ABCAtomic, Biological, Chemical (kjernefysisk, biologisk, kjemisk)
ABMAnti-ballistic missile (rakettvernmissil)
ACEEuropakommandoen i NATO
ACLANTAtlanterhavskommandoen i NATO
ACOAllied Command Operations
ACTAllied Command Transformation
AETAgency Establishment Team
AEWAirborne Early Warning (fly som brukes til tidlig varsling)
AFCENTAllied Forces Central Europe (Sentralkommandoen i Europa)
AFNORTHNATOs nordkommando
AFNORTH-WESTAllied Forces Northwestern Europe
AFSOUTHAllied Forces Southern Europe (Sørkommandoen i Europa)
AGSAlliance Ground Surveillance
AIRNORTH-WESTPSC for Air Forces, Northwestern Europe
ALCMAir-launched cruise missile (kryssermissil som leveres fra fly)
AMEC-avtalenArctic Military Environmental Cooperation
AMFAllied Command Europe Mobile Force (Den raske innsatsstyrken (brannkorpset) i NATO)
AMRAAMAdvanced Medium Range Air-to-Air Missile (avansert luft-til-luft-missil med middels rekkevidde) - siden 1995 har Norge brukt dette som et bakke-til-luft missil i det norskproduserte luftvernsystemet NASAMS.
ARBCAtom-/kjernefysiske, radiologiske, biologiske og kjemiske stridsmidler
ARGUSForsvarets omstillingsprogram
ARRCAce Rapid Reaction Corps
ARSAir Control Centre, Recognized air picture production centre and Sensor fusion post
ASBMAir-to-surface-ballistic-missile
ASMAir-to-surface-missile
ASOCAir Support Operation Center
ASRAAMAdvanced short-range air-to-air missile (avansert luft-til-luft missil med kort rekkevidde)
ASTAvgangsstimulerende tiltak
ASWAnti-submarine warfare (anti-ubåt krigføring)
ATS/NAlliert treningssenter nord
ATS/SAlliert treningssenter sør
AUVAutonom undervannsfarkost
AWACSAirborne Warning and Control System (luftbårent varslings- og kontrollsystem)
BALTAPBaltic Approaches (i NATOs kommando for Østersjø-områdene)
BALTBATBaltic Peacekeeping Battalion (Fellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner)
BALTDEFCOLBaltic Defence College (Fellesbaltisk stabsskole)
BALTNETBaltic Communication Network (Fellesbaltisk kontroll- og luftovervåkningssystem)
BALTRATFellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner
CSARCombat Search and Rescue (Oppdage, lokalisere, identifisere og hente ut nedskutte flybesetningsmedlemmer og isolert militært personell i nød, innenfor et operasjonsteater, i krise og krig.)
CSBMConfidence and Security Building Measures (tillits- og sikkerhetsskapende tiltak)
CSS-bataljonenCombat support service-bataljonen
CTGCommandor Task Group
CTUCommanding Task Unit
CWOCold Weather Operations
DCIDefence Capability Initiative
DCJTFDeployable Combined Joint Task Force (Mobil flernasjonal innsatsstyrke satt sammen fra flere forsvarsgrener - i Nato)
DFSDet frivillige Skyttervesen
DFSSjøforsvarets dykker- og froskemannskole
DKDistriktskommando
DKTDistriktskommando Trøndelag
DIFDriftsenhet i Forsvaret
DPCDefence Planning Committee (Forsvarsplanleggingskomiteen i NATO)
DSBDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (tidligere Direktoratet for sivilt beredskap).
EAPCEuro-Atlantic Partnership Council (Det euro-atlantiske partnerskapsråd)
EBAEiendom, bygg og anlegg
EDUSEtatens direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer til Forsvarsstaben)
EEAWEuropean Expeditionary Air Wing
EKElektronisk krigføring
EODExplosive Ordnance Disposal
EPAFEuropean Participating Air Forces (flysamarbeid)
ESDIEuropean Security and Defence Identity Europeisk dikkerhets- og forsvarsidentitet)
EMKDen europeiske menneskerettighetskonvensjon
EMDDen europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg
ENOEtter nærmere ordre
ERKEksplosivryddekommando
ESDPEuropean Security- and Defence Policy
EUDen europeiske union
EUCLIDEuropean Collaborative Long Term Initiative in Defence (teknologiprogram VEU)
EURO-CORPSEuropean Corps
EWEarly warning (tidlig varsling)
FAAForsvarets arkivadministrasjon (Lillehammer)
FABCForsvarets ABC-skole
FAESForsvarets ammunisjon og EOD-skole
FAKTForsvarets avdeling for kultur og tradisjon
FAWEUForces Answerable to WEU (Styrker innmeldt til Den vesteuropeiske union)
FBForsvarsbygg
FBOTForsvarets boligtjeneste
FBTForsvarets bygningstjeneste
FDForsvarsdepartementet
FDIForsvarsdistrikt
FDNForsvarets digitale (sambands-)nett
FDUSForsvarssjefen direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer direkte til forsvarssjefen)
FFIForsvarets forskningsinstitutt
FFLForsvarets farmasøytiske laboratorium
FFRForsvarets forskningspolitiske råd
FHSForsvarets høyskole
FIFFelles integrert forvaltningssystem
FIHForsvarets ingeniørhøgskole
FISForsvarets informasjonssystem
FISBASISFelles informasjonssystem for Forsvaret
FISTForsvarets innsatsstyrke (enten for Hær, Sjø eller Luft)
FKDFForsvarets konsept- og doktrineforum
FKKISForsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og informasjonssystemer (på Jørstadmoen, Lillehammer).
