|
NCC
Nasjonalt støtteelement
Provincial Reconstruction Team
OMLT
Nato-staber
Tidligere bidrag
NCC
| | CAMP NIDAROS: Den norske leiren Camp Nidaros ved byen Mazar-e Sharif i Nord-Afghanistan. Foto: Lars Magne Hovtun, Forsvaret. |
Norsk kontingentstab (NCC)
Hvor: Camp Nidaros, Mazar-e Sharif
Antall: 21
Sjef: Oberst Kurt Arne Gimre
Alle større utenlandsbidrag har en stab som sørger for drift og understøttelse av de norske avdelingene i det aktuelle operasjonsområdet. NCC Afghanistan er delt geografisk mellom hoveddelen i Mazar-e Sharif og et mindre, nasjonalt logistikkelement (NSE) på flyplassen i Kabul (Kaia– Kabul International Airport).
I tillegg til drift og understøttelse av de andre norske avdelingene i Afghanistan, er NCC bindeleddet mellom avdelingene i Afghanistan og Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger – som har ansvaret for alle norske
utenlandsoperasjoner.
NCC-staben består av befal og mannskaper som ivaretar det nasjonale ansvaret innenfor personellforvalting, etterretnings- og sikkerhetstjeneste, operasjoner, logistikk, samband og økonomiforvaltning. Staben inneholder også støtteelementer innenfor militærpoliti, prest, veterinær, presse- og
informasjon og juridisk rådgivning. De norske styrkene i Afghanistan har også sitt eget feltpostkontor, som er driftet av feltpostmesteren.
Til toppen
Nasjonalt støtteelement
| | TAKTISK FORSYNINGSKOLONNE: NSE gjennomfører fremføring av forsyninger og materiell mellom Mazar-e Sharif og de norske avdelingene i Afghanistan. |
Hvor:
Camp Nidaros, Mazar-e Sharif (antall: 86)
Kabul Afghanistan International Airport (KAIA) (antall 9)
Meymaneh (antall: 3)
Totalt antall: 98
Sjef: Oberstløytnant Dagfinn Grønvoll
NSE er en nasjonal logistikkressurs som primært understøtter norske avdelinger og stabsfunksjoner i Afghanistan med et bredt spekter av logistikk- og støttefunksjoner.
NSE støtter også allierte nasjoner i den grad Norge har forpliktet denne type samarbeid med andre nasjoner i Isaf.
NSE har kapasiteter innen planlegging/ledelse, forsyning, transport, sanitet, verksted, hjulberging, samband og flyplasstjenester. I tillegg inngår ingeniørkapasitet i form av håndverkere.
NSE har et vidt spenn av oppgaver. Avdelingen gjennomfører blant annet håndtering av alt personell og forsyninger som ankommer Afghanistan og forestår samtidig intern distribusjon mellom leirene i Kabul, Mazar-e Sharif og Meymaneh. Landevegstransport av forsyninger gjennomføres ved bruk av innleide lokale transportører i kombinasjon med egen transportenheten i NSE. Personelltransport mellom leirene går med innleid fly (Fokker 50), ledet av movecon.
NSE har ansvaret for vedlikehold av alle typer materiell, samt infrastrukturen i leirene. Verkstedenheten er lokalisert i Mazar-e Sharif og har utrustning og deleopplegg til å gjennomføre større vedlikeholdsoppgaver. I perioder forsterkes verkstedet med personell fra Flo for å ta unna oppdrag som krever spesialkompetanse. I håndverkerlaget finnes snekker, elektriker, rørlegger og murer. Disse funksjonene sørger for at infrastrukturen i leirene vedlikeholdes.
Avdelingens sambandsenhet har ansvaret for strategisk samband hjem til Norge og taktisk samband internt i Afghanistan. I praksis betyr dette drift og teknisk støtte til alle datasystemer, telefonsystemer og radiosystemer. Sambandsenheten drifter også operasjonssentralen i Mazar-e Sharif hvor all formell kommunikasjon hjem til Norge kanaliseres.
NSE har også egen stab som styrer den daglige driften i avdelingen.
