Bli oppringt av respons- senteret -
send SAMTALE til 1980
Ønsker du å registrere deg, endre eller slettes fra Forsvarets utdanningsbase? Trykk her.
Forkortelser
ABCAtomic, Biological, Chemical (kjernefysisk, biologisk, kjemisk)
ABMAnti-ballistic missile (rakettvernmissil)
ACEEuropakommandoen i NATO
ACLANTAtlanterhavskommandoen i NATO
ACOAllied Command Operations
ACTAllied Command Transformation
AETAgency Establishment Team
AEWAirborne Early Warning (fly som brukes til tidlig varsling)
AFCENTAllied Forces Central Europe (Sentralkommandoen i Europa)
AFNORTHNATOs nordkommando
AFNORTH-WESTAllied Forces Northwestern Europe
AFSOUTHAllied Forces Southern Europe (Sørkommandoen i Europa)
AGSAlliance Ground Surveillance
AIRNORTH-WESTPSC for Air Forces, Northwestern Europe
ALCMAir-launched cruise missile (kryssermissil som leveres fra fly)
AMEC-avtalenArctic Military Environmental Cooperation
AMFAllied Command Europe Mobile Force (Den raske innsatsstyrken (brannkorpset) i NATO)
AMRAAMAdvanced Medium Range Air-to-Air Missile (avansert luft-til-luft-missil med middels rekkevidde) - siden 1995 har Norge brukt dette som et bakke-til-luft missil i det norskproduserte luftvernsystemet NASAMS.
ARBCAtom-/kjernefysiske, radiologiske, biologiske og kjemiske stridsmidler
ARGUSForsvarets omstillingsprogram
ARRCAce Rapid Reaction Corps
ARSAir Control Centre, Recognized air picture production centre and Sensor fusion post
ASBMAir-to-surface-ballistic-missile
ASMAir-to-surface-missile
ASOCAir Support Operation Center
ASRAAMAdvanced short-range air-to-air missile (avansert luft-til-luft missil med kort rekkevidde)
ASTAvgangsstimulerende tiltak
ASWAnti-submarine warfare (anti-ubåt krigføring)
ATS/NAlliert treningssenter nord
ATS/SAlliert treningssenter sør
AUVAutonom undervannsfarkost
AWACSAirborne Warning and Control System (luftbårent varslings- og kontrollsystem)
BALTAPBaltic Approaches (i NATOs kommando for Østersjø-områdene)
BALTBATBaltic Peacekeeping Battalion (Fellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner)
BALTDEFCOLBaltic Defence College (Fellesbaltisk stabsskole)
BALTNETBaltic Communication Network (Fellesbaltisk kontroll- og luftovervåkningssystem)
BALTRATFellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner
CSARCombat Search and Rescue (Oppdage, lokalisere, identifisere og hente ut nedskutte flybesetningsmedlemmer og isolert militært personell i nød, innenfor et operasjonsteater, i krise og krig.)
CSBMConfidence and Security Building Measures (tillits- og sikkerhetsskapende tiltak)
CSS-bataljonenCombat support service-bataljonen
CTGCommandor Task Group
CTUCommanding Task Unit
CWOCold Weather Operations
DCIDefence Capability Initiative
DCJTFDeployable Combined Joint Task Force (Mobil flernasjonal innsatsstyrke satt sammen fra flere forsvarsgrener - i Nato)
DFSDet frivillige Skyttervesen
DFSSjøforsvarets dykker- og froskemannskole
DKDistriktskommando
DKTDistriktskommando Trøndelag
DIFDriftsenhet i Forsvaret
DPCDefence Planning Committee (Forsvarsplanleggingskomiteen i NATO)
DSBDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (tidligere Direktoratet for sivilt beredskap).
