon for våpenstillstandsovervåkning i Midtøsten)
  • USKUtskrevet (befal)
  • USMCUS Marine Corps (Det amerikanske marinekorpset)
  • UVBUndervannsbåt
  • VABVernepliktig akademisk befal (rulleføres av Forsvarets sanitet. Saniteten trenger i hovedsak leger som vernepliktig akademisk befal, men ordningen gjelder også tannleger, prester, psykologer, farmasøyter og veterinærer.
  • VEUDen vest-europeiske union
  • VPVVernepliktsverket
  • VTOL"Vertical take-off and landing" (dvs flytype som kan ta av og lande vertikalt, uten rullebane)
  • WEAGWestern European Armaments Group
  • WPWarszawapakten (oppløst i 1991)
  • ØKNØverstkommanderende i Nord-Norge
  • ØKSØverstkommanderende i Sør-Norge




Luftforsvarets befalsskole

Luftforsvarets befalsskole

Kontroll og varsling (KV)

Sanitet

Mission Support

Luftvern

Flyvedlikeholde - EASA

Redningsutstyr

Bakkeutstyr

Hundetjeneste

Vakt og Sikring

Flybesetningsmedlem

Luftforsvarets befalsskole


Luftforsvaret befalsskole (LBSK) tilbyr befalsutdanning innen mange fagområder enten du har allmennfaglig eller en yrkesfaglig bakgrunn. Skolen befinner seg på Kjevik, ved Kristiansand.

>>> OM SKOLEN
>>> OM UTDANNINGEN

OM SKOLEN Til toppen

Luftforsvarets skolesenter Kjevik (LSK) består i hovedsak av to skoler, hhv Luftforsvarets befalsskole og Luftforsvarets tekniske skole, som ligger i gangavstand fra Kristiansand Lufthavn Kjevik. Foruten å utdanne dyktige ledere driver skolesenteret utdanning innen en rekke fagområder. Tilbudet vil variere etter Luftforsvarets- og Forsvarets behov innen de forskjellige fagkategorier.

OM UTDANNINGEN Til toppen

Luftforsvaret tilbyr befalsutdanning til deg som har fullført grunnskole, allmennfaglig eller en yrkesfaglig bakgrunn. På Befalsskolen tar du en lederutdanning påfølgende en fagutdanning. Utdanningen har ulik organisering og varighet, avhengig av hva du velger. Teknisk utdanning varer i 3 år og operative utdanninger varer i 2 år.

Alle som søker seg hit må gjennom samme grunnleggende befalsopplæring: Det betyr at du søker fagutdanning/linje etter skolestart (bortsett fra de som har yrkesfag rettet direkte mot en fagutdanning/linje). Den grunnleggende befalsopplæringen varer i 6 mnd. Deretter begynner fagutdanningen. På de operative linjene uteksamineres elevene til sersjanter etter et år, og deretter starter de på sin praksisperiode. Operative utdanninger varer i 2 år.

På de tekniske linjene blir man også sersjant etter ett år og tar fagbrevet det siste året. De tekniske linjene har en varighet på 3 år (inkludert praksisperioden).

Praksisperioden blir gjennomført ved ulike avdelinger i Forsvaret etter hvilken fagutdanning du har valgt. Luftforsvaret tilbyr i dag 10 ulike linjer på befalsskolenivå, og på noen av disse linjene finnes det dessuten flere valgmuligheter i forskjellige studieretninger.




Til toppen

Kontroll og varsling (KV)


Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole på Mågerø er en fagskole som gir grunnleggende fagutdanning til KV-personell.

Utdanningen
Utdanningen passer for deg som liker å jobbe med moderne datasystemer og teknologi, og som greier å ha flere tanker i hodet samtidig.

KV-bransjen er todelt. Den ene handler om å benytte ulike sensorer og systemer for å overvåke all trafikk i norsk luftrom. Den andre delen handler om å kommunisere med kampflypiloter og lede eller støtte disse på ulike oppdrag. Skolen har derfor to linjer: ”fighter control” og ”air surveillance”.

Fighter control/kontroll
Norske kampfly har en rekke oppdrag både nasjonalt og internasjonalt. Den viktigste oppgaven er å håndheve suverenitet i norsk luftrom og undersøke eller avvise uidentifiserte fly. Når kampflyene er ute på operativ flyging, snakker pilotene via radio med fighter controllere som har sin arbeidsplass ved en av Luftforsvarets control and reporting centers (CRC). En fighter controller benytter den samme moderne teknologien og informasjonen som avdelingen for luftovervåkning og stridsledelsen har samlet inn ved CRC.

