|
Museet
Museets historie
Et av verdens eldste marinemuseer ble til takket være en skipssjef med samledilla. Kaptein CF Klinck er mannen som i 1853 skapte museet.
Kaptein C F Klinck (f. 1787) var en veteran fra krigen mot England (1807-1814), og da Norge kom i union med Sverige, fortsatte han i norsk tjeneste. I årene fremover tjenestegjorde han som skipssjef på flere av våre orlogsskip.
Gjennom alle år hadde han samlet gjenstander, dokumenter og rariteter fra sin egen tjeneste – og saker han fikk kollegaer til å ta med fra alle verdens hjørner. I august 1853 tilbød han sin samling til Marinedepartementet, mot at det ble opprettet et marinemuseum og mot at han selv fikk bestyre dette til sin død. Etter Kongelig resolusjon av 5. oktober 1853 ble Marinemuseet på disse vilkår etablert.
Museets første lokaler var på gården Solli i Horten, i boligen til Klinck, som i 1854 ble kommandørkaptein. Ved Klincks død i 1860 ble samlingen flyttet til et skur i det gamle sykehusets have på Karljohansvern. Da magasin A var ferdigbygget i 1864, flyttet museet inn i bygningens 2. etasje, hvor museet fortsatt er.
Den opprinnelige samlingen og utviklingen på 1800-tallet var typiske for hvordan man samlet museumsgjenstander i den tiden. De skulle være svært gamle og helst fra fjerne strøk. Pga permisjonsordningene var Marinens offiserer ofte i andre lands mariner og de kunne derfor ofte ta med seg slike sjeldenheter tilbake til Klinck. Vi finner en rekke gjenstander fra Kartago, Pompei og Egypt og noe så spesielt som et tøystykker fra dikteren Voltaires sengeforheng. Denne del av utstillingen har naturligvis fått tilført en rekke gjenstander gjennom årene, men museet forsøker å opprettholde inntrykket av det opprinnelige. Den Gamle Avdeling i søndre fløy er derfor på mange måter et museum over museer, og med sitt litt usystematiske preg er den svært populær hos publikum. Senere er arealene utvidet flere ganger, og dekker i dag ca 2000 kvm. Dette har i noen grad gått ut over kronologien, og selv om det er en del av sjarmen, jobbes det nå med å bedre dette
Senere utvikling
Helt fra etableringen var det Marinen som hadde ansvaret for å drive museet. Ansvaret for museets drift ble pålagt en av offiserene ved den daværende hovedbasen.
Under annen verdenskrig lot den tyske okkupasjonsmakten museet bestå under norsk styring, men med meget lav aktivitet. De alliertes bombing av marineverftet i 1945 gikk ut over både magasinbygningen og en del av de museale gjenstandene. I 20 år fra krigen ble ansvaret for bestyrelsen av museet gitt den pensjonerte ubåtveteranen T K Olafsen. Frem til 1978 forble Marinemuseet en del av Sjøforsvarets organisasjon, driftet litt ”på dugnad” av Sjøforsvaret. Sammen med Hærmuseet på Akershus Festning og Rustkammeret i Trondheim ble Marinemuseet en del av det nye Forsvarsmuseet som ble etablert som en fellesinstitusjon under Forsvarssjefen i 1978. Driften har siden vært ivaretatt av 2 faste offiserer og noen vernepliktige, men man har faglig sett også kunnet støtte seg på organisasjonen ved det sentrale Forsvarsmuseet.
I dag er Marinemuseets hovedoppgave å bevare, dokumentere og formidle Sjøforsvarets historie og Sjøforsvarets materielle kulturarv. Samlingen omfatter fartøyer og utstyr knyttet til den norske marinen, alliert og tysk utstyr, fartøymodeller, malerier og bilder for å nevne noe.
Dessuten står museet som eier av Shetlandsbussen Hitra, en "subchaser" som gjorde tjeneste mellom Shetland og Norge fra 1943 til krigen var over og deretter i Norge fram til 1954. KNM Hitra er fullt operativ og seiler i sommersesongen som museumsfartøy langs norske kysten. I tillegg har museet utenfor sine tradisjonelle samlinger også liggende undervannsbåten Utstein liggend e på land og motortorpedobåten Blink liggende på vannet i magasinkanalen, Begge er åpen for publikum.
Til toppen
Magasin A - bygget vi er i
Bygningen der museet holder til ble fra starten av betegnet som Magasin No. 1. Det ble oppført i årene 1861–1864 av P.L. Thrane som da var sjef for Ingeniør-Detachementet og byggearbeidene på Karljohansvern. De eldste tegningene kan imidlertid stamme fra Garbens planer fra 1844, eventuelt fra Aubert, han som tegnet magasin B som ble oppført 1839.