Felles for hele NSE er at avdelingen gjennomfører en rekke eskorteoppdrag og forsyningskolonner utenfor leirene. Disse oppdragene gjennomføres med personell fra hele organisasjonen, uansett om du er snekker eller drivstoffsoldat. Det vil si at alt personell som skal tjenestegjøre i NSE må ha et høyt nivå innen grunnleggende militære ferdigheter, samt avdelingsutdanning i roller som kolonnesjef, vognkommandør, vognfører eller top cover. NSE er altså ingen ren ”camp-avdeling,” men innehar kapasitet og kompetanse til å understøtte øvrige norske avdelinger under operasjoner i felt.
Til toppen
Provincial Reconstruction Team
Hvor: Meymaneh
Antall: 289 (+ 111 latviske)
Sjef: Oberstløytnant Ivar Omsted
Provincial Reconstruction Team (PRT) er små enheter bestående av militære ISAF-styrker og sivile aktører som FN og lokale- eller internasjonale hjelpeorganisasjoner.
PRT jobber med å kartlegge samfunnene i provinsene, vise tilstedeværelse og informere lokalbefolkningen om valg og andre viktige hendelser. PRTs hovedfunksjon er å understøtte det valgte sentralstyret i Kabul, den afghanske nasjonale hæren (ANA) og det afghanske nasjonale politiet (ANP) og å bistå disse i utviklingen av provinsene. PRT er også en viktig institusjon i arbeidet for avvæpning av illegale bevæpnede grupper, identifisering av narkotikavirksomhet og svekkelse av makten til regionale krigsherrer.
Det sivile elementet i det norskledede PRT Meymaneh består av politiske rådgivere, politi og utviklingsrådgivere. Deres oppgaver er å støtte demokrati- og samfunnsutvikling innenfor sine fagfelter. De samarbeider tett med afghanske myndigheter og internasjonale organisasjoner på flere nivåer. Det militære elementet støtter aktivt opp om de sivile rådgiverne og deres oppgaver. Dette innebærer blant annet å bidra til den grunnleggende sikkerheten i området, støtte ANP og ANA, og gi støtte til myndighetene i planleggingen og gjennomføringen av drift og operasjoner.
PRT Meymaneh består av om lag 400 ISAF-soldater fra Norge og Latvia. Norge har bidratt i PRT-sammenheng siden sommeren 2004 og tok over rollen som ledende nasjon i PRT Meymaneh fra britene 1. september 2005.
Det norske bidraget består blant annet av Military Observation Teams (MOT). Disse lagene observerer situasjonen i hele provinsen og formidler informasjon. Lagene er spisset i ulike fagområder og er godt trent og drillet til oppgaven. MOT-ene rekrutteres fra oppklarings- og jegeravdelinger, og de opererer over lange perioder på egen hånd ute i felt. Deres oppgave er å være bindeledd ut til forskjellige deler av befolkningen på distriktsnivå. De har blant annet kontakt med landsbyråd, lokalpolitikere og politi.
Norge har tre helikopter på evakueringsberedskap, og stillinger innen styrkebeskyttelse, stab, lege, prest og verkstedsarbeid.
PRT Meymaneh holder til i nybygde Camp Meymaneh ved flystripa i utkanten av sentrum av Meymaneh.
Til toppen
OMLT
| | MEDISINSK HJELP: Innbyggerne i landsbyen Qowrchangi får endelig medisinsk hjelp. Afghanske sanitetssoldater, støttet av norske og internasjonale offiserer, sørget for det. Foto: Lars Magne Hovtun, Forsvaret. |
Operational Mentoring and Liaison Team (OMLT)
Hvor: Camp Spann, Mazar-e Sharif
Antall: 14
Sjef: Bjørn Robert Dahl
Et av Forsvarets satsingsområder i Afghanistan i 2008 er OMLT. Opplæringsstyrken består av utenlandske offiserer som trener, rådgir og fungerer som mentorer for sine offiserskolleger i den afghanske hæren - ANA.
ISAF startet OMLT sommeren 2006, og arbeidet i teamet gjennomføres i tett samarbeid med den amerikanske Task Force Phoenix. Målet er å få den afghanske hæren opp på et nivå slik at den kan ivareta sikkerheten i landet på egen hånd.
