ABCAtomic, Biological, Chemical (kjernefysisk, biologisk, kjemisk)
ABMAnti-ballistic missile (rakettvernmissil)
ACEEuropakommandoen i NATO
ACLANTAtlanterhavskommandoen i NATO
ACOAllied Command Operations
ACTAllied Command Transformation
AETAgency Establishment Team
AEWAirborne Early Warning (fly som brukes til tidlig varsling)
AFCENTAllied Forces Central Europe (Sentralkommandoen i Europa)
AFNORTHNATOs nordkommando
AFNORTH-WESTAllied Forces Northwestern Europe
AFSOUTHAllied Forces Southern Europe (Sørkommandoen i Europa)
AGSAlliance Ground Surveillance
AIRNORTH-WESTPSC for Air Forces, Northwestern Europe
ALCMAir-launched cruise missile (kryssermissil som leveres fra fly)
AMEC-avtalenArctic Military Environmental Cooperation
AMFAllied Command Europe Mobile Force (Den raske innsatsstyrken (brannkorpset) i NATO)
AMRAAMAdvanced Medium Range Air-to-Air Missile (avansert luft-til-luft-missil med middels rekkevidde) - siden 1995 har Norge brukt dette som et bakke-til-luft missil i det norskproduserte luftvernsystemet NASAMS.
ARBCAtom-/kjernefysiske, radiologiske, biologiske og kjemiske stridsmidler
ARGUSForsvarets omstillingsprogram
ARRCAce Rapid Reaction Corps
ARSAir Control Centre, Recognized air picture production centre and Sensor fusion post
ASBMAir-to-surface-ballistic-missile
ASMAir-to-surface-missile
ASOCAir Support Operation Center
ASRAAMAdvanced short-range air-to-air missile (avansert luft-til-luft missil med kort rekkevidde)
ASTAvgangsstimulerende tiltak
ASWAnti-submarine warfare (anti-ubåt krigføring)
ATS/NAlliert treningssenter nord
ATS/SAlliert treningssenter sør
AUVAutonom undervannsfarkost
AWACSAirborne Warning and Control System (luftbårent varslings- og kontrollsystem)
BALTAPBaltic Approaches (i NATOs kommando for Østersjø-områdene)
BALTBATBaltic Peacekeeping Battalion (Fellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner)
BALTDEFCOLBaltic Defence College (Fellesbaltisk stabsskole)
BALTNETBaltic Communication Network (Fellesbaltisk kontroll- og luftovervåkningssystem)
BALTRATFellesbaltisk bataljon for fredsoperasjoner
CSARCombat Search and Rescue (Oppdage, lokalisere, identifisere og hente ut nedskutte flybesetningsmedlemmer og isolert militært personell i nød, innenfor et operasjonsteater, i krise og krig.)
CSBMConfidence and Security Building Measures (tillits- og sikkerhetsskapende tiltak)
CSS-bataljonenCombat support service-bataljonen
CTGCommandor Task Group
CTUCommanding Task Unit
CWOCold Weather Operations
DCIDefence Capability Initiative
DCJTFDeployable Combined Joint Task Force (Mobil flernasjonal innsatsstyrke satt sammen fra flere forsvarsgrener - i Nato)
DFSDet frivillige Skyttervesen
DFSSjøforsvarets dykker- og froskemannskole
DKDistriktskommando
DKTDistriktskommando Trøndelag
DIFDriftsenhet i Forsvaret
DPCDefence Planning Committee (Forsvarsplanleggingskomiteen i NATO)
DSBDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (tidligere Direktoratet for sivilt beredskap).
