|
|
|
Journalpliktig post sendes:
[Enhet i Forsvaret]
Postboks 800, Postmottak
2617 LILLEHAMMER
Eller som e-post til:
forsvaret@mil.no
Besøksadresse:
Luftforsvarsstaben
Stjernebygget
Flyplassveien 300
1590 Rygge flystasjon
Kontakt Luftforsvaret:
Telefon: 03003
Telefax: 69 23 82 09
- ABCAtomic, Biological, Chemical (kjernefysisk, biologisk, kjemisk)
- ABMAnti-ballistic missile (rakettvernmissil)
- ACEEuropakommandoen i NATO
- ACLANTAtlanterhavskommandoen i NATO
- ACOAllied Command Operations
- ACTAllied Command Transformation
- AETAgency Establishment Team
- AEWAirborne Early Warning (fly som brukes til tidlig varsling)
- AFCENTAllied Forces Central Europe (Sentralkommandoen i Europa)
- AFNORTHNATOs nordkommando
- AFNORTH-WESTAllied Forces Northwestern Europe
- AFSOUTHAllied Forces Southern Europe (Sørkommandoen i Europa)
- AGSAlliance Ground Surveillance
- AIRNORTH-WESTPSC for Air Forces, Northwestern Europe
- ALCMAir-launched cruise missile (kryssermissil som leveres fra fly)
- AMEC-avtalenArctic Military Environmental Cooperation
- AMFAllied Command Europe Mobile Force (Den raske innsatsstyrken (brannkorpset) i NATO)
- AMRAAMAdvanced Medium Range Air-to-Air Missile (avansert luft-til-luft-missil med middels rekkevidde) - siden 1995 har Norge brukt dette som et bakke-til-luft missil i det norskproduserte luftvernsystemet NASAMS.
- ARBCAtom-/kjernefysiske, radiologiske, biologiske og kjemiske stridsmidler
- ARGUSForsvarets omstillingsprogram
- ARRCAce Rapid Reaction Corps
- ARSAir Control Centre, Recognized air picture production centre and Sensor fusion post
- ASBMAir-to-surface-ballistic-missile
- ASMAir-to-surface-missile
- ASOCAir Support Operation Center
- ASRAAMAdvanced short-range air-to-air missile (avansert luft-til-luft missil med kort rekkevidde)
- ASTAvgangsstimulerende tiltak
- ASWAnti-submarine warfare (anti-ubåt krigføring)
- ATS/NAlliert treningssenter nord
- ATS/SAlliert treningssenter sør
- AUVAutonom undervannsfarkost
- AWACSAirborne Warning and Control System (luftbårent varslings- og kontrollsystem)
- BALTAPBaltic Approaches (i NATOs kommando for Østersjø-områdene)
- BALTBATBaltic Peacekeeping Battalion (Fellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner)
- BALTDEFCOLBaltic Defence College (Fellesbaltisk stabsskole)
- BALTNETBaltic Communication Network (Fellesbaltisk kontroll- og luftovervåkningssystem)
- BALTRATFellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner
- BALTRONBaltic Squadron (Fellesbaltisk mineryddingsskvadron)
- BALTSEABaltic Security Assistance Group
- BFOBefalets Fellesorganisasjon
- BrigBrigade
- BSBefalsskole
- BTUBefalstiltaksutvalget
- C 3Consultation, Command and Control (Konsultasjon, kommando og kontroll)
- CAOCCombined Air Operation Centre
- CCISCommand, Control and Information System (Kommando-, kontroll- og informasjonssystem)
- CDConference on Disarmament (Nedrustningskonferansen)
- CDEConcept Development and Expermimentation
- CFEConventional Forces in Europe (avtale om konvensjonelle styrker i Europa)
- CFSPCommon Foreign and Security Policy
- CHESSChemical Health and Environment Safety System
- CIMICCivilian Military Cooperation (sivilt-militært samarbeid)
- CJTFCombined Joint Task Force (Flernasjonal innsatsstyrke satt sammen fra flere forsvarsgrener - i Nato)
- CMXKrisehåndteringsøvelse i NATO
- CNADConference of National Armaments Directors
- CNOComputer Network Operations
- CNOTGCommander Norwegian Task Group
- COBCollocated Operating Bases (forhåndsklargjorte flystasjoner)
- COECentres of Excellence
- COMAOComposite Air Operations
- COSSForsvarets kystovervåkningssystem
- CPCheck Point, kontrollpost
- CRCold Response (navn på vinterøvelse)
- CRCControl and Reporting Centre
- CSARCombat Search and Rescue (Oppdage, lokalisere, identifisere og hente ut nedskutte flybesetningsmedlemmer og isolert militært personell i nød, innenfor et operasjonsteater, i krise og krig.)
