|
|
|
Journalpliktig post sendes til:
"Enhet i Forsvaret"
Postboks 800, Postmottak
2617 Lillehammer
eller som e-post til:
forsvaret@mil.no
Besøksadresse:
Kysteskadren
MJVT/M
N-5886 BERGEN
Utdanningstips
Få utdanningstips om Forsvaret på SMS,
send TIPS til 1980
Spørsmål om utdanning i Forsvaret via SMS,
send SPM + spørsmål til 1980
Bli oppringt,
send SAMTALE til 1980
- ABCAtomic, Biological, Chemical (kjernefysisk, biologisk, kjemisk)
- ABMAnti-ballistic missile (rakettvernmissil)
- ACEEuropakommandoen i NATO
- ACLANTAtlanterhavskommandoen i NATO
- ACOAllied Command Operations
- ACTAllied Command Transformation
- AETAgency Establishment Team
- AEWAirborne Early Warning (fly som brukes til tidlig varsling)
- AFCENTAllied Forces Central Europe (Sentralkommandoen i Europa)
- AFNORTHNATOs nordkommando
- AFNORTH-WESTAllied Forces Northwestern Europe
- AFSOUTHAllied Forces Southern Europe (Sørkommandoen i Europa)
- AGSAlliance Ground Surveillance
- AIRNORTH-WESTPSC for Air Forces, Northwestern Europe
- ALCMAir-launched cruise missile (kryssermissil som leveres fra fly)
- AMEC-avtalenArctic Military Environmental Cooperation
- AMFAllied Command Europe Mobile Force (Den raske innsatsstyrken (brannkorpset) i NATO)
- AMRAAMAdvanced Medium Range Air-to-Air Missile (avansert luft-til-luft-missil med middels rekkevidde) - siden 1995 har Norge brukt dette som et bakke-til-luft missil i det norskproduserte luftvernsystemet NASAMS.
- ARBCAtom-/kjernefysiske, radiologiske, biologiske og kjemiske stridsmidler
- ARGUSForsvarets omstillingsprogram
- ARRCAce Rapid Reaction Corps
- ARSAir Control Centre, Recognized air picture production centre and Sensor fusion post
- ASBMAir-to-surface-ballistic-missile
- ASMAir-to-surface-missile
- ASOCAir Support Operation Center
- ASRAAMAdvanced short-range air-to-air missile (avansert luft-til-luft missil med kort rekkevidde)
- ASTAvgangsstimulerende tiltak
- ASWAnti-submarine warfare (anti-ubåt krigføring)
- ATS/NAlliert treningssenter nord
- ATS/SAlliert treningssenter sør
- AUVAutonom undervannsfarkost
- AWACSAirborne Warning and Control System (luftbårent varslings- og kontrollsystem)
- BALTAPBaltic Approaches (i NATOs kommando for Østersjø-områdene)
- BALTBATBaltic Peacekeeping Battalion (Fellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner)
- BALTDEFCOLBaltic Defence College (Fellesbaltisk stabsskole)
- BALTNETBaltic Communication Network (Fellesbaltisk kontroll- og luftovervåkningssystem)
- BALTRATFellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner
- BALTRONBaltic Squadron (Fellesbaltisk mineryddingsskvadron)
- BALTSEABaltic Security Assistance Group
- BFOBefalets Fellesorganisasjon
- BrigBrigade
- BSBefalsskole
- BTUBefalstiltaksutvalget
- C 3Consultation, Command and Control (Konsultasjon, kommando og kontroll)
- CAOCCombined Air Operation Centre
- CCISCommand, Control and Information System (Kommando-, kontroll- og informasjonssystem)
- CDConference on Disarmament (Nedrustningskonferansen)
- CDEConcept Development and Expermimentation
- CFEConventional Forces in Europe (avtale om konvensjonelle styrker i Europa)
- CFSPCommon Foreign and Security Policy
- CHESSChemical Health and Environment Safety System
- CIMICCivilian Military Cooperation (sivilt-militært samarbeid)
- CJTFCombined Joint Task Force (Flernasjonal innsatsstyrke satt sammen fra flere forsvarsgrener - i Nato)
- CMXKrisehåndteringsøvelse i NATO
- CNADConference of National Armaments Directors
- CNOComputer Network Operations
- CNOTGCommander Norwegian Task Group
- COBCollocated Operating Bases (forhåndsklargjorte flystasjoner)
- COECentres of Excellence
- COMAOComposite Air Operations
- COSSForsvarets kystovervåkningssystem
- CPCheck Point, kontrollpost
- CRCold Response (navn på vinterøvelse)
- CRCControl and Reporting Centre
- CSARCombat Search and Rescue (Oppdage, lokalisere, identifisere og hente ut nedskutte flybesetningsmedlemmer og isolert militært personell i nød, innenfor et operasjonsteater, i krise og krig.)
