Bli oppringt av respons- senteret -
send SAMTALE til 1980
Ønsker du å registrere deg, endre eller slettes fra Forsvarets utdanningsbase? Trykk her.
Forkortelser
ABCAtomic, Biological, Chemical (kjernefysisk, biologisk, kjemisk)
ABMAnti-ballistic missile (rakettvernmissil)
ACEEuropakommandoen i NATO
ACLANTAtlanterhavskommandoen i NATO
ACOAllied Command Operations
ACTAllied Command Transformation
AETAgency Establishment Team
AEWAirborne Early Warning (fly som brukes til tidlig varsling)
AFCENTAllied Forces Central Europe (Sentralkommandoen i Europa)
AFNORTHNATOs nordkommando
AFNORTH-WESTAllied Forces Northwestern Europe
AFSOUTHAllied Forces Southern Europe (Sørkommandoen i Europa)
AGSAlliance Ground Surveillance
AIRNORTH-WESTPSC for Air Forces, Northwestern Europe
ALCMAir-launched cruise missile (kryssermissil som leveres fra fly)
AMEC-avtalenArctic Military Environmental Cooperation
AMFAllied Command Europe Mobile Force (Den raske innsatsstyrken (brannkorpset) i NATO)
AMRAAMAdvanced Medium Range Air-to-Air Missile (avansert luft-til-luft-missil med middels rekkevidde) - siden 1995 har Norge brukt dette som et bakke-til-luft missil i det norskproduserte luftvernsystemet NASAMS.
ARBCAtom-/kjernefysiske, radiologiske, biologiske og kjemiske stridsmidler
ARGUSForsvarets omstillingsprogram
ARRCAce Rapid Reaction Corps
ARSAir Control Centre, Recognized air picture production centre and Sensor fusion post
ASBMAir-to-surface-ballistic-missile
ASMAir-to-surface-missile
ASOCAir Support Operation Center
ASRAAMAdvanced short-range air-to-air missile (avansert luft-til-luft missil med kort rekkevidde)
ASTAvgangsstimulerende tiltak
ASWAnti-submarine warfare (anti-ubåt krigføring)
ATS/NAlliert treningssenter nord
ATS/SAlliert treningssenter sør
AUVAutonom undervannsfarkost
AWACSAirborne Warning and Control System (luftbårent varslings- og kontrollsystem)
BALTAPBaltic Approaches (i NATOs kommando for Østersjø-områdene)
BALTBATBaltic Peacekeeping Battalion (Fellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner)
BALTDEFCOLBaltic Defence College (Fellesbaltisk stabsskole)
BALTNETBaltic Communication Network (Fellesbaltisk kontroll- og luftovervåkningssystem)
BALTRATFellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner
CSARCombat Search and Rescue (Oppdage, lokalisere, identifisere og hente ut nedskutte flybesetningsmedlemmer og isolert militært personell i nød, innenfor et operasjonsteater, i krise og krig.)
CSBMConfidence and Security Building Measures (tillits- og sikkerhetsskapende tiltak)
CSS-bataljonenCombat support service-bataljonen
CTGCommandor Task Group
CTUCommanding Task Unit
CWOCold Weather Operations
DCIDefence Capability Initiative
DCJTFDeployable Combined Joint Task Force (Mobil flernasjonal innsatsstyrke satt sammen fra flere forsvarsgrener - i Nato)
DFSDet frivillige Skyttervesen
DFSSjøforsvarets dykker- og froskemannskole
DKDistriktskommando
DKTDistriktskommando Trøndelag
DIFDriftsenhet i Forsvaret
DPCDefence Planning Committee (Forsvarsplanleggingskomiteen i NATO)
DSBDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (tidligere Direktoratet for sivilt beredskap).