- CSBMConfidence and Security Building Measures (tillits- og sikkerhetsskapende tiltak)
- CSS-bataljonenCombat support service-bataljonen
- CTGCommandor Task Group
- CTUCommanding Task Unit
- CWOCold Weather Operations
- DCIDefence Capability Initiative
- DCJTFDeployable Combined Joint Task Force (Mobil flernasjonal innsatsstyrke satt sammen fra flere forsvarsgrener - i Nato)
- DFSDet frivillige Skyttervesen
- DFSSjøforsvarets dykker- og froskemannskole
- DKDistriktskommando
- DKTDistriktskommando Trøndelag
- DIFDriftsenhet i Forsvaret
- DPCDefence Planning Committee (Forsvarsplanleggingskomiteen i NATO)
- DSBDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (tidligere Direktoratet for sivilt beredskap).
- EAPCEuro-Atlantic Partnership Council (Det euro-atlantiske partnerskapsråd)
- EBAEiendom, bygg og anlegg
- EDUSEtatens direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer til Forsvarsstaben)
- EEAWEuropean Expeditionary Air Wing
- EKElektronisk krigføring
- EODExplosive Ordnance Disposal
- EPAFEuropean Participating Air Forces (flysamarbeid)
- ESDIEuropean Security and Defence Identity Europeisk dikkerhets- og forsvarsidentitet)
- EMKDen europeiske menneskerettighetskonvensjon
- EMDDen europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg
- ENOEtter nærmere ordre
- ERKEksplosivryddekommando
- ESDPEuropean Security- and Defence Policy
- EUDen europeiske union
- EUCLIDEuropean Collaborative Long Term Initiative in Defence (teknologiprogram VEU)
- EURO-CORPSEuropean Corps
- EWEarly warning (tidlig varsling)
- FAAForsvarets arkivadministrasjon (Lillehammer)
- FABCForsvarets ABC-skole
- FAESForsvarets ammunisjon og EOD-skole
- FAKTForsvarets avdeling for kultur og tradisjon
- FAWEUForces Answerable to WEU (Styrker innmeldt til Den vesteuropeiske union)
- FBForsvarsbygg
- FBOTForsvarets boligtjeneste
- FBTForsvarets bygningstjeneste
- FDForsvarsdepartementet
- FDIForsvarsdistrikt
- FDNForsvarets digitale (sambands-)nett
- FDUSForsvarssjefen direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer direkte til forsvarssjefen)
- FFIForsvarets forskningsinstitutt
- FFLForsvarets farmasøytiske laboratorium
- FFRForsvarets forskningspolitiske råd
- FHSForsvarets høyskole
- FIFFelles integrert forvaltningssystem
- FIHForsvarets ingeniørhøgskole
- FISForsvarets informasjonssystem
- FISBASISFelles informasjonssystem for Forsvaret
- FISTForsvarets innsatsstyrke (enten for Hær, Sjø eller Luft)
- FKDFForsvarets konsept- og doktrineforum
- FKKISForsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og informasjonssystemer (på Jørstadmoen, Lillehammer).
- FKLForsvarets kompetansesenter logistikk (på Sessvollmoen).
- FKNForsvarskommando Nord-Norge
- FKSForsvarskommando Sør-Norge
- FKVForsvarets kompetansesenter vognførerutdanning
- FLAForsvarets lønnsadministrasjon (i Harstad)
- FLOForsvarets logistikkorganisasjon
- FLO/IKTForsvarets logistikkorganisasjon, divisjon for informasjons- og kommunikasjonstjenester
- FLSKForsvarets logistikkskole
- FLYSTNFlystasjon
- FMGTForsvarets militærgeografiske tjeneste
- FMKNForsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge
- FMOForsvarets militære organisasjon
- FMPAForsvarets militærpolitiavdeling
- FMSForsvarets mediesenter
- FMUForsvarsmuseet
- FNDe forente nasjoner
- FNIFridtjof Nansens Institutt
- FOForsvarets overkommando (erstattet av Forsvarsstaben)
- FOBIDForsvarets Oversikt over Bestemmelser, Instrukser og Direktiver
- FOCFull Operational Capability
- FOHForsvarets operative hovedkvarter
- FOHKFellesoperativt hovedkvarter (i Stavanger)
- FOKIVForsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet
- FOLForsvarets operative ledelse, en fellesbetegnelse for øverste ledelse av Forsvarets operative virksomhet. Består av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger, samt det underlagte hovedkvarteret Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) i Bodø.