- CSBMConfidence and Security Building Measures (tillits- og sikkerhetsskapende tiltak)
- CSS-bataljonenCombat support service-bataljonen
- CTGCommandor Task Group
- CTUCommanding Task Unit
- CWOCold Weather Operations
- DCIDefence Capability Initiative
- DCJTFDeployable Combined Joint Task Force (Mobil flernasjonal innsatsstyrke satt sammen fra flere forsvarsgrener - i Nato)
- DFSDet frivillige Skyttervesen
- DFSSjøforsvarets dykker- og froskemannskole
- DKDistriktskommando
- DKTDistriktskommando Trøndelag
- DIFDriftsenhet i Forsvaret
- DPCDefence Planning Committee (Forsvarsplanleggingskomiteen i NATO)
- DSBDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (tidligere Direktoratet for sivilt beredskap).
- EAPCEuro-Atlantic Partnership Council (Det euro-atlantiske partnerskapsråd)
- EBAEiendom, bygg og anlegg
- EDUSEtatens direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer til Forsvarsstaben)
- EEAWEuropean Expeditionary Air Wing
- EKElektronisk krigføring
- EODExplosive Ordnance Disposal
- EPAFEuropean Participating Air Forces (flysamarbeid)
- ESDIEuropean Security and Defence Identity Europeisk dikkerhets- og forsvarsidentitet)
- EMKDen europeiske menneskerettighetskonvensjon
- EMDDen europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg
- ENOEtter nærmere ordre
- ERKEksplosivryddekommando
- ESDPEuropean Security- and Defence Policy
- EUDen europeiske union
- EUCLIDEuropean Collaborative Long Term Initiative in Defence (teknologiprogram VEU)
- EURO-CORPSEuropean Corps
- EWEarly warning (tidlig varsling)
- FAAForsvarets arkivadministrasjon (Lillehammer)
- FABCForsvarets ABC-skole
- FAESForsvarets ammunisjon og EOD-skole
- FAKTForsvarets avdeling for kultur og tradisjon
- FAWEUForces Answerable to WEU (Styrker innmeldt til Den vesteuropeiske union)
- FBForsvarsbygg
- FBOTForsvarets boligtjeneste
- FBTForsvarets bygningstjeneste
- FDForsvarsdepartementet
- FDIForsvarsdistrikt
- FDNForsvarets digitale (sambands-)nett
- FDUSForsvarssjefen direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer direkte til forsvarssjefen)
- FFIForsvarets forskningsinstitutt
- FFLForsvarets farmasøytiske laboratorium
- FFRForsvarets forskningspolitiske råd
- FHSForsvarets høyskole
- FIFFelles integrert forvaltningssystem
- FIHForsvarets ingeniørhøgskole
- FISForsvarets informasjonssystem
- FISBASISFelles informasjonssystem for Forsvaret
- FISTForsvarets innsatsstyrke (enten for Hær, Sjø eller Luft)
- FKDFForsvarets konsept- og doktrineforum
- FKKISForsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og informasjonssystemer (på Jørstadmoen, Lillehammer).
- FKLForsvarets kompetansesenter logistikk (på Sessvollmoen).
- FKNForsvarskommando Nord-Norge
- FKSForsvarskommando Sør-Norge
- FKVForsvarets kompetansesenter vognførerutdanning
- FLAForsvarets lønnsadministrasjon (i Harstad)
- FLOForsvarets logistikkorganisasjon
- FLO/IKTForsvarets logistikkorganisasjon, divisjon for informasjons- og kommunikasjonstjenester
- FLSKForsvarets logistikkskole
- FLYSTNFlystasjon
- FMGTForsvarets militærgeografiske tjeneste
- FMKNForsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge
- FMOForsvarets militære organisasjon
- FMPAForsvarets militærpolitiavdeling
- FMSForsvarets mediesenter
- FMUForsvarsmuseet
- FNDe forente nasjoner
- FNIFridtjof Nansens Institutt
- FOForsvarets overkommando (erstattet av Forsvarsstaben)
- FOBIDForsvarets Oversikt over Bestemmelser, Instrukser og Direktiver
- FOCFull Operational Capability
- FOHForsvarets operative hovedkvarter
- FOHKFellesoperativt hovedkvarter (i Stavanger)
- FOKIVForsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet
- FOLForsvarets operative ledelse, en fellesbetegnelse for øverste ledelse av Forsvarets operative virksomhet. Består av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger, samt det underlagte hovedkvarteret Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) i Bodø.
- FOPVFellesoperativt planverk. Sammen med forsvarssjefens strategiske direktiv for operasjoner er FOPV grunnlag for utvikling av et nasjonalt fellesoperativt planverk.
