|
|
|
Kysteskadren
Korvetten
Haakonsvern
5586 Bergen
Telefon: 55 50 48 02
Telefaks: 55 50 48 00
Familietelefon ved oppdrag:
55 50 58 00
- ABCAtomic, Biological, Chemical (kjernefysisk, biologisk, kjemisk)
- ABMAnti-ballistic missile (rakettvernmissil)
- ACEEuropakommandoen i NATO
- ACLANTAtlanterhavskommandoen i NATO
- ACOAllied Command Operations
- ACTAllied Command Transformation
- AETAgency Establishment Team
- AEWAirborne Early Warning (fly som brukes til tidlig varsling)
- AFCENTAllied Forces Central Europe (Sentralkommandoen i Europa)
- AFNORTHNATOs nordkommando
- AFNORTH-WESTAllied Forces Northwestern Europe
- AFSOUTHAllied Forces Southern Europe (Sørkommandoen i Europa)
- AGSAlliance Ground Surveillance
- AIRNORTH-WESTPSC for Air Forces, Northwestern Europe
- ALCMAir-launched cruise missile (kryssermissil som leveres fra fly)
- AMEC-avtalenArctic Military Environmental Cooperation
- AMFAllied Command Europe Mobile Force (Den raske innsatsstyrken (brannkorpset) i NATO)
- AMRAAMAdvanced Medium Range Air-to-Air Missile (avansert luft-til-luft-missil med middels rekkevidde) - siden 1995 har Norge brukt dette som et bakke-til-luft missil i det norskproduserte luftvernsystemet NASAMS.
- ARBCAtom-/kjernefysiske, radiologiske, biologiske og kjemiske stridsmidler
- ARGUSForsvarets omstillingsprogram
- ARRCAce Rapid Reaction Corps
- ARSAir Control Centre, Recognized air picture production centre and Sensor fusion post
- ASBMAir-to-surface-ballistic-missile
- ASMAir-to-surface-missile
- ASOCAir Support Operation Center
- ASRAAMAdvanced short-range air-to-air missile (avansert luft-til-luft missil med kort rekkevidde)
- ASTAvgangsstimulerende tiltak
- ASWAnti-submarine warfare (anti-ubåt krigføring)
- ATS/NAlliert treningssenter nord
- ATS/SAlliert treningssenter sør
- AUVAutonom undervannsfarkost
- AWACSAirborne Warning and Control System (luftbårent varslings- og kontrollsystem)
- BALTAPBaltic Approaches (i NATOs kommando for Østersjø-områdene)
- BALTBATBaltic Peacekeeping Battalion (Fellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner)
- BALTDEFCOLBaltic Defence College (Fellesbaltisk stabsskole)
- BALTNETBaltic Communication Network (Fellesbaltisk kontroll- og luftovervåkningssystem)
- BALTRATFellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner
- BALTRONBaltic Squadron (Fellesbaltisk mineryddingsskvadron)
- BALTSEABaltic Security Assistance Group
- BFOBefalets Fellesorganisasjon
- BrigBrigade
- BSBefalsskole
- BTUBefalstiltaksutvalget
- C 3Consultation, Command and Control (Konsultasjon, kommando og kontroll)
- CAOCCombined Air Operation Centre
- CCISCommand, Control and Information System (Kommando-, kontroll- og informasjonssystem)
- CDConference on Disarmament (Nedrustningskonferansen)
- CDEConcept Development and Expermimentation
- CFEConventional Forces in Europe (avtale om konvensjonelle styrker i Europa)
- CFSPCommon Foreign and Security Policy
- CHESSChemical Health and Environment Safety System
- CIMICCivilian Military Cooperation (sivilt-militært samarbeid)
- CJTFCombined Joint Task Force (Flernasjonal innsatsstyrke satt sammen fra flere forsvarsgrener - i Nato)
- CMXKrisehåndteringsøvelse i NATO
- CNADConference of National Armaments Directors
- CNOComputer Network Operations
- CNOTGCommander Norwegian Task Group
- COBCollocated Operating Bases (forhåndsklargjorte flystasjoner)
- COECentres of Excellence
- COMAOComposite Air Operations
- COSSForsvarets kystovervåkningssystem
- CPCheck Point, kontrollpost
- CRCold Response (navn på vinterøvelse)
- CRCControl and Reporting Centre
- CSARCombat Search and Rescue (Oppdage, lokalisere, identifisere og hente ut nedskutte flybesetningsmedlemmer og isolert militært personell i nød, innenfor et operasjonsteater, i krise og krig.)
- CSBMConfidence and Security Building Measures (tillits- og sikkerhetsskapende tiltak)
- CSS-bataljonenCombat support service-bataljonen
- CTGCommandor Task Group
- CTUCommanding Task Unit
- CWOCold Weather Operations
- DCIDefence Capability Initiative
- DCJTFDeployable Combined Joint Task Force (Mobil flernasjonal innsatsstyrke satt sammen fra flere forsvarsgrener - i Nato)
- DFSDet frivillige Skyttervesen
- DFSSjøforsvarets dykker- og froskemannskole
- DKDistriktskommando
- DKTDistriktskommando Trøndelag
- DIFDriftsenhet i Forsvaret
- DPCDefence Planning Committee (Forsvarsplanleggingskomiteen i NATO)
- DSBDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (tidligere Direktoratet for sivilt beredskap).