- FOPVFellesoperativt planverk. Sammen med forsvarssjefens strategiske direktiv for operasjoner er FOPV grunnlag for utvikling av et nasjonalt fellesoperativt planverk.
- FOSFelles opptak og seleksjon
- FOUForskning og utvikling
- FPDSForsvarets programvare og digitalnettsenter
- FPFForsvarets Pensjonistforbund
- FPUForsvarspolitisk utvalg
- FRAForsvarets regnskapsadministrasjon (i Bergen)
- FrGForsvarets relokalisering Gardermoen
- FRJDen føderale republikken Jugoslavia
- FRMForsvarets rekrutterings- og mediesenter (ble fra oktober 2002 erstattet av FMS, Forsvarets mediesenter)
- FROGFree rocket over ground (sovjetisk bakke-til-bakkerakett)
- FSForsvarsstudie
- FSAForsvarets sikkerhetsavdeling
- FSANForsvarets sanitet
- FSESForsvarets skole i etterretning og sikkerhet
- FSJForsvarssjefen
- FSJ MFU 03Forsvarssjefens militærfaglige utredning 2003
- FSKForsvarets spesialkommando
- FSSForsvarets skolesenter
- FSTForsvarsstaben
- FSTLForsvarets sivile tjenestemenns landsforbund. Nå heter det Personellforbundet
- FTDForsvarets tele- og datatjeneste, nå er tjenesten organisert i FLO/IKT
- FOSTForsvarets sikkerhetstjeneste
- FUDForsvarets utfasingsdatabase
- FUSPFelles utenriks- og sikkerhetspolitikk
- FYROMFormer Yugoslavian Republic of Macedonia
- GBADOCGround Based Air Defence Operation Center
- GBUGrunnleggende befalsutdanning
- GIGeneralinspektør
- GIHGeneralinspektøren for Hæren
- GIHVGeneralinspektøren for Heimevernet
- GILGeneralinspektøren for Luftforsvaret
- GISGeneralinspektøren for Sjøforsvaret. (Kan også stå for Geografiske informasjonssystemer i forbindelse med Forsvarets militærgeografiske tjeneste)
- GOUGrunnleggende offisersutdanning
- GSVGarnisonen i Sør-Varanger
- HELHoldninger, etikk og ledelse
- HFKHærens forsyningskommando (erstattet av virksomheten i Forsvarets logistikkorganisasjon)
- HFLYSTNHovedflystasjon
- HJKHærens jegerkommando
- HMKGHans Majestet Kongens Garde
- HOPHelhetlig omstillingsplan
- HRSHurtig reaksjonsstyrke
- HSHorisontal samhandel
- HSTYHærens styrker
- HVHeimevernet
- IAEAInternational Atomic Energy Agency (Det internasjonale atomenergibyrå)
- ICAOCInterim Combined Air Operation Centre
- ICBMInter-continental Ballistic Missile (Interkontinental ballistisk missil)
- ICCInternational Criminal Court (internasjonale straffedomstol)
- ICJInternational Court of Justice i Haag
- IFSInstitutt for forsvarsstudier
- IISSInternational Institute for Strategic Studies (Det internasjonale instituttet for strategiske studier)
- IKTInformasjons- og kommunikasjonsteknologi
- IKVIndre Kystvakt
- IMSInternational Military Staff (Den internasjonale militære staben i NATO)
- IRFImmediate Reaction Forces (NATOs styrker for innsetting på kort varsel)
- ISInternational Staff (NATOs sivile sekretariat)
- ISInformasjonssystemer
- ISAFInternational Security Assistance Force (i Afghanistan)
- ISLIntegrert strategisk ledelse (begrepet er nå erstattet med den strategiske ledelsen i Forsvaret)
- ISTARIntelligence, Surveilance, Target Acquisition and Reconnaissance (etterretning, overvåkning, målvalg og oppklaring)
- ITInformasjonsteknologi
- JALLCJoint Analysis and Lessons Learned Centre
- JSFJoint Strike Fighter
- JMCJoint Military Commission, det internasjonale nærværet i Sudan
- JWCJoint Warfare Centre, Natos treningssenter i Stavanger
- K&VKontroll & varsling
- KAKystartilleri
- KAMPUKSKampvåpenets utdannings- og kompetansesenter
- KFBKvinners Frivillige Beredskap
- KFORKosovo Force
- KKISKommando, kontroll og informasjonssystemer
- KMNBKabul Multinational Brigade
- KNEKonferansen om nedrusting i Europa
- KNMKongelige norske marine
- KOLKrigsskoleutdannede offiserers landsforening
- KOPKrigsoppsettingsplaner
- KSKrigsskole
- KVKystvakten
- KYPKystmeldepost (Sjøheimevernet)
- LDKNLandsdelskommando Nord-Norge (Reitan ved Bodø)
- LDKSLandsdelskommando Sør-Norge (i Trondheim)
- LFLandforsvar
- LFKLuftforsvarets forsyningskommando (erstattet av virksomheten i Forsvarets logistikkorganisasjon)
- LKVSLuftforsvarets kontroll- og varslingsskole
- LOGSTRATLogistikkstrategi
- LOGUKSLogistikkvåpenets utdannings- og kompetansesenter
- LOSLuftovervåkning og stridsledelse
- LSTNLuftforsvarsstasjon
- LTFLandsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret
- LUHVLuftheimevernet
- LUKSLuftforsvarets utdannings- og kompetansesenter
- MAPMembership action plan
- MCMFORMEDMine Counter Measures Force Mediterranean (Natos mineryddestyrke i Middelhavet).