Konseptet er like enkelt som det er komplisert: For å skape fred i Afghanistan må de fleste samfunnsorganisasjonene bygges opp på nytt. En grunnleggende forutsetning for at dette skal skje, er at Afghanistan igjen blir preget av sikkerhet – ivaretatt av afghansk politi og den afghanske hæren. ISAFs hovedmål er at afghanerne selv skal sørge for tryggheten i eget land, og oppbyggingen av den afghanske hæren står sentralt i dette arbeidet. Oppdraget medfører deltakelse i planlegging og gjennomføring av afghanske hæroperasjoner over hele Afghanistan.
| | MENTORER: Syv norske offiserer veileder offiserer i den afghanske nasjonalhæren. Her er oberstløytnant Kurt Malme sammen med en takknemmelig afghansk offiser. Foto: Lars Magne Hovtun, Forsvaret. |
Norge bidrar med stabsoffiserer på korps- og brigadenivå. Ledelsen av OMLT på brigadenivå i Regionkommando nord (RC-N) sitt ansvarsområde deles mellom Norge og Sverige med Norge som ”Lead Nation” frem til mars 2008, deretter igjen fra oktober 2008.
Den norske kontingenten er lokalisert i Camp Spann utenfor Mazar-e Sharif. Camp Spann er en amerikansk leir som ligger inne i ANAs 209. korps sin leir, Camp Shaheen. Nordmennene i OMLT jobber sammen med 209. korps, som også kalles Shaheen (”Falk” på dari), og deltar på planleggingen og gjennomføringen av alle operasjonene ANA gjennomfører i Nord-Afghanistan. 209. Korps har også blitt satt inn i andre deler av landet, også der har de norske mentorene fulgt sine «elever» – fra skolebenken til strid.
OMLT kandak
Hvor: Meymaneh, Faryab provins
Antall: 47
Sjef: Oberstløytnant Stura Bangstad
Oppbyggingen og kompetansehevingen av afghanske sikkerhetsstyrker er en nøkkelfaktor i Norges overordnede strategi for utviklingen i Afghanistan. Norge tok derfor i 2009 på seg ansvaret for treningen og utdanningen av en afghansk bataljon. OMLT Kandak deployerte til Afghanistan under ledelse av Sven Ivar Hokstad i januar 2009, og etablerte seg noen uker senere sammen med sine afghanske kolleger i leiren som Norge har bygd for den afghanske hæren i Meymaneh.
Hovedmålet til OMLT Kandak er å støtte afghanerne med trening og utdanning, samt bidra i operasjonsplanlegging og operasjoner sammen med afghanerne. Når Norge nå har tatt ansvar for den afghanske Hæren også på bataljonsnivå har Norge OMLT-personell på alle nivåer av den afghanske hæren i Nord-Afghanistan.
OMLT Kandak er en robust styrke, godt oppsatt med beskyttelsesutstyr og våpensystemer som sikrer deres egenbeskyttelse og stridsevne under krevende og utfordrende forhold.
Til toppen
Nato-staber
Isaf-hovedkvarteret (Isaf HQ)
Hvor: Kabul
Antall: 15
Senior offiser: Oberst John Hukkelås
Fra det store ISAF-hovedkvarteret sentralt i Kabul ledes og planlegges mesteparten av aktivitetene til de utenlandske styrkene i Afghanistan. Her jobber til en hver tid mellom 10 og 20 norske stabsoffiserer med vidt forskjellige arbeidsoppgaver i sentrale posisjoner i et svært internasjonalt miljø. I tillegg jobber nordmenn med logistikk, psykologiske operasjoner og trening og kursing av ISAF-personell.
Nordmenn har i løpet av det siste halvåret av 2007 blant annet jobbet med koordinering av luftrommet over Afghanistan, planlegging av operasjoner og aktiviteter på lang og kort sikt, logistikk, opptrening av den afghanske hæren og såkalte psyops – operasjoner som skal bedre forholdet mellom de internasjonale styrkene og den afghanske befolkningen.
Regionkommando Nord (Regional Command – North, RC-N)
Hvor: Camp Marmal, Mazar-e Sharif
Antall: 14
Sjef: Oberst Trond Lundberg
Hovedkvarteret for ISAF-styrkene i Nord-Afghanistan ligger i Mazar-e Sharif. Regionkommando nord (RC-N) er en av Isafs fem regionale kommandoer i Afghanistan og er under tysk ledelse. RC-N ligger vegg-i-vegg med den norske leiren Camp Nidaros, og den består av om lag 160 menn og kvinner fra tolv nasjoner. Norge har den nest største kontingenten i RC-N, nest etter Tyskland, og er representert i sentrale stillinger innen de fleste fagområder.