- EAPCEuro-Atlantic Partnership Council (Det euro-atlantiske partnerskapsråd)
- EBAEiendom, bygg og anlegg
- EDUSEtatens direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer til Forsvarsstaben)
- EEAWEuropean Expeditionary Air Wing
- EKElektronisk krigføring
- EODExplosive Ordnance Disposal
- EPAFEuropean Participating Air Forces (flysamarbeid)
- ESDIEuropean Security and Defence Identity Europeisk dikkerhets- og forsvarsidentitet)
- EMKDen europeiske menneskerettighetskonvensjon
- EMDDen europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg
- ENOEtter nærmere ordre
- ERKEksplosivryddekommando
- ESDPEuropean Security- and Defence Policy
- EUDen europeiske union
- EUCLIDEuropean Collaborative Long Term Initiative in Defence (teknologiprogram VEU)
- EURO-CORPSEuropean Corps
- EWEarly warning (tidlig varsling)
- FAAForsvarets arkivadministrasjon (Lillehammer)
- FABCForsvarets ABC-skole
- FAESForsvarets ammunisjon og EOD-skole
- FAKTForsvarets avdeling for kultur og tradisjon
- FAWEUForces Answerable to WEU (Styrker innmeldt til Den vesteuropeiske union)
- FBForsvarsbygg
- FBOTForsvarets boligtjeneste
- FBTForsvarets bygningstjeneste
- FDForsvarsdepartementet
- FDIForsvarsdistrikt
- FDNForsvarets digitale (sambands-)nett
- FDUSForsvarssjefen direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer direkte til forsvarssjefen)
- FFIForsvarets forskningsinstitutt
- FFLForsvarets farmasøytiske laboratorium
- FFRForsvarets forskningspolitiske råd
- FHSForsvarets høyskole
- FIFFelles integrert forvaltningssystem
- FIHForsvarets ingeniørhøgskole
- FISForsvarets informasjonssystem
- FISBASISFelles informasjonssystem for Forsvaret
- FISTForsvarets innsatsstyrke (enten for Hær, Sjø eller Luft)
- FKDFForsvarets konsept- og doktrineforum
- FKKISForsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og informasjonssystemer (på Jørstadmoen, Lillehammer).
- FKLForsvarets kompetansesenter logistikk (på Sessvollmoen).
- FKNForsvarskommando Nord-Norge
- FKSForsvarskommando Sør-Norge
- FKVForsvarets kompetansesenter vognførerutdanning
- FLAForsvarets lønnsadministrasjon (i Harstad)
- FLOForsvarets logistikkorganisasjon
- FLO/IKTForsvarets logistikkorganisasjon, divisjon for informasjons- og kommunikasjonstjenester
- FLSKForsvarets logistikkskole
- FLYSTNFlystasjon
- FMGTForsvarets militærgeografiske tjeneste
- FMKNForsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge
- FMOForsvarets militære organisasjon
- FMPAForsvarets militærpolitiavdeling
- FMSForsvarets mediesenter
- FMUForsvarsmuseet
- FNDe forente nasjoner
- FNIFridtjof Nansens Institutt
- FOForsvarets overkommando (erstattet av Forsvarsstaben)
- FOBIDForsvarets Oversikt over Bestemmelser, Instrukser og Direktiver
- FOCFull Operational Capability
- FOHForsvarets operative hovedkvarter
- FOHKFellesoperativt hovedkvarter (i Stavanger)
- FOKIVForsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet
- FOLForsvarets operative ledelse, en fellesbetegnelse for øverste ledelse av Forsvarets operative virksomhet. Består av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger, samt det underlagte hovedkvarteret Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) i Bodø.
- FOPVFellesoperativt planverk. Sammen med forsvarssjefens strategiske direktiv for operasjoner er FOPV grunnlag for utvikling av et nasjonalt fellesoperativt planverk.
- FOSFelles opptak og seleksjon
- FOUForskning og utvikling
- FPDSForsvarets programvare og digitalnettsenter
- FPFForsvarets Pensjonistforbund
- FPUForsvarspolitisk utvalg
- FRAForsvarets regnskapsadministrasjon (i Bergen)
- FrGForsvarets relokalisering Gardermoen
- FRJDen føderale republikken Jugoslavia
- FRMForsvarets rekrutterings- og mediesenter (ble fra oktober 2002 erstattet av FMS, Forsvarets mediesenter)
- FROGFree rocket over ground (sovjetisk bakke-til-bakkerakett)
- FSForsvarsstudie
- FSAForsvarets sikkerhetsavdeling
- FSANForsvarets sanitet
- FSESForsvarets skole i etterretning og sikkerhet
- FSJForsvarssjefen
- FSJ MFU 03Forsvarssjefens militærfaglige utredning 2003
- FSKForsvarets spesialkommando
- FSSForsvarets skolesenter
- FSTForsvarsstaben
- FSTLForsvarets sivile tjenestemenns landsforbund. Nå heter det Personellforbundet
- FTDForsvarets tele- og datatjeneste, nå er tjenesten organisert i FLO/IKT
- FOSTForsvarets sikkerhetstjeneste
- FUDForsvarets utfasingsdatabase
- FUSPFelles utenriks- og sikkerhetspolitikk
- FYROMFormer Yugoslavian Republic of Macedonia
- GBADOCGround Based Air Defence Operation Center
- GBUGrunnleggende befalsutdanning
- GIGeneralinspektør
- GIHGeneralinspektøren for Hæren
- GIHVGeneralinspektøren for Heimevernet
- GILGeneralinspektøren for Luftforsvaret
- GISGeneralinspektøren for Sjøforsvaret. (Kan også stå for Geografiske informasjonssystemer i forbindelse med Forsvarets militærgeografiske tjeneste)
- GOUGrunnleggende offisersutdanning
- GSVGarnisonen i Sør-Varanger
- HELHoldninger, etikk og ledelse
- HFKHærens forsyningskommando (erstattet av virksomheten i Forsvarets logistikkorganisasjon)
- HFLYSTNHovedflystasjon
- HJKHærens jegerkommando
- HMKGHans Majestet Kongens Garde
- HOPHelhetlig omstillingsplan
- HRSHurtig reaksjonsstyrke
- HSHorisontal samhandel
- HSTYHærens styrker
- HVHeimevernet
- IAEAInternational Atomic Energy Agency (Det internasjonale atomenergibyrå)
- ICAOCInterim Combined Air Operation Centre
- ICBMInter-continental Ballistic Missile (Interkontinental ballistisk missil)
- ICCInternational Criminal Court (internasjonale straffedomstol)
- ICJInternational Court of Justice i Haag
- IFSInstitutt for forsvarsstudier
- IISSInternational Institute for Strategic Studies (Det internasjonale instituttet for strategiske studier)
