ABCAtomic, Biological, Chemical (kjernefysisk, biologisk, kjemisk)
ABMAnti-ballistic missile (rakettvernmissil)
ACEEuropakommandoen i NATO
ACLANTAtlanterhavskommandoen i NATO
ACOAllied Command Operations
ACTAllied Command Transformation
AETAgency Establishment Team
AEWAirborne Early Warning (fly som brukes til tidlig varsling)
AFCENTAllied Forces Central Europe (Sentralkommandoen i Europa)
AFNORTHNATOs nordkommando
AFNORTH-WESTAllied Forces Northwestern Europe
AFSOUTHAllied Forces Southern Europe (Sørkommandoen i Europa)
AGSAlliance Ground Surveillance
AIRNORTH-WESTPSC for Air Forces, Northwestern Europe
ALCMAir-launched cruise missile (kryssermissil som leveres fra fly)
AMEC-avtalenArctic Military Environmental Cooperation
AMFAllied Command Europe Mobile Force (Den raske innsatsstyrken (brannkorpset) i NATO)
AMRAAMAdvanced Medium Range Air-to-Air Missile (avansert luft-til-luft-missil med middels rekkevidde) - siden 1995 har Norge brukt dette som et bakke-til-luft missil i det norskproduserte luftvernsystemet NASAMS.
ARBCAtom-/kjernefysiske, radiologiske, biologiske og kjemiske stridsmidler
ARGUSForsvarets omstillingsprogram
ARRCAce Rapid Reaction Corps
ARSAir Control Centre, Recognized air picture production centre and Sensor fusion post
ASBMAir-to-surface-ballistic-missile
ASMAir-to-surface-missile
ASOCAir Support Operation Center
ASRAAMAdvanced short-range air-to-air missile (avansert luft-til-luft missil med kort rekkevidde)
ASTAvgangsstimulerende tiltak
ASWAnti-submarine warfare (anti-ubåt krigføring)
ATS/NAlliert treningssenter nord
ATS/SAlliert treningssenter sør
AUVAutonom undervannsfarkost
AWACSAirborne Warning and Control System (luftbårent varslings- og kontrollsystem)
BALTAPBaltic Approaches (i NATOs kommando for Østersjø-områdene)
BALTBATBaltic Peacekeeping Battalion (Fellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner)
BALTDEFCOLBaltic Defence College (Fellesbaltisk stabsskole)
BALTNETBaltic Communication Network (Fellesbaltisk kontroll- og luftovervåkningssystem)
BALTRATFellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner
CSARCombat Search and Rescue (Oppdage, lokalisere, identifisere og hente ut nedskutte flybesetningsmedlemmer og isolert militært personell i nød, innenfor et operasjonsteater, i krise og krig.)
CSBMConfidence and Security Building Measures (tillits- og sikkerhetsskapende tiltak)
CSS-bataljonenCombat support service-bataljonen
CTGCommandor Task Group
CTUCommanding Task Unit
CWOCold Weather Operations
DCIDefence Capability Initiative
DCJTFDeployable Combined Joint Task Force (Mobil flernasjonal innsatsstyrke satt sammen fra flere forsvarsgrener - i Nato)
DFSDet frivillige Skyttervesen
DFSSjøforsvarets dykker- og froskemannskole
DKDistriktskommando
DKTDistriktskommando Trøndelag
DIFDriftsenhet i Forsvaret
DPCDefence Planning Committee (Forsvarsplanleggingskomiteen i NATO)
DSBDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (tidligere Direktoratet for sivilt beredskap).
EAPCEuro-Atlantic Partnership Council (Det euro-atlantiske partnerskapsråd)
EBAEiendom, bygg og anlegg
EDUSEtatens direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer til Forsvarsstaben)
EEAWEuropean Expeditionary Air Wing
EKElektronisk krigføring
EODExplosive Ordnance Disposal
EPAFEuropean Participating Air Forces (flysamarbeid)
ESDIEuropean Security and Defence Identity Europeisk dikkerhets- og forsvarsidentitet)
EMKDen europeiske menneskerettighetskonvensjon
EMDDen europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg
ENOEtter nærmere ordre
ERKEksplosivryddekommando
ESDPEuropean Security- and Defence Policy
EUDen europeiske union
EUCLIDEuropean Collaborative Long Term Initiative in Defence (teknologiprogram VEU)
EURO-CORPSEuropean Corps
EWEarly warning (tidlig varsling)
FAAForsvarets arkivadministrasjon (Lillehammer)
FABCForsvarets ABC-skole
FAESForsvarets ammunisjon og EOD-skole
FAKTForsvarets avdeling for kultur og tradisjon
FAWEUForces Answerable to WEU (Styrker innmeldt til Den vesteuropeiske union)
FBForsvarsbygg
FBOTForsvarets boligtjeneste
FBTForsvarets bygningstjeneste
FDForsvarsdepartementet
FDIForsvarsdistrikt
FDNForsvarets digitale (sambands-)nett
FDUSForsvarssjefen direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer direkte til forsvarssjefen)
FFIForsvarets forskningsinstitutt
FFLForsvarets farmasøytiske laboratorium
FFRForsvarets forskningspolitiske råd
FHSForsvarets høyskole
FIFFelles integrert forvaltningssystem
FIHForsvarets ingeniørhøgskole
FISForsvarets informasjonssystem
FISBASISFelles informasjonssystem for Forsvaret
FISTForsvarets innsatsstyrke (enten for Hær, Sjø eller Luft)
FKDFForsvarets konsept- og doktrineforum
FKKISForsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og informasjonssystemer (på Jørstadmoen, Lillehammer).