EAPCEuro-Atlantic Partnership Council (Det euro-atlantiske partnerskapsråd)
EBAEiendom, bygg og anlegg
EDUSEtatens direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer til Forsvarsstaben)
EEAWEuropean Expeditionary Air Wing
EKElektronisk krigføring
EODExplosive Ordnance Disposal
EPAFEuropean Participating Air Forces (flysamarbeid)
ESDIEuropean Security and Defence Identity Europeisk dikkerhets- og forsvarsidentitet)
EMKDen europeiske menneskerettighetskonvensjon
EMDDen europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg
ENOEtter nærmere ordre
ERKEksplosivryddekommando
ESDPEuropean Security- and Defence Policy
EUDen europeiske union
EUCLIDEuropean Collaborative Long Term Initiative in Defence (teknologiprogram VEU)
EURO-CORPSEuropean Corps
EWEarly warning (tidlig varsling)
FAAForsvarets arkivadministrasjon (Lillehammer)
FABCForsvarets ABC-skole
FAESForsvarets ammunisjon og EOD-skole
FAKTForsvarets avdeling for kultur og tradisjon
FAWEUForces Answerable to WEU (Styrker innmeldt til Den vesteuropeiske union)
FBForsvarsbygg
FBOTForsvarets boligtjeneste
FBTForsvarets bygningstjeneste
FDForsvarsdepartementet
FDIForsvarsdistrikt
FDNForsvarets digitale (sambands-)nett
FDUSForsvarssjefen direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer direkte til forsvarssjefen)
FFIForsvarets forskningsinstitutt
FFLForsvarets farmasøytiske laboratorium
FFRForsvarets forskningspolitiske råd
FHSForsvarets høyskole
FIFFelles integrert forvaltningssystem
FIHForsvarets ingeniørhøgskole
FISForsvarets informasjonssystem
FISBASISFelles informasjonssystem for Forsvaret
FISTForsvarets innsatsstyrke (enten for Hær, Sjø eller Luft)
FKDFForsvarets konsept- og doktrineforum
FKKISForsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og informasjonssystemer (på Jørstadmoen, Lillehammer).
FLO/IKTForsvarets logistikkorganisasjon, divisjon for informasjons- og kommunikasjonstjenester
FLSKForsvarets logistikkskole
FLYSTNFlystasjon
FMGTForsvarets militærgeografiske tjeneste
FMKNForsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge
FMOForsvarets militære organisasjon
FMPAForsvarets militærpolitiavdeling
FMSForsvarets mediesenter
FMUForsvarsmuseet
FNDe forente nasjoner
FNIFridtjof Nansens Institutt
FOForsvarets overkommando (erstattet av Forsvarsstaben)
FOBIDForsvarets Oversikt over Bestemmelser, Instrukser og Direktiver
FOCFull Operational Capability
FOHForsvarets operative hovedkvarter
FOHKFellesoperativt hovedkvarter (i Stavanger)
FOKIVForsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet
FOLForsvarets operative ledelse, en fellesbetegnelse for øverste ledelse av Forsvarets operative virksomhet. Består av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger, samt det underlagte hovedkvarteret Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) i Bodø.
FOPVFellesoperativt planverk. Sammen med forsvarssjefens strategiske direktiv for operasjoner er FOPV grunnlag for utvikling av et nasjonalt fellesoperativt planverk.
FOSFelles opptak og seleksjon
FOUForskning og utvikling
FPDSForsvarets programvare og digitalnettsenter
FPFForsvarets Pensjonistforbund
FPUForsvarspolitisk utvalg
FRAForsvarets regnskapsadministrasjon (i Bergen)
FrGForsvarets relokalisering Gardermoen
FRJDen føderale republikken Jugoslavia
FRMForsvarets rekrutterings- og mediesenter (ble fra oktober 2002 erstattet av FMS, Forsvarets mediesenter)
FROGFree rocket over ground (sovjetisk bakke-til-bakkerakett)
UNMOPUnited Nations Mission of Observers in Prevlaka (FNs observatørmisjon i Prevlaka i Det tidligere Jugoslavia)
UNPREDEPUnited Nations Preventive Deployment Force (Makedonia)
UNPROFORUnited Nations Protection Force (Bosnia-Hercegovina) (FNs fredsopprettende styrke i Bosnia-Hercegovina)
UNTAESUnited Nations Transitional Administration for Eastern Slavonia, Baranja and Western Sirmium
UNTSOUnited Nations Truce Supervision Organization (FNs organisasjon for våpenstillstandsovervåkning i Midtøsten)
USKUtskrevet (befal)
USMCUS Marine Corps (Det amerikanske marinekorpset)
UVBUndervannsbåt
VABVernepliktig akademisk befal (rulleføres av Forsvarets sanitet. Saniteten trenger i hovedsak leger som vernepliktig akademisk befal, men ordningen gjelder også tannleger, prester, psykologer, farmasøyter og veterinærer.
VEUDen vest-europeiske union
VPVVernepliktsverket
VTOL"Vertical take-off and landing" (dvs flytype som kan ta av og lande vertikalt, uten rullebane)
Har du lyst på en utfordrende, spennede og annerledes jobb? Da er flyger i Luftforsvaret noe for deg. Som flyger får du jobbe i et dynamisk miljø der ingen dag er lik.