EAPCEuro-Atlantic Partnership Council (Det euro-atlantiske partnerskapsråd)
EBAEiendom, bygg og anlegg
EDUSEtatens direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer til Forsvarsstaben)
EEAWEuropean Expeditionary Air Wing
EKElektronisk krigføring
EODExplosive Ordnance Disposal
EPAFEuropean Participating Air Forces (flysamarbeid)
ESDIEuropean Security and Defence Identity Europeisk dikkerhets- og forsvarsidentitet)
EMKDen europeiske menneskerettighetskonvensjon
EMDDen europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg
ENOEtter nærmere ordre
ERKEksplosivryddekommando
ESDPEuropean Security- and Defence Policy
EUDen europeiske union
EUCLIDEuropean Collaborative Long Term Initiative in Defence (teknologiprogram VEU)
EURO-CORPSEuropean Corps
EWEarly warning (tidlig varsling)
FAAForsvarets arkivadministrasjon (Lillehammer)
FABCForsvarets ABC-skole
FAESForsvarets ammunisjon og EOD-skole
FAKTForsvarets avdeling for kultur og tradisjon
FAWEUForces Answerable to WEU (Styrker innmeldt til Den vesteuropeiske union)
FBForsvarsbygg
FBOTForsvarets boligtjeneste
FBTForsvarets bygningstjeneste
FDForsvarsdepartementet
FDIForsvarsdistrikt
FDNForsvarets digitale (sambands-)nett
FDUSForsvarssjefen direkte underlagte sjefer (avdelinger som rapporterer direkte til forsvarssjefen)
FFIForsvarets forskningsinstitutt
FFLForsvarets farmasøytiske laboratorium
FFRForsvarets forskningspolitiske råd
FHSForsvarets høyskole
FIFFelles integrert forvaltningssystem
FIHForsvarets ingeniørhøgskole
FISForsvarets informasjonssystem
FISBASISFelles informasjonssystem for Forsvaret
FISTForsvarets innsatsstyrke (enten for Hær, Sjø eller Luft)
FKDFForsvarets konsept- og doktrineforum
FKKISForsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og informasjonssystemer (på Jørstadmoen, Lillehammer).
FLO/IKTForsvarets logistikkorganisasjon, divisjon for informasjons- og kommunikasjonstjenester
FLSKForsvarets logistikkskole
FLYSTNFlystasjon
FMGTForsvarets militærgeografiske tjeneste
FMKNForsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge
FMOForsvarets militære organisasjon
FMPAForsvarets militærpolitiavdeling
FMSForsvarets mediesenter
FMUForsvarsmuseet
FNDe forente nasjoner
FNIFridtjof Nansens Institutt
FOForsvarets overkommando (erstattet av Forsvarsstaben)
FOBIDForsvarets Oversikt over Bestemmelser, Instrukser og Direktiver
FOCFull Operational Capability
FOHForsvarets operative hovedkvarter
FOHKFellesoperativt hovedkvarter (i Stavanger)
FOKIVForsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet
FOLForsvarets operative ledelse, en fellesbetegnelse for øverste ledelse av Forsvarets operative virksomhet. Består av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger, samt det underlagte hovedkvarteret Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) i Bodø.
FOPVFellesoperativt planverk. Sammen med forsvarssjefens strategiske direktiv for operasjoner er FOPV grunnlag for utvikling av et nasjonalt fellesoperativt planverk.
FOSFelles opptak og seleksjon
FOUForskning og utvikling
FPDSForsvarets programvare og digitalnettsenter
FPFForsvarets Pensjonistforbund
FPUForsvarspolitisk utvalg
FRAForsvarets regnskapsadministrasjon (i Bergen)
FrGForsvarets relokalisering Gardermoen
FRJDen føderale republikken Jugoslavia
FRMForsvarets rekrutterings- og mediesenter (ble fra oktober 2002 erstattet av FMS, Forsvarets mediesenter)
FROGFree rocket over ground (sovjetisk bakke-til-bakkerakett)
UNMOPUnited Nations Mission of Observers in Prevlaka (FNs observatørmisjon i Prevlaka i Det tidligere Jugoslavia)
UNPREDEPUnited Nations Preventive Deployment Force (Makedonia)
UNPROFORUnited Nations Protection Force (Bosnia-Hercegovina) (FNs fredsopprettende styrke i Bosnia-Hercegovina)
UNTAESUnited Nations Transitional Administration for Eastern Slavonia, Baranja and Western Sirmium
UNTSOUnited Nations Truce Supervision Organization (FNs organisasjon for våpenstillstandsovervåkning i Midtøsten)
USKUtskrevet (befal)
USMCUS Marine Corps (Det amerikanske marinekorpset)
UVBUndervannsbåt
VABVernepliktig akademisk befal (rulleføres av Forsvarets sanitet. Saniteten trenger i hovedsak leger som vernepliktig akademisk befal, men ordningen gjelder også tannleger, prester, psykologer, farmasøyter og veterinærer.
VEUDen vest-europeiske union
VPVVernepliktsverket
VTOL"Vertical take-off and landing" (dvs flytype som kan ta av og lande vertikalt, uten rullebane)
WEAGWestern European Armaments Group
WPWarszawapakten (oppløst i 1991)
ØKNØverstkommanderende i Nord-Norge
ØKSØverstkommanderende i Sør-Norge
12.07.2010
En jobb med mening
Løytnant Lars Markengbakken jobber som redningsmann i 330-skvadronen. Han synes det er en givende jobb med mye utfordringer. Til høsten kan du søke Luftforsvarets 337-skvadron.