- MCMFORNORTHMine Counter Measures Force North (Natos mineryddestyrke i nordlige farvann).
- MDMilitærdistrikt
- MEBMarine Expeditionary Brigade (marineekspedisjonsbrigade)
- MFOMultinational Force and Observers (Den internasjonale fredsstyrken i Sinai)
- MFUMilitærfaglig utredning (forsvarssjefens militærfaglige utredning)
- MIRVMultiple independently-targetable reentry vehicle (flermåls uavhengig styrbare missilstridshoder)
- MJKMarinejegerkommandoen
- MLRSMultilaunch rocket system
- MNCMajor NATO Command
- MONUAFNs observatørmisjon i Angola (tidligere en del av UNAVEMIII)
- MoUMemorandum of Understanding (rammeavtale)
- MPmilitærpoliti
- MRBMMedium-range ballistic missile (ballistiske mellomdistansemissil)
- MSCMajor Subordinate Command
- MTAMaritime Patrol Aircraft
- MTBMissiltorpedobåt
- MUKSMilitærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (lokalisert til Sessvollmoen)
- NACNorth Atlantic Council (Det nord-atlantiske råd)
- NACCNorth Atlantic Cooperation Council (Det nord-atlantiske samarbeidsråd)
- NAEWNATO airborne early warning (NATOs luftbårne varslingssystem)
- NALLADSNorwegian Low Level Air Defence Systems
- NALMEBNorway Air Landed Marine Expeditionary Brigade (amerikanske styrker som har forhåndslager i Norge)
- NAMSANATO Materiel Supply Agency (NATOs organ for materiellforsyninger)
- NASAMSNorwegian Advanced Surface-to-Air Missile System
- NATONorth Atlantic Treaty Organisation (Den nord-atlantiske traktats organisasjon)
- NAUNATO Accounting Units
- NAVNORTH-WESTPSC for Naval Forces, Northwestern Europe
- NBFNettverksbasert Forsvar
- NCCNational Contingent Commander (nasjonal kontingentsjef)
- NCFNATO Composite Force
- NCRSNATO Crises Response System
- NEAFCDen nordøst-atlantiske fiskerikommisjon
- NFFNorges Forsvarsforening
- NGONon-Governmental Organisations
- NILUNordic Integrated Logistics Unit (Nordisk logistikkenhet, Kabul, Afghanistan)
- NLFNorges Lotteforbund
- NOAHNorwegian Adapted Hawk
- NOBLENorwegian Battle Lab and Experimentation
- NOFNorges Offisersforbund
- NONDCThe Norwegian National Defence College, Forsvarets høyskole
- NORCCISNorwegian Command, Control and Information System (Norsk automatisk kommandokontroll- og informasjonssystem)
- NOR-DACNordic Armaments cooperation
- NORDCAPSNordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support
- NORDPOLBRIGNordisk polsk brigade i SFOR
- NORTaC-C2ISNorwegian Tactical and Combat Command and Controle System
- NORMANSNorwegian Modular Arctic Network Soldier
- NORTFNorwegian Task Force (norsk styrke i Kosovo)
- NOUNorges offentlige utredninger
- NPTNon-Proliferation Treaty (Ikke-spredningsavtalen)
- NRFNato Response Force (Natos reaksjonsstyrke)
- NROFNorske Reserveoffiserers Forbund
- NSM1) Nasjonal sikkerhetsmyndighet (tidligere sikkerhetstjenesten) 2) Nye sjømålsmissiler
- NSRSNato Submarine Rescue System
- NSTNuclear and Space Arms Talk (forhandlinger om rom- og atomvåpen)
- NUCNATO-Ukraina Commision
- NUPINorsk Utenrikspolitisk Institutt
- OEFOperation Enduring Freedom (i Afghanistan)
- OMSOslo Militære Samfund
- OPObservation Point, observasjonspost
- OPL/FOppsetningsplan/fred (i fredstid)
- OPPOffentlig privat partnerskap, samlebegrep for OPS, konkuranseutsetting og bortsetting)
- OPSOffentlig privat samarbeid. I forbindelse med operativ virksomhet: Ops-rom = operasjonsrom, int.ops = internasjonale operasjoner
- OSSEOrganisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
- PARPPlanning and Review Process
- PCCPrague Capabilities Commitment
- PfPPartnership for Peace (Partnerskap for fred)
- PIOPresse- og informasjonsoffiser
- PJCPermanent Joint Council (Det permanente samarbeidsråd mellom NATO og Russland)
- PODPersonell, operasjoner og drift (avdeling i Forsvarsstaben) Fra 22. aug -05 nytt navn: PØS.