Hovedoppgaven til en fighter controller er å benytte radarbilde til å lede eller støtte pilotene i deres oppdrag. Radioprosedyrer foregår på engelsk. Den faglige termologien er i stor grad lik den som sivile flygeledere bruker.

Du vil blant annet få utdanning i hvordan kampfly kan brukes til ulike operasjoner, hvilke kapasiteter F-16 flyene har, våpen, taktikk og prosedyrer. Du blir også utfordret på dine geometriske evner og romforståelse.

En stor del av undervisningen er praktisk rettet med trening i simulator og ved ledelse av kampfly. Utdanningen gir deg helhetsoversikt og kompetanse om luftoperasjoner. Den fører frem til operativ autorisasjon som er et sertifikat som beviser til kompetanse innen fighter control.

Air surveillance/varsling
Døgnkontinuerlig overvåkning av all trafikk i norsk luftrom er en av de viktigste oppgavene til Luftforsvaret. Med en slik oversikt, vet man om det er uidentifiserte eller uønskede fly over norsk territorium. For å danne seg et slikt bilde, er det vanlig å bruke sensorer som radar. Data fra sensorene overføres ved hjelp av moderne teknologi og nettverk til Luftforsvarets control and repoting centers (CRC). Det er på et slikt CRC du jobber når du har en air-suveillance utdanning. Informasjonen som hentes inn her, blir delt med andre avdelinger og fly ved hjelp av nettverk og link.

En stor del av undervisningen er praktisk rettet. Utdanningen gir deg helhetsoversikt og kompetanse om luftoperasjoner. Du får også operative autorisasjoner (sertifikater) som beviser din kompetanse innen luftovervåkning.

Etter den grunnleggende fagutdanningen på Mågerø som varer ca 12 mnd, skal du ha 6 mnd praksis. Dette gjennomføres ved Mågerø eller Sørreisa. Utdanningen varer totalt 2 år.

Opptakskrav
10-årig grunnskole




Til toppen

Sanitet



Utdanningen
I befalsskoleårets første halvdel er du elev ved LBSK på Kjevik, mens andre halvdel gjennomføres på Sessvollmoen hos Forsvarets Sanitet. Utdanningen er både teoretisk og praktisk rettet, med spesiell vekt på skadestedsledelse. Grundig førstehjelp/akuttmedisinsk kompetanse oppnås i løpet av utdanningen og gir et godt grunnlag for videre studier innenfor helsesektoren.br/>
Etter endt utdanning vil du tjenestegjøre som sanitetsersjant ved sykestuen på en av Luftforsvarets stasjoner. Hoveddelen av arbeidet vil bestå av undervisning, støtte ved øvelser og drift av legekontor. Som sanitetssersjant vil du jobbe svært selvstendig.br/>
Muligheter etter endt utdanning
Etter endt pliktår har du gode muligheter til å søke andre stillinger i Forsvaret, som for eksempel vil kunne gi deg erfaring fra internasjonale operasjoner (INTOPS).

Utdanningen er populær og har vist seg å gi en god mulighet for videre karriere i Forsvaret eller for sivile studier.

Opptakskrav
10-årig grunnskole og førerkort klasse B.




Til toppen

Mission Support


Mission Support innebærer å støtte flygere og luftoperativt personell raskt og effektivt slik at luftoperative oppdrag blir gjennomført med suksess.

Fagutdanningen innen Mission Support (MS) holdes ved Luftforsvarets flytaktiske skole på Rygge flystasjon, mens den første perioden med grunnleggende befalsopplæring foregår på Kjevik.

Undervisningen er modulbasert og består av en kombinasjon mellom teori og praktisk trening. MS-befalets jobb er å støtte flygere og luftoperative besetningsmedlemmer raskt og effektivt slik at luftoperative oppdrag blir gjennomført med suksess. For å øke operasjonstempoet, gjennomføre effektiv trening og tilrettelegge forholdene slik at flygerne kan utøve sin primærfunksjon, skal MS-befalet også bidra med operative og administrative gjøremål før og etter flyoppdrag.

MS-avdelingen skal støtte operative oppdrag i planleggings- og utførelsesprosessen innenfor fagområdene etterretning, elektronisk krigføring, operasjonstjeneste og nav/attack.

Det siste året av utdanningen skal du tjenestegjøre ved en av Luftforsvarets flyskvadroner i tolv måneder.