TRIVES:Løytnant Lars Markengbakken trives godt som redningsmann i Luftforsvaret
– En redningsmann jobber på utsiden av flygemaskinen ved skader og ulykker. Vi samarbeider med lege eller spesialist i redningsteknikk når noen sitter fast i fjellet. Vi er faglig underlagt legen, forteller løytnant Lars Markengbakken.
Søknadsfrist
Søknadsfrist for Luftforsvarets 337-skvadron er 24.september 2010.
Mer informasjon og søknadsskjema finnes under "Dokumenter", nederst i artikkelen.
Markengbakken startet å jobbe som redningsmann i Forsvaret i 1994. Før han startet å jobbe i 330-skvadronen på Rygge hadde han jobbet noen år i Finnmark.
Trives godt
Løytnanten er fornøyd med yrkesvalget og arbeidsplassen.
– Jeg trives veldig godt. Samholdet er bra. Vi jobber med ulike yrkesgrupper, både teknikere og leger. Jeg har mange spennende oppdrag. Selv om ikke alt er like spennende har jeg mange utfordringer og det er en stor tilfredsstillelse å hjelpe folk, sier Markengbakken.
Arbeidsoppgavene varierer, og kan være alt fra å ta i mot fødsler til å redde folk i havsnød.
– Vi har 300–400 oppdrag i løpet av et år. Enkelte ganger flyr vi ut flere ganger om dagen, mens andre ganger kan det være stille i to uker. Vi er mest travle på senvinteren og i sommersesongen. Det styres av hvor mye folk er i aktivitet. Den roligste perioden er fra oktober og fram mot nyåret, forteller Markengbakken.
Første på vrakstedet
Oppdraget som har gjort mest inntrykk på redningsmannen, var da han sammen med to andre var de første på som ankom vrakstedet etter at et fly med russere som skulle besøke familie og venner som jobbet som gruvearbeidere på Svalbard, fløy inn i en fjellvegg på 90-tallet.
Alle de 142 personene om bord i flyet omkom.
Det var en sterk opplevelse. Markengbakken forteller at han så mennesker som hadde fått alle bein i kroppen knust innvendig.
– Det var en veldig spesiell setting. Det var som å være med i en filmulykke. Det var helt stille, og det luktet flydiesel. Det hele føltes så uvirkelig. Jeg tror det hadde vært verre dersom det hadde vært overlevende der. Forsvaret er gode på debrifing. Vi tre som gikk ut fikk god oppfølging, sier Markengbakken.
Avansert assistanse
En annen gang var han med på å berge nesten hele mannskapet om bord på en russisk båt som gikk ned sør for Bjørnøya.
– To omkom, men resten berget vi. Det er utrolig at det går an å berge noen så langt ute på havet, sier Markengbakken.
– Det er en veldig givende jobb. Vi er på en måte ambulanseassistenter på heltid. Forskjellen er at vi driver en avansert form for assistanse, og får hjelpe legen på en måte som ambulansesjåfører aldri vil ta del i. Vi får blant annet være med på å legge en våken person i narkose, fortsetter løytnanten.
Markengbakken jobber 7 døgn i måneden, og har derfor mye fritid. Han mener derfor at jobben fint kan kombineres med familielivet.
– Det er en tøff, spennende og interessant, jobb. Men det er ingen machojobb som mange tror. Mange av de som jobber her er familiefedre, avslutter Markengbakken.
Redningsmenn i 337-skvadronen
Redningsmenn i 337-skvadronen deltar i søk - og redningsoppdrag, sikring av heiseoperasjoner ved for eksempel fiskeriinspeksjoner, samt ved støtte til politi eller tollvesen.
Samtidig er redningsmennene en ressurs i fartøyets sanitetsorganisasjon og benyttes gjerne som skipssjefens sanitetsfaglige rådgiver.
Kystvaktens redningsmenn opererer mye alene, og kun unntaksvis har med seg en vernepliktig lege ombord i kystvaktfartøyet
Opptakskrav:
For å bli redningsmann må du enten ha et fagbrev som ambulansepersonell eller ha sykepleierutdanning.
I tillegg til medisinske krav i henhold til Nasjonal standard for redningsmenn ønsker Forsvaret aktive kandidater som har interesse innen friluftsliv, klatring, dykking og liknende aktiviteter.
Forsvaret ønsker søkere som har jobbet med akuttmedisin og vet hva det vil si å jobbe under hardt press og med stort ansvar.
Deltakerne må bestå fysiske opptakskrav, som blant annet består av sit-ups, push-ups, hang-ups og svømming.
De samme opptakskravene gjelder for 330-skvadronen og 337-skvadronen.
Det forrige redningsmannopptaket ble holdt i 2007.