- POCPoint of Contact
- PRIOPeace Research Institute, Oslo (Fredsforskningsinstituttet)
- PRTProvincial Reconstruction Team (internasjonale avdelinger under ISAF i Afghanistan).
- PSCPrincipal Subordinate Command
- PSC NORTHPrincipal Subordinate Command North
- PØSPersonell, økonomi og styringsstaben
- QRFQuick Reaction Force (Hurtig utrykningsstyrke)
- RACRegional Area Command (Regionalt ISAF-hovedkvarter, Afghanistan)
- RAC-NRegional Area Command - North (Regionalt ISAF-hovedkvarter for nordområdene i Afghanistan)
- RCRegional Command (Regional kommando)
- RFFRammefordelingsforslag
- ROForsvarets ressursorganisasjon
- RRFRapid Reaction Force (NATOs styrker for rask utrykning)
- RoERules of Engagement (nasjonale regler for deltakelse i operasjoner)
- RRPRapid Reinforcement Plan (SACEURs plan for rask forsterkning)
- RSFRegional støttefunksjon
- SACSupreme Allied Commander
- SACEURSupreme Allied Commander Europe (Øverstkommanderende for de allierte stridskreftene i Europa)
- SACLANTSupreme Allied Commander Atlantic (Øverstkommanderende for de allierte stridskreftene i Atlanterhavsområdet)
- SACTSupreme Allied Command, Transformation
- SALTStrategic Arms Limitation Talks (forhandlinger om reduksjoner av strategiske våpen)
- SAMSurface-to-air missile (bakke-/overflate-til-luft missil)
- SARSearch and rescue
- SBUKSUtdannings- og kompetansesenter for Hærens Samband
- SCANCOYScandinavian Company (FYROM)
- SCCSealift Coordination Centre
- SCGSpecial Consultative Group (Den spesielle rådgivende gruppe)
- SCNEStrategic Command Northern Europe
- SDSjøforsvarsdistrikt
- SDIStrategic Defense Initiative (det strategiske forsvarsinitiativ)
- SFORStabilisation Force (Den NATO-ledede fredsstyrken i Bosnia-Hercegovina)
- SHAPESupreme Headquarters Allied Powers Europe (hovedkvarteret for de allierte stridskreftene i Europa)
- SHIRBRIGUN Stand-by Forces High Readiness Brigade (beredskapsstyrke for FN)
- SHVSjøheimevernet
- SIBOStrid i bebygd område
- SLBMSubmarine-launched ballistic missile (ballistisk missil som leveres fra u-båt)
- SLCMSea-launched cruice missile (kryssermissil som leveres fra utskytningsenhet til sjøs)
- SLOCSea-lines of communication (sjøverts forbindelseslinjer over Atlanterhavet)
- SOFSpecial Operations Forces
- SOPStandard Operating Procedure
- SRBSenior Resource Board
- SRBMShort-range ballistic missile (ballistisk kortdistansemissil)
- SRINFShort-range intermediate nuclear forces (mellomdistanse kjernefysiske styrker med kort rekkevidde)
- SSBNBallistic missile nuclear submarine (atomdrevet u-båt utstyrt med interkontinentale ballistiske missiler)
- SSMSurface-to-surface missile (bakke-til-bakkemissil)
- SSNSubmarine, nuclear (atomdrevet u-båt)
- STANAV-FOR-LANTStanding Naval Force Atlantic
- ST MELDStortingsmelding
- ST PRPStortingsproposisjon
- STARTStrategic Arms Reduction Talks (forhandlinger om reduksjon av strategiske våpen)
- STOLShort take-off and landing (dvs. flytype som kan bruke kort rullebane)
- STSJStabssjef
- STYFOR(Virksomhet,- styring og organisering av materiellforvaltningen i Forsvaret)
- SØRSkyte-, øvings- og regionfelt
- TADKOMTaktisk, digitalt kommunikasjonssystem
- TBSTaktisk Båtskvadron