Aktuelle tjenestesteder
Rygge, Sola, Ørland, Bodø, Bardufoss, Andøya, Banak og Gardermoen.

Opptakskrav
10 årig grunnskole




Til toppen

Luftvern


Befalsutdanningen innen luftvern er både teoretisk og praktisk.

Utdanningen
Første del er en grunnleggende fagutdanning i våpensystemet Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (Nasams). Målsettingen er å gi deg detaljert kunnskap om og forståelse for bruk av Nasams som luftvernsystem. Det første utdanningsåret gir deg en generell lederskapsutdanning og tittelen ”crew chief launcher”. Fagutdanningen gjennomføres ved Bodø hovedflystasjon.br/>
Som crew chief launcher vil du i tillegg til fagutdanningen få mange og varierte utfordringer i praktisk lederskap.

Det andre utdanningsåret er praktisk tjeneste med muligheter for ytterligere fagutdanning innen våpensystemet.

Opptakskrav
10 årig grunnskole og førerkort klasse B.




Til toppen

Flyvedlikeholde - EASA



EASA B1 flysytem

Befalsutdanningen gir deg mulighet til å arbeide innen flytekniske fagfelt som flymekaniker eller flytekniker.

Utdanningen
Etter fullført felles befalsopplæring starter du på grunnleggende flyteknisk utdanning som gjennomføres i henholdt til felles europeiske luftfartsforskrifter (EASA kat. B1.1: European Aviation Safety Agency). Med bakgrunn i skolens EASA-godkjenning utstedes certificate of recognition (COR) til elever som fullfører grunnutdanningen.

Du får utdanning innen aktuell flytype når du har gjennomført grunnutdanningen. De to mest aktuelle typekursene er:


F-16 Crew Chief
Som F-16 Crew Chief er du ansvarlig for at flyets systemer og flymaskinen er klar for oppdrag. Du koordinerer alt arbeidet som trengs for å få ”din” flymaskin klar for flyving. Du er flygerens nærmeste hjelper før og under start. Du bistår og utfører systemsjekker med motoren i gang, og er den siste som sjekker flyet før ”take-off”. Du vil også utføre lett vedlikehold på F-16 mellom flytoktene. Som F-16 Crew Chief må du også følge flyene på øvelser og oppdrag, noe som gir høyere arbeidsbelastning i perioder: Noe reiseaktivitet i inn og utland må påregnes. Som Crew Chief får du virkelig ta pulsen på de operative jagerflyskvadronene, spydspissen i Luftforsvaret.


F-16 Motor
Motoren er ”hjertet” i F-16, og består av ca 100 000 hestekrefter! Undre ”take-off” bruker motoren ca 10 liter drivstoff i sekundet, temperaturen i etterbrenneren er 2000 grader. Det er du som F-16 motorspesialisttekniker som er ansvarlig for at alt fungerer. Etter endt utdanning vil du bli selvstendig motorspesialist med autorisasjonsrett, det vil si at du kan godkjenne egne og andres utførte arbeidsoppdrag. Ved øvelser i inn- og utland er en F-16-operasjon avhengig av at motorspesialister er med for å understøtte driften. Det arbeides med å tilpasse flere typekurs innen helikopter og flermotorsfly for elevene med generell studiekompetanse/ studiespesialisering.

Andre kurs kan tilbys etter Forsvarets behov. Praksistjeneste gis ved en av Luftforsvarets avdelinger.

Muligheter etter praksisperioden
Ønsker du å fortsette i Forsvaret etter praksisåret, er mulighetene mange. Du kan for eksempel søke avdelingsbefalstjeneste ved en av Forsvarets avdelinger. En annen mulighet er å ta en bachelorgrad ved en av Forsvarets krigsskoler. Norge deltar også aktivt i internasjonale operasjoner, og behovet er stort for befal som vil delta i slike oppdrag.

Utdanningen gir dokumentert lederutdanning og en godkjent grunnleggende flyteknisk utdanning i henhold til europeiske luftfartsforskrifter.

Opptakskrav
Generell studiekompetanse

EASA B2 avionikk

Vil du jobbe med avionikk i Luftforsvarets fly eller helikopter?

Avionikk har utspring i de to uttrykkene Aviation Electronics, og kan sammenlignes med flyets elektriker. Du vil få kjennskap til hvordan det siste av teknologiske systemer fungerer i fly eller helikopter. Luftforsvaret utdanner hvert år fagspesialister til kampfly, helikopter og flermotorsfly. For at Luftforsvaret skal kunne løse oppdrag i inn og utland, er det viktig at avionikken er ”state of the art” og fungerer. Det er dette som er avionikerens ansvarsområde.