FLO/IKTForsvarets logistikkorganisasjon, divisjon for informasjons- og kommunikasjonstjenester
FLSKForsvarets logistikkskole
FLYSTNFlystasjon
FMGTForsvarets militærgeografiske tjeneste
FMKNForsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge
FMOForsvarets militære organisasjon
FMPAForsvarets militærpolitiavdeling
FMSForsvarets mediesenter
FMUForsvarsmuseet
FNDe forente nasjoner
FNIFridtjof Nansens Institutt
FOForsvarets overkommando (erstattet av Forsvarsstaben)
FOBIDForsvarets Oversikt over Bestemmelser, Instrukser og Direktiver
FOCFull Operational Capability
FOHForsvarets operative hovedkvarter
FOHKFellesoperativt hovedkvarter (i Stavanger)
FOKIVForsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet
FOLForsvarets operative ledelse, en fellesbetegnelse for øverste ledelse av Forsvarets operative virksomhet. Består av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger, samt det underlagte hovedkvarteret Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) i Bodø.
FOPVFellesoperativt planverk. Sammen med forsvarssjefens strategiske direktiv for operasjoner er FOPV grunnlag for utvikling av et nasjonalt fellesoperativt planverk.
FOSFelles opptak og seleksjon
FOUForskning og utvikling
FPDSForsvarets programvare og digitalnettsenter
FPFForsvarets Pensjonistforbund
FPUForsvarspolitisk utvalg
FRAForsvarets regnskapsadministrasjon (i Bergen)
FrGForsvarets relokalisering Gardermoen
FRJDen føderale republikken Jugoslavia
FRMForsvarets rekrutterings- og mediesenter (ble fra oktober 2002 erstattet av FMS, Forsvarets mediesenter)
FROGFree rocket over ground (sovjetisk bakke-til-bakkerakett)
UNMOPUnited Nations Mission of Observers in Prevlaka (FNs observatørmisjon i Prevlaka i Det tidligere Jugoslavia)
UNPREDEPUnited Nations Preventive Deployment Force (Makedonia)
UNPROFORUnited Nations Protection Force (Bosnia-Hercegovina) (FNs fredsopprettende styrke i Bosnia-Hercegovina)
UNTAESUnited Nations Transitional Administration for Eastern Slavonia, Baranja and Western Sirmium
UNTSOUnited Nations Truce Supervision Organization (FNs organisasjon for våpenstillstandsovervåkning i Midtøsten)
USKUtskrevet (befal)
USMCUS Marine Corps (Det amerikanske marinekorpset)
UVBUndervannsbåt
VABVernepliktig akademisk befal (rulleføres av Forsvarets sanitet. Saniteten trenger i hovedsak leger som vernepliktig akademisk befal, men ordningen gjelder også tannleger, prester, psykologer, farmasøyter og veterinærer.
VEUDen vest-europeiske union
VPVVernepliktsverket
VTOL"Vertical take-off and landing" (dvs flytype som kan ta av og lande vertikalt, uten rullebane)
WEAGWestern European Armaments Group
WPWarszawapakten (oppløst i 1991)
ØKNØverstkommanderende i Nord-Norge
ØKSØverstkommanderende i Sør-Norge
23.12.2008
– Vanskelig, men nødvendig
ÅRSINTERVJU: Gjennom den siste langtidsperioden har ordet ”omstilling” blitt mer typisk for Forsvaret enn ”ferdigstilling”. Det vil også prege neste langtidsperiode, men kanskje ikke i like stor grad, skal vi tro forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Av Martin Øsmundset og Torgeir Haugaard (foto), Forsvarets mediesenter
VIKTIGE VERDIER: Holdninger, etikk og ledelse er viktige områder som skal prege arbeidet vi gjør, fastslår Strøm-Erichsen.
– Omstillingen er krevende og vanskelig, men også nødvendig. Vi er i ferd med å skape et balansert og robust forsvar for fremtiden. Jeg håper situasjonen blir mer forutsigbar når grepene i siste langtidsproposisjon er gjort, sier statsråden.