Opprinnelig var dette et magasin for utrusting av flåten, med eget kornmagasin og i tillegg kasematter for mannskaper i deler av 1. etasje. I dag holder Marinemuseet og Fotomuseet til i bygget.
Bygget er drøyt 156 meter langt og bygget i fire etasjer. Opprinnelig var det bygget for å ha kanonstilling på taket og har derfor indre bærevegger og bøylesøyler i mur slik festningsanlegg bygget på denne gjerne hadde. Batteriet på taket ble aldri realisert og bygningen fikk etter hvert et nytt skråtak i stedet for det flate. Nordre ende av magasinet ble innredet som kornsiloer med trekantede lufteluker i murverket. Noen av siloene ble rundt 1905 kledd innvendig med bordkledning. Her er det også innrettet en heisanordning for kornsekker som kunne trekkes av hester. I første etasje var det brolegning på flere gulv, mens øvrige gulv oppgis å ha vært pløyet (plank; dvs. tregulv).
Sammen med Magasin B og magasinkanalen er dette et unikt miljø som forteller både om bruk og arkitektur.
Til toppen
Organisasjon
Marinemuseet ble fra 1978 overført fra Sjøforsvarets organisasjon og inn i den nye fellesinstitusjonen Forsvarsmuseet, underlagt Forsvarssjefen. For å unngå misforståelser ble navnet på hele organisasjonen fra 2007 endret til Forsvarets museer – som i dag bestå av:
- Luftforsvarsmuseet i Bodø
- Rustkammeret i Trondheim
- Bergenhus festnings museum i Bergen
- Norges Hjemmefrontmuseum i Oslo
- Forsvarsmuseet i Oslo (hovedmuseet)
- Oscarsborg museer på Oscarsborg
- Marinemuseet i Horten
Forsvarets museer, sammen med Forsvarets musikk og Forsvarets kommandanter på de nasjonale festningsverkene, ble fra 2008 organisert sammen i Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT).
Marinemuseets hovedoppgave, både før og etter disse omorganiseringene, er å bevare, dokumentere og formidle Sjøforsvarets historie og Sjøforsvarets materielle kulturarv. Med sin tilknytning til Forsvaret er Marinemuseet å anse som et etatsmuseum. Marinemuseet har da også hele tiden bevart et tett og godt forhold til Sjøforsvaret, som er meget opptatt av sin historie og sine tradisjoner, Samtidig har Marinemuseet et nasjonalt ansvar for at historien blir presentert og formidlet til det ordinære publikum, og da særlig til den yngre generasjonen, på en måte som gjør at de selv kan vurdere Sjøforsvarets historiske rolle.
Selv om Marinemuseets hovedoppgave, og ansikt utad, er utstillingene og formidlingen, har museet også en stor oppgave med å bevare et representativt utvalg av gjenstander fra Sjøforsvarets virksomhet, herunder innsamling, registrering/dokumentering, magasinering og konservering av gjenstander, samt i noen grad å drive utlån av disse. Marinemuseet har også en viktig rolle som et dokumentasjons- og kompetansesenter for marinehistorie, basert bl.a. på et stort bibliotek, herunder Marinens loggbokarkiv, en stor samling foto og en stor tegningssamling. Fordi Marinemuseets egne ressurser er relativt små er en i noen grad forutsatt å kunne støtte seg på ressursene ved modermuseet på Akershus festning.
Med overgangen til FAKT har Marinemuseet fått en enda større organisasjon å støtte seg til. Oppgaven er i hovedsak den samme, men Marinemuseet skal i større grad søke å benytte de historiske perspektivene med sikte på at publikum skal forstå oppgavene og rollene for dagens Sjøforsvar.
I tillegg til sin egen virksomhet har Stortinget besluttet at Marinemuseet også skal stå som formell eier av museumsfartøyet KNM Hitra. KNM Hitra driftes av Sjøforsvaret, og Marinemuseets rolle er å påse at det museumsfaglige aspektet blir godt ivaretatt, både når det gjelder fartøyets originalitet og fartøyets rolle som formidler av marinehistorien.
Marinemuseet har tre fast ansatte:
Sjef MMU: Kommandørkaptein Hans Petter Oset
NK MMU: Kapteinløytnant Terje Moe
Leder dok.avd.: Førstekonsulent Jan Ingar Hansen
I tillegg har museet stor nytte og glede av timetilsatte pensjonister. Deres oppgaver spenner fra mottak og registrering til utstilling og formidling.
Til toppen
Åpningstider
Mai - September: Alle dager kl 12-16
Oktober - April: Kun søndager kl 12-16
Helligdager stengt.
Fri entre
Guidet omvisning, mot betaling, kan avtales uavhengig av åpningstider.