RC-N er direkte underlagt øverstkommanderende for ISAF og fører kommando over alle Nato- styrkene i nordregionen. RC-N fører blant annet kommando over utrykningsstyrken (QRF) så lenge den er stasjonert innenfor RC-Ns ansvarsområde, helicopter- og flykapasiteter og feltsykehuset I Nord-Afghanistan.
I tillegg fører RC-N kommando over de fem PRT-ene: det norskledede PRT Meymaneh, de tyskledede PRT Kunduz og PRT Feyzabad, det svenskledede PRT Mazar-e Sharif og det ungarske PRT Pol-e Khomri.
RC-Ns oppgave er å gjennomføre militære operasjoner i tett samarbeid med sivile aktører og afghanske sikkerhetsstyrker innenfor operasjonsområdet som strekker seg over alle de nordlige provinsene i Afghanistan.
I RC-N har Norge faste stillinger som i gradsnivå strekker seg fra korporal til oberst. I ledelsen har Norge stillingen som nestkommanderende på fast basis, mens Norge har de fleste andre stillingene fast eller på rotasjon med andre nasjoner.
Til toppen
Tidligere bidrag
Her er en kort oversikt over noen av de tidligere bidragene Norge har hatt i Afghanistan.
Kampeskadroner
Kampeskadronene har vært:
Juli–desember 2004: Kavaleriesakdronen.
Desember–juli 2005: Stormeskadron 3 (norw 3 sqn).
Juli–oktober: Mekkp TMBN.
Oktober 2005–januar 2006: Stridsvognseskadron TMBN.
Den utvidede utenrikskomiteen på Stortinget vedtok 4. november 2003 å sende en vakt- og sikringsstyrke på rundt 200 soldater fra Telemark bataljon til Kabul for å støtte den Nato-ledete sikkerhetsstyrken, International Security Assistance Force (ISAF).
Nordmennene var i Kabul i nesten åtte måneder (fordelt på Telemark Task Force I og II). Den 20. juni 2004 overtok kavalerieskadronen under navnet Norwegian Squadron. Fra 3. januar 2005 overtok Stormeskadron 3 oppdraget under navnet Norwegian 3 Squadron.
Fra august 2004 ble den norske eskadronen (tilsvarer kompani) underlagt den multinasjonale enheten Battle Group 3, som i tillegg består av et belgisk og et ungarsk kompani.
Styrken skal bidra til sikkerhet og stabilitet i Kabul, for å skape forutsetning for demokratiseringsprosessen som pågår i Afghanistan.
Battle Group 3
Norge ledet ISAFs Battle Group 3 fra juli 2004 til januar 2006.
Det norskledede BG 3 var en bataljonsstørrelse som i tillegg til multinasjonalt hovedkvarter inneholdt det norske Telemark mekaniserte infanterikompani, den norske Stabs- og stridstreneskadron 5, den norske ISR eskadron, et ungarsk rekognoseringskompani, et italiensk infanterikompani og et latvisk EOD-lag (eksplosivrydding).
Hovedoppgaven til bataljonstridsgruppen er å støtte den afghanske regjeringen i arbeidet med å skape en tryggere og sikrere hverdag for befolkningen i Kabul provins. NO BG 3 hadde ansvar for elleve politidistrikter, noe som omfatter hele den vestre delen av Kabul by og tilliggende, mer landlige områder i vest og sør. De utfører sine patruljer i samarbeid med lokalt politi og afghanske militære styrker. Det norske styrkebidraget i NO BG 3 var på 288 befal og soldater.
