ABCAtomic, Biological, Chemical (kjernefysisk, biologisk, kjemisk)
ABMAnti-ballistic missile (rakettvernmissil)
ACEEuropakommandoen i NATO
ACLANTAtlanterhavskommandoen i NATO
ACOAllied Command Operations
ACTAllied Command Transformation
AETAgency Establishment Team
AEWAirborne Early Warning (fly som brukes til tidlig varsling)
AFCENTAllied Forces Central Europe (Sentralkommandoen i Europa)
AFNORTHNATOs nordkommando
AFNORTH-WESTAllied Forces Northwestern Europe
AFSOUTHAllied Forces Southern Europe (Sørkommandoen i Europa)
AGSAlliance Ground Surveillance
AIRNORTH-WESTPSC for Air Forces, Northwestern Europe
ALCMAir-launched cruise missile (kryssermissil som leveres fra fly)
AMEC-avtalenArctic Military Environmental Cooperation
AMFAllied Command Europe Mobile Force (Den raske innsatsstyrken (brannkorpset) i NATO)
AMRAAMAdvanced Medium Range Air-to-Air Missile (avansert luft-til-luft-missil med middels rekkevidde) - siden 1995 har Norge brukt dette som et bakke-til-luft missil i det norskproduserte luftvernsystemet NASAMS.
ARBCAtom-/kjernefysiske, radiologiske, biologiske og kjemiske stridsmidler
ARGUSForsvarets omstillingsprogram
ARRCAce Rapid Reaction Corps
ARSAir Control Centre, Recognized air picture production centre and Sensor fusion post
ASBMAir-to-surface-ballistic-missile
ASMAir-to-surface-missile
ASOCAir Support Operation Center
ASRAAMAdvanced short-range air-to-air missile (avansert luft-til-luft missil med kort rekkevidde)
ASTAvgangsstimulerende tiltak
ASWAnti-submarine warfare (anti-ubåt krigføring)
ATS/NAlliert treningssenter nord
ATS/SAlliert treningssenter sør
AUVAutonom undervannsfarkost
AWACSAirborne Warning and Control System (luftbårent varslings- og kontrollsystem)
BALTAPBaltic Approaches (i NATOs kommando for Østersjø-områdene)
BALTBATBaltic Peacekeeping Battalion (Fellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner)
BALTDEFCOLBaltic Defence College (Fellesbaltisk stabsskole)
BALTNETBaltic Communication Network (Fellesbaltisk kontroll- og luftovervåkningssystem)
BALTRATFellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner
CSARCombat Search and Rescue (Oppdage, lokalisere, identifisere og hente ut nedskutte flybesetningsmedlemmer og isolert militært personell i nød, innenfor et operasjonsteater, i krise og krig.)
CSBMConfidence and Security Building Measures (tillits- og sikkerhetsskapende tiltak)
CSS-bataljonenCombat support service-bataljonen
CTGCommandor Task Group
CTUCommanding Task Unit
CWOCold Weather Operations
DCIDefence Capability Initiative
DCJTFDeployable Combined Joint Task Force (Mobil flernasjonal innsatsstyrke satt sammen fra flere forsvarsgrener - i Nato)
DFSDet frivillige Skyttervesen
DFSSjøforsvarets dykker- og froskemannskole
DKDistriktskommando
DKTDistriktskommando Trøndelag
DIFDriftsenhet i Forsvaret
DPCDefence Planning Committee (Forsvarsplanleggingskomiteen i NATO)
DSBDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (tidligere Direktoratet for sivilt beredskap).
EAPCEuro-Atlantic Partnership Council (Det euro-atlantiske partnerskapsråd)
EBAEiendom, bygg og anlegg
EDUSEtatens direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer til Forsvarsstaben)
EEAWEuropean Expeditionary Air Wing
EKElektronisk krigføring
EODExplosive Ordnance Disposal
EPAFEuropean Participating Air Forces (flysamarbeid)
ESDIEuropean Security and Defence Identity Europeisk dikkerhets- og forsvarsidentitet)
EMKDen europeiske menneskerettighetskonvensjon
EMDDen europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg
ENOEtter nærmere ordre
ERKEksplosivryddekommando
ESDPEuropean Security- and Defence Policy
EUDen europeiske union
EUCLIDEuropean Collaborative Long Term Initiative in Defence (teknologiprogram VEU)
EURO-CORPSEuropean Corps
EWEarly warning (tidlig varsling)
FAAForsvarets arkivadministrasjon (Lillehammer)
FABCForsvarets ABC-skole
FAESForsvarets ammunisjon og EOD-skole
FAKTForsvarets avdeling for kultur og tradisjon
FAWEUForces Answerable to WEU (Styrker innmeldt til Den vesteuropeiske union)
FBForsvarsbygg
FBOTForsvarets boligtjeneste
FBTForsvarets bygningstjeneste
FDForsvarsdepartementet
FDIForsvarsdistrikt
FDNForsvarets digitale (sambands-)nett
FDUSForsvarssjefen direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer direkte til forsvarssjefen)
FFIForsvarets forskningsinstitutt
FFLForsvarets farmasøytiske laboratorium
FFRForsvarets forskningspolitiske råd
FHSForsvarets høyskole
FIFFelles integrert forvaltningssystem
FIHForsvarets ingeniørhøgskole
FISForsvarets informasjonssystem
FISBASISFelles informasjonssystem for Forsvaret
FISTForsvarets innsatsstyrke (enten for Hær, Sjø eller Luft)
FKDFForsvarets konsept- og doktrineforum
FKKISForsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og informasjonssystemer (på Jørstadmoen, Lillehammer).
