|
|
|
Hæren
General Fleischers vei 6
9325 BARDUFOSS
Generelle henvendelser tlf: 03003
Journalpliktig post sendes:
[Avdeling]
Postmottak
2617 LILLEHAMMER
Eller som e-post til:
forsvaret@mil.no
Få utdanningstips om
Forsvaret på SMS,
send TIPS til 1980
Spørsmål om utdanning i
Forsvaret via SMS,
send SPM + spørsmål til
1980
Bli oppringt
send SAMTALE til 1980
For spørsmål om verneplikt
og førstegangstjeneste se
Vernepliktsverket
eller ring 03003
Informasjonsavdelingen
Hæren - Hærstaben:
Tlf: 77 62 86 13
Webansvarlig:
Send e-post
- ABCAtomic, Biological, Chemical (kjernefysisk, biologisk, kjemisk)
- ABMAnti-ballistic missile (rakettvernmissil)
- ACEEuropakommandoen i NATO
- ACLANTAtlanterhavskommandoen i NATO
- ACOAllied Command Operations
- ACTAllied Command Transformation
- AETAgency Establishment Team
- AEWAirborne Early Warning (fly som brukes til tidlig varsling)
- AFCENTAllied Forces Central Europe (Sentralkommandoen i Europa)
- AFNORTHNATOs nordkommando
- AFNORTH-WESTAllied Forces Northwestern Europe
- AFSOUTHAllied Forces Southern Europe (Sørkommandoen i Europa)
- AGSAlliance Ground Surveillance
- AIRNORTH-WESTPSC for Air Forces, Northwestern Europe
- ALCMAir-launched cruise missile (kryssermissil som leveres fra fly)
- AMEC-avtalenArctic Military Environmental Cooperation
- AMFAllied Command Europe Mobile Force (Den raske innsatsstyrken (brannkorpset) i NATO)
- AMRAAMAdvanced Medium Range Air-to-Air Missile (avansert luft-til-luft-missil med middels rekkevidde) - siden 1995 har Norge brukt dette som et bakke-til-luft missil i det norskproduserte luftvernsystemet NASAMS.
- ARBCAtom-/kjernefysiske, radiologiske, biologiske og kjemiske stridsmidler
- ARGUSForsvarets omstillingsprogram
- ARRCAce Rapid Reaction Corps
- ARSAir Control Centre, Recognized air picture production centre and Sensor fusion post
- ASBMAir-to-surface-ballistic-missile
- ASMAir-to-surface-missile
- ASOCAir Support Operation Center
- ASRAAMAdvanced short-range air-to-air missile (avansert luft-til-luft missil med kort rekkevidde)
- ASTAvgangsstimulerende tiltak
- ASWAnti-submarine warfare (anti-ubåt krigføring)
- ATS/NAlliert treningssenter nord
- ATS/SAlliert treningssenter sør
- AUVAutonom undervannsfarkost
- AWACSAirborne Warning and Control System (luftbårent varslings- og kontrollsystem)
- BALTAPBaltic Approaches (i NATOs kommando for Østersjø-områdene)
- BALTBATBaltic Peacekeeping Battalion (Fellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner)
- BALTDEFCOLBaltic Defence College (Fellesbaltisk stabsskole)
- BALTNETBaltic Communication Network (Fellesbaltisk kontroll- og luftovervåkningssystem)
- BALTRATFellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner
- BALTRONBaltic Squadron (Fellesbaltisk mineryddingsskvadron)
- BALTSEABaltic Security Assistance Group
- BFOBefalets Fellesorganisasjon
- BrigBrigade
- BSBefalsskole
- BTUBefalstiltaksutvalget
- C 3Consultation, Command and Control (Konsultasjon, kommando og kontroll)
- CAOCCombined Air Operation Centre
- CCISCommand, Control and Information System (Kommando-, kontroll- og informasjonssystem)
- CDConference on Disarmament (Nedrustningskonferansen)
- CDEConcept Development and Expermimentation
- CFEConventional Forces in Europe (avtale om konvensjonelle styrker i Europa)
- CFSPCommon Foreign and Security Policy
- CHESSChemical Health and Environment Safety System
- CIMICCivilian Military Cooperation (sivilt-militært samarbeid)
- CJTFCombined Joint Task Force (Flernasjonal innsatsstyrke satt sammen fra flere forsvarsgrener - i Nato)
- CMXKrisehåndteringsøvelse i NATO
- CNADConference of National Armaments Directors
- CNOComputer Network Operations
- CNOTGCommander Norwegian Task Group
- COBCollocated Operating Bases (forhåndsklargjorte flystasjoner)
- COECentres of Excellence
- COMAOComposite Air Operations
- COSSForsvarets kystovervåkningssystem
- CPCheck Point, kontrollpost
- CRCold Response (navn på vinterøvelse)
- CRCControl and Reporting Centre
- CSARCombat Search and Rescue (Oppdage, lokalisere, identifisere og hente ut nedskutte flybesetningsmedlemmer og isolert militært personell i nød, innenfor et operasjonsteater, i krise og krig.)