Vanskelige avgjørelser
Som forsvarsminister tar hun avgjørelsene som medfører at ansatte må flytte til nye steder med familiene sine. Hun legger ikke skjul på at det iblant kan være vanskelig.
– Selvfølgelig er det mye vanskeligere for meg å legge ned arbeidsplasser enn å opprette dem. Men nå er det jo også slik at mange ansatte i Forsvaret er vant til å flytte, særlig de militært ansatte. Det ligger i betingelsene deres at de kan bli beordret rundt. Samtidig har jeg stor forståelse for hvilke belastninger det kan føre til for familiene, påpeker ministeren.
– Over de siste årene har det blitt økt anledning til å pendle, og det vil jeg si er et rimelig kompromiss mellom Forsvaret og Forsvarets ansatte, fortsetter hun.
Med den pågående omstillingen håper statsråden likevel å skape mer forutsigbarhet for den enkelte arbeidstager.
– En konsekvens av omstillingsprosessen er at det rett og slett blir færre steder å flytte til. Du kan gå rekruttskole på Haakonsvern og ende opp som admiral på samme sted. Dette gir helt nye muligheter for Forsvarets ansatte, og forhåpentlig mindre flytting, påpeker hun.
FREMTIDIG KLENODIUM: Får statsråden rett, blir langtidsplanene for Forsvaret en sjeldenhet i fremtiden.(Foto: Erik Drabløs)
Ingen ny langtidsplan
I perioden 2009-2012 skal Forsvaret videreutvikles som et moderne og fleksibelt innsatsforsvar. Statsråden antyder at dette blir Forsvarets siste langtidsplan på en stund.
– Jeg tror ikke det er fornuftig å snu alle steiner og lage en ny langtidsplan hvert fjerde år. I stedet bør vi tenke mer kontinuerlig organisatorisk utvikling, mener hun.
Langtidsplanen for Forsvaret signaliserer en økning av forsvarsbudsjettet med 800 millioner. Denne målsettingen ble tydelig fulgt opp i forslaget til neste års budsjett.
– Vi har snudd budsjettutviklingen, og langtidsplanen gir grunn til optimisme i Forsvaret, konstaterer Strøm-Erichsen.
Det har vært sagt og skrevet mye positivt om økningen i forsvarsbudsjettet. Men når generalinspektørene i Hæren og Heimevernet klager over noe så grunnleggende som for lite trening, er det lett å spørre seg: Er det nok?
– Vi kunne alltids ønsket oss mer penger. Men allerede i 2009 går vi inn med en økning på 400 millioner, pluss rundt 200 millioner til internasjonale operasjoner. Noe av dette vil bli brukt til gjennomføring av mer trening. Det vil gradvis bli bedre, for det er ingen hemmelighet at det også kreves mye penger til gjennomføringen av selve omstillingen også, poengterer statsråden.
Satsing på nordområdene
En av budsjettpostene som kommer til å kreve sitt, er regjeringens satsing på nordområdene. Et nytt fellesoperativt hovedkvarter skal opprettes på Reitan, de nye kystkorvettene skal innfases, den maritime helikopteraktiviteten konsentreres på Bardufoss, Hæren styrkes og hærledelsen flyttes til Indre Troms.
– Vi satser på nordområdene fordi det er der Norge har mest ressurser og kanskje flest miljøutfordringer. En ytterligere nedsmelting av polarisen kan åpne nye transportruter og føre til økt trafikk. Dette kan øke risikoen i disse sårbare områdene. Dessuten er det i nord mye av Europas spiskammer er, uttaler Strøm-Erichsen.
PLEIER RELASJONER: Anne-Grete Strøm-Erichsen er opptatt av å pleie et godt forhold til Russland.
Russland ingen trussel
I sammenheng med nordområdesatsingen er det viktig for ministeren å ha fokus på forholdet til Russland. Gennom konflikten i Georgia har russerne vist seg villig til å bruke militære virkemidler for å oppnå det de ønsker. Forsvarsministeren ser imidlertid ikke på bjørnen i øst som noen trussel for Norge.
– Russlands militære aktivitet er jo en påminnelse, men det er litt farlig å trekke paralleller fra Georgia til Norge. Norge og Russland har mange felles interesser, og det er ingen grunn til at vi ikke fortsatt skal ha et godt naboskap, uttaler hun.
Forenes i forsvar
Forsvarsministeren kan også skilte med godt naboskap med våre nordiske naboer. Artillerisamarbeidet med Sverige, det sikkerhetspolitiske samarbeidet med Island og samarbeidet med Danmark gjennom Nato er noen av eksemplene på det.