- FOSFelles opptak og seleksjon
- FOUForskning og utvikling
- FPDSForsvarets programvare og digitalnettsenter
- FPFForsvarets Pensjonistforbund
- FPUForsvarspolitisk utvalg
- FRAForsvarets regnskapsadministrasjon (i Bergen)
- FrGForsvarets relokalisering Gardermoen
- FRJDen føderale republikken Jugoslavia
- FRMForsvarets rekrutterings- og mediesenter (ble fra oktober 2002 erstattet av FMS, Forsvarets mediesenter)
- FROGFree rocket over ground (sovjetisk bakke-til-bakkerakett)
- FSForsvarsstudie
- FSAForsvarets sikkerhetsavdeling
- FSANForsvarets sanitet
- FSESForsvarets skole i etterretning og sikkerhet
- FSJForsvarssjefen
- FSJ MFU 03Forsvarssjefens militærfaglige utredning 2003
- FSKForsvarets spesialkommando
- FSSForsvarets skolesenter
- FSTForsvarsstaben
- FSTLForsvarets sivile tjenestemenns landsforbund. Nå heter det Personellforbundet
- FTDForsvarets tele- og datatjeneste, nå er tjenesten organisert i FLO/IKT
- FOSTForsvarets sikkerhetstjeneste
- FUDForsvarets utfasingsdatabase
- FUSPFelles utenriks- og sikkerhetspolitikk
- FYROMFormer Yugoslavian Republic of Macedonia
- GBADOCGround Based Air Defence Operation Center
- GBUGrunnleggende befalsutdanning
- GIGeneralinspektør
- GIHGeneralinspektøren for Hæren
- GIHVGeneralinspektøren for Heimevernet
- GILGeneralinspektøren for Luftforsvaret
- GISGeneralinspektøren for Sjøforsvaret. (Kan også stå for Geografiske informasjonssystemer i forbindelse med Forsvarets militærgeografiske tjeneste)
- GOUGrunnleggende offisersutdanning
- GSVGarnisonen i Sør-Varanger
- HELHoldninger, etikk og ledelse
- HFKHærens forsyningskommando (erstattet av virksomheten i Forsvarets logistikkorganisasjon)
- HFLYSTNHovedflystasjon
- HJKHærens jegerkommando
- HMKGHans Majestet Kongens Garde
- HOPHelhetlig omstillingsplan
- HRSHurtig reaksjonsstyrke
- HSHorisontal samhandel
- HSTYHærens styrker
- HVHeimevernet
- IAEAInternational Atomic Energy Agency (Det internasjonale atomenergibyrå)
- ICAOCInterim Combined Air Operation Centre
- ICBMInter-continental Ballistic Missile (Interkontinental ballistisk missil)
- ICCInternational Criminal Court (internasjonale straffedomstol)
- ICJInternational Court of Justice i Haag
- IFSInstitutt for forsvarsstudier
- IISSInternational Institute for Strategic Studies (Det internasjonale instituttet for strategiske studier)
- IKTInformasjons- og kommunikasjonsteknologi
- IKVIndre Kystvakt
- IMSInternational Military Staff (Den internasjonale militære staben i NATO)
- IRFImmediate Reaction Forces (NATOs styrker for innsetting på kort varsel)
- ISInternational Staff (NATOs sivile sekretariat)
- ISInformasjonssystemer
- ISAFInternational Security Assistance Force (i Afghanistan)
- ISLIntegrert strategisk ledelse (begrepet er nå erstattet med den strategiske ledelsen i Forsvaret)
- ISTARIntelligence, Surveilance, Target Acquisition and Reconnaissance (etterretning, overvåkning, målvalg og oppklaring)
- ITInformasjonsteknologi
- JALLCJoint Analysis and Lessons Learned Centre
- JSFJoint Strike Fighter
- JMCJoint Military Commission, det internasjonale nærværet i Sudan
- JWCJoint Warfare Centre, Natos treningssenter i Stavanger
- K&VKontroll & varsling
- KAKystartilleri
- KAMPUKSKampvåpenets utdannings- og kompetansesenter
- KFBKvinners Frivillige Beredskap
- KFORKosovo Force
- KKISKommando, kontroll og informasjonssystemer
- KMNBKabul Multinational Brigade
- KNEKonferansen om nedrusting i Europa
- KNMKongelige norske marine
- KOLKrigsskoleutdannede offiserers landsforening
- KOPKrigsoppsettingsplaner
- KSKrigsskole
- KVKystvakten
- KYPKystmeldepost (Sjøheimevernet)
- LDKNLandsdelskommando Nord-Norge (Reitan ved Bodø)
- LDKSLandsdelskommando Sør-Norge (i Trondheim)
- LFLandforsvar
- LFKLuftforsvarets forsyningskommando (erstattet av virksomheten i Forsvarets logistikkorganisasjon)
- LKVSLuftforsvarets kontroll- og varslingsskole
- LOGSTRATLogistikkstrategi
- LOGUKSLogistikkvåpenets utdannings- og kompetansesenter
- LOSLuftovervåkning og stridsledelse
- LSTNLuftforsvarsstasjon
- LTFLandsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret
- LUHVLuftheimevernet
- LUKSLuftforsvarets utdannings- og kompetansesenter
- MAPMembership action plan
- MCMFORMEDMine Counter Measures Force Mediterranean (Natos mineryddestyrke i Middelhavet).