- TEFTheatre Enabling Force (Klargjøringsstyrke som forbereder infrastruktur i leirområder)
- TMBNTelemark bataljon
- TMOTillitsmannsordningen i Forsvaret
- TOTEXTotalforsvarsøvelsen
- TRADOKTransformasjons- og doktrinekommandoen (i Hæren)
- TTFTelemark Task Force (i Afghanistan)
- TVDTeatr Vojennyk Dejstvij (russ: geografisk avdelte strategiske operasjonsteater)
- UAVUnmanned Aerial Vehicle, ubemannet luftfarkost
- UKSUtdannings- og kompetansesenter
- UNIFILUnited Nations Interim Forces in Lebanon
- UNMOPUnited Nations Mission of Observers in Prevlaka (FNs observatørmisjon i Prevlaka i Det tidligere Jugoslavia)
- UNPREDEPUnited Nations Preventive Deployment Force (Makedonia)
- UNPROFORUnited Nations Protection Force (Bosnia-Hercegovina) (FNs fredsopprettende styrke i Bosnia-Hercegovina)
- UNTAESUnited Nations Transitional Administration for Eastern Slavonia, Baranja and Western Sirmium
- UNTSOUnited Nations Truce Supervision Organization (FNs organisasjon for våpenstillstandsovervåkning i Midtøsten)
- USKUtskrevet (befal)
- USMCUS Marine Corps (Det amerikanske marinekorpset)
- UVBUndervannsbåt
- VABVernepliktig akademisk befal (rulleføres av Forsvarets sanitet. Saniteten trenger i hovedsak leger som vernepliktig akademisk befal, men ordningen gjelder også tannleger, prester, psykologer, farmasøyter og veterinærer.
- VEUDen vest-europeiske union
- VPVVernepliktsverket
- VTOL"Vertical take-off and landing" (dvs flytype som kan ta av og lande vertikalt, uten rullebane)
- WEAGWestern European Armaments Group
- WPWarszawapakten (oppløst i 1991)
- ØKNØverstkommanderende i Nord-Norge
- ØKSØverstkommanderende i Sør-Norge
|
|
|
|
|
|
En skreddersydd flystasjon
Gardermoen flystasjon ble åpnet 1. desember 1996, og er et moderne anlegg som ligger i Ullensaker kommune, i tilknytning til Oslo lufthavn. På stasjonen jobber omtrend 200 ansatte (befal og sivile) og 60 vernepliktige mannskaper.
>>> Hvem er vi?
>>> Oppdrag
>>> 135 Luftving
>>> FLO/F/Transport
>>> 335 skvadron
>>> C-130 Hercules
>>> Historikk
Gardermoen flystasjon består i dag av 135 Luftving med 335 skvadron. Stasjonen er primært knyttet opp mot drift av Forsvarets C-130J Hercules transportfly og er Forsvarets logistikk-knutepunkt.
| | Oberst Diederik Willem Kolff. |
Oberst Diederik Willem Kolff er sjef på stasjonen og for 135 Luftving.
”Nye” Gardermoen flystasjon ble åpnet 1. desember 1996. Den nye flystasjonen er et baseanlegg spesialtilpasset for å håndtere logistikkoperasjoner. Konseptet kompaktstasjon medfører en driftseffektivitet i toppklasse og stasjonen er sannsynligvis Europas mest driftseffektive anlegg for å drive logistikk og C-130-operasjoner.
C-130 Hercules omtales ofte som arbeidshesten i Forsvaret, og er som regel først inn og sist ut av et operasjonsområde. Bruken av transportflyene har bidratt til at Forsvaret har vært i stand til å yte bidrag raskt, enten det har vært behov for innsetting av styrker eller humanitær nødhjelp.
| | En C-130 Hercules på Jan Mayen. Vinterstid er utposten avhengig av forsyninger fra luften. |
Gardermoen flystasjon og 135 Luftvings primæroppgaver er å støtte 335 skvadronens C-130J Hercules-operasjoner, samt Forsvarets logistikkvirksomhet. "Nye" Gardermoen flystasjon er godt rustet for å løse disse oppgavene.