- CSBMConfidence and Security Building Measures (tillits- og sikkerhetsskapende tiltak)
- CSS-bataljonenCombat support service-bataljonen
- CTGCommandor Task Group
- CTUCommanding Task Unit
- CWOCold Weather Operations
- DCIDefence Capability Initiative
- DCJTFDeployable Combined Joint Task Force (Mobil flernasjonal innsatsstyrke satt sammen fra flere forsvarsgrener - i Nato)
- DFSDet frivillige Skyttervesen
- DFSSjøforsvarets dykker- og froskemannskole
- DKDistriktskommando
- DKTDistriktskommando Trøndelag
- DIFDriftsenhet i Forsvaret
- DPCDefence Planning Committee (Forsvarsplanleggingskomiteen i NATO)
- DSBDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (tidligere Direktoratet for sivilt beredskap).
- EAPCEuro-Atlantic Partnership Council (Det euro-atlantiske partnerskapsråd)
- EBAEiendom, bygg og anlegg
- EDUSEtatens direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer til Forsvarsstaben)
- EEAWEuropean Expeditionary Air Wing
- EKElektronisk krigføring
- EODExplosive Ordnance Disposal
- EPAFEuropean Participating Air Forces (flysamarbeid)
- ESDIEuropean Security and Defence Identity Europeisk dikkerhets- og forsvarsidentitet)
- EMKDen europeiske menneskerettighetskonvensjon
- EMDDen europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg
- ENOEtter nærmere ordre
- ERKEksplosivryddekommando
- ESDPEuropean Security- and Defence Policy
- EUDen europeiske union
- EUCLIDEuropean Collaborative Long Term Initiative in Defence (teknologiprogram VEU)
- EURO-CORPSEuropean Corps
- EWEarly warning (tidlig varsling)
- FAAForsvarets arkivadministrasjon (Lillehammer)
- FABCForsvarets ABC-skole
- FAESForsvarets ammunisjon og EOD-skole
- FAKTForsvarets avdeling for kultur og tradisjon
- FAWEUForces Answerable to WEU (Styrker innmeldt til Den vesteuropeiske union)
- FBForsvarsbygg
- FBOTForsvarets boligtjeneste
- FBTForsvarets bygningstjeneste
- FDForsvarsdepartementet
- FDIForsvarsdistrikt
- FDNForsvarets digitale (sambands-)nett
- FDUSForsvarssjefen direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer direkte til forsvarssjefen)
- FFIForsvarets forskningsinstitutt
- FFLForsvarets farmasøytiske laboratorium
- FFRForsvarets forskningspolitiske råd
- FHSForsvarets høyskole
- FIFFelles integrert forvaltningssystem
- FIHForsvarets ingeniørhøgskole
- FISForsvarets informasjonssystem
- FISBASISFelles informasjonssystem for Forsvaret
- FISTForsvarets innsatsstyrke (enten for Hær, Sjø eller Luft)
- FKDFForsvarets konsept- og doktrineforum
- FKKISForsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og informasjonssystemer (på Jørstadmoen, Lillehammer).
- FKLForsvarets kompetansesenter logistikk (på Sessvollmoen).
- FKNForsvarskommando Nord-Norge
- FKSForsvarskommando Sør-Norge
- FKVForsvarets kompetansesenter vognførerutdanning
- FLAForsvarets lønnsadministrasjon (i Harstad)
- FLOForsvarets logistikkorganisasjon
- FLO/IKTForsvarets logistikkorganisasjon, divisjon for informasjons- og kommunikasjonstjenester
- FLSKForsvarets logistikkskole
- FLYSTNFlystasjon
- FMGTForsvarets militærgeografiske tjeneste
- FMKNForsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge
- FMOForsvarets militære organisasjon
- FMPAForsvarets militærpolitiavdeling
- FMSForsvarets mediesenter
- FMUForsvarsmuseet
- FNDe forente nasjoner
- FNIFridtjof Nansens Institutt
- FOForsvarets overkommando (erstattet av Forsvarsstaben)
- FOBIDForsvarets Oversikt over Bestemmelser, Instrukser og Direktiver
- FOCFull Operational Capability
- FOHForsvarets operative hovedkvarter
- FOHKFellesoperativt hovedkvarter (i Stavanger)
- FOKIVForsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet
- FOLForsvarets operative ledelse, en fellesbetegnelse for øverste ledelse av Forsvarets operative virksomhet. Består av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger, samt det underlagte hovedkvarteret Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) i Bodø.
- FOPVFellesoperativt planverk. Sammen med forsvarssjefens strategiske direktiv for operasjoner er FOPV grunnlag for utvikling av et nasjonalt fellesoperativt planverk.