Som avioniker vil du arbeide med kommunikasjon, navigasjon, radar og andre elektriske systemer på en av flytypene våre. Arbeidet vil variere mellom reparasjon, vedlikehold og modifikasjoner, i inn- og utland. Luftforsvaret skal innfase nye transportfly (C-130J) og helikopter (NH-90), samtidig som samtlige fly kontinuerlig oppgraderes med ny avionikk. Det er mange spennende fornyelser i Luftforsvaret de nærmeste årene.

Opptakskrav
Generell studiekompetanse




Til toppen

Redningsutstyr
Hva skjer når en pilot har skutt seg ut fra cockpit’en i et kampfly? (OBS denne linjen tar vi ut personell til bare annenhvert år)!
Det finnes en mengde redningsutstyr som sikrer at det er mulig å komme seg helskinnet ned på bakken etter et uhell. Selv ved bevisstløshet og landing i sjøen. Alle som har sin arbeidsplass om bord i et fly er avhengig av å vite at det finnes pålitelig redningsutstyr tilpasset sine behov. At den personlige flygerutrustningen er godt tilpasset og har god komfort, hjelper flybesetningen til å ha fokus på deres viktige oppgaver, samt at flysikkerheten økes.

Utdanningen
Utdanningen innenfor redningsutstyr inneholder blant annet: Redningsutstyr i fly; fallskjermer, bremseskjermer, redningsvester- og flåter, samt nødutstyrspakninger. I tillegg er det flygerutrustning; oksygenmaske, anti G-bukse, nattkikkert, vanntette og flammehemmede drakter.

Som en del av utdannelsen vil du også få oppleve hvordan hypotermi (nedkjøling), hypoksi (oksygenmangel) og overlevelses trening virker på kroppen.

Praksisperioden vil være på en av luftforsvarets stasjoner. Utdanningen varer totalt 3 år.

Mulige tjenestesteder
Bodø, Ørland, Andøya, Bardufoss, Banak, Sola, Rygge og Gardermoen.

Opptakskrav
Generell studiekompetanse/studiespesialisering.



Til toppen

Bakkeutstyr
Lederutdanning kombinert med teknisk utdanning innen bakkeutstyrsfeltet
Utdanningen
Utdanningen er lederutdanning kombinert med teknisk utdanning innen bakkeutstyrsfeltet. Bakkeutstyr har ansvar for teknisk utstyr som brukes i forbindelse med drift og vedlikehold av fly, helikopter og luftvern. Utdanningen inneholder både teoretisk og praktisk undervisning. Det gis opplæring i strømforsyning, motorteknikk, hydraulikk, termodynamikk og andre fag med tilknytning til utstyret som nyttes innen fagfeltet. I løpet av utdanningen gjennomføres opplæring til sivilt førerkort klasse C og truckføreropplæring. Etter bestått utdanning tjenestegjør du ved en av Luftforsvarets flystasjoner der du jobber med vedlikehold og drift av bakkeutstyr som nyttes i operativ tjeneste.Utdanningen varer totalt 3 år.

Mulige tjenestesteder
Bodø, Ørland, Andøya, Bardufoss, Banak, Sola, Rygge og Gardermoen.

Opptakskrav
Generell studiekompetanse/studiespesialisering og fører kort klasse B.




Til toppen

Hundetjeneste


En lederutdanning som er preget av høyt tempo, utfordringer og krevende øvelser! Utdanningen avsluttes med skriftlig og praktisk eksamen.

Etter den første perioden (6 mnd) med grunnleggende befalsopplæring ved Kjevik, starter fagutdanningen innen hundetjeneste. Undervisningen er faglig underlagt Forsvarets Hundeskole (FHSK), men vil gjennomføres for det meste ved 137. Luftving/ Rygge flystasjon (BOS).

Elevene må gjennomgå 6 ukers Grunnkurs for hundeførere som gjennomføres i regi av Forsvarets hundeskole (FHSK). Det er en fordel, men ikke noe krav, med hundeerfaring. Utdanningen gir en bred plattform innen hundefag og er en enestående mulighet til å lære om hundetrening og praktisk hundearbeid. Blant annet vil man lære om kenneltjeneste, atferd og læringsteori, veterinærtjeneste, lydighet, passiv markering, spor, lyttepost, patruljetjeneste, søk i bygg og problemløsning i trening.