– Det er en ny driv i det nordiske samarbeidet. Gjennom samarbeid kan vi få til mer enn hva vi klarer hver for oss. Samtidig kan vi spare penger, og det er selvfølgelig positivt. Vi håper at vi i nær fremtid kan bygge opp styrker sammen, og opptre i internasjonale operasjoner i fellesskap, forteller Strøm-Erichsen.
HJELP PÅ TO MÅTER: I Afghanistan er Norge opptatt av å satse likt på utvikling og den militære delen, meddeler forsvarsministeren.(Arkivfoto: Per Arne Juvang)
Gir opplæring på alle nivåer
I Afghanistan deltar svenske og finske soldater sammen med danske og norske i International Security Assistance Force (Isaf). Den norske regjeringen vil videreføre det høye nivået på den militære deltakelsen i Afghanistan.
– Vi kan ikke tillate at landet igjen blir et sted hvor terrorgrupper kan planlegge og trene for terroraksjoner. Vår tilstedeværelse gjør at det blir bedre for den enkelte afghaner og sikrere for hele verden, slår Strøm-Erichsen fast.
– Jeg vil understreke hvor viktig det er at vi ikke tar fra afghanerne jobben med å bygge opp sin egen nasjon. Vår jobb er å hjelpe dem til å gjøre jobben selv. Det er derfor det heter "assistance force", konkluderer hun.
I Faryab i Nordvest-Afghanistan støtter Norge bredt opp både på sivil og militær side.
– Norge har tatt et stort ansvar, både gjennom sivil og militær innsats. Vi bygger både skoler for barna og legger asfalt på veiene, overvåker sikkerheten, trener opp hæren og til en viss grad lærer vi opp politiet. Akkurat det siste skulle jeg ønske vi kunne gjøre mer av, innrømmer statsråden.
Meningsfulle besøk
Statsråden har besøkt de norske soldatene i Afghanistan åtte ganger.
– Det er svært meningsfullt for meg å besøke soldatene våre. Jeg forsøker å møte dem før de drar, når de er der nede og når de kommer tilbake. Det ligger en kvalitetssikring i det. Det gir meg en direkte innsikt i hva våre soldater gjør, og en visshet om at de er godt motivert og rett utrustet for å løse de krevende oppdragene de har fått tildelt, forklarer ministeren.
– Jeg kan ikka bare sitte på kontoret mitt og kontrollere direktivene våre. Jeg vil også vite at de pålegg, ordrer og direktiver vi gir ut iverksettes som vi ønsker, fortsetter hun.
Det er tydelig at besøkene i Afghanistan har gjort inntrykk på statsråden.
– Jeg kunne ikke tatt de samme beslutningene uten selv å ha vært der. Afghanistan er annerledes enn Norge på alle måter. De mangler det som vi tar for gitt at vi har i denne delen av verden. Det er umulig å lese seg til - man må dra dit for å kunne sette seg inn i forholdene, forteller Strøm-Erichsen.
Bedret samarbeid med ny president
Krigen i Afghanistan ble utløst av terrorhandlingene mot USA i september 2001. Den store pådriveren og klart største bidragsyteren er USA. Med valget av president Barack Obama håper forsvarsministeren at samarbeidet skal bli enda bedre.
– Vi har stor tro på den nye administrasjonen. Det ser ut som om den har en bredere tilnærming til en del temaer. Det er positivt at Obama vil trekke styrkene ut av Irak og satse hardere i Afghanistan, mener statsråden.
Selv om det i januar blir innsatt en ny president i USA, blir forsvarsminister Robert Gates sittende. Strøm-Erichsen ser frem til det videre samarbeidet.
– Han er en balansert og klok mann. Jeg har stor respekt for at Obama tok ham med seg videre i den nye administrasjonen. Det bygger kontinuitet i forsvarsarbeidet, og i disse finanskrise-tider er kontinuitet viktig for USA, tror ministeren.
FLERE KVINNER: Når hver femte soldat er kvinne, er målet nådd for Anne-Grete Strøm-Erichsen.(Arkivfoto: Kim Henning Bjørheim)
Trenger bedre kjønnsbalanse
På spørsmål om hva som er ministerens hjertesak i det norske forsvarsarbeidet, kommer svaret kontant: Flere kvinner i Forsvaret.
– Jeg er glad for at vi har fått til sesjonsplikten for kvinner. Vi beveger oss i riktig retning, men jeg er ikke fornøyd før vi er over tjue prosent kvinner i Forsvaret. Vi må både bli bedre på å rekruttere og bedre på å beholde de kvinnene vi har, poengterer Strøm-Erichsen.
Per i dag er prosenttallet på åtte og en halv. Det er med andre ord et stykke igjen før målet er nådd.
– Jeg er overbevist om at det er viktig for Forsvaret å få inn flere kvinner. Vi ønsker at Forsvaret skal representere samfunnet og da trenger vi en bedre balanse mellom kvinner og menn, avslutter ministeren.