Skoler har egne avtaler.
Museet er bemannet alle arbeidsdager hele året.
Til toppen
Hvor er Marinemuseet ?
Marinemuseet ligger på Karljohansvern i Horten.
Du tar av fra E-18 og kjører til Horten. Følg deretter skiltene til Karljohansvern.
Vår besøksadresse:
Kommandørkaptein Klincks vei 9, 3183 Horten.
Postadresse;
MMU, Postboks 215, 3192 Horten
9 mil sør for Oslo og 1,5 mil nord for Tønsberg.
Eventuelt ferge fra Moss til Horten (34 minutter).
Til toppen
Priser
Marinemuseet er gratis for alle besøkende.
Grupper / guide utenom faste åpningstider etter avtale kr. 800,- per guide.
Det anbefales en guide pr ca 25 personer og at det settes av ca 2 timer pr omvisning.
Mai - September Alle dager kl 12-16
September- April Søndag kl 12-16
Høytidsdager stengt.
Arrangement med omvisning, leie av møterom med prosjektor, bevertning etc, avtales i hvert tilfelle.
Til toppen
Omvisning
| | Foto: FMS |
Marinemuseet har ingen tilsatte guider til ordinære omvisning. Vi har avtale med et antall guider, i hovedsak pensjonerte offiserer, som alle er klarert for å gjøre tjeneste som guide, også utenfor museets ordinære åpningstid. Marinemuseet mottar forespørsler om guidinger, koordinerer dette med guidene, og bekrefter dette til kunden. Oppgjøret er en sak mellom de besøkende og guiden, innenfor en normal sats på kr 800,- per guide. Til en normal omvisning, som også inkluderer museumsfartøyene bør en regne minst 1,5 timer.
For skoleklasser til og med videregående skole er slike guidinger gratis. Marinemuseet betaler da guiden etter egne satser. Dersom museet har kvalifiserte vernepliktige vil disse også kunne overta enkelte skoleklasser, primært de 4 første skoletrinn.
Alle forespørsler og bestillinger av omvisninger sendes til:mar-mus@online.no
Til toppen
Skoletjenesten
Marinemuseet har som sitt klare mål å legge forholdene til rette for skole og barn i større grad en tidligere. Vårt mandat er tydeliggjort gjennom nasjonale føringer;
"Forsvarets museer skal informere publikum generelt, og skoleelever særskilt, om norsk forsvarshistorie og Forsvarets rolle i dagens samfunn gjennom ulike museale virkemidler og utstillinger av Forsvarets utfasede materiell. Museet skal gjennom innsamling, registrering, konservering og vitenskapelig arbeid ivareta en viktig kulturarv."
Gjennom året har Marinemuseet et stort antall skoleklasser på besøk. Mange av dem benytter seg av våre guider. Guidene er pensjonister og tidligere offiserer som selv har opplevd marinelivet, men også livet ved siden av. Hvordan var det å være ung under 2. verdenskrig og hvordan opplevde man "den kalde krigen" ? I tillegg har de sine spesialområder som for eksempel ubåter eller Tordenskiold.
Museet er også gjennom ”den kulturelle skolesekken” engasjert i et opplegg knyttet til skipsbygging på det gamle marineverftet på Karljohansvern.
Marinemuseet kommer derfor i tiden fremover til å legge økende vekt på formidling av vår sjømilitære historie rettet mot skolene. Nytt materiell vil bli utarbeidet og mer materiell vil bli elektronisk tilgjenglig. Vi vil så langt som mulig også tilpasse oss behov fra de enkelte skoler. Marinemuseet oppfordrer derfor alle skoler i rimelig nærhet av Marinemuseet om å ta kontakt med museet for å gjennomføre noen annerledes historietimer med utgangspunkt i museets utstillinger og/eller annen dokumentasjon.
Holtan ungdomsskole har hvert år et arrangement i Minnehallen på Marinemuseet som hedrer de falne under 2. verdenskrig. Inntil for noen år siden var det krigsveteranene som selv tok seg av denne minnestunden, men elevene har nå overtatt arrangeringen. Skoleelevene har vist stor interesse og engasjement for markeringen, og krigsveteranen og Marinemuseet håper på det sterkeste at denne tradisjonen fortsetter.
Til toppen
Museumsbutikk
Marinemuseet har en egen butikk for salg av bøker, videoer og annet marinerelatert materiell. Butikken er åpen i museets åpningstid. De fleste artikler vil også kunne bestilles via e-post og bli sendt per post. Porto og frakt utgifter kommer i tillegg til pris på varene.
En oversikt over hva butikken kan tilby finnes i dokumentet her.
Marinemuseet butikk (pdf)
Til toppen
|
|