Et mobilt, modult og nettverksbasert forsvar med kampenheter som er i stand til å deployere raskt til innsatsområder i hele verden er avhengig av taktisk lufttransport. 335 skvadronen har spesialkompetanse for å deployere personell og utstyr for å sørge for etterforsyning i operasjonsperioden. Behovet for militær lufttransport har de siste årene vært sterkt økende. Bekjempelse av terror med spesialstyrker er også avhengig av militær taktisk lufttransport.
Framtidens konflikter krever enda større grad av denne spesialkompetansen. Derfor gjennomfører alle besetningsmedlemmer krevende treningsprogrammer som skal gjøre dem i stand til å overleve under ekstreme forhold.
Gardermoen flystasjon er et spesialtilpasset lufttransportanlegg for å drifte Forsvarets nye C-130J Hercules. I tillegg styres mye av Forsvarets transportvirksomhet fra Gardermoen flystasjon. Flystasjonen er en av Europas mest driftseffektive anlegg for å drive logistikk og lufttransportoperasjoner.
Behovet for taktisk lufttransport har de siste årene vært sterkt økende. Norges evne til selvstendig nasjonal lufttransport er viktig for å sikre egne styrkers reaksjonsevne, deployerbarhet og understøttelse, både nasjonalt og i forbindelse med operasjoner i utlandet. Norges deltakelse i operasjoner i utlandet stiller høye krav til hurtig innsetting i innsatsområder, og skaper dermed et behov for sikker tilgang på både taktisk og strategisk lufttransport.
135 Luftving ble opprettet 1. januar 2003. Navnet stammer fra den norske jagerflyvingen 132 (Norwegian) Wing som opererte med Spitfire jagerfly fra England under den annen verdenskrig. 135 Luftving består av 335 Skvadronen, Vedlikeholdsavdelingen, Støtteavdelingen og Luftvingstaben.
| | 335 skvdronen stilte med flere fly etter tsunamien i Sørøst-Asia julen 2004. Blant annet fløy man nødhjelp til Banda Aceh i Indonesia. |
Primæroppgaven er å operere samt understøtte C-130J Hercules operasjoner. C-130J Hercules omtales ofte som arbeidshesten i Forsvaret, og er som regel først inn og sist ut av et operasjonsområde. De operative besetningsmedlemmer ved 335 Skvadronen gjennomgår krevende treningsprogrammer som gjør dem i stand til å overleve under ekstreme forhold. Teknisk personell i Vedlikeholdsavdelingen har ansvaret for å utføre første linjes vedlikehold på C-130J. Dette vedlikeholdet består av daglig vedlikehold og periodisk vedlikehold.
Støttepersonellet har ansvar for basedriften (forlegning, forpleining, besøkende fly, vakt – og sikring etc.). Luftvingstaben er luftvingsjefens støtteavdeling for å være best mulig i stand til å løse sine oppdrag både som sjef for 135 Luftving og som stasjonssjef for Gardermoen flystasjon.
FLO F Transport utøver Forsvarets transporttjeneste herunder reise, deployeringer, forsyningstransporter, redeplyeringer, tollbehandling, spedisjon og stykkgodsforsendelser i inn- og utland.
For materiellforsendelser til INTOPS, sammendrar FLO F Transport materiellet, foretar materiellkontroll og utfører materiellregnskap. For materiell i retur fra INTOPS foretar FLO F Transport materiellkontroll, utfører materiellregnskap og forestår utlevering eller sørger for overføring til eget tollager (tollager B).
FLO F Transport utøver fagansvar for Forsvarets transporttjeneste, Forsvarets reiserelaterte tjenester samt Forsvarets administrative kjøretøy og bilskade. FLO F Transport er premissgiver for inngåelse av rammeavtaler om transport-, transportrelaterte - og reiserelaterte tjenester. FLO F Transport inngår ad hoc-avtaler om transport iht ARF.
Historien til 335 skvadronen begynte i 1941 da Flyvåpenet opprettet den kjente ”Stockholmsruten” mellom Storbritannia og Sverige. Dette markerte startet på det i dag kjenner som lufttransport i Luftforsvaret. Etter krigen var fortsatt behovet for en avdeling med transportfly stort, og den 15. august t1946 ble 335 skvadronen opprettet på Gardermoen med flytypene Lodestar og C-47 Dakota. I tiden etter krigen var skavdronen oppsatt med en rekke transportfly;
- Lodestar (1946 – 1950)
- C-47A Dakota ble faset ut (1946 – 1973)
- C-119G Fairchild ”Flying Boxcar” (1956 –1969)
- DA-20 Jet Falcon (1972 – 1994)
- Lockheed C-130H Hercules (1969 - 2008)
- Lockheed C-130J Super Hercules (fra 2008)
Siden 1969 har 335 skvadronens personell operert Forsvarets C-130 Hercules med stor suksess. Flyene ble raskt tatt i bruk med troppeforflytning mellom sør og nord som en av hovedoppgavene. Fullt oppsatt kan skvadronen forflytte inntil 2000 soldater i døgnet. Ambulanseoppdrag, medisinsk evakuering og støtte til spesialavdelinger er også blant hovedoppgavene. Oppdragene er gjennomført under alle forhold og under alle himmelstrøk. I løpet av disse årene har det ikke vært noen store uhell med flyene.