EAPCEuro-Atlantic Partnership Council (Det euro-atlantiske partnerskapsråd)
EBAEiendom, bygg og anlegg
EDUSEtatens direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer til Forsvarsstaben)
EEAWEuropean Expeditionary Air Wing
EKElektronisk krigføring
EODExplosive Ordnance Disposal
EPAFEuropean Participating Air Forces (flysamarbeid)
ESDIEuropean Security and Defence Identity Europeisk dikkerhets- og forsvarsidentitet)
EMKDen europeiske menneskerettighetskonvensjon
EMDDen europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg
ENOEtter nærmere ordre
ERKEksplosivryddekommando
ESDPEuropean Security- and Defence Policy
EUDen europeiske union
EUCLIDEuropean Collaborative Long Term Initiative in Defence (teknologiprogram VEU)
EURO-CORPSEuropean Corps
EWEarly warning (tidlig varsling)
FAAForsvarets arkivadministrasjon (Lillehammer)
FABCForsvarets ABC-skole
FAESForsvarets ammunisjon og EOD-skole
FAKTForsvarets avdeling for kultur og tradisjon
FAWEUForces Answerable to WEU (Styrker innmeldt til Den vesteuropeiske union)
FBForsvarsbygg
FBOTForsvarets boligtjeneste
FBTForsvarets bygningstjeneste
FDForsvarsdepartementet
FDIForsvarsdistrikt
FDNForsvarets digitale (sambands-)nett
FDUSForsvarssjefen direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer direkte til forsvarssjefen)
FFIForsvarets forskningsinstitutt
FFLForsvarets farmasøytiske laboratorium
FFRForsvarets forskningspolitiske råd
FHSForsvarets høyskole
FIFFelles integrert forvaltningssystem
FIHForsvarets ingeniørhøgskole
FISForsvarets informasjonssystem
FISBASISFelles informasjonssystem for Forsvaret
FISTForsvarets innsatsstyrke (enten for Hær, Sjø eller Luft)
FKDFForsvarets konsept- og doktrineforum
FKKISForsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og informasjonssystemer (på Jørstadmoen, Lillehammer).
FLO/IKTForsvarets logistikkorganisasjon, divisjon for informasjons- og kommunikasjonstjenester
FLSKForsvarets logistikkskole
FLYSTNFlystasjon
FMGTForsvarets militærgeografiske tjeneste
FMKNForsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge
FMOForsvarets militære organisasjon
FMPAForsvarets militærpolitiavdeling
FMSForsvarets mediesenter
FMUForsvarsmuseet
FNDe forente nasjoner
FNIFridtjof Nansens Institutt
FOForsvarets overkommando (erstattet av Forsvarsstaben)
FOBIDForsvarets Oversikt over Bestemmelser, Instrukser og Direktiver
FOCFull Operational Capability
FOHForsvarets operative hovedkvarter
FOHKFellesoperativt hovedkvarter (i Stavanger)
FOKIVForsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet
FOLForsvarets operative ledelse, en fellesbetegnelse for øverste ledelse av Forsvarets operative virksomhet. Består av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger, samt det underlagte hovedkvarteret Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) i Bodø.
FOPVFellesoperativt planverk. Sammen med forsvarssjefens strategiske direktiv for operasjoner er FOPV grunnlag for utvikling av et nasjonalt fellesoperativt planverk.
FOSFelles opptak og seleksjon
FOUForskning og utvikling
FPDSForsvarets programvare og digitalnettsenter
FPFForsvarets Pensjonistforbund
FPUForsvarspolitisk utvalg
FRAForsvarets regnskapsadministrasjon (i Bergen)
FrGForsvarets relokalisering Gardermoen
FRJDen føderale republikken Jugoslavia
FRMForsvarets rekrutterings- og mediesenter (ble fra oktober 2002 erstattet av FMS, Forsvarets mediesenter)
FROGFree rocket over ground (sovjetisk bakke-til-bakkerakett)
UNMOPUnited Nations Mission of Observers in Prevlaka (FNs observatørmisjon i Prevlaka i Det tidligere Jugoslavia)
UNPREDEPUnited Nations Preventive Deployment Force (Makedonia)
UNPROFORUnited Nations Protection Force (Bosnia-Hercegovina) (FNs fredsopprettende styrke i Bosnia-Hercegovina)
UNTAESUnited Nations Transitional Administration for Eastern Slavonia, Baranja and Western Sirmium
UNTSOUnited Nations Truce Supervision Organization (FNs organisasjon for våpenstillstandsovervåkning i Midtøsten)
USKUtskrevet (befal)
USMCUS Marine Corps (Det amerikanske marinekorpset)
UVBUndervannsbåt
VABVernepliktig akademisk befal (rulleføres av Forsvarets sanitet. Saniteten trenger i hovedsak leger som vernepliktig akademisk befal, men ordningen gjelder også tannleger, prester, psykologer, farmasøyter og veterinærer.
VEUDen vest-europeiske union
VPVVernepliktsverket
VTOL"Vertical take-off and landing" (dvs flytype som kan ta av og lande vertikalt, uten rullebane)
Lange tradisjoner ligger bak befalsutdannelsen som Sjøforsvaret tilbyr. Selv om linjene har ulike faglige retninger, vil befalskurset være en fellesnevner for alle. Det er først og fremst her din utvikling som menneske, befal og leder blir satt i fokus.
