Etter noen dager i felten skulle vi endelig få litt sivil fritid sammen med en amerikansk familie. Jeg og makkeren min bodde hos familien Christensen i Browerville, et lite sted med 800 innbyggere et lite stykke nord for Camp Ripley.

Skrevet av Marthe Brendefur, Heimevernsungdom
Foto: Kaptein Lars William Wroldsen, Presse og informasjonsoffiser

Fredagen ble vi hentet og tatt med til Browerville High School, hvor vi fikk være med litt i en gymtime samt treffe en norsk elev som gikk der. Senere på kvelden dro vi tilbake dit og så på at sønnen Seth spilte basketballkamp. Det var kjekt, selv om jeg ikke har peiling på basketball.

Vi fikk oppleve det samme som vi ser på film; cheerleadere, korps som spiller popsanger under kampen og skikkelig stemning rundt hele arrangementet. Ettersom kampene pågikk i flere timer gikk vi også masse rundt og hilste på folk. De amerikanske ungdommene var veldig ivrige når det kom til å lære norske fraser og studere vikinger på nært hold, og innen kvelden var omme hadde vi blitt kjent med ganske mange.

Lørdagen dro vi inn til St. Cloud, en passe stor by noen timer unna, for å handle. I følge vertsfamilien vår var det et veldig lite kjøpesenter vi var på, men det tok oss ca fem timer å komme oss gjennom. Her støtte vi også på andre HV-ungdommer og familiene deres.

Elektronikk og klær var definitivt mye billigere her enn hjemme i Norge, noe vi utnyttet til det fulle. En annen ting som hjalp var å fortelle at man var norsk, sa du det til riktig person kunne man fort få opp til femten dollar avslag.

Et par lapper lettere sa vi oss ferdig med shoppingen, og fikk bli med datteren Trinda når hun skulle prøve ballkjoler. Amerikanere tar virkelig av når det kommer til ”Prom”. Det var massive kjoler i alle former og farger, og vi fikk prøve vi og. Etter dette stod Walmart for tur, før vi dro tilbake til Browerville. Senere på kvelden var vi ute og bowlet på skikkelig amerikansk vis sammen med to andre ungdommer og vertsfamilien deres.

Ettersom det ble en sen lørdagskveld sov vi lenge søndagen, noe som var utrolig deilig etter å ha stått opp mellom 04.30 og 06.00 i noen uker. Vi fikk servert en typisk frokost med toast, pannekaker, eggerøre og masse sirup. Senere fikk vi testet ferdighetene våre på snøscootere og diverse jaktvåpen.

En perfekt start på en søndag og definitivt et av de største høydepunktene i helgen. Ingen av oss hadde kjørt snøscooter alene før, så det å få farte rundt på et jorde med frie tøyler ga litt av et adrenalinkick, og farten steg stadig. Alt i alt en super helg med mye humor og nye kulturelle erfaringer.

Dette var første gangen min i USA, så jeg visste ikke helt hva jeg kunne vente meg. Jeg hadde hørt veldig mye på forhånd, spesielt om maten. Maten var som forventet, alt som har ost, e-stoffer, sukker og saus i seg blir beregnet som god mat, men hos vertsfamilien vår var heldigvis ting bedre enn i leiren.

Mitt inntrykk av amerikanere så langt er i alle fall veldig bra, alle har vært hyggelige og imøtekommende. ”Alt er større i USA” sies det, noe som for så vidt kan stemme ganske greit. Bilene er store, porsjonene er store og kjøpesentrene er gigantiske.

Til hjortejakt foretrekker de bjørneammunisjon. Men de veier opp for dette ved å produsere mange ting i miniatyr også, jeg har aldri sett så mange små brusflasker og kjeks før som jeg har her.

Jeg har vært så heldig å få oppleve kulturen i en liten by, hvor alle kjenner hverandre og samtlige samles for å se High School- lagene konkurrere i diverse idretter. For å si det enkelt; det var som å dette rett inn i en typisk koselig familiefilm, en film jeg gjerne ville sett igjen.