- IKTInformasjons- og kommunikasjonsteknologi
- IKVIndre Kystvakt
- IMSInternational Military Staff (Den internasjonale militære staben i NATO)
- IRFImmediate Reaction Forces (NATOs styrker for innsetting på kort varsel)
- ISInternational Staff (NATOs sivile sekretariat)
- ISInformasjonssystemer
- ISAFInternational Security Assistance Force (i Afghanistan)
- ISLIntegrert strategisk ledelse (begrepet er nå erstattet med den strategiske ledelsen i Forsvaret)
- ISTARIntelligence, Surveilance, Target Acquisition and Reconnaissance (etterretning, overvåkning, målvalg og oppklaring)
- ITInformasjonsteknologi
- JALLCJoint Analysis and Lessons Learned Centre
- JSFJoint Strike Fighter
- JMCJoint Military Commission, det internasjonale nærværet i Sudan
- JWCJoint Warfare Centre, Natos treningssenter i Stavanger
- K&VKontroll & varsling
- KAKystartilleri
- KAMPUKSKampvåpenets utdannings- og kompetansesenter
- KFBKvinners Frivillige Beredskap
- KFORKosovo Force
- KKISKommando, kontroll og informasjonssystemer
- KMNBKabul Multinational Brigade
- KNEKonferansen om nedrusting i Europa
- KNMKongelige norske marine
- KOLKrigsskoleutdannede offiserers landsforening
- KOPKrigsoppsettingsplaner
- KSKrigsskole
- KVKystvakten
- KYPKystmeldepost (Sjøheimevernet)
- LDKNLandsdelskommando Nord-Norge (Reitan ved Bodø)
- LDKSLandsdelskommando Sør-Norge (i Trondheim)
- LFLandforsvar
- LFKLuftforsvarets forsyningskommando (erstattet av virksomheten i Forsvarets logistikkorganisasjon)
- LKVSLuftforsvarets kontroll- og varslingsskole
- LOGSTRATLogistikkstrategi
- LOGUKSLogistikkvåpenets utdannings- og kompetansesenter
- LOSLuftovervåkning og stridsledelse
- LSTNLuftforsvarsstasjon
- LTFLandsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret
- LUHVLuftheimevernet
- LUKSLuftforsvarets utdannings- og kompetansesenter
- MAPMembership action plan
- MCMFORMEDMine Counter Measures Force Mediterranean (Natos mineryddestyrke i Middelhavet).
- MCMFORNORTHMine Counter Measures Force North (Natos mineryddestyrke i nordlige farvann).
- MDMilitærdistrikt
- MEBMarine Expeditionary Brigade (marineekspedisjonsbrigade)
- MFOMultinational Force and Observers (Den internasjonale fredsstyrken i Sinai)
- MFUMilitærfaglig utredning (forsvarssjefens militærfaglige utredning)
- MIRVMultiple independently-targetable reentry vehicle (flermåls uavhengig styrbare missilstridshoder)
- MJKMarinejegerkommandoen
- MLRSMultilaunch rocket system
- MNCMajor NATO Command
- MONUAFNs observatørmisjon i Angola (tidligere en del av UNAVEMIII)
- MoUMemorandum of Understanding (rammeavtale)
- MPmilitærpoliti
- MRBMMedium-range ballistic missile (ballistiske mellomdistansemissil)
- MSCMajor Subordinate Command
- MTAMaritime Patrol Aircraft
- MTBMissiltorpedobåt
- MUKSMilitærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (lokalisert til Sessvollmoen)
- NACNorth Atlantic Council (Det nord-atlantiske råd)
- NACCNorth Atlantic Cooperation Council (Det nord-atlantiske samarbeidsråd)
- NAEWNATO airborne early warning (NATOs luftbårne varslingssystem)
- NALLADSNorwegian Low Level Air Defence Systems
- NALMEBNorway Air Landed Marine Expeditionary Brigade (amerikanske styrker som har forhåndslager i Norge)
- NAMSANATO Materiel Supply Agency (NATOs organ for materiellforsyninger)
- NASAMSNorwegian Advanced Surface-to-Air Missile System
- NATONorth Atlantic Treaty Organisation (Den nord-atlantiske traktats organisasjon)
- NAUNATO Accounting Units
- NAVNORTH-WESTPSC for Naval Forces, Northwestern Europe
- NBFNettverksbasert Forsvar
- NCCNational Contingent Commander (nasjonal kontingentsjef)
- NCFNATO Composite Force
- NCRSNATO Crises Response System
- NEAFCDen nordøst-atlantiske fiskerikommisjon
- NFFNorges Forsvarsforening
- NGONon-Governmental Organisations
- NILUNordic Integrated Logistics Unit (Nordisk logistikkenhet, Kabul, Afghanistan)
- NLFNorges Lotteforbund
- NOAHNorwegian Adapted Hawk
- NOBLENorwegian Battle Lab and Experimentation
- NOFNorges Offisersforbund
- NONDCThe Norwegian National Defence College, Forsvarets høyskole
- NORCCISNorwegian Command, Control and Information System (Norsk automatisk kommandokontroll- og informasjonssystem)
- NOR-DACNordic Armaments cooperation
- NORDCAPSNordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support
- NORDPOLBRIGNordisk polsk brigade i SFOR
- NORTaC-C2ISNorwegian Tactical and Combat Command and Controle System
- NORMANSNorwegian Modular Arctic Network Soldier
- NORTFNorwegian Task Force (norsk styrke i Kosovo)
- NOUNorges offentlige utredninger
- NPTNon-Proliferation Treaty (Ikke-spredningsavtalen)
- NRFNato Response Force (Natos reaksjonsstyrke)
- NROFNorske Reserveoffiserers Forbund
- NSM1) Nasjonal sikkerhetsmyndighet (tidligere sikkerhetstjenesten) 2) Nye sjømålsmissiler
- NSRSNato Submarine Rescue System
- NSTNuclear and Space Arms Talk (forhandlinger om rom- og atomvåpen)
- NUCNATO-Ukraina Commision
- NUPINorsk Utenrikspolitisk Institutt
- OEFOperation Enduring Freedom (i Afghanistan)
- OMSOslo Militære Samfund
- OPObservation Point, observasjonspost
- OPL/FOppsetningsplan/fred (i fredstid)
- OPPOffentlig privat partnerskap, samlebegrep for OPS, konkuranseutsetting og bortsetting)
- OPSOffentlig privat samarbeid. I forbindelse med operativ virksomhet: Ops-rom = operasjonsrom, int.ops = internasjonale operasjoner
- OSSEOrganisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
- PARPPlanning and Review Process
- PCCPrague Capabilities Commitment
- PfPPartnership for Peace (Partnerskap for fred)
- PIOPresse- og informasjonsoffiser
- PJCPermanent Joint Council (Det permanente samarbeidsråd mellom NATO og Russland)
- PODPersonell, operasjoner og drift (avdeling i Forsvarsstaben) Fra 22. aug -05 nytt navn: PØS.