- MCMFORNORTHMine Counter Measures Force North (Natos mineryddestyrke i nordlige farvann).
- MDMilitærdistrikt
- MEBMarine Expeditionary Brigade (marineekspedisjonsbrigade)
- MFOMultinational Force and Observers (Den internasjonale fredsstyrken i Sinai)
- MFUMilitærfaglig utredning (forsvarssjefens militærfaglige utredning)
- MIRVMultiple independently-targetable reentry vehicle (flermåls uavhengig styrbare missilstridshoder)
- MJKMarinejegerkommandoen
- MLRSMultilaunch rocket system
- MNCMajor NATO Command
- MONUAFNs observatørmisjon i Angola (tidligere en del av UNAVEMIII)
- MoUMemorandum of Understanding (rammeavtale)
- MPmilitærpoliti
- MRBMMedium-range ballistic missile (ballistiske mellomdistansemissil)
- MSCMajor Subordinate Command
- MTAMaritime Patrol Aircraft
- MTBMissiltorpedobåt
- MUKSMilitærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (lokalisert til Sessvollmoen)
- NACNorth Atlantic Council (Det nord-atlantiske råd)
- NACCNorth Atlantic Cooperation Council (Det nord-atlantiske samarbeidsråd)
- NAEWNATO airborne early warning (NATOs luftbårne varslingssystem)
- NALLADSNorwegian Low Level Air Defence Systems
- NALMEBNorway Air Landed Marine Expeditionary Brigade (amerikanske styrker som har forhåndslager i Norge)
- NAMSANATO Materiel Supply Agency (NATOs organ for materiellforsyninger)
- NASAMSNorwegian Advanced Surface-to-Air Missile System
- NATONorth Atlantic Treaty Organisation (Den nord-atlantiske traktats organisasjon)
- NAUNATO Accounting Units
- NAVNORTH-WESTPSC for Naval Forces, Northwestern Europe
- NBFNettverksbasert Forsvar
- NCCNational Contingent Commander (nasjonal kontingentsjef)
- NCFNATO Composite Force
- NCRSNATO Crises Response System
- NEAFCDen nordøst-atlantiske fiskerikommisjon
- NFFNorges Forsvarsforening
- NGONon-Governmental Organisations
- NILUNordic Integrated Logistics Unit (Nordisk logistikkenhet, Kabul, Afghanistan)
- NLFNorges Lotteforbund
- NOAHNorwegian Adapted Hawk
- NOBLENorwegian Battle Lab and Experimentation
- NOFNorges Offisersforbund
- NONDCThe Norwegian National Defence College, Forsvarets høyskole
- NORCCISNorwegian Command, Control and Information System (Norsk automatisk kommandokontroll- og informasjonssystem)
- NOR-DACNordic Armaments cooperation
- NORDCAPSNordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support
- NORDPOLBRIGNordisk polsk brigade i SFOR
- NORTaC-C2ISNorwegian Tactical and Combat Command and Controle System
- NORMANSNorwegian Modular Arctic Network Soldier
- NORTFNorwegian Task Force (norsk styrke i Kosovo)
- NOUNorges offentlige utredninger
- NPTNon-Proliferation Treaty (Ikke-spredningsavtalen)
- NRFNato Response Force (Natos reaksjonsstyrke)
- NROFNorske Reserveoffiserers Forbund
- NSM1) Nasjonal sikkerhetsmyndighet (tidligere sikkerhetstjenesten) 2) Nye sjømålsmissiler
- NSRSNato Submarine Rescue System
- NSTNuclear and Space Arms Talk (forhandlinger om rom- og atomvåpen)
- NUCNATO-Ukraina Commision
- NUPINorsk Utenrikspolitisk Institutt
- OEFOperation Enduring Freedom (i Afghanistan)
- OMSOslo Militære Samfund
- OPObservation Point, observasjonspost
- OPL/FOppsetningsplan/fred (i fredstid)
- OPPOffentlig privat partnerskap, samlebegrep for OPS, konkuranseutsetting og bortsetting)
- OPSOffentlig privat samarbeid. I forbindelse med operativ virksomhet: Ops-rom = operasjonsrom, int.ops = internasjonale operasjoner
- OSSEOrganisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
- PARPPlanning and Review Process
- PCCPrague Capabilities Commitment
- PfPPartnership for Peace (Partnerskap for fred)
- PIOPresse- og informasjonsoffiser
- PJCPermanent Joint Council (Det permanente samarbeidsråd mellom NATO og Russland)
- PODPersonell, operasjoner og drift (avdeling i Forsvarsstaben) Fra 22. aug -05 nytt navn: PØS.
- POCPoint of Contact
- PRIOPeace Research Institute, Oslo (Fredsforskningsinstituttet)
- PRTProvincial Reconstruction Team (internasjonale avdelinger under ISAF i Afghanistan).