- FOSFelles opptak og seleksjon
- FOUForskning og utvikling
- FPDSForsvarets programvare og digitalnettsenter
- FPFForsvarets Pensjonistforbund
- FPUForsvarspolitisk utvalg
- FRAForsvarets regnskapsadministrasjon (i Bergen)
- FrGForsvarets relokalisering Gardermoen
- FRJDen føderale republikken Jugoslavia
- FRMForsvarets rekrutterings- og mediesenter (ble fra oktober 2002 erstattet av FMS, Forsvarets mediesenter)
- FROGFree rocket over ground (sovjetisk bakke-til-bakkerakett)
- FSForsvarsstudie
- FSAForsvarets sikkerhetsavdeling
- FSANForsvarets sanitet
- FSESForsvarets skole i etterretning og sikkerhet
- FSJForsvarssjefen
- FSJ MFU 03Forsvarssjefens militærfaglige utredning 2003
- FSKForsvarets spesialkommando
- FSSForsvarets skolesenter
- FSTForsvarsstaben
- FSTLForsvarets sivile tjenestemenns landsforbund. Nå heter det Personellforbundet
- FTDForsvarets tele- og datatjeneste, nå er tjenesten organisert i FLO/IKT
- FOSTForsvarets sikkerhetstjeneste
- FUDForsvarets utfasingsdatabase
- FUSPFelles utenriks- og sikkerhetspolitikk
- FYROMFormer Yugoslavian Republic of Macedonia
- GBADOCGround Based Air Defence Operation Center
- GBUGrunnleggende befalsutdanning
- GIGeneralinspektør
- GIHGeneralinspektøren for Hæren
- GIHVGeneralinspektøren for Heimevernet
- GILGeneralinspektøren for Luftforsvaret
- GISGeneralinspektøren for Sjøforsvaret. (Kan også stå for Geografiske informasjonssystemer i forbindelse med Forsvarets militærgeografiske tjeneste)
- GOUGrunnleggende offisersutdanning
- GSVGarnisonen i Sør-Varanger
- HELHoldninger, etikk og ledelse
- HFKHærens forsyningskommando (erstattet av virksomheten i Forsvarets logistikkorganisasjon)
- HFLYSTNHovedflystasjon
- HJKHærens jegerkommando
- HMKGHans Majestet Kongens Garde
- HOPHelhetlig omstillingsplan
- HRSHurtig reaksjonsstyrke
- HSHorisontal samhandel
- HSTYHærens styrker
- HVHeimevernet
- IAEAInternational Atomic Energy Agency (Det internasjonale atomenergibyrå)
- ICAOCInterim Combined Air Operation Centre
- ICBMInter-continental Ballistic Missile (Interkontinental ballistisk missil)
- ICCInternational Criminal Court (internasjonale straffedomstol)
- ICJInternational Court of Justice i Haag
- IFSInstitutt for forsvarsstudier
- IISSInternational Institute for Strategic Studies (Det internasjonale instituttet for strategiske studier)
- IKTInformasjons- og kommunikasjonsteknologi
- IKVIndre Kystvakt
- IMSInternational Military Staff (Den internasjonale militære staben i NATO)
- IRFImmediate Reaction Forces (NATOs styrker for innsetting på kort varsel)
- ISInternational Staff (NATOs sivile sekretariat)
- ISInformasjonssystemer
- ISAFInternational Security Assistance Force (i Afghanistan)
- ISLIntegrert strategisk ledelse (begrepet er nå erstattet med den strategiske ledelsen i Forsvaret)
- ISTARIntelligence, Surveilance, Target Acquisition and Reconnaissance (etterretning, overvåkning, målvalg og oppklaring)
- ITInformasjonsteknologi
- JALLCJoint Analysis and Lessons Learned Centre
- JSFJoint Strike Fighter
- JMCJoint Military Commission, det internasjonale nærværet i Sudan
- JWCJoint Warfare Centre, Natos treningssenter i Stavanger
- K&VKontroll & varsling
- KAKystartilleri
- KAMPUKSKampvåpenets utdannings- og kompetansesenter
- KFBKvinners Frivillige Beredskap
- KFORKosovo Force
- KKISKommando, kontroll og informasjonssystemer
- KMNBKabul Multinational Brigade
- KNEKonferansen om nedrusting i Europa
- KNMKongelige norske marine
- KOLKrigsskoleutdannede offiserers landsforening
- KOPKrigsoppsettingsplaner
- KSKrigsskole
- KVKystvakten
- KYPKystmeldepost (Sjøheimevernet)
- LDKNLandsdelskommando Nord-Norge (Reitan ved Bodø)
- LDKSLandsdelskommando Sør-Norge (i Trondheim)
- LFLandforsvar
- LFKLuftforsvarets forsyningskommando (erstattet av virksomheten i Forsvarets logistikkorganisasjon)
- LKVSLuftforsvarets kontroll- og varslingsskole
- LOGSTRATLogistikkstrategi
- LOGUKSLogistikkvåpenets utdannings- og kompetansesenter
- LOSLuftovervåkning og stridsledelse
- LSTNLuftforsvarsstasjon
- LTFLandsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret
- LUHVLuftheimevernet
- LUKSLuftforsvarets utdannings- og kompetansesenter
- MAPMembership action plan
- MCMFORMEDMine Counter Measures Force Mediterranean (Natos mineryddestyrke i Middelhavet).
