ABCAtomic, Biological, Chemical (kjernefysisk, biologisk, kjemisk)
ABMAnti-ballistic missile (rakettvernmissil)
ACEEuropakommandoen i NATO
ACLANTAtlanterhavskommandoen i NATO
ACOAllied Command Operations
ACTAllied Command Transformation
AETAgency Establishment Team
AEWAirborne Early Warning (fly som brukes til tidlig varsling)
AFCENTAllied Forces Central Europe (Sentralkommandoen i Europa)
AFNORTHNATOs nordkommando
AFNORTH-WESTAllied Forces Northwestern Europe
AFSOUTHAllied Forces Southern Europe (Sørkommandoen i Europa)
AGSAlliance Ground Surveillance
AIRNORTH-WESTPSC for Air Forces, Northwestern Europe
ALCMAir-launched cruise missile (kryssermissil som leveres fra fly)
AMEC-avtalenArctic Military Environmental Cooperation
AMFAllied Command Europe Mobile Force (Den raske innsatsstyrken (brannkorpset) i NATO)
AMRAAMAdvanced Medium Range Air-to-Air Missile (avansert luft-til-luft-missil med middels rekkevidde) - siden 1995 har Norge brukt dette som et bakke-til-luft missil i det norskproduserte luftvernsystemet NASAMS.
ARBCAtom-/kjernefysiske, radiologiske, biologiske og kjemiske stridsmidler
ARGUSForsvarets omstillingsprogram
ARRCAce Rapid Reaction Corps
ARSAir Control Centre, Recognized air picture production centre and Sensor fusion post
ASBMAir-to-surface-ballistic-missile
ASMAir-to-surface-missile
ASOCAir Support Operation Center
ASRAAMAdvanced short-range air-to-air missile (avansert luft-til-luft missil med kort rekkevidde)
ASTAvgangsstimulerende tiltak
ASWAnti-submarine warfare (anti-ubåt krigføring)
ATS/NAlliert treningssenter nord
ATS/SAlliert treningssenter sør
AUVAutonom undervannsfarkost
AWACSAirborne Warning and Control System (luftbårent varslings- og kontrollsystem)
BALTAPBaltic Approaches (i NATOs kommando for Østersjø-områdene)
BALTBATBaltic Peacekeeping Battalion (Fellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner)
BALTDEFCOLBaltic Defence College (Fellesbaltisk stabsskole)
BALTNETBaltic Communication Network (Fellesbaltisk kontroll- og luftovervåkningssystem)
BALTRATFellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner
CSARCombat Search and Rescue (Oppdage, lokalisere, identifisere og hente ut nedskutte flybesetningsmedlemmer og isolert militært personell i nød, innenfor et operasjonsteater, i krise og krig.)
CSBMConfidence and Security Building Measures (tillits- og sikkerhetsskapende tiltak)
CSS-bataljonenCombat support service-bataljonen
CTGCommandor Task Group
CTUCommanding Task Unit
CWOCold Weather Operations
DCIDefence Capability Initiative
DCJTFDeployable Combined Joint Task Force (Mobil flernasjonal innsatsstyrke satt sammen fra flere forsvarsgrener - i Nato)
DFSDet frivillige Skyttervesen
DFSSjøforsvarets dykker- og froskemannskole
DKDistriktskommando
DKTDistriktskommando Trøndelag
DIFDriftsenhet i Forsvaret
DPCDefence Planning Committee (Forsvarsplanleggingskomiteen i NATO)
DSBDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (tidligere Direktoratet for sivilt beredskap).
EAPCEuro-Atlantic Partnership Council (Det euro-atlantiske partnerskapsråd)
EBAEiendom, bygg og anlegg
EDUSEtatens direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer til Forsvarsstaben)
EEAWEuropean Expeditionary Air Wing
EKElektronisk krigføring
EODExplosive Ordnance Disposal
EPAFEuropean Participating Air Forces (flysamarbeid)
ESDIEuropean Security and Defence Identity Europeisk dikkerhets- og forsvarsidentitet)
EMKDen europeiske menneskerettighetskonvensjon
EMDDen europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg
ENOEtter nærmere ordre
ERKEksplosivryddekommando
ESDPEuropean Security- and Defence Policy
EUDen europeiske union
EUCLIDEuropean Collaborative Long Term Initiative in Defence (teknologiprogram VEU)
EURO-CORPSEuropean Corps
EWEarly warning (tidlig varsling)
FAAForsvarets arkivadministrasjon (Lillehammer)
FABCForsvarets ABC-skole
FAESForsvarets ammunisjon og EOD-skole
FAKTForsvarets avdeling for kultur og tradisjon
FAWEUForces Answerable to WEU (Styrker innmeldt til Den vesteuropeiske union)
FBForsvarsbygg
FBOTForsvarets boligtjeneste
FBTForsvarets bygningstjeneste
FDForsvarsdepartementet
FDIForsvarsdistrikt
FDNForsvarets digitale (sambands-)nett
FDUSForsvarssjefen direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer direkte til forsvarssjefen)
FFIForsvarets forskningsinstitutt
FFLForsvarets farmasøytiske laboratorium
FFRForsvarets forskningspolitiske råd
FHSForsvarets høyskole
FIFFelles integrert forvaltningssystem
FIHForsvarets ingeniørhøgskole
FISForsvarets informasjonssystem
FISBASISFelles informasjonssystem for Forsvaret
FISTForsvarets innsatsstyrke (enten for Hær, Sjø eller Luft)
FKDFForsvarets konsept- og doktrineforum
FKKISForsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og informasjonssystemer (på Jørstadmoen, Lillehammer).