- PSCPrincipal Subordinate Command
- PSC NORTHPrincipal Subordinate Command North
- PØSPersonell, økonomi og styringsstaben
- QRFQuick Reaction Force (Hurtig utrykningsstyrke)
- RACRegional Area Command (Regionalt ISAF-hovedkvarter, Afghanistan)
- RAC-NRegional Area Command - North (Regionalt ISAF-hovedkvarter for nordområdene i Afghanistan)
- RCRegional Command (Regional kommando)
- RFFRammefordelingsforslag
- ROForsvarets ressursorganisasjon
- RRFRapid Reaction Force (NATOs styrker for rask utrykning)
- RoERules of Engagement (nasjonale regler for deltakelse i operasjoner)
- RRPRapid Reinforcement Plan (SACEURs plan for rask forsterkning)
- RSFRegional støttefunksjon
- SACSupreme Allied Commander
- SACEURSupreme Allied Commander Europe (Øverstkommanderende for de allierte stridskreftene i Europa)
- SACLANTSupreme Allied Commander Atlantic (Øverstkommanderende for de allierte stridskreftene i Atlanterhavsområdet)
- SACTSupreme Allied Command, Transformation
- SALTStrategic Arms Limitation Talks (forhandlinger om reduksjoner av strategiske våpen)
- SAMSurface-to-air missile (bakke-/overflate-til-luft missil)
- SARSearch and rescue
- SBUKSUtdannings- og kompetansesenter for Hærens Samband
- SCANCOYScandinavian Company (FYROM)
- SCCSealift Coordination Centre
- SCGSpecial Consultative Group (Den spesielle rådgivende gruppe)
- SCNEStrategic Command Northern Europe
- SDSjøforsvarsdistrikt
- SDIStrategic Defense Initiative (det strategiske forsvarsinitiativ)
- SFORStabilisation Force (Den NATO-ledede fredsstyrken i Bosnia-Hercegovina)
- SHAPESupreme Headquarters Allied Powers Europe (hovedkvarteret for de allierte stridskreftene i Europa)
- SHIRBRIGUN Stand-by Forces High Readiness Brigade (beredskapsstyrke for FN)
- SHVSjøheimevernet
- SIBOStrid i bebygd område
- SLBMSubmarine-launched ballistic missile (ballistisk missil som leveres fra u-båt)
- SLCMSea-launched cruice missile (kryssermissil som leveres fra utskytningsenhet til sjøs)
- SLOCSea-lines of communication (sjøverts forbindelseslinjer over Atlanterhavet)
- SOFSpecial Operations Forces
- SOPStandard Operating Procedure
- SRBSenior Resource Board
- SRBMShort-range ballistic missile (ballistisk kortdistansemissil)
- SRINFShort-range intermediate nuclear forces (mellomdistanse kjernefysiske styrker med kort rekkevidde)
- SSBNBallistic missile nuclear submarine (atomdrevet u-båt utstyrt med interkontinentale ballistiske missiler)
- SSMSurface-to-surface missile (bakke-til-bakkemissil)
- SSNSubmarine, nuclear (atomdrevet u-båt)
- STANAV-FOR-LANTStanding Naval Force Atlantic
- ST MELDStortingsmelding
- ST PRPStortingsproposisjon
- STARTStrategic Arms Reduction Talks (forhandlinger om reduksjon av strategiske våpen)
- STOLShort take-off and landing (dvs. flytype som kan bruke kort rullebane)
- STSJStabssjef
- STYFOR(Virksomhet,- styring og organisering av materiellforvaltningen i Forsvaret)
- SØRSkyte-, øvings- og regionfelt
- TADKOMTaktisk, digitalt kommunikasjonssystem
- TBSTaktisk Båtskvadron
- TEFTheatre Enabling Force (Klargjøringsstyrke som forbereder infrastruktur i leirområder)
- TMBNTelemark bataljon
- TMOTillitsmannsordningen i Forsvaret
- TOTEXTotalforsvarsøvelsen
- TRADOKTransformasjons- og doktrinekommandoen (i Hæren)
- TTFTelemark Task Force (i Afghanistan)
- TVDTeatr Vojennyk Dejstvij (russ: geografisk avdelte strategiske operasjonsteater)
- UAVUnmanned Aerial Vehicle, ubemannet luftfarkost
- UKSUtdannings- og kompetansesenter
- UNIFILUnited Nations Interim Forces in Lebanon
- UNMOPUnited Nations Mission of Observers in Prevlaka (FNs observatørmisjon i Prevlaka i Det tidligere Jugoslavia)
- UNPREDEPUnited Nations Preventive Deployment Force (Makedonia)
- UNPROFORUnited Nations Protection Force (Bosnia-Hercegovina) (FNs fredsopprettende styrke i Bosnia-Hercegovina)
- UNTAESUnited Nations Transitional Administration for Eastern Slavonia, Baranja and Western Sirmium
- UNTSOUnited Nations Truce Supervision Organization (FNs organisasjon for våpenstillstandsovervåkning i Midtøsten)
- USKUtskrevet (befal)
- USMCUS Marine Corps (Det amerikanske marinekorpset)
- UVBUndervannsbåt
- VABVernepliktig akademisk befal (rulleføres av Forsvarets sanitet. Saniteten trenger i hovedsak leger som vernepliktig akademisk befal, men ordningen gjelder også tannleger, prester, psykologer, farmasøyter og veterinærer.