- POCPoint of Contact
- PRIOPeace Research Institute, Oslo (Fredsforskningsinstituttet)
- PRTProvincial Reconstruction Team (internasjonale avdelinger under ISAF i Afghanistan).
- PSCPrincipal Subordinate Command
- PSC NORTHPrincipal Subordinate Command North
- PØSPersonell, økonomi og styringsstaben
- QRFQuick Reaction Force (Hurtig utrykningsstyrke)
- RACRegional Area Command (Regionalt ISAF-hovedkvarter, Afghanistan)
- RAC-NRegional Area Command - North (Regionalt ISAF-hovedkvarter for nordområdene i Afghanistan)
- RCRegional Command (Regional kommando)
- RFFRammefordelingsforslag
- ROForsvarets ressursorganisasjon
- RRFRapid Reaction Force (NATOs styrker for rask utrykning)
- RoERules of Engagement (nasjonale regler for deltakelse i operasjoner)
- RRPRapid Reinforcement Plan (SACEURs plan for rask forsterkning)
- RSFRegional støttefunksjon
- SACSupreme Allied Commander
- SACEURSupreme Allied Commander Europe (Øverstkommanderende for de allierte stridskreftene i Europa)
- SACLANTSupreme Allied Commander Atlantic (Øverstkommanderende for de allierte stridskreftene i Atlanterhavsområdet)
- SACTSupreme Allied Command, Transformation
- SALTStrategic Arms Limitation Talks (forhandlinger om reduksjoner av strategiske våpen)
- SAMSurface-to-air missile (bakke-/overflate-til-luft missil)
- SARSearch and rescue
- SBUKSUtdannings- og kompetansesenter for Hærens Samband
- SCANCOYScandinavian Company (FYROM)
- SCCSealift Coordination Centre
- SCGSpecial Consultative Group (Den spesielle rådgivende gruppe)
- SCNEStrategic Command Northern Europe
- SDSjøforsvarsdistrikt
- SDIStrategic Defense Initiative (det strategiske forsvarsinitiativ)
- SFORStabilisation Force (Den NATO-ledede fredsstyrken i Bosnia-Hercegovina)
- SHAPESupreme Headquarters Allied Powers Europe (hovedkvarteret for de allierte stridskreftene i Europa)
- SHIRBRIGUN Stand-by Forces High Readiness Brigade (beredskapsstyrke for FN)
- SHVSjøheimevernet
- SIBOStrid i bebygd område
- SLBMSubmarine-launched ballistic missile (ballistisk missil som leveres fra u-båt)
- SLCMSea-launched cruice missile (kryssermissil som leveres fra utskytningsenhet til sjøs)
- SLOCSea-lines of communication (sjøverts forbindelseslinjer over Atlanterhavet)
- SOFSpecial Operations Forces
- SOPStandard Operating Procedure
- SRBSenior Resource Board
- SRBMShort-range ballistic missile (ballistisk kortdistansemissil)
- SRINFShort-range intermediate nuclear forces (mellomdistanse kjernefysiske styrker med kort rekkevidde)
- SSBNBallistic missile nuclear submarine (atomdrevet u-båt utstyrt med interkontinentale ballistiske missiler)
- SSMSurface-to-surface missile (bakke-til-bakkemissil)
- SSNSubmarine, nuclear (atomdrevet u-båt)
- STANAV-FOR-LANTStanding Naval Force Atlantic
- ST MELDStortingsmelding
- ST PRPStortingsproposisjon
- STARTStrategic Arms Reduction Talks (forhandlinger om reduksjon av strategiske våpen)
- STOLShort take-off and landing (dvs. flytype som kan bruke kort rullebane)
- STSJStabssjef
- STYFOR(Virksomhet,- styring og organisering av materiellforvaltningen i Forsvaret)
- SØRSkyte-, øvings- og regionfelt
- TADKOMTaktisk, digitalt kommunikasjonssystem
- TBSTaktisk Båtskvadron
- TEFTheatre Enabling Force (Klargjøringsstyrke som forbereder infrastruktur i leirområder)
- TMBNTelemark bataljon
- TMOTillitsmannsordningen i Forsvaret
- TOTEXTotalforsvarsøvelsen
- TRADOKTransformasjons- og doktrinekommandoen (i Hæren)
- TTFTelemark Task Force (i Afghanistan)
- TVDTeatr Vojennyk Dejstvij (russ: geografisk avdelte strategiske operasjonsteater)
- UAVUnmanned Aerial Vehicle, ubemannet luftfarkost
- UKSUtdannings- og kompetansesenter
- UNIFILUnited Nations Interim Forces in Lebanon
- UNMOPUnited Nations Mission of Observers in Prevlaka (FNs observatørmisjon i Prevlaka i Det tidligere Jugoslavia)
- UNPREDEPUnited Nations Preventive Deployment Force (Makedonia)
- UNPROFORUnited Nations Protection Force (Bosnia-Hercegovina) (FNs fredsopprettende styrke i Bosnia-Hercegovina)
- UNTAESUnited Nations Transitional Administration for Eastern Slavonia, Baranja and Western Sirmium
- UNTSOUnited Nations Truce Supervision Organization (FNs organisasjon for våpenstillstandsovervåkning i Midtøsten)
- USKUtskrevet (befal)
- USMCUS Marine Corps (Det amerikanske marinekorpset)
- UVBUndervannsbåt
- VABVernepliktig akademisk befal (rulleføres av Forsvarets sanitet. Saniteten trenger i hovedsak leger som vernepliktig akademisk befal, men ordningen gjelder også tannleger, prester, psykologer, farmasøyter og veterinærer.