FLO/IKTForsvarets logistikkorganisasjon, divisjon for informasjons- og kommunikasjonstjenester
FLSKForsvarets logistikkskole
FLYSTNFlystasjon
FMGTForsvarets militærgeografiske tjeneste
FMKNForsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge
FMOForsvarets militære organisasjon
FMPAForsvarets militærpolitiavdeling
FMSForsvarets mediesenter
FMUForsvarsmuseet
FNDe forente nasjoner
FNIFridtjof Nansens Institutt
FOForsvarets overkommando (erstattet av Forsvarsstaben)
FOBIDForsvarets Oversikt over Bestemmelser, Instrukser og Direktiver
FOCFull Operational Capability
FOHForsvarets operative hovedkvarter
FOHKFellesoperativt hovedkvarter (i Stavanger)
FOKIVForsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet
FOLForsvarets operative ledelse, en fellesbetegnelse for øverste ledelse av Forsvarets operative virksomhet. Består av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger, samt det underlagte hovedkvarteret Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) i Bodø.
FOPVFellesoperativt planverk. Sammen med forsvarssjefens strategiske direktiv for operasjoner er FOPV grunnlag for utvikling av et nasjonalt fellesoperativt planverk.
FOSFelles opptak og seleksjon
FOUForskning og utvikling
FPDSForsvarets programvare og digitalnettsenter
FPFForsvarets Pensjonistforbund
FPUForsvarspolitisk utvalg
FRAForsvarets regnskapsadministrasjon (i Bergen)
FrGForsvarets relokalisering Gardermoen
FRJDen føderale republikken Jugoslavia
FRMForsvarets rekrutterings- og mediesenter (ble fra oktober 2002 erstattet av FMS, Forsvarets mediesenter)
FROGFree rocket over ground (sovjetisk bakke-til-bakkerakett)
UNMOPUnited Nations Mission of Observers in Prevlaka (FNs observatørmisjon i Prevlaka i Det tidligere Jugoslavia)
UNPREDEPUnited Nations Preventive Deployment Force (Makedonia)
UNPROFORUnited Nations Protection Force (Bosnia-Hercegovina) (FNs fredsopprettende styrke i Bosnia-Hercegovina)
UNTAESUnited Nations Transitional Administration for Eastern Slavonia, Baranja and Western Sirmium
UNTSOUnited Nations Truce Supervision Organization (FNs organisasjon for våpenstillstandsovervåkning i Midtøsten)
USKUtskrevet (befal)
USMCUS Marine Corps (Det amerikanske marinekorpset)
UVBUndervannsbåt
VABVernepliktig akademisk befal (rulleføres av Forsvarets sanitet. Saniteten trenger i hovedsak leger som vernepliktig akademisk befal, men ordningen gjelder også tannleger, prester, psykologer, farmasøyter og veterinærer.
VEUDen vest-europeiske union
VPVVernepliktsverket
VTOL"Vertical take-off and landing" (dvs flytype som kan ta av og lande vertikalt, uten rullebane)
WEAGWestern European Armaments Group
WPWarszawapakten (oppløst i 1991)
ØKNØverstkommanderende i Nord-Norge
ØKSØverstkommanderende i Sør-Norge
03.03.2010
Havets vokter og samaritan
KV Senja utfører omtrent 250 fiskeriinspeksjoner i løpet av et år. Målet er å foreta én inspeksjon om dagen, men været gjør at det ikke er like lett å komme om bord i et skip. Kystvakten har også andre viktige oppgaver.
PÅ TOKT:Skipssjef på KV Senja Eirik Sande har som mål å få til en fiskeriinspeksjon om dagen.