SØKNADSFRIST: 1. desember
Har du lyst til å prøve, men tenker at det er for harde krav for å bli flyger? Det er helt umulig å vite om du kommer gjennom opptaket før du har prøvd. Prøvene er spesialtilpasset for militære flygere, og ingen, verken familie, venner eller flyeksperter, kan på forhånd avgjøre om du har akkurat de egenskapene Luftforsvaret ønsker å ha i cockpit.
For å bli vurdert som søker må du være mellom 18 og 24 år (ikke eldre enn 24 år i opptaksåret), ha norsk statsborgerskap, plettfri vandel, generell studiekompetanse og god helse. Du kan søke det skoleåret du er avgangselev ved videregående skole, så lenge du innen utgangen av året vil få generell studiekompetanse. God helse betyr at du må være skikket til å få en flymedisinsk godkjennelse. Det innebærer blant annet 100 prosent normalt, ukorrigert syn. Briller, linser og laseroperasjoner vil være diskvalifiserende.
For å bli flyger i Luftforsvaret må du gå gjennom intervjuer og teoretiske, praktiske og medisinske tester. Dette gjennomføres i regi av Luftforsvarets seleksjonssenter på Rygge flystasjon. Opptaksprøvene gjennomføres før skolestart, tentativt februar og august. Kostnader som du får som følge av opptaket, blir dekket av Forsvaret.
Har du medisinske spørsmål, kan du sende disse til:
flymed.seleksjon@mil.no.
Gangen i utdanningen som flyger eller navigatør
1.året: Luftforsvarets befalsskole 1/2 år+uttaksflyging og teoriprøver 1/2 år
2.året: Luftkrigsskolen 1 år
3. - 4. året: Utdanning i USA 1-2 år
Plikttjeneste: 12 år praksis (flyger) 8 år praksis (navigatør) (inkl. 2 år på Luftkrigsskolen)
Fase 1
Seleksjonssenteret gjennomfører først regionale opptaksprøver i de største byene i Norge. De regionale opptaksprøvene gjennomføres i løpet av én dag. Testene kartlegger ditt kunnskapsnivå innenfor felter som matematikk, engelsk, norsk, teknisk innsikt og flykunnskap.
Fase 2
Annen del av opptaksprøvene foregår på Rygge flystasjon. Her gjennomgår du fysiske og medisinske tester i tillegg til databaserte tester på områdene psykomotorisk kapasitet, informasjonsprosessering og romoppfatningsevne. Det er ikke enkeltresultater fra testene, men resultatet sammenlagt som avgjør om du får tilbud om utdanning. Man ser på helhetsbildet av deg som kandidat og gjør en individuell vurdering.
Grunnleggende befalsutdanning
Kommer du gjennom fase II blir du tatt opp som elev ved Luftforsvarets befalsskole på Kjevik. De første seks månedene gjennomføres grunnleggende befalsutdanning sammen med de øvrige befalselevene i Luftforsvaret. Utdanningen har fokus på lederskap og grunnleggende militære ferdigheter og starter i perioden juli-august.
Uttaksflyging
Etter seks måneder begynner uttaksflygning på Luftforsvarets flygeskole. Den er plassert på Bardufoss flystasjon i Troms. Her får du opplæring i diverse flyrelaterte fag. I tillegg skal du gjennomføre inntil 45 timer flyging. I denne perioden blir du testet kontinuerlig for å se om du tilfredstiller de kravene som stilles for å bli militær flyger.
Uttaksflygingen er en viktig del av utvelgelsesprosessen, og det stilles krav til motivasjon, holdninger og evne til å absorbere og ta i bruk store mengder ny kunnskap på relativt kort tid. I løpet av denne perioden kan man få tilbud om å bli navigatør dersom man gjør det bra men ikke har akkurat de egenskapene som skal til for å bli flyger.
Krigsskole og fagutdanning
Neste steg etter gjennomført uttaksflygning er treårig krigskole ved Luftkrigsskolen i Trondheim (LKSK). Denne utdanningen har fokus på blant annet luftmaktskunnskap, sikkerhetspolitikk og videreutvikling av deg som fremtidig militær leder.
Etter fullført krigsskole starter selve fagutdanningen i USA hvor man går videre på de ulike flytypene: jagerfly, flermotor, helikopter eller navigatør.
NB: Alle flygere/navigatører i Luftforsvaret må gjennom alle disse tre årene, men det er ikke et satt løp at disse årene gjennomføres i strekk. Slik det er i dag må første året på krigsskolen gjennomføres i forkant av fagutdanningen i USA. De to resterende år gjennomføres i løpet av pliktjenesten.