- VEUDen vest-europeiske union
- VPVVernepliktsverket
- VTOL"Vertical take-off and landing" (dvs flytype som kan ta av og lande vertikalt, uten rullebane)
- WEAGWestern European Armaments Group
- WPWarszawapakten (oppløst i 1991)
- ØKNØverstkommanderende i Nord-Norge
- ØKSØverstkommanderende i Sør-Norge
|
|
|
|
|
|
Historie
Da USA fikk sin første undervannsbåtbåt i 1901, sendte Norge kaptein Victor Alfred Geelmuyden til USA som observatør. Der skulle han overvære testene av den amerikanske marinens nyvinning. Geelmuyden var meget positiv i sine rapporter, til tross for at undervannsbåten faktisk sank i løpet av prøvene...
Norges første undervannsbåt
På bakgrunn av Geelmuyden sine rapporter foreslo den daverende forsvarsministeren at Norge skulle gå til anskaffelse av undervannsbåter. Forslaget ble den gangen nedstemt av Stortinget, blandt annet fordi man mente våpenet var for lite utviklet til praktisk bruk, og at drivmaskineriet fremdeles var farlig å bruke.
Etter gjentatte forsøk, og etter lengre debatter i Stortinget, lyktes det imidlertid i 1907 å få bevilgninger til en undervannsbåt. Byggingen ble deretter iverksatt ved Germania-verftet i Kiel til en pris av 936 000 norske kroner.
Den 28. november 1909 ble Norges første undervannsbåt, Kobben, levert. Dette blir i dag sett på som undervannsbåtvåpenets "fødselsdag".
Den 21. februar 1913 endret man navnet på Kobben til A-1, og båten ingikk senere i det norske nøytralitetsvernet under 1. Verdenskrig. I 1926 ble den utrangert, og den ble til slutt solgt til opphugging i 1933. Tårnet på Kobben ble tatt vare på, og står i dag på Haakonsvern.
A-klassen
På bakgrunn av de positive erfaringer man hadde gjort seg med Kobben (A-1), bevilget Stortinget i 1912 midler til anskaffelse av tre nye undervannsbåter. Disse båtene ble kalt A-klassen, og ble levert i 1913.
Undervannsbåten A-4 under seilas. Bildet er mest sannsynlig tatt i løpet av båtens 10 første leveår i marinen.
A-2, A-3 og A-4 var ikke båter av samme type som Kobben
(A-1). Disse båtene var større, og de hadde en litt annen bevæpning en forgjengeren. Det var en ny klasse undervannsbåter.
På grunn av den spente situasjonen i Europa ble det besluttet å kjøpe en fjerde undervannsbåt av A-klassen. Denne var planlagt levert i løpet av 1914, men ble beslaglagt av den tyske marine, og brukt som øvelsesbåt i Østersjøen.
Etter 1. Verdenskrig gikk i A-klassen i opplag, men da den internasjonale situasjonen begynte å tilspisse seg i tiden før 2. Verdenskrig, ble de på nytt satt under kommando. Båtene inngikk i nøytralitetsvernet fra 1939, og de var da verdens eldste operative ubåter. A-klassens teknologi var nå håpløst foreldet, og som eksempel kan dykketiden, som var på flere minutter, nevnes. Mer moderne undervannsbåter på denne tiden var i stand til å dykke på rundt 30 sekunder.
B-klassen
Etter å ha sett hvor viktig undervannsbåtenes rolle hadde vært under 1. Verdenskrig, følte man et behov for å utvide Norges flåte av undervansbåter. Det ble besluttet å gå til anskaffelse av en ny klasse, og båtene som ble bygget fikk betegnelsen B-klassen. De ble bygget på lisens etter den amerikanske Holland-typen, og i alt ble seks båter bygget ved Marinens Hovedverft i Horten. Byggingen gikk sent, blant annet grunnet materiellmangel. Den første båten, B-1, ble sjøsatt i 1922, mens den siste båten i klassen, B-6, ble sjøsatt i 1929.
B-1 passerer gjennom Kielerkanalen på vei til besøk i Tyskland 9. juli 1931.
Norge blir angrepet
Da Norge ble angrepet den 9. april 1940, hadde Marinen åtte operative undervannsbåter tilgjengelig. Den niende, B-4, lå ved Marinens Hovedverft i Horten for overhaling. Selv om de norske undervannsbåtene ikke klarte å påføre den tyske invasjons-
styrken tap, er det viktig å påpeke at samtlige båter ble bemannet og gikk ut for å yte motstand mot inntrengerne. Til og med B-4 klarte å komme seg ut, når ting begynte å skje ute i Oslofjorden. Den la seg ved Filtvet, men ble tatt av invasjonsmakten den 10. april.