Det snør og blåser, og sjøvann skylder innover den lille, raske altmuligbåten sjøbjørn 25 MK2, og legger igjen saltvann i ører og munn på de som er om bord.
Haken som stort sett er det eneste som stikker opp av nordkappdrakten, svir av kulde. Passasjerene må holde seg godt fast for ikke å risikere å falle i vannet.
Fiskerioffiserer fra KV Senja er på vei ut til et norsk fiskerfartøy for å foreta en rutineinspeksjon.
Det viser seg at bølgene er for høye til at de får klatret opp leideren.
Dermed kjører de tilbake til kystvaktfartøyet i påvente av at havet skal bli litt roligere.
Ti minutter senere prøver de igjen, og klarer å komme seg til fartøyet. Journalisten og fotografen fra Forsvarets mediesenter blir stående igjen på kystvaktfartøyet. Kystvakten har strenge sikkerhetsrutiner, og selv om vi har fått sikkerhetskurs og trening i leiderklatring er vi for uerfarne til å klatre opp leideren i dette været.
– Målsettingen er å ha en inspeksjon om dagen. Jo mer vi er ute, jo mer får vi holdt oppsyn med fiskeriet og får beregnet sammensetningen av fangst. En for dagen er et fornuftig ambisjonsnivå. Det kan være vanskelig med værforholdene. Mange dager har vi ikke en sjanse, sier orlogskaptein Eirik Sande, skipssjef på KV Senja.
Flest nordmenn og russere
KV Senja var på reisefot i 246 døgn i fjor. Besetningen foretok til sammen 248 inspeksjoner.
I en rutineinspeksjon utfører inspektørene fangstkontroll, utstyrskontroll, dokumentkontroll og lasteromskontroll. '
En lasteromskontroll går ut på at inspektøren sjekker hvor mye fangst som oppbevares i forhold til det som blir rapportert til norske myndigheter.
KV Senja har som regel 4-5 fiskeriinspektører om bord, og det er ikke noe problem å inspisere tre fiskebåter samtidig på en dag med rolig vær.
KV Senja sjekker ut omtrent like mange norske og utenlandske fartøyer. Russiske og norske fartøyer er i flertall, men det finnes også engelske tyske, spanske, portugisiske og grønlandske fiskebåter i farvannet.
Kystvakten og Fiskeridirektoratet samarbeider om hvilke fartøy som skal inspiseres.
Arrester og anmeldelser
Sande opplyser om at fire -fem prosent av båtene som ble inspisert av KV Senja i fjor fikk en form for reaksjon.
– Hva skjer hvis dere finner ut av noen driver med tyvfiske?
– Det varierer. Vi gir advarsler til noen, mens andre blir anmeldt. Utenlandske fartøyer bringer vi opp. Det betyr at vi følger fartøyet til en norsk havn og overlater dem til politiet, forteller Sande.
KV Senja har nettopp vært på en tre uker lang tokt. I løpet av tokten har de foretatt flere inspeksjonen, og fikk blant annet avdekket at et skip ikke hadde justert utstyret sitt ordentlig.
En lastebåt ble anmeldt for å ha sendt rapporter på feil måte gjentatte ganger.
Fant omkommet mann
Kystvaktfartøyet har ikke bare drevet med inspeksjoner.
– I løpet av denne tokten har vi hatt to søk-og redningsoperasjoner. Dessverre var personene omkommet da vi fant dem, forteller Sande.
Skipssjefen leste på internett om en mann som var savnet i Andenes, og ringte til hovedredningssentralen for å si at KV Senja var i området og kunne brukes i operasjonen.
Skipssjefen valgte å bruke erfarne offiserer til å finne personen.
– Vi har alltid en debrief på de som er involvert. Denne gangen meldte befalet seg frivillig til å hente den omkomne, forteller Sande.
– Man får noen tanker når vi finner omkomne på sjøen. Vi er klare over at det er en viss risiko å tjenestegjøre på sjøen. Drukningsulykker er ikke uvanlig, sier Sande.
Hjalp fisker
I løpet av tokten har KV Senja hjulpet et ambulansefly på vei til Tromsø som mistet en av motorene sine, så det kunne fly trygt til Tromsø.
Personell om bord på KV Senja brukte seks timer på å skjære løs et tauverk som hadde satt seg fast i propellen til et slepefartøy.
KV Senja har også hjulpet en russisk fisker som hadde skjært seg i ansiktet. Mannen fikk behandling i sykestua på KV Senja før han ble hentet av et Sea King helikopter og fraktet til Tromsø.
– Kystvaktens motto er tilstedeværelse med egnede ressurser og kompetanse. Vi er havets vokter og samaritan, sier Sande.