Battle Gruop 3 eksisterer fortsatt, men under ledelse av andre land.
| | BARNAS FAVORITTER: De norske soldatene er store helter for de afghanske barna. Foto: Lars Magne Hovtun, de norske styrkene i Afghanistan. |
Utrykningsstyrke – Quick Reaction Force (QRF)
15. mars sendte Norge en utrykningsstyrke til Mazar-e Sharif, med oppdrag om å komme allierte styrker til unnsetning i krisesituasjoner. Styrkens hovedinnsetningsområde var primært Nord-Afghanistan (området til ISAFs Regionkommando Nord – RC-N), men den kunne i prinsippet også bli brukt i andre deler av Afghanistan i spesielle situasjoner. Utrykningsstyrken har hovedbase i den norske leiren i Mazar-e Sharif, og er under kommando av Regionkommando Nord. Tyskland overtok ansvaret for utrykningsstyrken etter Norge sommeren 2008.
Styrkens hovedoppdrag var å støtte de fem PRT-ene i Nord-Afghanistan, og styrken samarbeidet tett med disse. QRF-en var primært oppsatt og utrustet for å operere som en innsatsmobil styrke. Den var utrustet med pansrede og upansrede Mercedes Benz feltvogner og den nye feltvognen Iveco. Utrykningsstyrken hadde også en tropp oppsatt med stormpanservogner av typen CV9030N. I tillegg kunne utrykningsstyrken benytte seg av tyske helikopterressurser.
Sivilt-militært samarbeid (CIMIC)
Hensikten med det sivilt-militære samarbeidet (CIMIC) i ISAF-styrken er å bidra til at afghansk lokalsamfunn etter hvert kan fungere normalt. CIMIC-gruppene arbeider med tilrettelegging for fysisk gjenoppbygging av veier, skoler, sykehus og annen viktig infrastruktur.
14 offiserer i CIMIC
Norge har hatt 14 offiserer som har jobbet med CIMIC i den internasjonale sikkerhetsstyrken. Arbeidet ble koordinert gjennom et eget CIMIC-koordineringssenter i ISAF. Norge hadde CIMIC-offiserer i Kabul fra februar 2003. Den siste enheten, FIST CIMIC Element III, ble avsluttet i februar 2004. To offiserer ble da igjen i den norske kontigentstaben for å følge opp de norske prosjektene.
Oppgavene til CIMIC-elementene i Kabul er varierte. Etter grundige forundersøkelser og avdekking av at forholdene ligger til rette for å starte et prosjekt, må man innhente prisoverslag, sette opp en oversikt og søke om midler gjennom elementssjefen.
Elementsjefen prioriterer prosjektene og videresender søknaden gjennom den norske ambassaden i Islamabad til Utenriksdepartementet, som eventuelt tildeler midler. Når pengene fysisk er kommet til Kabul, kan man inngå kontrakter med sivile firmaer og starte for eksempel bygging av sanitærfasiliteter.
CIMIC er ikke det samme som sivile hjelpeorganisasjoner. Dette er en militær avdeling, og jobben den gjør er et av virkemidlene styrkesjefen i ISAF har for å løse det oppdraget han er gitt – å skape trygge og sikre omgivelser i Kabul og området rundt.
Kirurgisk enhet
Den norske kirurgiske enheten avsluttet sitt oppdrag i ISAF våren 2004. Oppdraget til den norske kirurgiske enheten, Norwegian Surgical Unit (NSU) fra Forsvarets innsatsstyrke (FIST), var å støtte ISAF med kirurgisk kapasitet. Enheten inngikk i Multinational Medical Task Force (MnMTf)/ISAF, hvor Tyskland på den tiden hadde ledelsen.
NSU var en såkalt role 2(+) enhet, med operasjonsavdeling, intensivavdeling, pleieavdeling, sterilsentral og eget apotek.
Enheten tok i visse tilfeller også imot sivile pasienter.
Operation Afghan Falcon
I tidsrommet 12. februar til 29. mai 2006 deltok fire norske F-16-fly i ISAF-styrken. Bakgrunnen var et stortingsvedtak 9. november 2005 som sa at Norge skulle styrke sin ISAF-deltakelse. Depolyeringsområdet var Kabul International Airport (KAIA)
Antall personell
Styrken besto av ca. 90 personer, hovedsakelig fra Bodø og Ørland, og den inngikk i en nederlandsk enhet (EPAF Expeditionary Air Wing) direkte underlagt Commander ISAF.
En norsk liaisonoffiser var ved ISAFs hovedkvarter for å ivareta norske interesser, blant annet engasjementsregler for bruk av våpen (ROE) i forhold til ISAFs mandat og folkerettslige forpliktelser.