A-2 ble verdens eldste operative undervannsbåt i kamp, da den ble engasjert av tyske sjøstridskrefter i Oslofjorden om morgenen den 9. april. Undervannsbåten var neddykket da den ble angrepet av de to små og hurtige minesveipere Raumboote 22 og 23. Det ble sluppet 6 eller 7 synkeminer på A-2, som gikk til overflaten. Da den kom opp fra dypet ble den beskutt med kanoner, og den ble truffet av flere granater slik at angrepsperiskopet ble ødelagt. A-2 dykket på ny, og gikk ned til 35 meter, hvor den på nytt ble angrepet med synkeminer. Det oppstod lekasje i tårn og skrog, og det ble besluttet å dykke opp for å unngå totalforlis. Å foreta angrep uten periskop ble vurdert som nytteløst. Båten ble på nytt angrepet med kanoner da den dykket opp, men når tårnluken ble åpnet, opphørte ilden, og besetningen på A-2 fikk overgi seg.
Båtene A-3 og A-4 befant seg også i Oslofjorden denne morgenen. De hadde gått ut fra Teie undervannsbåtstasjon når alarmen gikk, og seilt til sine respektive felter ved Fuglehuk og Ferder. Disse båtene kom imidlertid ikke i kamp med tyske sjøstridskrefter, og de ble til slutt senket av sine egne besetninger, for å unngå at båtene skulle falle i fiendens hender.
B-2 og B-5 gikk ut fra Kristiansand S. da tyske fartøyer trengte forbi Odderøya. De ble oppdaget av fientlige fly og beskutt. De to undervannsbåtene dykket, og la seg på bunnen i flere timer. Senere dykket de opp igjen, og gikk så inn til Fiskå verk. Der ble båtene liggende, og den Tyske marinen overtok dem 11. april.
B-6 lå i Bergen ved Flatøy når Bergen Festning og Marineholmen ble overgitt til tyske styrker. Båten fikk ordre om å gå inn i fjordene og vente på nærmere ordre. Den gikk da nordover og fortsatte inn i Sognefjorden, hvor den opererte helt frem til 1. mai. Båten skulle da inn til Florø for å bunkre. Planen var at B-6 skulle gå til Storbritannia sammen med jageren Troll og torpedobåten Snøgg, men da den tyske krigsmakten truet med å bombe Florø valgte man å overgi alle tre fartøyer til den tyske marinen.
B1 og B2 fortøyd i Oslo. I bakgrunnen ser man byggingen av Oslo rådhus.
B-1 og B-3 opererte i Ofotfjorden i aprildagene 1940, og de ble etter mye om og men beordret til å bryte ut, og komme seg bort. Tyske styrker drev søk etter B-1 i Bogen, og det ble derfor besluttet å legge båten på bunnen inntil videre for å unngå at båten skulle falle i fiendens hender. B-3 gikk nordover, og forsøkte å ta seg over til Storbritannia, men en kraftig eksplosjon i batteriene satte en stopper for videre seilas, og båten ble tvunget til å returnere til Alsvåg i Vesterålen. Der ble den senket av egen besetning, slik at den ikke kunne bli tatt som krigsbytte av den Tyske marinen.
Når britiske tropper gikk i land i Bogen, bestemte besetningen på B-1 seg for å heve båten fra sitt skjulested, og den ble deretter sendt til Øst-Finnmark for å patruljere i Varangerfjorden. Da kampene i Norge opphørte i juni fikk B-1 ordre om å gå til Storbritannia, og den ble der, under norsk kommando, avgitt til Asdicskolen ved den 7. Britiske Undervannsbåtflotilje. Den tjenestegjorde der som øvelsesskip fra september 1940 til april 1944. Da ble kommandoen strøket og båten gikk i opplag. B-1 kom tilbake til Norge i 1945. Den ble kondemnert i 1946, og solgt til opphugging. Tårnet på båten ble skåret av, og står i dag på kaien til Undervannsbåtvåpenet på Haakonsvern.
Det nye norske undervannsbåtvåpenet tar form
Etter at B-1 kom seg over til Storbritannia i juni 1940, ble båten en del av den 7. Britiske Undervannsbåtflotilje. Her ble den gamle undervannsbåten, som førøvrig var i utmerket stand, benyttet som treningsfartøy opp mot Asdicskolen. Her fungerte B-1 som øvelses mål for mannskaper som trente på anti undervannsbåt-krigføring, men i tilegg til dette ble båten også benyttet som treningsfartøy for mannskaper som tjenestgjorde på, eller skulle tjenestegjøre på undervannsbåt.
Skipssjefen på B-1, Lt Røren, hadde ambisjoner om å få overta en britisk undervannsbåt, og trente sine manskaper med fokus på dette målet. Ledelsen i den Britiske marinen la merke til de dyktige og ivrige norske uvb-mannskapene, og det ble besluttet at de norske mannskapene skulle få overta en Britisk undervannsbåt av U-klassen. Den 7. desember 1941 fikk Lt Røren heise kommando på Uredd. Det nye norske undervannsbåtvåpenet var i ferd med å ta form.
Tapet av Uredd
Undervannsbåten Uredd gjennomførte syv vellykkede patruljer langs norskekysten under krigen. Sjefen, Lt Røren, og resten av mannskapet høstet mange lovord for sin innsats. Som en morsom detalj som kan det nevnes at Uredds besetning til stadighet fikk skryt for at båten var så ren og pen innvendig når den returnerte fra patrulje. Man kunne få et intrykk av at en slik fokus på renhold av fartøyet ikke var vanlig på de Britiske undervannsbåtene.
Den 5. februar 1943 gikk Uredd ut fra Lerwick på det som skulle bli dens åttende og siste tokt. Undervannsbåten og dens mannskap hadde hemmelige ordrer om å landsette en gruppe sabotører med kodenavnet "Seagull" i området rundt Noviken
(66°59N 13°52E). Oppdraget til "Seagull" var å ødelegge kraftforsyningen til guvene i Sulitjelma. Når Uredd hadde satt i land "Seagull" skulle de fortsette til Mefjord, og sette i land en agent med kodenavn "Upsilon II". Denne agenten, som egentlig het Paul K. Nygaard, skulle identifisere og hente ut to franske agenter som var blitt etterlatt ved en feiltagelse under det originale Upsilon oppdraget. Nygaard hadde deltatt på dette oppdraget, og kunne således kjenne igjen de to franske agentene.