FLO/IKTForsvarets logistikkorganisasjon, divisjon for informasjons- og kommunikasjonstjenester
FLSKForsvarets logistikkskole
FLYSTNFlystasjon
FMGTForsvarets militærgeografiske tjeneste
FMKNForsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge
FMOForsvarets militære organisasjon
FMPAForsvarets militærpolitiavdeling
FMSForsvarets mediesenter
FMUForsvarsmuseet
FNDe forente nasjoner
FNIFridtjof Nansens Institutt
FOForsvarets overkommando (erstattet av Forsvarsstaben)
FOBIDForsvarets Oversikt over Bestemmelser, Instrukser og Direktiver
FOCFull Operational Capability
FOHForsvarets operative hovedkvarter
FOHKFellesoperativt hovedkvarter (i Stavanger)
FOKIVForsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet
FOLForsvarets operative ledelse, en fellesbetegnelse for øverste ledelse av Forsvarets operative virksomhet. Består av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger, samt det underlagte hovedkvarteret Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) i Bodø.
FOPVFellesoperativt planverk. Sammen med forsvarssjefens strategiske direktiv for operasjoner er FOPV grunnlag for utvikling av et nasjonalt fellesoperativt planverk.
FOSFelles opptak og seleksjon
FOUForskning og utvikling
FPDSForsvarets programvare og digitalnettsenter
FPFForsvarets Pensjonistforbund
FPUForsvarspolitisk utvalg
FRAForsvarets regnskapsadministrasjon (i Bergen)
FrGForsvarets relokalisering Gardermoen
FRJDen føderale republikken Jugoslavia
FRMForsvarets rekrutterings- og mediesenter (ble fra oktober 2002 erstattet av FMS, Forsvarets mediesenter)
FROGFree rocket over ground (sovjetisk bakke-til-bakkerakett)
UNMOPUnited Nations Mission of Observers in Prevlaka (FNs observatørmisjon i Prevlaka i Det tidligere Jugoslavia)
UNPREDEPUnited Nations Preventive Deployment Force (Makedonia)
UNPROFORUnited Nations Protection Force (Bosnia-Hercegovina) (FNs fredsopprettende styrke i Bosnia-Hercegovina)
UNTAESUnited Nations Transitional Administration for Eastern Slavonia, Baranja and Western Sirmium
UNTSOUnited Nations Truce Supervision Organization (FNs organisasjon for våpenstillstandsovervåkning i Midtøsten)
USKUtskrevet (befal)
USMCUS Marine Corps (Det amerikanske marinekorpset)
UVBUndervannsbåt
VABVernepliktig akademisk befal (rulleføres av Forsvarets sanitet. Saniteten trenger i hovedsak leger som vernepliktig akademisk befal, men ordningen gjelder også tannleger, prester, psykologer, farmasøyter og veterinærer.
VEUDen vest-europeiske union
VPVVernepliktsverket
VTOL"Vertical take-off and landing" (dvs flytype som kan ta av og lande vertikalt, uten rullebane)
WEAGWestern European Armaments Group
WPWarszawapakten (oppløst i 1991)
ØKNØverstkommanderende i Nord-Norge
ØKSØverstkommanderende i Sør-Norge
19.12.2008
Ingen kursendring
ÅRSINTERVJU: Stramme budsjett og krevjande omorganisering har ikkje tatt pusten frå generalmajor Espen Amundsen. Han oppsummerar 2008 med fleire gladhistorier for Personell- økonomi- og styringsstaben.
Av Bjørnar Kjersem Olsen og Torgeir Haugaard (foto), Forsvarets mediesenter
POSITIV: Generalmajor Espen Amundsen er godt fornøgd med det Pøs har utretta i 2008.
– Eg er fornøgd med det vi har oppnådd i 2008. Eg tykkjer vi kan gå ut av året og seie med godt samvit at personell- økonomi- og styringsområda fungerar betre, oppsumerer generalmajor Espen Amundsen.
Det har vore mykje å glede seg over for Pøs i 2008. Amundsen vil trekke fram langtidsplana og neste års budsjett som gode saker.
– Vi har fått ei langtidsplan med mange positive signal. Det har mellom anna vist seg i ei auke i budsjettet for 2009, og i ei gradvis moderat auke av personell, seier han.
Han ser også klare forbetringar som følgje av det nye økonomisystemet FIF 2.0, til tross for at dei hadde ein del utfordringar da systemet skulle innførast.