Oppdrag/rolle:
- demonstrere internasjonal tilstedeværelse
- overvåking/informasjonsinnhenting
- avskrekke (”show of force”)
- gi ISAF-bakkestyrker ildstøtte i kritiske situasjoner
Fly kunne i helt spesielle situasjoner bistå Operation Enduring Freedom-personell på bakken.
Bevæpning:
- luft-til-luft-våpen
- luft-til-bakke-våpen
- Pantera målbelysningsutstyr
Brann- og havarilaget
Brann- og havarilaget tjenestegjorde på Kabul International Airport fra 26. mai 2004 til 24. august 2006. Laget besto av en brannsjef, to vaktsjefer, to nestvaktsjefer, en leder forebyggende og to brannmenn. Det norske laget var en del av totalt fire avdelinger bestående av 74 brannfolk fra opptil 9 forskjellige nasjoner.
Brann- og havarilaget hadde ansvar for:
- brannsikkerheten på flyplassen for fly og bygninger
- opplæring av afghansk personell til å bli brannmenn på flyplassen
- plasstjeneste (feiing og fjerning av snø av flyoperative flater, tiltak for å oppnå friksjon på flyoperative flater)
- avising av fly
- vannforsyning til leiren på flyplassen
- forebyggende tiltak på flyplassen
- rådgivning i branntekniske spørsmål for andre nasjoner og norske styrker
Styrken ble rekruttert fra Luftforsvarets avdelinger for brann-, rednings- og plasstjeneste, Oslo brannvesen, Bergen brannvesen, Nittedal brannvesen, Fredrikstad brannvesen, Avinor og Oslo lufthavn.
Norsk feltsykehus
(Norwegian Deployable Hospital – NDH)
Det multinasjonale norskledete feltsykehuset i Mazar-e Sharif var operativt fra 1. april 2006 til 15. mars 2007. Hovedoppdraget til feltsykehuset var å tilby helsetjenester til alt Isaf-personell i Nord-Afghanistan, men sykehuset behandlet også sivile pasienter.
Sykehuset var bemannet med 38 nordmenn i tillegg til 7 svensker, 27 tyskere og 10 ungarere. Det ble også stilt et fremskutt kirurgisk team på seks nordmenn til rådighet for PRT Meymaneh. Feltsykehuset driftet et akuttmottak, to operasjonsstuer, intensiv-/sengeavdeling med plass til åtte pasienter, røntgen, laboratorium, legekontor, tannlege og apotek. Siden åpningen i april 2006 har hospitalet behandlet 11 800 polikliniske pasienter. Det ble utført 175 større kirurgiske operasjoner. Feltsykehuset ga også pleie og omsorg til nærmere 500 sengepasienter. Det ble tatt laboratorieprøver på drøye 2100 pasienter, og apoteket har håndtert 1700 utleveringer av medikamenter og medisinsk forbruksmateriell.
NDH hadde et nært samarbeid med det sivile sykehuset i Mazar-e Sharif. Spesielt ble det etablert et samarbeid mellom norske og afghanske kirurger og anestesipersonell. To til tre ganger i uken jobbet Isaf-personellet på det lokale sykehuset hvor det bisto med alt fra opplæring i anestesi til utføring av operasjoner. Lokalt helsepersonell og pasienter møtte også på feltsykehuset hvor det blant annet ble gjort kirurgiske inngrep.
Drift av Kabul International Airport
1. april 2007 overtok det norske forsvaret driften av Kabul International Airport (Kaia) etter Tsjekkia. Luftforsvaret hadde ansvaret for oppdraget som varte til 1. oktober 2007, da overtok Belgia ansvaret for driften.
Luftforsvaret stilte med rundt 50 offiserer til nøkkelstillinger på flyplassen. Oberst Nils Frøisland, til daglig sjef for 134-luftving på Sola flystasjon, var flyplassjef.
Kaia er en av de største hovedinnfallsportene til Afghanistan. Flyplassen drives av Nato, men på lengre sikt er det meningen at afghanerne selv skal overta og stå for driften av den internasjonale flyplassen.
Spesialsoldater
I tidsrommet april 2007 til oktober 2007 var spesialsoldater fra Hærens jegerkommando / Forsvarets spesialkommando stasjonert i Kabul-området.
Til toppen
|
|