Planen var at Uredd skulle sette kurs for Lervick en gang mellom den 19. og 20. februar, og det var meningen at mannskapet skulle rapportere sin posisjon til hovedkvarteret når de passerte
68 grader nord. Uredd rapporterte imidlertid aldri inn, og den
23. februar ble det ble sendt en melding til undervannsbåten som ba den om å oppgi sin posisjon, kurs og fart. Det kom ikke svar fra Uredd, og den 27. februar ble det antatt at Uredd var savnet og måtte anses som tapt.
Senere ble det kjent at Uredd hadde gått seg inn i et tysk minefelt Fuløyfjorden. Der hadde den gått på en mine, og alle ombord omkom.
Etter tapet av Uredd fikk norske mannskaper overta en ny undervannsbåt. Dette var den britiske HMS Varne, som under norsk kommando fikk navnet Ula (S300). Ula var en V-Klasse undervannsbåt som på mange måter var lik U-Klassen, men den hadde noe mer avansert utstyr ombord, som asdic, radar og minesøkerutstyr. Ula, med Løytnant Valvatne som skipssjef, utmerket seg på mange måter under krigen. Av alle alierte undervannsbåter som opererte i Europa under krigen, gjennomførte Ula flest patruljer, og senket flest skip.
Mye på grunn av Ula sin suksess, ble norske mannskaper tildelt nok en undervannsbåt av V-Klassen. Dette var den britiske HMS Variance, som under norsk kommando fikk navnet Utsira (S301). Utsira hadde et noe større maskineri og lengre rekkevidde. Sjef på Utsira var Løytnant Sars, han gjennomførte flere vellykkede patruljer med Utsira.
Uredd, Ula og Utsira gjennomførte tilsammen 25 patruljer i løpet av krigen, og senket blandt annet en u-båt, ett eskortefartøy og syv handelsfartøy. Skipssjefene på Utsira og Ula (Løytnant Sars og Løytnant Valvatne) skulle få mye å si for utformingen av det norske undervannsbåtvåpenet i tiden etter krigen.
Etter krigen
Etter krigen kjøpte den Kongelige Norske Marine ytterligere tre Britiske V-Klasse undervannsbåter av Storbritania. Disse kom i tillegg til Ula og Utsira som vi allerede hadde overtatt. Båtene vi fikk var:
- HMS Venturer, som fikk navnet Utstein (S302).
- HMS Viking, som fikk navnet Utvær (S303).
- HMS Votary som fikk navnet Uthaug (S304).
Bilde av KNM Utstein, tatt etter at tårnet er blitt bygget om, snorkelmast montert og kanon på fordekket fjernet. KNM Utstein var av den britiske V-klassen, og het HMS Venturer før den ble overtatt av Norge i 1946.
Bilde av Utstein før den ble overført til den Kongelige Norske Marine. Båten seilte under Britisk kommando under krigen, og het da HMS Venturer
PS:Den norske marinen begynte først i 1946 å gi sine fartøyer benevnelsen KNM. Dette står for Den Kongelige Norske Marine.
Krigen var nå slutt, men den politiske situasjonen i Europa var høyst ustabil, og epoken som senere er blitt kalt den kalde krigen ble etter hvert et faktum.
Norge ble medlem av NATO i 1949, og rent strategisk ble Norge og norskekysten nå svært viktig, særlig sett opp mot den nye trusselen fra øst. Behovet for utstyr til våre væpnede styrker var stort, og marinen satte derfor i stand tre tyske type VII C undervannsbåter som lå igjen i Norge etter krigen. Disse båtene fikk betgnelsen K-Klassen av det norske undervannsbåtvåpenet. Dette var båtene:
- U1202, som fikk navnet KNM Kinn (S307).
- U 926, som fikk navnet KNM Kya (S308).
- U 995, som fikk navnet KNM Kaura (S309).
KNM Kaura ble levert tilbake til Tyskland etter at den ble utfaset av den Kongelige Norske Marine. Her er båten avbildet på Laboe i Kiel, der den i dag fungerer som krigsmuseum. Båten er utstilt slik som den var under Tysk kommando, som U-995.
Norge hadde dermed 8 undervannsbåter som utgjorde ryggraden i det norske undervannsbåtvåpenet i de travle etterkrigsårene. Båtene ble oppdatert, og tilpasset den nye tiden, og mye av utstyret fra krigen, dekkskanoner og mitraljøser, ble fjernet da dette ikke lenger var praktiske våpen for en undervannsbåt. Båtene skulle nå primært operere nedykket mot fienden, og det var torpedoer som utgjorde hovedvåpenet. Båtene var imidlertid bygget for tjeneste under den 2. Verdenskrig, og de var utformet slik at de hadde størst fart og rekkevidde i oppdykket tilstand. Tekniske nyvinninger som snorkel og mer avansert sonar gjorde at båtene nå kunne operere lengre og mer trygt neddykket, men på høyden av den kalde krigen (på begynnelsen av 60-tallet) var V og K-klassen foreldet, og modne for utskifting.
Et bilde av KNM Kinn, tatt etter at kanonen på forre casing og anti-luftskyts på "vinterhagen" er fjernet. KNM Kinn var av den tyske type VII C, og het opprinnelig U1202. Den ble overtatt av Norge etter 2. Verdenskrig.
Kobben-klassen
Flåteplanen av 1960 la grunnlaget for oppbyggingen av et nytt undervannsbåtvåpen. Invasjonsforsvaret skulle styrkes, og for undervannsbåtvåpenet sin del innebar dette at de gamle båtene fra 2. Verdenskrig skulle byttes ut. I 1961 gikk startskuddet for byggingen av Kobben-klassen (Type 207). Undervannsbåtvåpenet skulle nå overta 15 nye undervannsbåter i tidsrommet 1964–1967.