Målsetningen for fagretningen er å gi detaljert kunnskap og forståelse for bruk militær tjenestehund innen kategorien patruljehund. Patruljehunder blir benyttet innen Basesettene i Luftforsvaret og i Vakthold- og sikringsavdelinger ved prioriterte flystasjoner i Norge. Etter fullført fagutdanning starter du på praksisåret, hvor du vil tjenestegjøre primært som lagfører for vernepliktige mannskaper med patruljehund. Aktuelle tjenestesteder i praksisåret vil være Basesett 1/Ørlandet Hovedflystasjon, Basesett 2 / Rygge flystasjon, Hundeseksjon / Bodø Hovedflystasjon og Forsvarets hundeskole / Hauerseter leir. Gjennom utdanning innen hundetjeneste vil man bli kvalifisert til ledige avdelingsbefalstillinger innen hundetjenesten i Luftforsvaret og INTOPS kan være aktuelt på sikt som LF/NLF hundelag.

Opptakskrav
10 årig grunnskole




Til toppen

Vakt og Sikring


Utdanningen er fysisk krevende, med utfordrende øvelser. Kveldstjeneste må påregnes. Undervisningen inkluderer opplæring i eskorte, objektsikring, nærkamp, patruljetjeneste, massetjeneste, strid i bebygd område og våpenkunnskap.

Etter den første perioden (6 mnd) med grunnleggende befalsopplæring ved Kjevik, starter fagutdanningen innen Vakt og Sikring. Undervisningen er en kombinasjon av teoretisk og praktisk trening. Målsetningen for utdanningen er å gi detaljert kunnskap og forståelse for styrkebeskyttelse av Luftforsvarets ressurser gjennom bruk av aktive og passive beskyttelsestiltak.

All fagutdanning gjennomføres ved Bakkeoperativ skvadron på Rygge flystasjon. Etter fullført fagutdanning starter du på praksisåret, hvor du vil tjenestegjøre enten som instruktør i Basesett II på Rygge eller som instruktør ved en av Luftforsvarets stasjoner Vakt og Sikring-avdelinger på Andøya, Sørreisa, Bardufoss, Bodø, Ørland, Gardermoen, Mågerø eller på Rygge. Gjennom utdanning innen Vakt og Sikring har du muligheter for å delta i internasjonale operasjoner etter endt plikttjeneste.

Opptakskrav
10 årig grunnskole og førerkort klasse B.




Til toppen

Flybesetningsmedlem


Flere av Luftforsvarets flytyper benytter seg av befalsutdannede besetningsmedlemmer, både med og uten teknisk bakgrunn. Dersom du ønsker en karriere om bord i en av Luftforsvarets flytyper kan dette være noe for deg.

OBS! Tar inn elever kun hvert andre år

Det finnes utdanningsmuligheter innen flere fagområder, og på forskjellige fly- og helikoptertyper. Behovet og tilbudet kan variere fra år til år, basert på de forskjellige skvadronenes behov. Slik utdanning kan for eksempel være systemoperatør våpen, sonar- eller radaroperatør ombord i 333 skvadronens P-3 Orion og lasteledere i C-130 Hercules. I samhandling med resten av besetningen sørger du for at skvadronens oppdrag løses på en profesjonell, sikker og hensiktsmessig måte. Luftforsvaret søker etter dyktige, modne, fokuserte og samarbeidsvillige ungdommer til disse stillingene.

Utdanningen som besetningsmedlem gjennomføres over ca ett år. For enkelte kategorier, slik som våpensystemoperatører, vil utdanningen foregå ved forskjellige skolesentre nasjonalt, mens lasteledere, sonar- og radaroperatører drar til USA for å gjennomføre sin fagutdanning.

Mer informasjon om de forskjellige fagområdene, og hvilke som er tilgjengelige, vil bli gitt ved opptaket til befalskolen.

Opptak
Luftforsvarets seleksjonssenter (LSES) gjennomfører opptak og seleksjon av besetningsmedlemmer. Opptaksprøvene foregår hos LSES på Rygge flystasjon og tar 2 dager. Opptaket består av mange av de samme prøvene og testene som for flygere/navigatører, samt medisinske undersøkelser. Disse prøvene vil bli gjennomført for aktuelle søkere i løpet av høsten på Befalsskolen, før fordelingen på de ulike linjene foretas.

Opptakskrav
10 årig grunnskole




Til toppen