- MCMFORNORTHMine Counter Measures Force North (Natos mineryddestyrke i nordlige farvann).
- MDMilitærdistrikt
- MEBMarine Expeditionary Brigade (marineekspedisjonsbrigade)
- MFOMultinational Force and Observers (Den internasjonale fredsstyrken i Sinai)
- MFUMilitærfaglig utredning (forsvarssjefens militærfaglige utredning)
- MIRVMultiple independently-targetable reentry vehicle (flermåls uavhengig styrbare missilstridshoder)
- MJKMarinejegerkommandoen
- MLRSMultilaunch rocket system
- MNCMajor NATO Command
- MONUAFNs observatørmisjon i Angola (tidligere en del av UNAVEMIII)
- MoUMemorandum of Understanding (rammeavtale)
- MPmilitærpoliti
- MRBMMedium-range ballistic missile (ballistiske mellomdistansemissil)
- MSCMajor Subordinate Command
- MTAMaritime Patrol Aircraft
- MTBMissiltorpedobåt
- MUKSMilitærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (lokalisert til Sessvollmoen)
- NACNorth Atlantic Council (Det nord-atlantiske råd)
- NACCNorth Atlantic Cooperation Council (Det nord-atlantiske samarbeidsråd)
- NAEWNATO airborne early warning (NATOs luftbårne varslingssystem)
- NALLADSNorwegian Low Level Air Defence Systems
- NALMEBNorway Air Landed Marine Expeditionary Brigade (amerikanske styrker som har forhåndslager i Norge)
- NAMSANATO Materiel Supply Agency (NATOs organ for materiellforsyninger)
- NASAMSNorwegian Advanced Surface-to-Air Missile System
- NATONorth Atlantic Treaty Organisation (Den nord-atlantiske traktats organisasjon)
- NAUNATO Accounting Units
- NAVNORTH-WESTPSC for Naval Forces, Northwestern Europe
- NBFNettverksbasert Forsvar
- NCCNational Contingent Commander (nasjonal kontingentsjef)
- NCFNATO Composite Force
- NCRSNATO Crises Response System
- NEAFCDen nordøst-atlantiske fiskerikommisjon
- NFFNorges Forsvarsforening
- NGONon-Governmental Organisations
- NILUNordic Integrated Logistics Unit (Nordisk logistikkenhet, Kabul, Afghanistan)
- NLFNorges Lotteforbund
- NOAHNorwegian Adapted Hawk
- NOBLENorwegian Battle Lab and Experimentation
- NOFNorges Offisersforbund
- NONDCThe Norwegian National Defence College, Forsvarets høyskole
- NORCCISNorwegian Command, Control and Information System (Norsk automatisk kommandokontroll- og informasjonssystem)
- NOR-DACNordic Armaments cooperation
- NORDCAPSNordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support
- NORDPOLBRIGNordisk polsk brigade i SFOR
- NORTaC-C2ISNorwegian Tactical and Combat Command and Controle System
- NORMANSNorwegian Modular Arctic Network Soldier
- NORTFNorwegian Task Force (norsk styrke i Kosovo)
- NOUNorges offentlige utredninger
- NPTNon-Proliferation Treaty (Ikke-spredningsavtalen)
- NRFNato Response Force (Natos reaksjonsstyrke)
- NROFNorske Reserveoffiserers Forbund
- NSM1) Nasjonal sikkerhetsmyndighet (tidligere sikkerhetstjenesten) 2) Nye sjømålsmissiler
- NSRSNato Submarine Rescue System
- NSTNuclear and Space Arms Talk (forhandlinger om rom- og atomvåpen)
- NUCNATO-Ukraina Commision
- NUPINorsk Utenrikspolitisk Institutt
- OEFOperation Enduring Freedom (i Afghanistan)
- OMSOslo Militære Samfund
- OPObservation Point, observasjonspost
- OPL/FOppsetningsplan/fred (i fredstid)
- OPPOffentlig privat partnerskap, samlebegrep for OPS, konkuranseutsetting og bortsetting)
- OPSOffentlig privat samarbeid. I forbindelse med operativ virksomhet: Ops-rom = operasjonsrom, int.ops = internasjonale operasjoner
- OSSEOrganisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
- PARPPlanning and Review Process
- PCCPrague Capabilities Commitment
- PfPPartnership for Peace (Partnerskap for fred)
- PIOPresse- og informasjonsoffiser
- PJCPermanent Joint Council (Det permanente samarbeidsråd mellom NATO og Russland)
- PODPersonell, operasjoner og drift (avdeling i Forsvarsstaben) Fra 22. aug -05 nytt navn: PØS.
- POCPoint of Contact
- PRIOPeace Research Institute, Oslo (Fredsforskningsinstituttet)
- PRTProvincial Reconstruction Team (internasjonale avdelinger under ISAF i Afghanistan).