- VEUDen vest-europeiske union
- VPVVernepliktsverket
- VTOL"Vertical take-off and landing" (dvs flytype som kan ta av og lande vertikalt, uten rullebane)
- WEAGWestern European Armaments Group
- WPWarszawapakten (oppløst i 1991)
- ØKNØverstkommanderende i Nord-Norge
- ØKSØverstkommanderende i Sør-Norge
|
|
|
|
|
Skal man bli god,
må man ville bli god
God fysikk og et klart hode er to ufravikelige forutsetninger for å bli marinejeger. Det er hardt å bli marinejeger.
|
|
|
|
Grunnleggende treningsprogram
Videregående treningsprogram
Grunnleggende treningsprogram
Grunnleggende treningsprogram er et progresjonsbasert, ni-ukers program. Følg
programmet så godt du overhode er i stand til og
du vil bli overrasket over hvor gode fremskritt du gjør!
Brukere
Grunnleggende treningsprogram er ment for personer som tidligere ikke har drevet med regelmessig fysisk trening eller har lengre tids fravær fra regelmessig trening.
Løping er basis for all aktivitet
Mye av aktiviteten på Marinejegerkurset inneholder løping. Intensiv løpsaktivitet under Marinejegerkurset vil erfaringsmessig medføre belastningsskader i ankler og knær på personer som ikke er tilstrekkelig godt trenet.
Svømming, sykling og trening med vekter gir også verdifull trening som forberedelse til Marinejegerkurset, men det er KUN løping og gåing som gjør bena i stand til å takle aktiviteten på Marinejegerkurset.
Du må også være godt vant med å løpe og gå med militærstøvler forut for Marinejegerkurset. Gå til anskaffelse av eksempelvis militærstøvelen Alfa M-77 eller tilsvarende.
Målsetting
Målsettingen for løping i Grunnleggende treningsprogram er å kunne løpe 27 kilometer i uken. Når denne målsettingen er nådd, vil du være forberedt til å starte på Videregående treningsprogram som har 54 kilometer i uken som målsetting.
Løping
|
Uke 1
|
Mandag
|
Tirsdag
|
Onsdag
|
Torsdag
|
Fredag
|
|
pace 5 min. |
10,5 km |
3,5 km |
3,5 km |
3,5 km |
|
Uke 2
|
Mandag
|
Tirsdag
|
Onsdag
|
Torsdag
|
Fredag
|
|
pace 5 min. |
10,5 km |
3,5 km |
3,5 km |
3,5 km |
Uke 3
Ingen løping (svømming, sykling, styrketrening med kroppsvekt)
|
Uke 4
|
Mandag
|
Tirsdag
|
Onsdag
|
Torsdag
|
Fredag
|
|
pace 5 min. |
15 km |
5 km |
5 km |
5 km |
|
Uke 5
|
Mandag
|
Tirsdag
|
Onsdag
|
Torsdag
|
Fredag
|
|
19 km/uke |
3,5 km |
5 km |
7 km |
3,5 km |
|
Uke 6
|
Mandag
|
Tirsdag
|
Onsdag
|
Torsdag
|
Fredag
|
|
19 km/uke |
3,5 km |
5 km |
7 km |
3,5 km |
|
Uke 7
|
Mandag
|
Tirsdag
|
Onsdag
|
Torsdag
|
Fredag
|
|
27 km/uke |
7 km |
7 km |
8 km |
5 kmkm |
|
Uke 8
|
Mandag
|
Tirsdag
|
Onsdag
|
Torsdag
|
Fredag
|
|
27 km |
7 km |
7 km |
8 km |
|
|
Uke 9
|
Mandag
|
Tirsdag
|
Onsdag
|
Torsdag
|
Fredag
|
|
27 km/uke |
7 km |
7 km |
8 km |
5 km |
Styrketrening
|
Uke 1
|
Tirsdag
|
Torsdag
|
Søndag
|
|
4x15 push-ups |
4x20 sit-ups |
3x3 pull-ups |
|
Uke 2
|
Tirsdag
|
Torsdag
|
Søndag
|
|
5x20 push-ups |
5x20 sit-ups |
3x3 pull-ups |
|
Uke 3
|
Tirsdag
|
Torsdag
|
Søndag
|
|
5x25 push-ups |
5x25 sit-ups |
3x4 pull-ups |
|
Uke 4
|
Tirsdag
|
Torsdag
|
Søndag
|
|
5x25 push-ups |
5x25 sit-ups |
3x4 pull-ups |
|
Uke 5
|
Mandag
|
Onsdag
|
Fredag
|
|
6x25 push-ups |
6x25 sit-ups |
3x5 pull-ups |
|
Uke 6
|
Mandag
|
Onsdag
|
Fredag
|
|
6x25 push-ups |
6x25 sit-ups |
3x6 pull-ups |
|
Uke 7
|
Mandag
|
Onsdag
|
Fredag
|
|
6x30 push-ups |
6x30 sit-ups |
3x8 pull-ups |
|
Uke 8
|
Mandag
|
Onsdag
|
Fredag
|
|
6x30 push-ups |
6x30 sit-ups |
2x10 pull-ups |
|
Uke 9
|
Mandag
|
Onsdag
|
Fredag
|
|
6x30 push-ups |
6x30 sit-ups |
3x10 pull-ups |
MERK: For å oppnå best resultat skal du veksle mellom øvelsene. Kjør et sett med push-ups, deretter et sett med sit-ups etterfulgt av et sett med pull-ups og et sett med dips. Du skal ikke hvile mellom settene.