Mer enn 60 land har anskaffet C-130 i forskjellige versjoner, og det er levert over 2000 eksemplarer. De forskjellige versjonene spenner fra fly utstyrt med ski for landing på snø og islagte vann, og såkalte ”gunships” med kanoner for beskytning av bakkemål. Den første C-130 (prototype) fløy den 23. august 1954. Siden den gang er det utviklet flere enn 50 spesialversjoner av det populære transportflyet.
I juni 2007 besluttet Stortinget å anskaffe fire fabrikknye C-130J Hercules som erstatning for dagens aldrende flåte av C-130E. Den siste versjonen, C-130J Super Hercules, har nå erstattet Luftforsvarets seks gamle C-130E/H.
Den første maskinen ble overlevert Luftforsvaret i november 2008, og den siste ble levert juni 2010. Flyene har blitt gitt navn etter konene til fire av gudene som har gitt navn til maskinene som er faset ut. Første C-130J heter Frigg, deretter følger Nanna, Siw og Idunn. C-130J skal være fullt operativt i slutten av 2011.
C-130J har fire turboprop-motorer, seks-bladet propeller og er høyvinget. Besetningen består av to flygere, en eller to lastemestere og ved behov en crew-chief (personell med teknisk kompetanse).
Høyde: 11,81 meter
Vingespenn: 40,38 meter
Lengde: 34,37 meter
Max "take off" vekt: 164000 pound (74.393 kg)
Motorer: 4 x 4190 hk
Marsjfart: 660 km/t
Marshøyde: 28.000 fot
Gardermoen begynte sin historie som ekserserplass for kavaleriet. Det var Akershus dragonregiment nr.1 som i 1740 første gang gjorde sitt inntog på den flate moen. I 1834 inntok Romerike lette infanterikorps plassen og i 1860 kom også artilleriet med, da 1. og 2. artilleribataljon begynte å holde sine øvelser. I åren før første verdenskrig lå det hver sommer mange tusen mann her, de fleste i telt.
Blant minner som knytter seg til Gardermoen kan nevnes at kong Gustav tjenestegjorde som rittmester i 1880 og under en stor manøver i 1907 besøkte kong Haakon for første gang Gardermoen.
Første flyging ble foretatt høsten 1912 da Premier Ltn. H. Dons fraktet flyet til Gardermoen og holdt oppvisning over området. I 1940 landet "Die Luftwaffe" på Gardermoen etter å ha bombet plassen. Tyskerne satte straks i gang arbeidet med utbygging: 4. store og ti små hangarer, i tillegg til kontrolltårn og brannstasjon. Tyskerne bygget to rullebaner. Da krigen var slutt landet de allierte styrkene på Gardermoen 9. mai 1945.
Da ny hovedflyplass ble besluttet ble Gardermoen flystasjon rask nedbygd. Rekruttskolen ble flyttet til Værnes mens 717 skvadronen ble flyttet til Rygge. I 1996 stod nye Gardermoen flystasjon klar i nordområdet på Oslo lufthavn.
Historien til 335 skvadronen begynte i 1941 da Flyvåpenet opprettet den kjente ”Stockholmsruten” mellom Storbritannia og Sverige. Dette markerte startet på det i dag kjenner som lufttransport i Luftforsvaret. Etter krigen var fortsatt behovet for en avdeling med transportfly stort, og den 15. august t1946 ble 335 skvadronen opprettet på Gardermoen med flytypene Lodestar og C-47 Dakota. I tiden etter krigen var skavdronen oppsatt med en rekke transportfly:
• Lodestar (1946 – 1950)
• C-47A Dakota ble faset ut (1946 – 1973)
• C-119G Fairchild ”Flying Boxcar” (1956 –1969)
• DA-20 Jet Falcon (1972 – 1994)
• Lockheed C-130H Hercules (1969 - 2008)
• Lockheed C-130J Super Hercules (fra 2008)
|
|
|
|
|
|
|