- PSCPrincipal Subordinate Command
- PSC NORTHPrincipal Subordinate Command North
- PØSPersonell, økonomi og styringsstaben
- QRFQuick Reaction Force (Hurtig utrykningsstyrke)
- RACRegional Area Command (Regionalt ISAF-hovedkvarter, Afghanistan)
- RAC-NRegional Area Command - North (Regionalt ISAF-hovedkvarter for nordområdene i Afghanistan)
- RCRegional Command (Regional kommando)
- RFFRammefordelingsforslag
- ROForsvarets ressursorganisasjon
- RRFRapid Reaction Force (NATOs styrker for rask utrykning)
- RoERules of Engagement (nasjonale regler for deltakelse i operasjoner)
- RRPRapid Reinforcement Plan (SACEURs plan for rask forsterkning)
- RSFRegional støttefunksjon
- SACSupreme Allied Commander
- SACEURSupreme Allied Commander Europe (Øverstkommanderende for de allierte stridskreftene i Europa)
- SACLANTSupreme Allied Commander Atlantic (Øverstkommanderende for de allierte stridskreftene i Atlanterhavsområdet)
- SACTSupreme Allied Command, Transformation
- SALTStrategic Arms Limitation Talks (forhandlinger om reduksjoner av strategiske våpen)
- SAMSurface-to-air missile (bakke-/overflate-til-luft missil)
- SARSearch and rescue
- SBUKSUtdannings- og kompetansesenter for Hærens Samband
- SCANCOYScandinavian Company (FYROM)
- SCCSealift Coordination Centre
- SCGSpecial Consultative Group (Den spesielle rådgivende gruppe)
- SCNEStrategic Command Northern Europe
- SDSjøforsvarsdistrikt
- SDIStrategic Defense Initiative (det strategiske forsvarsinitiativ)
- SFORStabilisation Force (Den NATO-ledede fredsstyrken i Bosnia-Hercegovina)
- SHAPESupreme Headquarters Allied Powers Europe (hovedkvarteret for de allierte stridskreftene i Europa)
- SHIRBRIGUN Stand-by Forces High Readiness Brigade (beredskapsstyrke for FN)
- SHVSjøheimevernet
- SIBOStrid i bebygd område
- SLBMSubmarine-launched ballistic missile (ballistisk missil som leveres fra u-båt)
- SLCMSea-launched cruice missile (kryssermissil som leveres fra utskytningsenhet til sjøs)
- SLOCSea-lines of communication (sjøverts forbindelseslinjer over Atlanterhavet)
- SOFSpecial Operations Forces
- SOPStandard Operating Procedure
- SRBSenior Resource Board
- SRBMShort-range ballistic missile (ballistisk kortdistansemissil)
- SRINFShort-range intermediate nuclear forces (mellomdistanse kjernefysiske styrker med kort rekkevidde)
- SSBNBallistic missile nuclear submarine (atomdrevet u-båt utstyrt med interkontinentale ballistiske missiler)
- SSMSurface-to-surface missile (bakke-til-bakkemissil)
- SSNSubmarine, nuclear (atomdrevet u-båt)
- STANAV-FOR-LANTStanding Naval Force Atlantic
- ST MELDStortingsmelding
- ST PRPStortingsproposisjon
- STARTStrategic Arms Reduction Talks (forhandlinger om reduksjon av strategiske våpen)
- STOLShort take-off and landing (dvs. flytype som kan bruke kort rullebane)
- STSJStabssjef
- STYFOR(Virksomhet,- styring og organisering av materiellforvaltningen i Forsvaret)
- SØRSkyte-, øvings- og regionfelt
- TADKOMTaktisk, digitalt kommunikasjonssystem
- TBSTaktisk Båtskvadron
- TEFTheatre Enabling Force (Klargjøringsstyrke som forbereder infrastruktur i leirområder)
- TMBNTelemark bataljon
- TMOTillitsmannsordningen i Forsvaret
- TOTEXTotalforsvarsøvelsen
- TRADOKTransformasjons- og doktrinekommandoen (i Hæren)
- TTFTelemark Task Force (i Afghanistan)
- TVDTeatr Vojennyk Dejstvij (russ: geografisk avdelte strategiske operasjonsteater)
- UAVUnmanned Aerial Vehicle, ubemannet luftfarkost
- UKSUtdannings- og kompetansesenter
- UNIFILUnited Nations Interim Forces in Lebanon
- UNMOPUnited Nations Mission of Observers in Prevlaka (FNs observatørmisjon i Prevlaka i Det tidligere Jugoslavia)
- UNPREDEPUnited Nations Preventive Deployment Force (Makedonia)
- UNPROFORUnited Nations Protection Force (Bosnia-Hercegovina) (FNs fredsopprettende styrke i Bosnia-Hercegovina)
- UNTAESUnited Nations Transitional Administration for Eastern Slavonia, Baranja and Western Sirmium
- UNTSOUnited Nations Truce Supervision Organization (FNs organisasjon for våpenstillstandsovervåkning i Midtøsten)
- USKUtskrevet (befal)
- USMCUS Marine Corps (Det amerikanske marinekorpset)
- UVBUndervannsbåt
- VABVernepliktig akademisk befal (rulleføres av Forsvarets sanitet. Saniteten trenger i hovedsak leger som vernepliktig akademisk befal, men ordningen gjelder også tannleger, prester, psykologer, farmasøyter og veterinærer.