De elevene som skal bli jagerflygere, blir trent ved Euro-NATO Joint Jet Pilot Training School ( ENJJPT) på Sheppard Air Force Base i Texas.
Her får elevene rundt 260 flytimer på Cessna T-37B (blir snart byttet ut med Beechcraft T-6 Texan II) og Northrop T-38C. I denne perioden vil de også trenes i simulator på begge flytyper. Elevene vil gjennom dette programmet og deretter ha 250 timer teori og 100 timer fysisk trening.
Flygeprogrammet består av forskjellige faser og begynner med grunntrening i basic aircraft controls. De neste fasene består av instrument, advanced contact (mer akrobatikk), lowlevel navigasjon og til slutt formasjon. Disse fasene blir gjennomgått på begge flytypene på Sheppard. Teorien består av flymedisin, tekniske systemer på flyet, aerodynamikk, navigasjon, instrument, metrologi og mission-planning. Undervisningen foregår både på pc og med instruktør. Det er ikke uvanlig både å ha teori og flyging samme dag eller to flyturer på en dag.
Etter å ha fullført halve delen av programmet, bytter man flytype til T-38C. Denne flytypen er sammenlignbar med det tidligere norske jagerflyet F-5. Dette flyet er vesentlig raskere og større enn T-37B og er med på å klargjøre elevene for videre flyging på F-16. Etter å ha fullført programmet på T-37B og T-38C, som tar ca 12 måneder, er det graduasjon og man blir tildelt flygervingen som bevis på at man er utdannet flyger i Luftforsvaret. Deretter går man gjennom et ca tre måneder langt kurs kalt "Introduction to Fighter Fundamentals", eller "IFF", som også foregår på Sheppard AFB med en noe mer avansert utgave av T-38.
F-16 typeutsjekk skjer ved Air National Guard i Tucson, Arizona. Typeutsjekk blir gitt når du har mottatt vingen og kvalifiserer for å fly et bestemt fly.
Ved endt utdanning skal elevene operere flytypen F-16 ved en av jagerflyskvadronene i Norge, som finnes i Bodø og på Ørland.
ENJJPT er en av verdens beste skoler for utdanning av flygere og de beste elevene fra mange nasjoner blir sendt hit for å bli trent til å fly fighter. Utdanningen er intensiv, utfordrene, motiverende og krevende. Du blir trent til å ta taktiske beslutninger i pressende situasjoner.
Grunnutdanningen på flermotor foregår på samme sted som for jagerflyelevene. De elevene som skal fly P-3 Orion, C-130 Hercules eller DA-20 Jet Falcon, blir trent ved Euro-NATO Joint Jet Pilot Training School (ENJJPT) på Sheppard Air Force Base og Naval Air Station Corpus Christi, begge i Texas.
På Sheppard får elevene rundt 100 flytimer på Cessna T-37B (blir snart byttet ut med Beechcraft T-6 Texan II), før man drar til Corpus Christi i den sydlige delen av Texas og flyr ca 100 timer på Beechcraft T-44A (militær versjon av King Air C90). Varigheten på hver av disse fasene er omlag seks måneder. I løpet av dette året vil elevene i tillegg til flygingen også trenes i simulator, ha 250 timer teori og 100 timer fysisk trening.
Flygeprogrammet på T-37B består av forskjellige faser og begynner med grunntrening i basic aircraft controls. De neste fasene består av instrument, advanced contact (mer akrobatikk), lowlevel navigasjon og til slutt formasjon. Teorien består av flymedisin, tekniske systemer på flyet, aerodynamikk, navigasjon, instrument, metrologi og mission-planning. Undervisningen foregår både på pc og med instruktør. Det er ikke uvanlig både å ha teori og flyging samme dag eller to flyturer på en dag.
Når man så går over på T-44A, som er vesentlig større, blir det mer fokus på avansert instrumentflyging. Denne delen av utdanningen foregår i US Navy og er med på å forberede elevene på å operere større og tyngre flermotorsfly.
Etter å ha fullført programmet på T-37B og T-44A er det graduasjon og man blir tildelt flygervingen som bevis på at man er utdannet flyger i Luftforsvaret. Etter dette blir man sendt på typeutsjekk avhengig av hvilket av de ulike flermotorflyene man blir valgt ut til å operere. Disse er av varierende varighet og foregår i Jacksonville i Florida for P-3 Orion, Little Rock i Arkansas for C-130 Hercules og Dallas i Texas for DA-20 Jet Falcon. Etter endt typeutsjekk tjenestegjør Orion-flygerne på Andøya, Hercules-flygerne på Gardermoen og Jet Falcon-flygerne på Rygge.