Alt befal som er fast ansatt i Sjøforsvaret skal ha en grunnleggende befalsutdannelse. Det finnes flere måter å få en slik utdannelse på, og Befalsskolen for Sjøforsvaret tilbyr flere linjer. Det er valg av linje som bestemmer varigheten på befalsutdanningen. For eksempel består Operativ Navigasjon av tre år skole og tre år med arbeidserfaring
Valgmulighetene er altså mange, men noe er likevel felles for linjene. Ulikt fra de fleste sivile skoler, er det ikke nok å ha gode karakterer for å komme inn på befalsskolen. Her må du også vise at du besitter en del egenskaper som kreves av et befal. Derfor er det opptak- og seleksjonsperioder som alle søkere må gjennom. I hovedsak består opptaket i at du testes fysisk og psykisk. Seleksjonsperioden er en feltperiode der du vil følges av et seleksjonsbefal og bli satt i en mengde ulike situasjoner. Du kan lese mer om opptak og seleksjon her opptakskrav.
De som kommer inn og ikke har rekruttskole eller soldatopplæring fra tidligere, må gjennomføre denne. I dag foregår perioden på KNM Harald Haarfagre i Stavanger. Deretter går samtlige linjer på et befalskurs. I dag gjennomfører noen dette på KNM Harald Haarfagre, andre tar kurset om bord på KNM Christian Radich.
Hvor seilasen med KNM Christian Radich går, forandrer seg fra tokt til tokt. Men spennende havner og mange flotte opplevelser kan vi garantere. Du kan lese mer om tidligere tokt her KNM Christian Radich.
Utdannelsen på Befalsskolen for Sjøforsvaret bygger på fem grunnpilarer:
Lederskap og etikk
Sjømannskap
Fysisk fostring
Undervisningslære
Militær makt
I løpet av befalskurset vil elevene også få ta del i fag som sanitet, etterretnings- og sikkerhetstjeneste, forvaltningstjeneste og sluttet orden og kommandoføring.
En viktig del av befalskurset er også egenutvikling. Både personlig- og lederutvikling. Det er opp til deg hvordan du bruker de ressursene som står klar til bruk for deg.
Etter befalskurset er det linjevalget som styrer ferden videre. Noen skal i tjeneste, noen skal ha arbeidserfaring og noen starter på sin fagutdanning. Lokaliteten styres av linjevalget.
Vi er inne i en tid med spennende endringer i Forsvaret. Befalsskolen for Sjøforsvaret vil også bli berørt. Vi oppdaterer våre sider kontinuerlig, for å kunne gi deg en best mulig oversikt over valgmulighetene som til enhver tid finnes.
Ønsker du å lese mer om Befalskolen for Sjøforsvaret og avdelingene gå inn på befalskolen for Sjøforsvarets egne nettsider.
Operativ linje
Er ditt mål eller drøm å bli navigatør i Sjøforsvaret en dag? Ønsker du en kombinert nautisk utdanning kombinert med en ledelsesutdanning? Da er dette en mulighet for deg. (3+3)
Linjen gir deg en kombinert leder- og fagutdanning. Sammen med praksis og trening skal den kvalifisere deg for tjeneste som navigatør og krigsføringsoffiser på Sjøforsvarets fartøy. Utdanningen dekker kravene til sivile sertifikater opp til skipsfører (dekksoffiser klasse 1) når praksiskravene er innfridd.
Hva trenger jeg av utdanning for å søke?
Sjøforsvaret tar opp elever med fagbrev som dekksmatros. I tillegg til å ha bestått alle fag i de nevnte utdannelser, må du bestå de andre opptakskravene som gjelder for alle befalselever. Dette gjelder blant annet fysiske tester, at du er norsk statsborger og har tilfredsstillende vandel.
Ingeniør Elektro og Automasjon
Kunne du tenke deg å ta en kombinert befals- og ingeniørutdannelse? Da er dette en god mulighet for deg. I tillegg til å gi deg en lederutdannelse, gir linjen også en bachelorgrad i ingeniørfag. (4+4)
Elektro og Automasjon gir deg en lederutdannelse på Befalsskolen for Sjøforsvaret, samt en bachelorgrad i ingeniørfag. Grunnleggende befalsutdanning på ingeniør elektro/automasjon er et profesjonsstudium på ingeniørhøgskolenivå. Etter utdanningen vil du kunne tjenestegjøre som elektrooffiser om bord på Sjøforsvarets fartøy og etter hvert i landstillinger som krever ingeniørkompetanse.