- VEUDen vest-europeiske union
- VPVVernepliktsverket
- VTOL"Vertical take-off and landing" (dvs flytype som kan ta av og lande vertikalt, uten rullebane)
- WEAGWestern European Armaments Group
- WPWarszawapakten (oppløst i 1991)
- ØKNØverstkommanderende i Nord-Norge
- ØKSØverstkommanderende i Sør-Norge
|
|
|
|
|
18.02.2009
|
|
Garnisonen i Sør-Varangers historie
Forløperen til dagens GSV ble formelt etablert ved et Stortingsvedtak 1. juli 1921. Avdelingen fikk innledningsvis navnet Garnisonskompaniet i Kirkenes. Militær tilstedeværelse i Øst-Finnmark skriver seg helt tilbake til middelalderen og etableringen av Vardøhus Festning i 1307. I hundreårene som fulgte var det denne festningen som i vesentlig grad medvirket til å hevde norsk suverenitet både til lands og til vanns i dette utsatte grenseområdet. Dagens grense mellom Norge og Russland ble først avgjort ved grenseavtalen av 1826.
Av oberst Einar Johnsen
I 1897 vedtok Stortinget at det skulle innføres verneplikt også for de 3 nordligste fylker i Norge. I Øst-Finnmark ble Varanger bataljon etablert i 1898 med standkvarter i Vadsø og ekserserplass på Nyborgmoen (innerst i Varangerfjorden) med skytebaner, kaserner, kjøkken, depoter, verksteder, offisersmesse, underoffisersmesse og kantine. Det var rekruttskoler inkludert avsluttende våpenøvelser som varte fra 84 via 72 til 48 dager for hvert årskull i årene frem til 1940. Det ble opprettet en underoffisersskole, benevnt Korporalskolen i Vadsø som var i virksomhet i årene 1901-1928 (tilsvarer dagens befalsskole, GBU på GSV).
| | Garnisonsgammen fikk straks tilnavnet ”verdens største gamme” og den ble et yndet fotomotiv for besøkende. Bildet er tatt fra ”flagghaugen”. |
I forbindelse med 1.Verdenskrig og finnenes frigjøringskamp kom det til kamphandlinger på russisk side av Pasvikelven våren 1918. Den nye finske staten hadde erklært sin selvstendighet fra Russland 6 desember 1917 og ville nå ha adgang til Barentshavet og byen Petsamo (Pechenga). Disse kamphandlingene i grenseområdet medførte at Varanger bataljon sendte personell fra Korporalskolen i Vadsø samt at Marinen sendte noen matroser til Pasvikdalen som nøytralitetsvakt i april 1918.
Etter hvert ble denne styrken øket og Varanger bataljon stilte stadig nye kontingenter til nøytralitetsvakt, en styrke som varierte mellom 100-180 mann. Standkvarteret ble også flyttet fra Vadsø til Kirkenes. Avklaringen om grensespørsmålet mellom Russland og Finland fikk sin avgjørelse under fredsforhandlingene i Dorpat (Tartu) i oktober 1920 hvor Finland fikk tilkjent sin ”Ishavskorridor/finskekile” til Barentshavet og Petsamo. Imidlertid hersket det fortsatt en viss spenning i grenseområdet.
| | Fra norsk side kunne man se at finlenderne brente all bebyggelse før de trakk seg tilbake. Dette bildet er tatt ved Svanvik i desember 1939. |
Med Stortingets beslutning om etableringen av et Garnisonskompani i Kirkenes ble nøytralitetsvakten opphevet 30 juni 1921 og Garnisonskompaniet overtok ansvaret for grenseoppsynet. Det var ikke plass til å forlegge hele kompaniet i Kirkenes slik at deler av det ble forlagt på Svanvik hos lokale oppsittere. Her ble det første militære bygget i Sør-Varanger, en jordgamme, reist sommeren 1922. Den ble tatt i bruk samme høst og var forlegning frem til 1937 da det ble reist en kaserne på Svanvik. Gammen ble i likhet med resten av de militære bygningene på Svanvik ødelagt av tyskerne da de trakk seg tilbake fra den fremrykkende Røde Arme i oktober 1944. Forøvrig ble jordgammen gjenreist på sitt opprinnelige sted på Svanvik som et minne om de forgagne tider til GSV sitt 75 års jubileum i 1996, hvor bla Kronprins Haakon Magnus la ned ”grunntorva”.
