I 1968 inngikk Storbritannia og Frankrike en avtale om å produsere tre typer helikoptre: Puma, Lynx og Gazelle. Den britiske fly- og helikopterprodusenten Westland fikk oppgaven med å konstruere og bygge Lynx, med det franske konsernet Aerospatiale som leverandør av 30 % av delene. Lynx skulle være et lett 2 motors flerbruks helikopter, og den første av 13 prototyper hadde sin jomfrutur i mars 1971. Den er bygget i en marine- og en hærversjon.

Første operative skvadron på helikoptertypen var Royal Navy No.702 Squadron i desember 1977. Helikopteret brukes nå av en rekke nasjoner både i og utenfor NATO, blant annet Nederland, Tyskland, Danmark, Brasil, Frankrike og Norge. De fleste bruker flymaskinen til anti u-båtkrigføring og bekjempelse av fiendtlige overflatefartøy. Lynx Mk.86, som Norge har, brukes til Kystvakttjeneste.

Marineversjonen av Lynx er designet for å operere fra marinefartøyer med helikopterdekk. Dette betyr at helikopteret er bygget for å kunne tåle de tøffe påkjenningene det får ved å lande på en plattform som ofte er i stor bevegelse under de mest ekstreme forhold. Landingsunderstellet og skroget er spesielt kraftig for å kunne ta opp kreftene fra den 4500 kg tunge flykroppen. Dersom skipet er i bevegelse under landing, kan flygeren bruke en hydraulisk harpun som er plassert på undersiden av flykroppen for å feste helikopteret til helikopterdekket. Flygeren kan også vri rotorbladene slik at de presser helikopteret nedover.

Ved å studere understellet på Lynx, vil man legge merke til at de bakre hjulene peker utover med en vinkel på 27 grader. Dette fordi nesehjulet kan vris 90 grader, noen som gir helikopteret egenskapen å rotere om sin egen akse dersom flygeren ønsker å ta av i en annen retning uten å først lette fra helikopterdekket.

Rotorsystemet er utstyrt med hydraulisk rotorbrems. For at maskinen skal kunne plasseres i en hangar om bord på marinefartøyer, kan rotoren foldes sammen. Da dreies alle rotorbladene slik at de peker bakover og derved tar mindre plass. På noen versjoner kan også halen dreies slik at den peker fremover. Også dette gjøres or at helikopteret skal ta mindre plass om bord på et skip.

Lynx er et relativt lite helikopter, og det er begrenset plass om bord. I spesielle tilfeller kan totalt 11 personer, inklusive mannskapet, få plass ombord. Normalt har den norske versjonen seteplass til 2-3 passasjerer i tillegg til mannskapet.

Helikopteret er utstyrt med radar og avansert navigasjons utstyr, dette gjør at maskinen kan operere over relativt store havområder på egenhånd. I Norge er Lynxýen utstyrt med en redningsheis for å kunne heise personell og nødstedte.

Westland produserer fortsatt Lynx, nå i en videreutviklet og forbedret versjon som kalles Super Lynx. Det er totalt bygget rundt 430 eksemplar av Navy og Army Lynx.

Tekniske spesifikasjoner:
Funksjon: 2 motors multi purpose helikopter
Produsent: Westland
Motor: 2 stk Rolls Royce GEM 1017 free power turbine
Effekt (HK): 2 x 800 shaft horsepower ved 100 % tq
Hovedrotor: 4 blads semi rigid hovedrotor
Lengde inkludert rotor: 15,2 meter
Høyde: 3,6 meter
Rotordiameter: 12,8 meter
Hastighet: Normal hastighet 120 knop, maksimal hastighet: 150 knop
Maksimal flyhøyde: 12000 fot
Maksimal vekt ved avgang (take off): 4875 kg
Underhengende lastekapasitet: maksimalt 1360 kg
Maksimal flytid: 2 timer og 40 minutter (3 timer og 50 minutter med ekstra drivstofftank)
Bevæpning (ikke i Norge): Anti u-båttorpedoer, synkeminer, anti-fartøymissiler, 12,7 mm eller 20 mm gun pods
Besetning: 1 flyger, 1 systemoperatør/observatør (mannskap på 4 personer i Norge)
Operativ i Norge: 1 mai 1983

Skvadroner i Luftforsvaret som opererer Lynx
337 skv

Stasjoner i Luftforsvaret hvor Lynx opererer fra
Bardufoss flystasjon