Svømming
Uke 1: Svøm kontinuerlig i 15 minutter 3 økter/dager
Uke 2: Svøm kontinuerlig i 15 minutter 3 økter/dager
Uke 3: Svøm kontinuerlig i 20 minutter 3 økter/dager
Uke 4: Svøm kontinuerlig i 20 minutter 3 økter/dager
Uke 5: Svøm kontinuerlig i 25 minutter 3 økter/dager
Uke 6: Svøm kontinuerlig i 25 minutter 3 økter/dager
Uke 7: Svøm kontinuerlig i 30 minutter 3 økter/dager
Uke 8: Svøm kontinuerlig i 30 minutter 3 økter/dager
Uke 9: Svøm kontinuerlig i 35 minutter 3 økter/dager
Svømming er ikke bading! Ha alltid et mål for den svømmeøkten du skal utføre.
Veksle mellom brystsvømming og crawl etter en plan og ikke tilfeldig. Dersom du har enkel tilgang på basseng, svøm så ofte som mulig. Øv opp teknikken for crawl og tren på pusting til begge sider.
I uke 7 skal du kunne svømme 400 meter under 10 minutter. Forsøk å svømme 50 meter crawl på 1 minutt eller bedre.
Stretching
Forut for enhver treningsøkt er det svært viktig å strekke lett på muskler som skal benyttes. Dette øker blod-gjennomstrømningen og gjør musklene smidigere slik at skader unngås.
Etter gjennomført treningsøkt setter du av 15 minutter for uttøyning. Tøy ut alle musklene i kroppen; fra nakke til ankler. Vær spesielt nøye med legg-, lår-, bryst-, rygg-, og skuldermuskler.
Tøy til det strammer godt- ikke tøy til det blir smertefullt. Hold spenningen i 10-15 sekunder. INGEN BRÅ BEVEGELSER (gynging).
Kosthold
Riktig kosthold er viktig for å oppnå best mulig resultat av treningen og for å oppnå muskeloppbygning og restitusjon. Karbohydrater, proteiner og fett er de tre energikildene.
Under trening skal ditt kosthold bestå av 50-70% karbohydrater, 10-15% proteiner og 20-30% fett.
Et kosthold rikt på karbohydrater (fire eller flere inntak om dagen) vil opprettholde din ”kroppsenergi” gjennom ditt fysiske treningsprogram. Det går minst 20 timer å restituere en muskel under forutsetning av daglig tilførsel på omkring 600 gram karbohydrater.
Vi kan anbefale en sammensetning av poteter, pasta, bønner, grønnsaker med høyt innhold av stivelse, frukt og kornprodukter for å oppnå tilstrekkelig inntak av karbohydrater.
Få i deg rikelig med drikke, fortrinnsvis rent vann, er helt essensielt i forbindelse med hard fysisk trening. Du må drikke minimum fire liter vann om dagen. Det er viktig å drikke lite og ofte og før du føler tørst for å unngå forstyrrelser i veskebalansen (dehydrering).
Alkohol, koffein og tobakk øker kroppens behov for vann. Disse tingen er helseskadelig og vil uansett virke negativt inn på kroppens ytelser.
Til toppen
Videregående treningsprogram
Du har nå forhåpentligvis vært gjennom det
Grunnleggende treningsprogrammet eller du har
drevet en del fysisk aktivitet og har 27 kilometer
løping i uken ”i blodet”. Du er derfor klar til å
starte på Videregående treningsprogram som har
54 kilometer i uken med løping som målsetting
Brukere
Videregående treningsprogram er ment for personer som driver regelmessig fysisk trening. Utøvere innenfor utholdenhetsidretter som svømming, løping, sykling, etc kan starte på dette programmet.
Programmet er også ment for personer som har gjennomført
Grunnleggende Treningsprogram. Ikke start på dette programmet før du har fullført uke 9 i det grunnleggende treningsprogrammet.
Målsetting
54 kilometer i uken med løping.