I sentrum av Kirkenes ble det reist et kasernebygg i tre etasjer, kontorbygg og en kommandantbolig som sto ferdig i 1925. Garnisonskompaniet fikk nå som den eneste norske hæravdeling (ved siden av Hans Majestet Kongens Garde) inn nye mannskaper til førstegangstjeneste hver 6 mnd, de øvrige regimenter og bataljoner fikk etter hvert redusert sin førstegangstjeneste fra 84 til 72 og senere 48 dagers våpentrening.
Det at man hadde mannskapene inne til tjeneste i 6 mnd medførte at kvaliteten ble meget bra sammenlignet med resten av Hæren. De årlige vinterøvelsene fra Nyborgmoen til Kirkenes var meget utfordrende. Vinteren 1928 gikk man fra Kirkenes via Nyborgmoen til Alta og tilbake på knappe 3 uker.
| | – Høsten 1925 sto den nye kaserne i Kirkenes ferdig, og vel 40 befal og menige flyttet fra Svanvik. Til venstre den nye kommandantbolig. |
Tjenesten i mellomkrigsårene gikk sin vante gang frem til høsten 1939 da 2. Verdenskrig brøt ut. Det ble umiddelbart iverksatt en forsterket nøytralitetsvakt i grenseområdet. Denne ble ytterligere forsterket i november 1939 da Sovjetunionen angrep Finland og Vinterkrigen ble et faktum. Sovjetunionen angrep gjennom Ishavskorridoren fra nord og de finske styrkene kjempet tappert hvor de utnyttet den ”brente jords taktikk” mens de trakk seg sørover i Pasvik. De norske styrkene hadde orkesterplass til kamphandlingene på andre siden av elven. Imidlertid ble overmakten for stor for finnene og det ble inngått en våpenstillstand 11. mars 1940. Finland måtte gi fra seg mye land i Karelen, men fikk tilbake Ishavskorridoren (med unntak av den vestre del av Fiskerhalvøya).
Det var ingen kamphandlinger i Finnmark i perioden 9. april-10. juni 1940. Det var en tid en diskusjon om grenseområdet mot Sovjetunionen fortsatt skulle være besatt av norske grensevakter. Imidlertid ankom tyske SS-tropper Kirkenes 8 juli 1940 og Garnisonskompaniet overleverte sine våpen og sitt utstyr, i likhet med Varanger bataljon, til de tyske styrkene og ble deretter dimittert og sendt hjem. Etter krigen sto de russiske troppene i Øst Finnmark frem til september 1945 da de trakk seg tilbake og stengte grensen etter seg. Denne gang behold de selv Ishavskorridoren som etter hvert ble til dagens Pechenga kommune.
| | Oppstilling før vintermarsj. Bildet er tatt i 1926, da garnisonskompaniet gjennomførte en marsj fra Kirkenes til Polmak og tilbake. |
Langs grensen var det et skiftende regime som grenseoppsyn i Sør-Varanger i perioden 1945-47, delvis fra Politiet og delvis fra militære avdelinger som ble overført til Sør-Varanger. Det ble besluttet å gjenopprette en fast militær avdeling i grenseområdet i 1947 som fikk navnet Garnisonen i Sør-Varanger. Det var en lang diskusjon om lokalisering før man besluttet å gjenoppbygge garnisonen oppe på Høybuktmoen hvor tyskerne hadde bygget ut en flyplass under krigen. Det var en betydelig motstand i lokalbefolkningen mot at man skulle reetablere seg militært i sentrum av Kirkenes da mange mente at man således ville bli et nytt bombemål dersom det skulle bryte ut krig på nytt. Et forståelig standpunkt når man tar inn over seg at det var mer enn 300 bombeangrep mot Kirkenesområdet under krigen og at nær sagt all bebyggelse i sentrum ble ødelagt som en følge av krigshandlinger.
Etableringen på Høybuktmoen ble iverksatt og den nye garnisonen sto klar til innflytting høsten 1951. Den kalde krigen var for lengst en realitet og man så behovet for å styrke GSV med en videre opptrapping av den militære kapasitet. Samtidig ble det etablert et eget grenseoppsyn (GOS) i 1955 på ca 50 mann, med en kortfattet reservepoliti utdanning, som sto under kommando av Grensekommissæren. Dette GOS skulle etablere seg på stasjoner langs grenselinjen, mens GSV skulle være en form for utryknings-/beredskapsstyrke ved behov.