Den nye typen båter var en liten revolusjon for det norske undervannsbåtvåpenet, frem til nå hadde undervannsbåtene vært overflatefartøy som kunne dykke, men nå kunne man for første gang snakke om undervannsbåter som hovudsakelig opererte neddykket, og som kun gikk oppdykket når de transiterte.
Før Undervannsbåtvåpenet overtok de nye båtene, hadde de en tysk undervannsbåt av typen 201 på lån. Båten som het U3 i Tyskland fikk navnet KNM Kobben (S310) under sin tid i Norge. Den var sømmelig oppkalt etter vår første undervannsbåt Kobben fra 1909. KNM Kobben ble brukt for å evaluere denne typen undervannsbåter, samt til å trene norske mannskaper i operering av båtene vi snart skulle motta. Under denne låneperioden gjorde man seg mange nyttige erfaringer som bidro til utviklingen av det som skulle bli Kobben-klassen.
Kobben-klassen utgjorde ryggraden i det norske invasjonsforsvaret i over 30 år, og det ble gjennomført mange kystpatruljer og mange patruljer i Barentshavet med disse båtene.
Kobben-klassen, foto Magne Åhjem
På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet ble ni av Kobben båtene rekondisjonert (ombygget). Dette skulle bidra til å holde båtene operative inn i det nye århundret. Endringene som ble gjort var blandt annet:
- Båtene ble forlenget med to meter.
- Alle viktige sensorer ble modernisert.
- Nytt navigasjonsutstyr ble montert.
- Nytt kommunikasjonsutstyr ble montert.
- Ny radiostasjon og nye omformere kom ombord.
- Man fikk ny og større ferskvannstank og dusj ombord.
Den norske marinen beholdt seks av disse båtene selv, mens Danmark fikk overta tre av båtene, samt en båt som ikke var rekondisjonert som de skulle bruke til delebåt. Den danske marinen overtok disse båtene i perioden 1989-91.
Den overordnede tanken var at Kobben-klassen skulle forbli i tjeneste frem til cirka 2010, og at den først skulle fases ut når vi etter planen skulle motta en ny klasse undervannsbåter. Store endringer i det internasjonale trusselbildet førte imidlertid til større omorganiseringer og økonomiske omprioriteringer innad i det norske forsvaret, og de nye økonomiske rammene gjorde det umulig å holde både Kobben-klassen og den nye Ula-klassen i drift. Til tross for at man hadde brukt betydelige midler på oppdateringer av Kobben-klassen gikk båtene etterhvert i opplag, og tilslutt ble det besluttet å avhende disse undervannsbåtene til den polske marinen. Dette arbeidet ble startet i 2002, og det ble avsluttet i løpet av 2004.
Den polske marinen overtok tilsammen fem Kobben båter, hvorav en var delebåt.
Ula-klassen
På begynnelsen av 70-tallet, begynte man å tenke på neste generasjon med undervannsbåter. Det ble inngått en avtale mellom den norske og tyske marine om å utvikle en ny type undervannsbåt (Type 210). I 1978 trakk den tyske marinen seg fra dette samarbeidet, men Norge videreførte prosjektet. Dette førte til at det perioden 1983-1992 ble det bygget seks undervannsbåter ved Thyssen Nordseewerke i Emden. Båtene fikk betegnelsen Type 210, og i Norge kalte vi dem Ula-klassen. Det kan nevnes at Norge hadde opsjon på byggingen av ytterligere to båter av denne klassen, men av kostnadsmessige grunner valgte man heller en løsning med rekondisjonering av Kobben-klassen.
I dag fremstår Ula-klassen som en slagkraftig og moderne undervannsbåt. Og den har vist seg i stand til å løse langt flere oppgaver enn den egentlig ble bygget for. Fra å ha en viktig rolle i norges invasjonsforsvar, gikk båtene brått over i en ny rolle etter 11. september 2001. Da begynte norske undervannsbåter å delta i operasjon Active Endeavour, og seilte i middelhavet på lengre patruljer.
For å sikre at Ula-klassen også i fremtiden skal forbli en moderne og slagkraftig undervannsbåt, skal det i årene som kommer gjennomføres en rekke oppdateringer. Det er meningen at Ula-klassen skal byttes ut i 2020, men hvilke type undervannsbåter dette blir vet man ikke ennå...
Ula-klassen, foto Magne Åhjem
Innholdet på denne siden er ment å være en kortfattet historikk som strekker seg fra den spede start i 1901 frem til det moderne undervannsbåtvåpenet vi har i dag. En rekke detaljer er derfor utelatt, og teksten er bevisst kortet ned med dette for øye.
Kilder som er brukt for å lage denne siden er:
- Boken "Undervannsbåten Uredd" av Jon Rustung Hegland
- Boken "Marinens fartøyer 1939 - 1945" av Frank Abelsen
- Temaheftet "Kobbenklasse Undervannsbåt 1964-2002" utgitt av Marinemusseet i Horten, skrevet av Bjørn Erik Strønen (et kapittel av Flaggkommandør Jacob Børresen).
En ekstra stor takk rettes til Kommandørkaptein Hans Christian Kjelstrup for gode tilbakemeldinger og stor hjelp med kildematerialet.
Alle bilder er hentet fra eget arkiv, og fotografenes navn er gjengitt på de bilder der dette er kjent.
Har du kommentarer til innholdet på siden, eventuelle rettelser, utfyllende informasjon o.l. så kan du ta kontakt med:
Telefon: 55 50 33 15
E-post: Til Internettansvarlig
Ronny Bergo Kvam, 15. mars 2006
|
|
|
|
|
|
|
Undervannsbåt våpenet
På patrulje siden 1909
|
|
|
|