Hva trenger jeg av utdanning for å søke?
Sjøforsvaret tar opp elever med fagbrev fra ett av følgende områder: skipselektriker, elektriker, eller automatiker. I tillegg til å ha bestått fagbrev i et av de nevnte områdene, må du bestå de andre opptakskravene som gjelder for alle befalselever. Dette gjelder blant annet fysiske tester, at du er norsk statsborger og har tilfredsstillende vandel.
Søkere med maritime sertifikater
Har du lyst på en anerkjent lederutdannelse? Har du utdanning fra maritime linjer på fagskole- eller høgskolenivå? Da er denne linjen midt i blinken for deg. I løpet av ett år får du både grunnleggende befalskurs og faglig påfylling. (1+1)
Utdanningen vil gi deg en lederutdanning på Befalsskolen for Sjøforsvaret – såkalt grunnleggende befalsutdanning. Denne består av opplæring av rekruttferdigheter, grunnleggende befalskurs, funksjonsrettede kurs for din linje, samt et praksisår ved et av Sjøforsvarets fartøy.
I praksisåret vil bli oppskrevet til kvartermester og motta lønn etter statens satser.
Utdanningen vil kvalifisere deg for tjeneste ombord på Sjøforsvarets fartøy, og du vil få godkjent fartstid den tiden du er om bord. Utdanningen vil også kvalifisere deg til å videre utdanning på Sjøkrigsskolen eller en av de andre krigsskolene.
Sjøkrigsskolen tilbyr ulike bachelorprogram. Etter å ha bestått utdanningen ved linjen for søkere med maritime sertifikater kan du gjennomføre utdanningen ved Sjøkrigsskolen på kortere tid enn programmenes lengde på tre år. Dette er fordi du da får uttelling for utdanningen ved Befalsskolen for Sjøforsvaret (med forbehold om endringer)
Hva trenger jeg av utdanning for å søke?
Utdanningen er et tilbud til deg som har gjennomført en sertifikatrettet utdanning til høyeste nivå på linjen nautisk drift eller skipsteknisk drift ved en maritim høgskole eller teknisk fagskole.
Skipsteknisk drift
Sjøforsvaret trenger maskinister om bord på sine mange fartøy. Denne utdanningen gir deg en grunnleggende befalsutdanning og en fagutdanning innen skipsteknisk drift
Utdanningen bygger på norske og internasjonale sertifikatkrav til maskinoffiser klasse 1. Linjen gir deg en kombinert leder- og fagutdanning som kvalifiserer deg for tjeneste som maskinoffiser på Sjøforsvarets fartøy. Utdanningen vil kvalifisere til videre utdanning på Sjøkrigsskolen eller sivile høgskoler
Hva trenger jeg av utdanning for å søke?
Vi tar opp elever med fagbrev som motormann. I tillegg til å ha bestått fagbrev, må du bestå de andre opptakskravene som gjelder for alle befalselever. Dette gjelder blant annet fysiske tester, at du er norsk statsborger og tilfredsstillende vandel.
Ingeniør Elektronikk og Data
Kunne du tenke deg å ta en befalsutdannelse og en ingeniørutdannelse? Da er dette en god mulighet for deg. For i tillegg til å gi deg en lederutdannelse, gir linjen også en bachelorgrad i ingeniørfag. (4+4)
Elektronikk/ Data gir deg en lederutdannelse på Befalsskolen for Sjøforsvaret, samt en bachelorgrad i ingeniørfag. Grunnleggende befalsutdanning på ingeniør elektronikk/data er et profesjonsstudium på ingeniørhøgskolenivå. Etter utdanningen vil du kunne tjenestegjøre som elektronikk/våpenoffiser om bord på Sjøforsvarets fartøy eller i landstillinger som krever ingeniørkompetanse.
Hva trenger jeg av utdanning for å søke?
Sjøforsvaret tar opp elever med fagbrev fra ett av følgende områder: skipselektriker, elektriker, energimontør, energioperatør, heismontør, signalmontør, elektrooperatør, elektromotor- og transformatorreperatør, togelektriker, telekommunikasjonsmontør, serviceelektroniker, produksjonselektroniker, avionikk, informatikk og automatisering, automatiker, automatikkmekaniker, tavlemontør eller IKT-driftsoperatør med grunnkurs elektro.
I tillegg til å ha bestått fagbrev i et av de nevnte områdene, må du bestå de andre opptakskravene som gjelder for alle befalselever. Dette gjelder blant annet fysiske tester, at du er norsk statsborger og har tilfredsstillende vandel.