Garnisonen fikk tilført tyngre våpen som bombekastere og panservernvåpen og for øvrig styrket sitt antall kompanier slik at man hadde tilnærmet styrke som en stående infanteribataljon. GOS hadde utfordringer med å løse sitt oppdrag tilfredsstillende slik at i forbindelse med oppstarten av den felles norsk-russiske kraftverksutbyggingen i Pasvik med Boris Gleb demningen i 1959 ble GOS oppløst og GSV fikk tilbake oppdraget med grenseoppsyn helt fremme på grenselinjen. Det var et meget omfattende kontrollapparat som var i sving i perioden 1959-1978 da den siste av kraftverksdemningene (Hestefoss) sto ferdig. Samtlige kraftanlegg med tilhørende infrastruktur er bygget av norske ingeniører med norsk teknologi og kompetanse og felles norsk-russisk arbeidskraft.
| | På varme sommerdager var det herlig med en dukkert i Pasvikelva. Dette bildet er fra ”Beddari-fjæra” (Langnes). |
Vintertjeneste var fortsatt i fokus på GSV, den lengste øvelsen som er foretatt er vinterøvelsen i 1958 hvor daværende garnisonsjef Hugo Munthe-Kaas tok med seg nær hele GSV på en 3 ukers marsj fra Kirkenes via Tana og Porsangmoen helt til Alta og tilbake
GSV ble inspisert av Kong Olav i 1959 og fikk overrakt sin nye fane under en meget stilfull seremoni. Grensestasjonene ble renovert og bygget ut, noen nybygg ble det også. Totalt var det nå 7 grensestasjoner, det tallet holdt seg til 1992 da Brattli grensestasjon ble nedlagt, fortsatt er det 6 grensestasjoner.
Den mest dramatiske hendelsen under den kalde krigen fant sted i juni 1968 da Sovjetunionen marsjerte opp nær 2 motoriserte infanteridivisjoner og flystyrker til grenseområdet. Fra norsk side så man rett inn i munningen til sovjetiske artilleriskyts og stridsvogner. Etter noen dagers styrkedemonstrasjon trakk sovjetrusserne seg tilbake. GSV sto ute i sine stillinger og pustet lettet ut da retretten startet på den andre siden av grensen. Det fortelles at det viktigste for GSV sitt personell som lå helt fremme på grenselinjen var å anmode om mer ammunisjon og ikke minst flere panservernvåpen, man skulle i hvert fall selge seg dyrt! Årsaken til den russiske oppmarsjen var å markere sin misnøye med at det for første gang siden 2. Verdenskrig sto tyske tropper på norsk jord.
| | Befalet ved Svanvikavdelingen hygger seg med ”en god pipe og et slag whist”. |
Under en NATO-øvelse i Indre Troms var det bla. fløyet inn et tysk feltsykehus, noe som Sovjetunionen likte dårlig. Det ble fremstilt i sovjetiske media som om at tyskerne med sine NATO-allierte nok en gang sto ved landets grenser og var en trussel mot Sovjetunionen. Det som aldri fremkom i sovjetiske media var at det er nær 1000 km fra Bardufoss til Kirkenes! Samme høst (august) var det nok en gang alarmberedskap ved garnisonen, denne gang grunnet Warszawa-paktens innmarsj i Tsjekkoslovakia hvor man knuste det håpet om tøvær i den kalde krigen som var symbolisert med ”Praha-våren”. Imidlertid var det ingen sovjetisk reaksjon oppe på norskegrensen ved den anledningen.
Det var i årene under den kalde krigen en hektisk øvingsaktivitet ved GSV, man samarbeidet og hadde øvelser mot sin naboavdeling i vest, Garnisonen i Porsanger. I tillegg fikk GSV øvet sin fosterkningsstyrke, eller mobiliseringstillegg som det også ble kalt, ved flere anledninger. Disse forsterkningstyrkene ble satt opp av Varanger bataljon (standkvarter på Tanahus), og øvet ved GSV opp mot planverket for daværende Øst-Finnmark Forsvarsavsnitt (ØFA).
Etter murens fall i 1989 og årene deretter med Sovjetunionens fall og avslutningen av den kalde krigen ble det kraftige militære reduksjoner også på norsk side.
Varanger bataljon som kadre for ØFA og oppsettende avdeling ble nedlagt i 1995. GSV ble redusert fra å være en stående infanteribataljon til å ha fokus på grensevakt og jegerkonseptet. De tunge våpnene som bombekaster og panservern ble utfaset. Videre fikk GSV fra 1995 alle mannskapene direkte overført fra det sivile liv til 12 mnd førstegangstjeneste, dette som en følge av at rekruttskolene i Sør-Norge ble lagt ned. Samtlige som møter ved GSV får innledningsvis sin grunnutdannelse i Grensekompani/Utdanning før de overføres til Garnisonskompaniet eller Grensekompaniet for den resterende del av sin førstegangstjeneste. De som tjenestegjør i Grensekompaniet gjennomfører et politikurs som gir dem begrenset politimyndighet i utøvelsen av sin tjeneste på den Norsk-Russiske grense.
GSV er fra 2004 lagt inn i Hærens ISTAR konsept hvor innhentingsledelse, analyse og effektbaserte operasjoner er kjernebegreper. Samarbeidet mellom GSV, Grensekommissæren og Politimesteren i Øst-Finnmark ble sist formalisert ved en Kongelig resolusjon 5. august 2005. Fremtiden ser lovende ut og GSV har i tillegg til en interessant historie, en interessant fremtid.
|
|
|
|
|