FLO/IKTForsvarets logistikkorganisasjon, divisjon for informasjons- og kommunikasjonstjenester
FLSKForsvarets logistikkskole
FLYSTNFlystasjon
FMGTForsvarets militærgeografiske tjeneste
FMKNForsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge
FMOForsvarets militære organisasjon
FMPAForsvarets militærpolitiavdeling
FMSForsvarets mediesenter
FMUForsvarsmuseet
FNDe forente nasjoner
FNIFridtjof Nansens Institutt
FOForsvarets overkommando (erstattet av Forsvarsstaben)
FOBIDForsvarets Oversikt over Bestemmelser, Instrukser og Direktiver
FOCFull Operational Capability
FOHForsvarets operative hovedkvarter
FOHKFellesoperativt hovedkvarter (i Stavanger)
FOKIVForsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet
FOLForsvarets operative ledelse, en fellesbetegnelse for øverste ledelse av Forsvarets operative virksomhet. Består av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger, samt det underlagte hovedkvarteret Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) i Bodø.
FOPVFellesoperativt planverk. Sammen med forsvarssjefens strategiske direktiv for operasjoner er FOPV grunnlag for utvikling av et nasjonalt fellesoperativt planverk.
FOSFelles opptak og seleksjon
FOUForskning og utvikling
FPDSForsvarets programvare og digitalnettsenter
FPFForsvarets Pensjonistforbund
FPUForsvarspolitisk utvalg
FRAForsvarets regnskapsadministrasjon (i Bergen)
FrGForsvarets relokalisering Gardermoen
FRJDen føderale republikken Jugoslavia
FRMForsvarets rekrutterings- og mediesenter (ble fra oktober 2002 erstattet av FMS, Forsvarets mediesenter)
FROGFree rocket over ground (sovjetisk bakke-til-bakkerakett)
UNMOPUnited Nations Mission of Observers in Prevlaka (FNs observatørmisjon i Prevlaka i Det tidligere Jugoslavia)
UNPREDEPUnited Nations Preventive Deployment Force (Makedonia)
UNPROFORUnited Nations Protection Force (Bosnia-Hercegovina) (FNs fredsopprettende styrke i Bosnia-Hercegovina)
UNTAESUnited Nations Transitional Administration for Eastern Slavonia, Baranja and Western Sirmium
UNTSOUnited Nations Truce Supervision Organization (FNs organisasjon for våpenstillstandsovervåkning i Midtøsten)
USKUtskrevet (befal)
USMCUS Marine Corps (Det amerikanske marinekorpset)
UVBUndervannsbåt
VABVernepliktig akademisk befal (rulleføres av Forsvarets sanitet. Saniteten trenger i hovedsak leger som vernepliktig akademisk befal, men ordningen gjelder også tannleger, prester, psykologer, farmasøyter og veterinærer.
VEUDen vest-europeiske union
VPVVernepliktsverket
VTOL"Vertical take-off and landing" (dvs flytype som kan ta av og lande vertikalt, uten rullebane)
WEAGWestern European Armaments Group
WPWarszawapakten (oppløst i 1991)
ØKNØverstkommanderende i Nord-Norge
ØKSØverstkommanderende i Sør-Norge
16.04.2010
Lærer av hverandre på idrettsarenaen
Svaksynte John Clausen har kommet fra Danmark for å delta på Ridderuka. Med Emil Blom Onshuus fra NIH/F som ledsager fikk han fullt hus på skytebanen.
– Det er første gang jeg har skutt med laser. Tidligere har jeg skutt med ordentlig gevær. Jeg har veldig god hørsel. Det hjelper når jeg skal skyte, forteller Clausen.
Han navigerer nemlig våpenet ved hjelp av lyder som blir høyere jo nærmere siktet er ved blinken.