Løping
|
Uke 10
|
Mandag
|
Tirsdag
|
Onsdag
|
Torsdag
|
Fredag
|
Lørdag
|
|
31.5 km/uke |
5 km |
8 km |
7 km |
8 km |
3,5 km |
|
Uke 11
|
Mandag
|
Tirsdag
|
Onsdag
|
Torsdag
|
Fredag
|
Lørdag
|
|
31.5 km/uke |
5 km |
8 km |
7 km |
8 km |
3,5 km |
|
Uke 12
|
Mandag
|
Tirsdag
|
Onsdag
|
Torsdag
|
Fredag
|
Lørdag
|
|
36.5 km/uke |
7 km |
8 km |
9,5 km |
7 km |
5 km |
|
Uke 13
|
Mandag
|
Tirsdag
|
Onsdag
|
Torsdag
|
Fredag
|
Lørdag
|
|
36.5 km/uke |
7 km |
8 km |
9,5 km |
7 km |
5 km |
|
Uke 14
|
Mandag
|
Tirsdag
|
Onsdag
|
Torsdag
|
Fredag
|
Lørdag
|
|
40 km/uke |
8 km |
8 km |
10 km |
7 km |
7 km |
|
Uke 15
|
Mandag
|
Tirsdag
|
Onsdag
|
Torsdag
|
Fredag
|
Lørdag
|
|
45 km/uke |
8 km |
10 km |
10 km |
10 km |
7 km |
|
Uke 16
|
Mandag
|
Tirsdag
|
Onsdag
|
Torsdag
|
Fredag
|
Lørdag
|
|
54 km/uke |
12 km |
10 km |
12 km |
10 km |
10 km |
Gåing erstatter løping…
Etter uke 15 byttes 2 løpedager med gåing. De 2-3 første turene skal være omkring 5 km for å gå inn støvlene. Deretter økes distansen gradvis inntil du har nådd målsettingen som er 20 km og kan holde en hastighet av 5 km/time.
Det anbefales å gå på mykt underlag; grusveier, skogsstier og lignende. Gå med en liten ryggsekk (35-45 liter) med 10 kilo. Mot slutten av treningsperioden, før opptaket starter, bør du gjennomføre flere turer på 5-10 km i kupert terreng med inntil 30 kg i sekken.
Fokus
Før uke 16 er det ikke nødvendig å øke distansene på dine økter utover det som er oppgitt. Fokuser i stedet på tempoet når du gjennomfører 10 km løp med fokus på å presse tiden ned til 4:30/km eller bedre. Dersom du etter uke 9 foretrekker å øke distansene på dine økter så gjør det gradvis. Ikke øk distansen med mer enn 1,5 km fra dag til dag.
Styrketrening
Gjennomføres 3 dager i uken
Uke 10: 6x30 push-ups 6x35 sit-ups 3x10 pull-ups 3x20 dips
Uke 11: 6x30 push-ups 6x35 sit-ups 3x10 pull-ups 3x20 dips
Uke 12: 10x20 push-ups 10x25 sit-ups 4x10 pull-ups 10x15 dips
Uke 13: 10x20 push-ups 10x25 sit-ups 4x10 pull-ups 10x15 dips
Uke 14: 15x20 push-ups 15x25 sit-ups 4x12 pull-ups 15x15 dips
Uke 15: 20x20 push-ups 20x25 sit-ups 5x12 pull-ups 20x15 dips
Dette programmet skal skape muskler med langvarig utholdenhet. Ved å gjennomføre sett med mange repetisjoner vil musklene gradvis være i stand til å takle belastning over lang tid uten å bli ”sur”.
For å oppnå best resultat skal du veksle mellom øvelsene slik at de ulike musklene får en kort hvil mellom hvert sett.
Svømming (minimum 2 dager i uken)
Uke 10: svøm kontinuerlig i 35 minutter
Uke 11: svøm kontinuerlig i 35 minutter
Uke 12: svøm kontinuerlig i 45 minutter
Uke 13: svøm kontinuerlig i 45 minutter
Uke 14: svøm kontinuerlig i 60 minutter
Uke 15: svøm kontinuerlig i 75 minutter
Variasjon
Det er absolutt å anbefale at du også svømmer (crawl) med finner (svømmeføtter). Når du tar disse i bruk, varier svømmingen med 1000 m med finner og 1000 m uten. Dette vil redusere muligheten for belastningsskader i ankel- og leggpartiet.
Stretching
Forut for enhver treningsøkt er det svært viktig å strekke lett på muskler som skal benyttes. Dette øker blod-gjennomstrømningen og gjør musklene smidigere slik at skader unngås.
Etter gjennomført treningsøkt setter du av 15 minutter for uttøyning. Tøy ut alle musklene i kroppen; fra nakke til ankler. Vær spesielt nøye med legg-, lår-, bryst-, rygg-, og skuldermuskler.
Tøy til det strammer godt- ikke tøy til det blir smertefullt. Hold spenningen i 10-15 sekunder. INGEN BRÅ BEVEGELSER (gynging)!
Til toppen
|
|
|
|
|
Marinejeger-kommandoen
Marinejegerkommandoen er en fleksibel styrke med kort reaksjonstid som samarbeider med allierte nasjonalt og internasjonalt.
|
|
|
|