– Eit område vi ser ei klar forbetring i FIF 2.0 er innanfor lønnsområdet. Det er ei av gladhistoriene innanfor feltet vårt i år. Personellet hos Forsvarets lønnsadministrasjon har vore kjempeflinke og profesjonelle, fortel Amundsen.
God økonomisk styring
I 2005 fekk statsråden omfattande kritikk, mykje på grunn av budsjettoverskridingane i 2004. Dette er noko dei har retta opp i, og Amundsen er fornøgd med måten dette har blitt gjennomført i året som har gått.
– Når eg ser tilbake på 2008 så meinar eg at vi har klart å bekrefte at vi har god økonomisk styring. Det var veldig viktig å gjenskape tilliten til at vi kunne styre dette, med tanke på kritikken vi fekk i 2005, konstaterer Amundsen.
Sjølv om økonomistyringa har fungert, har dei hatt eit stramt budsjett. Derfor har dei i 2008 sett seg nøydt til å setje i gang tiltak.
– Vi har også hatt ein stram budsjettsituasjon, som gjorde at vi måtte setje i verk ei såkalla tiltakspakke. Det har vore krevjande. Vi visste då vi gjekk inn i 2008 at vi hadde eit høgt aktivitetsnivå, og det låg ein risiko for at vi måtte gjere noko budsjettmessig, fortel Amundsen.
Ingen kursendring
Forsvaret har satsa stort på å rekruttere fleire kvinner til det militære, og hadde ei målsetning om 15 prosent blant militært tilsette innan 2008. Per dags dato er Forsvaret oppe i ein kvinneandel på ca 8,5 prosent, noko som er eit godt stykke under målsetninga. På den andre sida, har Forsvaret ein relativt god andel kvinner blant sivilt tilsette.
KVINNEREKORD: Det blei meldt om kvinnerekord på Madla i år, men det var ikkje nok til å nå målet om ein kvinneandel på 15%. Foto: Erik Drabløs
– 15 prosent var eit ambisiøst mål. Vi har jobba mykje for å få inn mange kvinner og for at det skulle vere positivt for dei som kom. Så får vi berre registrere at vi i 2008 ikkje har lykkast med å oppnå det målet vi hadde satt oss. Men vi kan ta med oss at det var stor interesse, og at det har vore veldig få negative tilbakemeldingar, seier Amundsen.
Sjølv om dei ikkje nådde målet i år, har det vore ein gradvis forsiktig vekst i talet på kvinner. Men kanskje enda viktigare enn talet på kvinner, er det at dei som kjem til Forsvaret faktisk trivst.
– Vi har fått veldig få negative tilbakemeldingar, og fleire gode, så sånn sett syns eg avdelingane har gjort ein god jobb. Det er viktig for oss at jentene opplever dette som positivt, seier Amundsen.
Han vil ikkje gjere noko annleis i forhold til arbeidet med å rekruttere fleire kvinner, men framleis halde godt trykk på dei tiltaka som er gjort.
– Vi har hatt ei moderat auke av kvinner, så sjølv om det går sakte så går det i riktig retning. Eg har tru på tiltaka vi har sett i gang, så no må vi halde fast ved dei tiltaka og passe på at dei får effekt. Eg ser ikkje noko behov for å legge om kursen på nokon som helst måte, understrekar generalmajoren.
Godt samarbeid
Amundsen syns også det er viktig å rose dei tillitsvalte for jobben dei har gjort. Han meiner det er viktig at samarbeidet med dei tillitsvalte fungerar, fordi dei har litt andre synspunkt enn dei sjølve.
– Vi på vår side har eit veldig godt samarbeid med dei tillitsvalte. Vi opplever dei som veldig dyktige, og dei har eit godt fokus på viktige saker, skryt Amundsen.
Han legg til at dei også kan vere krevjande å jobbe med, men slik skal det vere.
VIDAREFØRING: Amundsen er fornøgd med årets arbeid, og vil ta med seg det positive inn i neste år.
– Eg syns dei har veldig konstruktive medspelarar som bidreg med gode innspel. Dette gir betre kvalitet i prosessane, som igjen fører til at produkta blir betre. Når vi har organisasjonane med er det lettare for oss å gjennomføre noko. Dei er også krevjande, men slik skal det vere. Krevjande, men konstruktive, legg han til.
Vidareføring av arbeid
Det som kanskje blir det aller viktigaste neste år, er omorganiseringa av leiingsstrukturen. Generalinspektørane skal flytte ut til forskjellige stader i landet, og det er viktig at alt fungerer frå første stund.
– Det er viktig at vi lykkast med omstillinga. I 2009 er det spesielt 1. august som står fram som ein viktig milepælsdato. Då skal nye FOH vere på plass og fungere, og generalinspektørane skal flytte ut, påpeikar han.
Han peikar også på økonomistyring som eit viktig område, og spesielt innføringa av FIF 2.0.
– Det er også viktig å få sluttført innføringa av FIF 2.0 og få tatt i bruk funksjonaliteten, slik at vi får den kvalitetshevinga som systemet skal gi oss. Elles vil 2009 vere ei vidareføring av det arbeidet vi har gjort i år, avsluttar han.