– John er musikkelsker, så han er god på å høre forskjellige toner, sier sersjant Emil Blom Onshuus, som er ledsageren til Clausen.
Til vanlig studerer Onshuus på Norges idrettshøgskole/Forsvarets institutt gjennom Hærens krigsskole.
– Jeg har ikke vært instruktør før, men siden jeg skal bli idrettsoffiser, kommer jeg til å jobbe en del med dette, sier Onshuus.
Prøvde monoski
Ole Fredrik Syversen har ikke vært i slalåmbakken etter at han havnet i rullestol.
– Det var en utrolig deilig befrielse å komme seg på ski igjen. Nå kan jeg være aktiv med barna mine i slalåmbakken igjen. Det skal bli godt, sier Ole Fredrik Syversen etter å ha sust ned en av bakkene på Beitostølen.
Menig Lars Erik Myrvoll fra saniteten i Garden fikk prøve seg som ledsager for Syversen sammen med fysioterapistudent Emilie Guldberg i slalåmbakken.
– Jeg har jobbet i kommunen med noe liknende, men jeg har ikke vært med på Ridderuka før. Jeg håper det gikk greit, sier Myrvoll.
Det kan Syversen bekrefte.
– Ja, det gikk greit, sier Syversen, og legger litt spøkefullt til at han er glad for å ha med seg en fra saniteten som ledsager.
I SLALÅMBAKKEN:Ole Fredrik Syversen lærte seg å bruke monoski under Ridderuka. Lars Erik Myrvoll fra Garden og fysioterapistudent Emilie Guldberg hjalp til som ledsagere.
Årets høydepunkt
Fjellrennet, som består av en 17,5 km løype og en 25 km løype startet opp i fjor, og har allerede blitt en suksess.
Aller først i mål på 17,5-km sittende i år er Paralympics- helten Trygve Toskedal Larsen, som kommer inn på tiden 1:21.53.
– Det var moro å komme først i mål. Det gikk ganske jevnt. Vi var litt usikre på hvor løypa gikk i en periode. Ellers var det en kjempefin løype selv om det var hardt enkelte steder, sier Larsen.
Under OL i Torino stakk han blant annet av med en bronse i stafetten.
– Ridderuka er årets høydepunkt. Jeg kommer hit hvert år. Etter OL var jeg møkklei. Her på Ridderuka derimot møter jeg fullt av positive mennesker, forteller Larsen.
I tillegg til Fjellrennet har han tenkt til å delta i både alpint og skiskyting i løpet av uka.
200 fra Forsvaret
Omtrent 400 deltakerne fra 12 ulike nasjoner er med på Ridderuka i år. Ridderrennets Venner, Beitostølen Helsesportsenter, Norges Idrettshøgskole og Forsvaret samarbeider om arrangementet, som er en internasjonal vintersportsuke for funksjonshemmede.
Utøverne deltar i grenene alpint, langrenn og skiskyting. I tillegg til det sportslige er også det sosiale et viktig aspekt med uka.
– Ridderuka er et av to sivile arrangementer forsvarssjefen støtter. Forsvarssjefen har gitt Forsvarets sanitet oppdraget med å koordinere bidraget, forteller oberstløytnant Terje Lillegård, sjef for Forsvarets sanitetsskole.
Omtrent 200 personell fra Forsvaret hjelper til med sanitet, transport, forlegning, forpleining og ledsagertjeneste.
I tillegg til Forsvarets sanitet var Garden, Forsvarets Kompetansesenter for logistikk, Flo Base Viken, Flo Base Østedalen, Romerike Tekniske Verksted og KNM Tordenskjold representert.
Gir mening
– Vi gjennomfører dette som en øvelse. Vi legger inn militære øvingsmomenter som sanitet, transport og vakthold. Selv om dette tradisjonelt sett går langt utover det en tenker seg at en soldat er med på, mener vi det er viktig at soldatene får være med og oppleve dette. Innsatsvilje, mot, utholdenhet og styrke er sentralt i det vi holder på med til vanlig, og mye av det blir representert her, sier Lillegård.
I åpningstalen sin la Lillegård vekt på at soldatene lærer mye av Ridderuka.
– En soldat som kom hit fortalte at han ble kjent med en person i rullestol. Da uka var omme var han blitt kjent med Ola. Det gir mening i å delta på Ridderuka, sa Lillegård.
Norges idrettshøgskole/Forsvarets institutt, som er ansvarlig for å forberede og koble ledsagere og deltakere, er veldig fornøyd med jobben som studentene og soldatene utfører.
- Vi tror både deltakere og ledsagere har noe å lære av hverandre og ser at idrettsarenaen skaper aktivitet og mestringsfølelse, forteller major Jon Kirknes, fagoffiser ved NIH/F.