ENJJPT er en av verdens beste skoler for utdanning av flygere og de beste elevene fra mange nasjoner blir sendt hit for å få trening av ypperste klasse. Utdanningen er intensiv, utfordrene, motiverende og krevende. Du blir trent til å ta taktiske beslutninger i pressende situasjoner. Corpus Christi er USAs fremste base for utdanning av flygere til Hercules og Orion, og har elever fra både Marines, Navy, Air Force og National Guard, så vel som utenlandske elever fra en rekke NATO-land.
Den amerikanske hæren utdanner Luftforsvarets helikopterflygere ved Fort Rucker i Alabama.
Her går elevene gjennom 22 uker grunntrening i helikopteret Bell TH-67 Creek (militær versjon av 206 Jet Ranger), som deles i 8 uker contact-flyging, 8 uker instrument-flyging, 4 uker Basic Warfighting Skills (Low level/navigasjon) og 2 uker Advanced Instrument. Man får her totalt ca 95 timer i helikopteret og 38 timer i simulator. På teorisiden lærer man flymedisin, TH-67 systems, aerodynamikk, flight support, navigasjon, vær, instrument, crew coordination, og terrain flight operations. Dagene består enten av flyging på morgenen og teori på ettermiddagen, eller omvendt. Dette bytter hver uke.
Etter dette kommer 12 uker med Sikorsky UH-60 Blackhawk. Her gjennomgår man 4 uker transition med contact-flyging, 4 uker Basic Combat Skills og 4 uker nattflyging/NVG. Teorien er UH-60 systems, NVG systems og NVG mission planning. Totalt får man her ca 80 flytimer, samt 10 timer i simulator.
Det siste kurset i USA er High altitude training i Eagle, Colorado. Per skrivende stund har man ikke Blackhawk der, så der flyr man Bell UH-1 Huey. Kurset har fokus på power management, varer 2 uker og man får ca 15 flytimer.
Alt i alt så tar opplæringen 11-12 måneder.
Ved endt utdanning skal elevene operere helikoptre av typen Mk-43B Sea King, Bell 412SP, Mk-86 Lynx eller NH-90 (når Norge får disse i løpet av 2010). Norge har helikopterbaser på Rygge, Sola, Ørland, Bodø, Bardufoss og Banak. Oppdrag og trening i Norge varierer fra redningsoppdrag (SAR), trening med spesialstyrkene, transport, taktisk flyging, treningsflyging, formasjonsflyging, nattflyging, flyging fra kystvakt og fregatter samt internasjonale operasjoner.
Luftforsvarets navigatører utdannes av det canadiske luftforsvaret ved ”Canadian Forces Air Navigation School” (CFANS) i Winnipeg.
Her skal elevene gjennom en grunnleggende navigasjonsutdanning med varighet på ca 10 måneder. Denne utdannelsen er delt inn i tre hovedfaser:
Fase 1
Den første fasen kalles ”grunnleggende navigasjonsteknikker”. En del av treningen foregår på bakken, mens trening i multicrew forgår i DeHavilland CT-142 Gonzo (militær versjon av Dash 8), og low level trening foregår i Slingsby T-67 Firefly. Fagene er kart, low level, radio, meteorologi og lufttrafikktjeneste.
Fase 2 Andre fase kalles ”avanserte navigasjonsteknikker” og introduserer instrumentflygning. GPS, INS, oppler radar og radio (UHF, VHF og HH) er de viktigste elementene. En del av opplæringen går ut på å lære å takle ”in-flight emergencies” som tap av ett eller flere navigasjonsinstrumenter.
Fase 3 Tredje fase kalles ”Taktisk trening” og her skal all lærdom benyttes i en taktisk sammenheng. Viktige egenskaper som å kunne løse problemer og ta gode og raske avgjørelser skal opparbeides. Oppdrag som trenes på er blant annet Search & Rescue, Area Surveillance og ”Time on Target”. Det er etter fullført utdanning i Canada at man mottar navigatørvingen som bevis på at man er utdannet navigatør i Luftforsvaret.
Etter utdanningen ved CFANS mottar navigatørene typeutsjekk på den flytypen man blir valgt ut til å tjenestegjøre på. I denne sammenhengen er det P-3 Orion på Andøya som er mest aktuelt, og typekurset er da i Jacksonville i Florida.
I løpet av plikttjenesten på 8 år vil man kunne skifte flytype/tjenestested, og alternativene er da NH-90 helikopter på Sola/fregatt, eller Sea King helikopter på Rygge, Sola, Ørland, Bodø eller Banak.